Jeg sitter kanskje på flyplassen, shita lei av menneskeheten og nesen vendt ned mot skjermen. Men jeg klarer ikke la være å se på det store gapet vi har laget mellom personen ved siden av oss og den slitne Iphonen mellom fingrene våre. Jeg sitter også med brannsår på tungen, et stort ett. Jeg var for opptatt med å duppe av et par ganger i taxien at jeg glemte å drikke den glovarme kaffen jeg visste at jeg ikke kom til å få med meg igjennom sikkerhetskontrollen (for et tungt og unødvendig langt ord forresten). Så jeg bestemte meg for å hive den i meg når jeg sto i køen, ikke så smart da jeg tilslutt ga opp. Mannen jeg spurte mente han ikke kunne helle den ut for meg heller, noe jeg selv droppet å gjøre fordi jeg ikke ville se ut som en idiot som snudde kaffekoppen opp ned i søppelkassen fordi jeg nektet å gi den fra meg. Kanskje en normal ting, som plutselig kan bli veldig vanskelig når du har nok med å komme deg på et fly. Så jeg lot han få den helt nye kaffekoppen min, værsegod. Asshole:) Jeg ser ikke mennesker lenger heller, som om alle er borte og jeg eksisterer i en liten drømmeverden. Jeg vet ikke hvordan dere ser ut lenger. Jeg fokuserer kun på gulvet, på flisene, på taket, stolpene, lyset, skilter, veien til doen og dørene jeg skal igjennom. Matpakken er godt plassert i vesken min, to rundstykker med syltet rødløk jeg plutselig bestemte meg for å lage hjemme (bestemor), og brie. Rar blanding, vel. Jeg kan være gjerrig jeg også. Kun med meg selv. Er ikke det rart? Jeg nekter å handle mat på flyplassen fordi jeg heller vil kjøpe vin, eller kanskje et par nye sko. Men jeg kan ha venninner på middagsbesøk hver eneste dag og varte opp de fineste måltid. Jeg vet ikke om det gjør meg til en god eller dårlig person heller. Dømmekraft? Hakke peiling på hva det ordet betyr engang. Jeg lurer på om de stirrende øyene over meg tenker at jeg er like oppslukt i sosiale medier som alle andre, eller om de tror jeg er en teit journalist med en ny mac og langre fingre over et tastatur som lager irriterende raske lyder, håret i en dott og altfor store levis jeans som gjør at jeg lurer på om jeg ser litt lesbisk ut (no offence, 90 tallets stereotyper er fortsatt brent fast i hjernen min). Men er det en ting jeg er sikker på er at flyplasser er bemerkelig mer lydløse enn de noengang har vært. Folk snakker så vidt sammen, og for et par år siden tenkte jeg at det aldri ville skje uansett. Som om forskerne ikke hadde peiling på hva de snakket om, og jeg tror ikke jeg har merket forandringen selv engang. Ikke før jeg så Sex & the city episode 10 på 3 dager. Ikke at det var noe spesielt med episode 10, men måten disse fire venninnene oppfører seg på er helt fantastisk. Jeg har sett alle sesongene flere ganger opp igjennom årene, men jeg har aldri tenkt på dette før nå. Hvordan de flyr rundt med de store blikkboksene av telefoner, og hvordan de ikke har sosiale medier i det. Det er lenge siden jeg har sett en serie uten dette, til og med uten tv.. Hallo? De har en telefon med bare knapper, og en knøttliten skjerm som skal vise deg at du klikker inn riktig nummer… Stein alderen? Nææsj, mer alt vi trengte. Hvorfor ble det ikke nok med det?

...

Hvorfor måtte vi ha flere måter å kommunisere på? Jeg vet selv hvor vanskelig det er å gå ut av døra for å møte en venninne. Altså, heyy! Ser jo profilbilde ditt typ hver gang vi snakker sammen, du oppdaterer Instagram og ikke minst har du jo snapchat. Jeg vet hvor du er, hva du gjør og hva du skal til enhver tid. Til og med humøret ditt er lett å lese, hvem du er med og ikke minst hva du spiste i dag. Vi tekster jo også, som om jeg har en samtale med deg i mitt eget lille hodet uten å gjøre en eneste fysisk vri i det hele tatt. Perfekt? Jeg vet ikke helt. Det er vanskeligere å bli enige om å møtes, enn det er å bestemme hva man skal spise til middag. For gud så fort det blir et ork, og meldingen «jeg er så sliten, kan vi ikke snakkes i morgen» har blitt stereotypisk. Haha, what?! Har jeg gått glipp av hele denne evolusjonen av galskap? Når jeg så scenen der Carrie ble med en fyr på hotellrommet, og ringte venninnene dagen etterpå for å komme å bestille roomservice ble jeg helt.. Sjokkert? Altså, hva søren skjedde der? Vi ringer ikke engang lenger, med mindre det er helt kritisk. Vi orker ikke, og gud hvordan skal du få lagt på? Så jeg ville bare minne dere på det i dag. At du alltid kan ligge i sengen å dø sammen med noen. Det går ann å samle flere jenter til en lunsj uten at den ene skal slå seg vrang. Dra ut, ta en drink! Er venninnen din i nød, GO! Slutt å finn unnskyldinger du ikke engang visste eksisterte. Ha.. Som om jeg er evangeliet sjæl, jeg har falt inn i bobla jeg også. Når jeg ser opp for å tenke fra tastaturet mitt vet jeg ikke om jeg skal se på damen med en baby jeg har fått øyenkontakt med hele to ganger, eller mannen som halvveis snorker rett ovenfor føttene mine. For noen rare vesner vi er, for han over meg sikler hvertfall dobbelt så mye som babyen. Det er kanskje ikke så lang vei til menneskelige vaner likevel.

• HVOR JEG FINNER MINE VINTAGE FAVORITTER •

Hei vakringer. Takk for så fine kommentarer i går, de varmet godt. Dere er gode, flotte og jeg blir så rørt av det hele. De små stemmene bak tastaturet som får meg til å føle meg så hel, da vet jeg at bloggen fortsatt er et riktig sted for meg å være. Jeg prøver å sortere hodet mitt, pleier meg selv så mye jeg kan og ser på Sex & the city hver eneste kveld. Hvis du ikke allerede visste det er det balsam for sjelen, virkelig. Jeg vet ikke hvorfor jeg tyr til denne serien når jeg er i dårlige perioder følelsesmessig, men den gjør noe med deg. Jeg sitter forresten på flyplassen og kjente jeg hadde så mye å si at jeg redd og slett måtte skrive et helt blogginnlegg. Jeg måtte legge fra meg dette innlegget en halvtimes tid, noe som gjør at jeg fikk jækla dårlig tid. Hvis jeg kanskje slutter å skravle sånn i mitt eget lille sinn klarer jeg kanskje å publisere det før jeg må på flyet. Jeg skal forresten på en photoshoot i Sverige, og gleder meg allerede til å dumpe ned i en hotellseng.

// Hi sweeties. Thanks for your nice comments yesterday, they warmed me up. I get so touched by it all. The little voices behind the keyboard that make me feel so beautiful, then I know that the blog is still a right place for me to be. I try to sort my head, treat myself as much as I can and see Sex & the city every single night. If you did not already know it’s the balm for the soul, really. I do not know why I watch this series when I’m emotional and in bad times, but it does something to you. By the way, I’m at the airport and knew I had so much to say that I just had to write a whole blog post. I had to forget this post for half an hour, now I´m in a hurry. If I may stop talking like this in my own little mind, I may be able to publish it before I get on the plane. By the way, I’m going to a photoshoot in Sweden, and I’m already looking forward to lay down in a hotel bed //

. . .

Trommevirvel…. The2ndedit.com er siden jeg handler det meste av min vintage! Mine nyeste tilskudd i samlingen kommer snart i posten også. Et par Prada, og Chanel sko. Til en latterlig billig penge, det er nemlig salg der nå. Haha, jeg er svak for sko. Det har jeg alltid vært, likevel hater jeg å bruke penger på det – jeg mener hater. Vel, det geniale her er at jeg også selger klær der! De har en slik ordning at du kan bestille bud, og de henter klærne hos deg, sender de til Danmark og selger de på nettsiden sin. De tar egne bilder og ordner med priser. Du får det rett i banken og de tar en liten prosentandel. Jeg føler alltid noen plagg har sin plass andre steder enn f.eks Tise, selvom jeg elsker appen. Det du ikke får solgt, får du solgt her! Det blir en liten annen kundegruppe, fordelt utover andre land også. Dere har sikkert sett mine Chanel sneakers, de er hefra og Prada vesken min! Så, et lite tips til dere en… Gud hvilken dag er det i dag.. Onsdag! På en Onsdag. Haha vi snakkes igjen i kveld, jeg hadde nemlig en god del på hjertet. Noe som er helt herlig i og med at jeg har følt meg mer som aske i det siste.

// The2ndedit.com is the store I buy most of my vintage! My newest additions to the collection are coming soon. A pair of Prada and Chanel shoes. For a ridiculously cheap price, it’s sale there now. Haha, I’m weak for shoes. I have always been, nevertheless, I hate spending money on it – I mean hate. Well, the genius here is that I also sell clothes there! They have it this way that you can a order order pick up and send them to Denmark. They take their own pictures and arrange prices. You get it right in the bank and they take a small percentage. You’ve probably seen my Chanel sneakers, they’re from The2ndedit, and also my Prada handbag! So, a little tip for you … God what day is it today .. Wednesday! On a Wednesday. Haha we’re talking again tonight, I had a good deal to say today.
Something that is absolutely wonderful in that I’ve felt more like ash lately //

Forresten, vil dere at jeg skal vlogge på norsk eller engelsk?
Eller er det det samme for dere? Need to know!

  • VONDE FØLELSER •

Vi har tatt en pause. Bare de fem ordene fikk meg til å begynne å gråte igjen. Faen. Du strålte på trening i dag sa hun, min venninne. Kan ikke skjønne hvordan du mente det, jeg har grått i hele dag. Hele natt. Jeg har lyst på snus igjen, en røyk eller kanskje litt rødvin. Alt som kan dempe det lille tomrommet, bare litt. Vi ble enige, det er ikke det. Men jeg trodde ikke det skulle føles ut som om det er slutt. For dette er ikke slik som i sommer, da jeg valgte at vi måtte gå hver vår vei. Hvem prøvde jeg å lure, jeg klarte ikke sørge da. Skal jeg få alt nå i stedet? Jeg trodde ikke jeg hadde det i meg lenger heller, muligheten til å være såret eller lei meg. For jeg er faen beinhard, selvom jeg gråter når pleierne dytter bestefar forsiktig over i sengen med liggesår og han skriker litt av smerte. Jeg er skikkelig lei meg, for første gang på veldig lenge. Akkurat som om jeg ikke har hatt følelser på et helt år, for nå har jeg helt glemt følelsen av å være alene, og hvordan klarte jeg det i 4 år? Jeg og Anders har lovt hverandre å ikke snakke sammen på 14 dager. Ikke et ord, for å kjenne på ting. Det er dag tre, og jeg rakner i det stille. Får problemet er ikke å miste kjæresten, de syrlige kyssene og måten han tar på meg på. Jeg har mistet bestevennen min, han som støtter meg igjennom alt. La oss bare si at jeg aldri har hatt en slik bestevenn før, og min forrige eks var ikke nærheten av en venn. Anders er han jeg gjør alt med, sier alt til, og betror meg til. Jeg visste kanskje ikke hva en slik kjærlighet var, men hvorfor er jeg så HELVETTES lei meg. Jeg blir sint og den verste følelsen av alt er at jeg ikke kan si det til han. Si til han at vi må finne ut av dette asap, om vi skal være sammen eller ikke. For jeg klarer ikke denne halvveis greia. Jeg er for sta. For redd for å havne i feil boble, på feil side. Jeg har allerede kjærlighetssorg over noe jeg enda ikke har mistet.

  • ENSOM SA DU? •

Jeg så Sophie skrev at hun var ensom her om dagen, men jeg leste ikke blogginnlegget. Jeg aner ikke hva hun skrev om; men er det ting jeg vet er at jeg aldri var ensom med Anders. Jeg har helt glemt hvordan det er å være med venninner, mens ensomheten spiser deg opp fordi du ikke har en ordentlig bestevenninne. Og om du har det så er hun faen halve jorden unna deg. Hvordan klarte jeg 4 år med ensomhet. For nå kryper den seg oppover ryggraden min, forteller meg at jeg ikke kan få til noe, og at boken må jeg bare legge på hyllen. Kleskolleksjonen, og om ikke alt annet. Alt rakner i hodet på meg, og det startet i julen. Som små panikk rush i mitt eget sinn som sier at alt er over. Jeg er litt skremt om dagen, og det at jeg også bor med noen gjør det også vanskelig. Jeg er som en livredd hamster som ikke vet hvilket hjørne jeg kan gjemme meg for at alt skal være stille, eller hvor jeg kan være alene. Men så vil jeg jo ikke det heller. Det verste av alt er det. At jeg er så sulten på å møte mennesker. Jeg vil møte nye venninner, mennesker å bli glad i. Slike ting som blir lagt på hylla fordi man har en kjæreste som er der for deg hele tiden. Så om du vil invitere meg på et vors i helgen så kommer jeg, haha. Jeg tror jeg søker nye mennesker i livet mitt.

  • HÅP & DRØMMER •

Det er ingen ting i veien med kjærligheten mellom meg og Anders. For den brenner. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tatt opp telefonen i dag for å sende han en melding. Si at jeg savner han allerede, at jeg ikke klarer det her, at jeg ikke vil ha en kjærlighetssorg til. Hvordan skal jeg klare å se han på gaten uten å gå mot han. Hvordan skal jeg se han holde rundt noen andre, eller ta seg et glass på en varm bar mens jeg sitter hjemme å skriver. Jeg blir sint på meg selv for at jeg ikke sto i valget mitt i sommer. At jeg ikke klarte å ende det når jeg sa det. Jeg klarte ikke stå opp for meg selv. Jeg vet ikke om det gjør meg svak eller sterk. Jeg har kanskje mistet kjæresten min før, men jeg har aldri mistet min aller beste venn. Jeg er livredd dere. Jeg er livredd for disse følelsene som strømmer i kroppen min. Tårer som ikke har sett dagens lys på flere år, og tankene jeg ikke klarer å gi slipp på. Jeg vil ikke snakke med noen heller, jeg bare trener. Spiser, hater tv og klarer ikke skrive bok. Alt stopper, jeg måper. Smiler. «Du strålte på trening i dag», jeg får det ikke ut av hodet. Har jeg blitt så god?
Så forbanna god til å late som om alt er fint.

og ingen vet hvem jeg er.

P R E T T Y   W O M A N

Kanskje en av de fineste filmene noen gang, med min favoritt skuespiller Julia Roberts! Forretningsmannen Edward er på vei gjennom Los Angeles i en lånte sportsbil og spør en tilfeldig 22-årig kvinne om veien. Damen er Vivian, en luksusprostituert, og snart har hun manøvrert seg inn i Edwards hotellsuite, mens han på sin side finner ut at han skal leie henne for en hel helg for å gjøre inntrykk på en forretningsforbindelse.

I N D E C E N T   P R O P O S A L

To barndomskjærester reiser til Las Vegas for å vinne penger for å ikke miste huset sitt. De taper, og en rik mann tilbyr de 1 million dollar for en natt med konen hans. En nyyydelig film du bare måå se, haha. Tror mamma alltid nevner denne filmen om det blir snakk om romantiske filmer.

F L A S H D A N C E

Ååe, får så mange minner når jeg ser bilder av denne filmen. Dette er en av de filmene jeg husker veldig godt at jeg så som veldig ung og gjorde store inntrykk. Filmen handler om 18 år gamle Alex som jobber som danser på en bar om natten og sveiser om dagen. Drømmen hennes er å bli en stor danser.
En utrolig film om det å følge drømmene sine til den siste slutt.

R U N A W A Y    B R I D E

Julia Roberts igjen, denne gangens om en ung kvinne som forelsker seg fort. Ender opp i kirken og løper med halen mellom bena. En situasjon jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i, bortsett fra at jeg ikke håper dere alle endte opp ved alteret før dere stakk! En veldig veldig fin film!!

N O T T I N G   H I L L

Enda en vakker klassiker med Julia Roberts, haha. Sorry, jeg elsker dama så høyt! Denne så jeg nå i julen, og den også er bare helt fantastisk!! I denne rollen er hun en kjent skuespiller som forelsker seg i en normal fyr som sølte kaffe på hun. Ahh, gud nei dere må bare se den!

T H E   B O D Y G U A R D

Den flotteste av de alle Whitney Housten spiller en vakker sangerinne (som hun allerede var) i en film der hun forelsker seg i livvakten sin. Han har en oppgave, og det er å beskytte hun til enhver tid. Om dere ikke har sett dokumentaren om Whitney Housten mååå dere også det, ligger på Netflix.

M Y   B E S T   F R I E N D`S   W E D D I N G

Bestevennen til Julia Roberts er en mann, som hun egentlig elsker. En dag ringer han for å fortelle at han har forelsket seg, og skal gifte seg. Enda en nydelig romantisk liten klassiker du bare må få med deg.

G O D    M A N D A G!

ANNONSE – I SAMARBEID MED BANGERHEAD

Naturlige, bærekraftige, parabenfrie, veganske hårpleie produkter. Dette er mine favoritter:

100%  V E G A N

Det er veldig mange av dere som lurer på hva jeg bruker av hårprodukter, så her kommer et litt etterspurt innlegg! Jeg har nylig begynt å teste ut produktene til Maria Nila! 100% veganske, naturlige og velduftende produkter. Altså, jeg har prøvd mye – så ikke bli lurt av annonse biten. Dette er så ærlige meninger som det kunne få blitt og jeg har plukket ut alt helt selv! Jeg har lenge slitt med at håret mitt blir utrolig fort frisete og fluffy,  uten å ane hvorfor. Det har vært slik i perioder, men ikke hele tiden. Så jeg var desperat på leting etter nye gode produkter, for å ikke snakke om hvordan tuppene mine blir om jeg ikke smører de inn med noe (haha) puddel on the go. Så jeg klikket meg noen produkter hjem fra Bangerhead og voila! Vet dere hva, jeg var faktisk litt usikker på disse produktene. Rett og slett fordi jeg har hørt så lite om det og har ikke sett det rundt om i bloggnorge.. Gudene vet hvorfor for dette er en mine nye favoritter! Shampooen og balsamen trenger jeg ikke gi dere en innføring på, men de er utrolig gode! Lukter godt, store drøye flasker og ikke minst blir håret mykt uten å bli flatt (ekstremt viktig for meg). Salty mist gir litt volum i håndkletørt hår da jeg sprayer det rundt om i hele håret, og vet dere hva? Det blir faktisk IKKE klissete. Når det kommer til lengdene mine tar jeg i noen dråper av argan oil (noe jeg er stor fan av fra før og bruker rent i ansiktet om natten) og smører det inn i tuppene mine. Jeg vet ikke hva slags mirakel den flasken er, men håret mitt blir nemlig IKKE frisete lenger selvom jeg velger å ikke føne det. Det holder seg flatt og rett, amazing. Når det kommer til tørrshampooen var jeg dessverre ikke såå fan. Den er veldig god om du liker håret ditt litt crunchy og hm.. hvordan sier man det? haha, jeg tror den er perfekt til dere som har totalt rett og null volum i håret! For meg blir det for første gang litt for mye, det virker nesten som om jeg får mer volum i håret med årene! Bangerhead har også mange økologiske produkter, og blant annet Maria Nila og ZOEVA som er helt veganske som dere finner: HER!

.  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .  .


ALLE PRODUKTENE KAN KJØPES PÅ BANGERHEAD 
Structure repair shampoo: HER (finnes også i mindre)
Structure repair balsam: HER (finner også i mindre)
True soft argan oil: HER
Salty mist: HER
Dry shampoo: HER

RABATTKODE:

«Anniken20» gir dere 20% på hele sortimentet og varer frem til 31. Januar!

Hvordan skriver man et blogginnlegg? Hvordan ytrer man sine største nedturer og oppturer med forskjellige mennesker? Hvordan smiler man? Hvordan er sannheten ikke så langt fra løgn? Hvordan tar man i mot hat? Hvordan, hvordan hva da?

Jeg vet ikke helt hva som farer rundt i mitt eget lille sinn akkurat nå. En del av meg er så glad for å være tilbake at jeg ikke kan vente med å publisere alt jeg har tenkt og gnagd på at jeg har lyst til å dele med dere. Listen skrevet på notater med blogginnlegg og videoer. Den andre biten av meg er livredd. Jeg har vært borte fra bloggen i snart en måned, for om et par dager er det en hel måned. Husker jeg hvordan jeg gjør dette? Jeg skulle maks være borte 1-2 uker og dere skjønner.. Jeg har stått ved et par veiskiller, som jeg ikke ante hvordan jeg skulle løse. Løpe og satse, eller gå sagte og rolig med åpent sinn. Store avgjørelser har blitt tatt over kort tid, og dere skjønner at… Hvis jeg ikke kan ytre meg med ord. Er jeg et tomt lite skall. Jeg forstår dette nå. For hver eneste dag som går blir en side i meg revet ut som et papirkutt på en babyhånd. Selvfølelsen strømmer tilbake til gangen jeg skulle si mitt første ord på engelsk som 6 åring til min nye venn på Gran Canaria. Som kinnene mine ble blodsprengte etter et usselt velgjort «hi» som må ha sett ut som en virvelvind av bevegelser fordi jeg overtenkte det så til de grader. Slik er det litt nå også. Jeg overtenker. Som da jeg lå hjemme i sengen min. I Solbergelva, på en flate i det trygge gule huset småfull etter en tur på byen. Hvordan jeg lå å tittet i taket og hodet mitt klarte å tenke 16 tanker samtidig isteden for 2. Hvordan jeg løp helt fra meg selv, og stresset meg så opp at jeg tilslutt trodde det skulle rakne for meg. For det er fært å være redd for fremtiden. Jeg har alltid vært den typen som tenker laaangt fremover. Jeg skal gjerne ha alt planlagt og tilrettelagt for jeg kaster meg ut i noe som helst. Det er noe som har kommet med årene, en trygghet jeg plutselig påtok meg som om jeg adopterte noe inn i livet mitt. Så jeg har puttet på meg min mest modige maske denne måneden. Prøvd å gi litt f i alle tankene mine, men problemer forsvinner ikke. De blir ikke bedre med tid heller. De er som en muskelknute som må gnis opp. Jeg vet ikke helt hva jeg prøver å si til dere, annet at dette kommer til å bli et veldig annerledes år enn det året før. Det føles litt ut som om jeg har revet av meg et lag med hud, og er klar for å ta verden med storm. På den andre siden lurer jeg på om det er bare slike ting man kan drømme om, men den dagen du slutter å drømme er den dagen du like godt kan dø.

Jeg har det fint. Jeg har endelig blitt frisk av en ganske lang influensa som jeg måtte starte det nye året med. Jeg har allerede vært på en ferie uten mobil og sitter på et fly tilbake til et land jeg innimellom innbiller meg skal være varmt. Med grønne sletter og lukten av grill rundt hjørnet. Med klingene glass av hvitvin på brygga, eller mennesker gående i shorts. Jeg vet ikke hvorfor jeg dagdrømmer om slike ting. Det er også en ting jeg har lært. Jeg har egentlig aldri forstått hva en dagdrømmer er. Men en dagdrømmer trenger ikke lukke øyene før du allerede har skapt 4 situasjoner i hodet ditt i det du sitter på bussen. Disse drømmene skjer på et blunk, hele tiden. Jeg er en ekte dagdrømmer, uten at det tar over livet mitt. Jeg er glad tankene mine er noe jeg har for meg selv, ellers hadde den ene og den andre fått noe å bryne seg med. Det har også vært mye dagdrømmer om en tid jeg trodde jeg nesten hadde glemt. Dere skjønner, jeg har glemt veldig mange fundamentalistiske ting i livet mitt. De tingene som gjorde meg veldig veldig lykkelig. De tingene jeg alltid gjorde mens jeg fjamset rundt for meg selv. Dere skulle sett meg. På kjøkkenet med et kokkelerings kaos. I sofaen med rødvin og et bestikk for en. Sittende i en krok med en pensel og malingsøl over hele parketten. Eller de få gangene jeg kom meg ut på verandaen for å se på lysene, og puste tre ekstra drag med luft. En kjøretur i regnet, eller kosen av å vaske klær, gulvet og snoke i sin egen sminke for å finne ut hva du kanskje ikke har brukt på en stund. Jeg er 21 år gammel, og har funnet ut at jeg ikke er ferdig med å leve et liv jeg selv vil leve. Et liv hvor jeg er litt egoistisk til tider, og koser meg gløgg ihjel mens jeg griner av sex and the city og ringer en venninne for å fortelle om gårsdagen. Slike ting. Slike små hendelser i livet mitt har jeg dagdrømt om den siste måneden, feil. Kanskje det siste halve året. Og tingen er den at jeg har puslet meg frem til et svar, slik som dere må pusle dere frem med denne teksten. Som et brutt pianostykke jeg prøver så fint å sette sammen.

Dette året beviste kanskje at jeg kunne elske noen andre igjen. Men jeg glemte at jeg enda ikke hadde lært å elske meg selv.

og med det sier jeg meg selv tilbake til bloggen. Jeg håper dere fortsatt er her med meg, og jeg lover å fortelle dere om alle disse brutte håp og de nye drømmene. Tusen takk for at dere alltid har troen på meg når jeg selv mister den, det gjør meg på ekte ganske rørt og sårbar.

<3

Etter et helt år med ingen ordentlig ferie fra blogg og andre medier sier jeg takk for meg! Jeg skal ta meg en liten velfortjent ferie til litt over nyttår. Jeg trenger å få tilbake litt inspirasjon, litt energi og ikke minst egenskapene til å skrive. Det er så mye jeg vil si om dagen som bare stopper opp i en stor klump i halsen, samtidig som hendene ikke følger tastaturet. Jeg skal bruke litt tid på familie, venner og ikke minst Anders når vi ses igjen etter jul. Jeg gleder meg allerede til å komme tilbake og jeg vet jeg ikke kommer til å klare å holde fingrene fra fatet med alle sosiale medier, men dette er nok. Jeg har lovt meg selv i så utrolig lang tid at jeg må ta meg litt tid til meg selv, jeg bruker enormt mye tid på bloggen og ikke minst andre sosiale medier. Jeg liker å gjøre ting pent, riktig og få ut alt jeg har av kreativitet. Nå har det vært litt på bånn og deeeeet beklager jeg for. Det er ikke bare bare å fortelle om hver eneste dag i ens liv. Tenk at jeg også har spilt inn en 2 hele sesonger av Bloggerne på dette året + at jeg skriver bok og driver med kleskolleksjonen min. Haha, samtidig har dette året gått så fort, altså.. hva  f a e n  skjedde dette året? Jeg forstår ikke, jeg klarer ikke fatte og begripe. Det er som om noen har spolt ting frem i tid og jeg sitter tilbake å ser på de samme juleprogrammene som i fjor. Som om det var i går, det er da ting blir surrealistisk. HAHA jeg skravler om alt og ingenting. Har en skikkelig trang til å bare «nneeeeiii doooon´t dooo this». Er det mulig. GOD JUL ALLE SAMMEN <3

Husk å gi meg en stemme til vixen (nederst på siden) om dere vil --> HER

...

Jeg vet, grusomt mye dyre greier. Men sant skal sies at det å sette sammen en ønskeliste var verre enn noengang.. Jeg har alt jeg trenger og det er kanskje litt klisje å si, men jeg liker mest å gi enn å få i julen. Det at jeg har muligheten til å gi litt finere gaver enn året før gir meg så mye glede. Er det noe jeg virkelig har lyst på kjøper jeg det som regel tilslutt selv. Jeg gleder meg egentlig mest til januar salget, slik at jeg kan sitte på alle mine favoritt sider å klikke masse fint hjem! Fra familie og venner ønsker jeg meg egentlig ikke noe annet enn fine julekort, aka love letters som jeg kaller de. Mamma og pappa hadde tydeligvis søkt land og strand rundt for å finne meningen av dette. Haha, de trodde det var slikt man fikk av kjendiser for å gi det videre til noen man er glad i, HAHA er det mulig. Vel, det var ikke så mye mer komplisert enn fine kort. Men kunne jeg drømme skal jeg love dere at ønskene over her er ting jeg har siklet litt etter i lang tid. Dior skoene ønsket jeg meg også i fjor, og vesken fra Alexander Wang ønsker jeg meg brukt. Jeg synes vesker er så mye finere når de er litt slitte og myke. Mitt aller høyeste ønske er Gucci solbrillene!!! Me want! Men, jeg er egentlig sykt nysgjerrig på hva dere ønsker dere til jul? Jeg ønsker meg også blant annet reinsdyrskinn fra KID, men turte ikke ta det med på listen i frykt for at noen skulle reagere, haha teit. Appropo KID, de har så utrolig mye fint om dagen? Jeg har lyst på hele kjøkken avdelingen!!

REKLAME = INNEHOLDER ANNONSELENKER

JEG ER HJEMME TIL JUL & 20% på Nelly

Jeg er hjemme. Men i det jeg satte foten min tilbake i byen min startet tiden å rase fra meg igjen. Hvor har disse desember dagene blitt av? Det føles ut som i går da jeg så hjelp det er juleferie, mens mamma og pappa satte i gang juletradisjonene våre. Jeg vet ikke hvordan det hele fungerer, dette med tid kan både irritere og fascinere meg til de verste grader. Som at jeg ikke klarer å skrive om dagen, og jeg blir så irritert på meg selv at jeg fomler bare enda mer med ordene. Ingenting gir mening eller sammenheng i det hele tatt og det gjør nesten litt vondt. Vondt å ikke kunne utrykke seg slik jeg er vant til. Jeg innså i sted at det ikke er så mange dager igjen til jul, og jeg som kjøpte julegaver i August har ikke levert en eneste pakke. Ha-ha, er det sant? Er noe som helst sant? Tankene mine hopper ut og inn av bevissthet i det musikk spilles i ørene mine og Cezinando sier «uansett» for femte gang. Så skriver man femte fordi jeg ikke vet hvordan jeg skriver det neste, slik fomler jeg med ordene om dagen. Men jeg er glad for å være hjemme, glad for å slappe av.. Ææ, nei nå juger jeg haha. For det er full fart fra morgen til kveld, noe jeg savnet forrige jul. Skjønner dere? Hvor sabla vanskelig skal det være å bli fornøyd? Det verste er at jeg føler jeg er det også.. ØøÆ. ordene faller ut. En god nyhet i dette kaoset er at det er 20% på Nelly i dag, på nesten ALLE merker. Det er bare noen få som har fått slippe salget hehe. Uansett så mye fint, så trenger du noen julegaver på express, kjole til nyttårs eller bare klikke deg noe hjem på rabatt anbefaler jeg å gjøre det nu!

<3

★ STJEL STILEN ★

(Annonselenker) - Sort jakke: HER / Belte: HER / Bukser: HER / Sko: HER

MORE IS MORE:

(Annonselenker) - 1. HER / 2. HER / 3. HER / 4. HER / 5. HER 


FOLKETS FAVORITT?

Hei fine! Jeg har akkurat kommet meg hjem til jul, og har brukt den siste dagen til å få sovet litt. Ny seng, nye temperaturer og nye lyder gjør seg ikke så godt for nattessøvnen min for å være ærlig. Jeg er vandt til å ha god plass i et iskaldt rom, og da mener jeg iskaldt i og med at jeg ikke har varmeovn på soverommet mitt i Oslo. Jeg aner ikke hvorfor det har blitt slik, for jeg fryser egentlig rumpa av meg hvor enn jeg er, men jeg sover altså sååååå utrolig godt! Uansett, i dag våknet jeg opp til en nyhet litt større enn meg selv. Jeg er nemlig nominert til folkets favoritt i Vixen sin award i år. Æææ, jeg har som sagt tidligere vært nominert, stemt frem og kom til finalen i 3-4 år på rad, men kom dessverre alltid tomhendt hjem. Etter Sweatshop det siste året, følte jeg egentlig bare skuffelse. Ikke fordi JEG ikke fikk en premie, men at JEG følte jeg hadde gjort en dårlig jobb. Forstå meg rett, vi som team vant faen Gullruten og ingenting kan toppe det, men det føltes bare ut som om ingenting ble godt nok. Så, i år prøver jeg meg igjen. Ikke at jeg forventer noe som helst, folkets favoritt er fader rullan den høyeste prisen og går 100% på folkets stemmer og ikke en jury. Det er i hele tatt en ære at så mange nominerte meg slik at jeg endte opp akkurat der. Takk.

...

HVIS DU VIL STEMME MEG VIDERE KAN DU GJØRE DET: HER

(psst, man kan stemme 1 gang hver dag!)