Affiliate links
Sort kjole: HER / Øredobber: HER
Sorte loafers: HER / Velvet sko i blått: HER
Sorte jeans: HER / Brun genser (utsolgt lignende HER)
Trenings tights: HER / Mobil deksel: HER
Solbriller: HER / Glitter topp: HER 
Lange velvet shoes: HER / Kjole med gull: HER
Hvit genser: HER / Body med sløyfe: HER 
Rett body: HER / Sort crop top: HER
Jeg har også fikset en rabattkode til dere! "ANNIKEN20" gir 20% på ALLE NLY brands!
Jeg gikk igjennom litt av meldinger jeg har fått på gamle innbokser, og prøvde å svare så mange jeg kunne. Det som gikk igjen var kanskje kjærlighetssorg. Hva gjør jeg, jeg klarer ikke puste og jeg vet ikke hvordan jeg skal finne lykke igjen. Andre meldinger var fra deprimerte jenter generelt, unge mennesker som kanskje ikke ser på dager lenger så lyse. Så tenkte jeg at jeg kanskje kunne dele litt av mine beste råd til dere.. Ting som hjalp meg mye. 
Ting som gjorde hverdagen min lettere, enten det var kjærlighetssorg eller livet generelt.

 Har det nettopp blitt slutt med deg og typen, slett han på snap. Du trenger ikke fjerne han fra Instagram, eller Facebook. Men det å ha en person på snap gjør ting veldig intimt. Man blir rett og slett gal av å se hva en person gjør 24/7, for å ikke snakke om HVA faen han/hun gjør når det ikke er noen story å se. Legg det fra deg.
Det er ikke sånn at du aldri kan adde han igjen.

Når du sitter på byen, drita full og har lyst til å enten sende melding eller ringe eksen… Ikke gjør det. Lett for meg å si, men tenk på meg og det jeg skriver nå. Du KAN sende han en melding søndag morgen. Du trenger ikke å gjøre det DER OG DA i akkurat det sekundet. Gjør det dagen derpå, han/hun eksisterer fortsatt.
Vil du fortsatt sende den forbanna meldingen dagen derpå, do it!

Husk at personen du er glad i ikke forsvinner. Han eller hun puster og lever. De har ikke flyttet rundt halve jordkloden på en dag, og de bor fortsatt der de bor. De går fortsatt i de samme gatene og de har et helt normalt liv som alle andre. Ikke få panikk, ingen har forsvunnet fra overflaten.

 Prøv å gjør ting for deg selv. Begynn med å kjøpe litt blomster, ta en ansikts skrubb, se på en fin film. Få litt ME time. Slutt å bekymre deg for alt og alle rundt deg.
Prøv å kun tenke litt på deg selv, din egen velvære.

 Forstå at du selv kommer alltid til å være der for deg selv. Bli venninne med ditt eget hode. La oss si at hun heter Mari, Mari er ditt hodet. Mari og du er kanskje ikke alltid venner. Det er hun som synes ting kanskje er dumt eller teit, hun kan gjøre deg helt for jævelig redd eller kanskje sitter hun å hakker på deg. Prøv å roe ned Mari, og få kropp og sjel til å henge litt sammen. Uansett hvor ensomt ting er, eller hvor lost du føler deg. Kommer du alltid til å ha deg selv, og alt i alt… Er du alltid din egen bestevenninne.

  Prøv litt yoga, høres forferdelig klisje ut. Men det hjelper å strekke litt på kroppen. Du trenger ingen andre fancy utstyr enn 20 minutter på gulvet hjemme. Sjekk ut «Yoga with Adriene» på Youtube og strekk litt på kroppen. Du trenger ikke gå ut av døra for å føle at du har fått litt puls.

 Prøv å senke skuldrene om kveldene. Søk opp «Operah & Depaak» sin meditasjons app. De har innimmellom hele måneder med gratis sessions. 20 minutter før du legger deg lukker du øyene dine for å høre 10 minutter med andres prat om virkelighet, hva som er viktig for et godt liv og ikke minst hemmeligheten bak lykke. La noen andre gi deg noen kloke ord og råd, og de neste 10 minuttene hører du bare på rolig behagelig musikk, med trær, vind og hav. Kjenn at du puster litt med magen, og hvor mye enklere det er å legge seg til å sove etterpå.
Det er verdt et forsøk!

 Det er bedre å ha en god venninne, enn 10 dårlige. Det er virkelig sånn. Ikke streb sånn. Ikke ta i mot alt dritt. Ikke vær den som alltid legger seg flat fordi du får panikk om du krangler med en venninne. Vi jenter har et helt annet forhold til venner enn gutter, og det blir nesten som et ekte kjærlighetssforhold.
Ikke la deg selv ha hjertesorg over noe som ikke egentlig er din feil. La det gå. Ta heller litt tid for deg selv.

 Les noen bøker, hør på musikk mens du gjør det litt rent rundt deg selv og kanskje til og med finn frem malepenselen.

 Forstå at det å være lykkelig er vissvass. Ordet lykkelig er en rus, som mye annet. Få sekunder av ren og skjær lykke. Det handler om å ha det bra og skal du ha det bra? Må du virkelig ha det bra med deg selv først. Vær litt egoistisk, men gi kjærlighet så ofte du kan. Lag middager for venninner, se en film og ikke tenk at du hele tiden er så kjedelig.
Det er ikke de venninnene du vil ha uansett!

 

SAMTIDSKUNSTMUSEET

I går dro jeg og Silje på et museum jeg har hatt lyst til å besøke i lang tid, og med god grunn. Jeg er ikke interessert i å se plastikk figurer, en blodflekk på veggen og sminke liggende på gulvet. Missforstå meg rett, jeg vet noen vil kalle det kunst – men det henger ikke på greip. Jeg vil se bilder, figurer laget av hundrevis av materialer og store skjermer med musikk og rare bevegelser. Og jeg elsket det! Anbefaler alle å ta en tur innom før det stenger 3. September. Det er heller ikke så mange jeg kunne tatt med meg på slikt som ikke hadde begynt å le, eller sagt hva faen halve rundturen. Istede tror jeg at jeg og Silje aldri har vært så stille i hverandres selskap noengang, haha. Vi tittet, sa et par «hm», mens vi traltet videre i vært vårt rom. Det var så mye fint å se på at jeg ble helt oppslukt i hele stedet, skulle gjerne flyttet inn om jeg hadde fått lov. Jeg tror jeg satt i et rom i en halvtime, tittet på 3 forskjellige skjermer som bredte seg utover rommet, mens alt hang sammen. Som å sitte i en situasjon der alt lever rundt deg, det var fint. Rart, men fint. Etter dette dro jeg innom Lush for å kjøpe shampoo og balsam, tenkte å vise dere de også etterhvert! Å, ja det var vel dagen min i går. Sol, sommer og jeg fikk et par minutter i parken der jeg siklet og sovnet med halve fadderuken rundt meg.
Hehe, hva jeg ikke får til.

Kjole: HER / Belte: Ganni / Sko: Hermés

I samarbeid med Gina Tricot

9 SPØRSMÅL – 1 MINUTT

Hei søtinger! Jeg vil gjerne vite litt mer om akkurat deg. Derfor har jeg en liten spørreundersøkelse som jeg gjerne vil at dere skal svare på. Det hele går veldig raskt og tar ikke lange tiden. Det handler litt generelt om kleskjeder og hvor dere handler/bruker tiden deres. Dere kan også få en super fin goodiebag om dere slenger med mailen deres i siste spørsmål! Tuusen takk!
Du finner undersøkelsen: HER  ♥

GLEMTE DAGER I NYE BUTIKKER

Jeg var bare nødt til å vise dere disse to skattene jeg fant på Instagram kontoen @velvetsandnes! Når jeg bodde i Sandnes fikk jeg spesielt en god venninne, og moren hennes var en av de mest kunsteriske personene jeg har vært borti, et kreativt sinn med andre ord. Hver enste dag jeg var hjemme hos Martine tittet jeg på maleriene moren hadde malt om av gamle slitte malerier, det var et jeg forelsket meg i. Så i det jeg så dette bildet ble lagt ut i deres vintage butikk kunne jeg ikke annet enn å røske det til meg. Det har gått så mange år, men jeg husket det soleklart. Jeg har samtidig lenge lett etter noe jeg kunne ha over sofaen da jeg egentlig vill ha et stort gammelt speil, men i det jeg kom hjem og pakket opp pakken så jeg allerede da at det kom til å bli helt perfekt. De startet i slutten av April, og butikken har en god blanding av gamle designerklassikere som de har restaurert. Det er vintage, retro og second hand! De har utrolig mye teak, palisander og messing. Det som også er så kult med denne lille butikken er at de også har litt møbler og nye ting fra merker som Nordal, Bloomingville og Madam Stoltz. Motivasjonen deres fra dag en var å gjøre noe annerledes, et sted man kan ta en kopp kaffe og få personlig service. Det minnes egentlig om de koselige gamle butikkene i København, med møblene til tante og mormor. Der kan man mimre om litt glemte dager. Definitivt noe å sjekke ut, og det beste med alt… Selvom dette er i Sandnes – Stavanger området, så kan de også sende om det er noe du virkelig liker! For alle dere som faktisk bor i Stavanger, dere MÅ bare titte innom. Jeg vet at moren til Martine sendte maleriet med tungt hjerte, men det skal få lov å leve videre lenge hos meg. Herregud, jeg elsker det maleriet haha! Og enda mer personlig er at jeg alltid vet historien bak det, og du..
For å ikke glemme lampen. At den er så massiv er noe jeg ELSKER med den. Men likevel i den gamle stilen. Altså, check it out!

Velvet Sandnes finner dere: HER / og på Instagram: @velvetsandnes

Åh, gud. Jeg hadde den fineste dagen i går. Jeg og Kaia bestemte oss for å dra frem syklene dekket av støv i kjelleren. Vi tok en tur til Bygdøy, stranden, trærne og menneskene på ettermiddagen. Jeg syklet forbi bygninger, Oslo sentrum i rushen, mennesker og vakre trær, parker og skog. At en så vakker liten perle kunne eksistere i Oslo sentrum er meg en gåte. Jeg trodde jeg måtte dra langt vekk for å få kjenne på trærne, luften og omgivelsene rundt meg, men der tok jeg sannelig feil haha. Ah, kuer, murer, gjerder og åpne landskap. Solen skinte bak trærne i det den var på vei ned, for å sove litt. Legge seg litt, slappe av litt. Vi satte oss i den hvite sanden som pirket forsiktig mellom tærne mine, håret var vått etter en lang dusj og jeg følte meg frisk. Vinden var ikke noe annet enn behagelig på den kalde huden min, og ansiktet myste ikke i ubehagelighet. Etter dette satte vi oss ned å spiste en liten middag, et glass rødvin også vel og merke. Bena var kanskje stive, kroppen sliten og øyene trøtte. Men det var ikke annet enn helt nydelig. Jeg trengte den sommerdagen, bare den ene.
Nå kan høsten komme, jeg fikk det jeg ønsket meg mest.

Topp: HER / Bukse: Monki / Solbriller: Kimono

Takk for en nydelig dag!

Jeg leste disse kommentarene i dag og jeg følte for å svare. Svare for dere som lurer på om jeg er en negativ, sliten og en svak person. «Men ikke glem at det fineste som er, og det man burde strebe etter er å spre glede» Dette gjorde jeg i mange år, for dere som leste bloggen min for mange år siden før mine «mørke år» var det slik. Jeg latet som verden var laget av tyggis og rosa skyer. Det tok en gang nesten livet av meg. Jeg har alltid bekymret meg for mine mest livsglade venninner, hvorfor? Fordi det må være slitsomt å bære et skall av glede 24/7. De mest morsomme og glade personene jeg kjenner er de jeg vet sliter mest innenfor de 4 husets vegger når de snakker åpent. De har en helt annen beskyttelses mur enn det jeg har. Bloggen min? Bloggen min er min dagbok, og jeg lovte meg selv at den skulle være så ærlig og ren som overhode mulig. En blogg ble skapt slik, for at mennesker skulle få lov å skrive en offentlig dagbok. Det virker som om noen har glemt det på veien. For meg er det så viktig å kunne utrykke meg med ord, det er det «eneste» jeg er god til. Jeg kan ikke tegne, male og synge. Jeg er ikke så flink i fag, og heller ikke i håndtverk. Men jeg kan skrive. Å det rare er at jeg tror jeg sprer litt glede. Jeg tror jeg kan spre glede ved tanken på at jeg kan fortelle deg hvordan en regnværsdag ser ut, og at det ikke bare er du som ser den. Jeg var en mer utadvent person før og jeg kunne snakke med alle jeg så i et rom. Slik er det ikke nå. Jeg klarte ikke mer, det var mer slitsomt enn noe annet jeg noengang har gjort. Psyken min knakk, og jeg måtte klare å være den jeg er. I stedet for noe jeg ikke er. Jeg har mye følelser, og regnet påvirker meg med mer glede en sol. Det får meg til å leve mer, på en helt annen måte. Jeg er ikke depressiv og heller ikke svak. Jeg ser på meg selv som et menneske som kan klare alt. Jeg ser på meg som et menneske som kan si at er det en som kommer til å klare seg her i livet, så er det meg. For jeg vet hvordan en storm ser ut, og jeg overlevde en.
Jeg klarte det ingen trodde jeg skulle klare, og det vil alltid være min største bragd her i livet.

For jeg er morsom. Jeg er glad. Jeg er sprudlende, men jeg vil alltid være bestemoren i gruppa. Den som kan mye om mye. Den som gir råd, eller den som kan være litt sliten. Mine venninner setter pris på meg akkurat som jeg er, og de forteller meg det ofte. De forteller meg ofte at de sitter med foreldrene sine og sier at jeg har lært de mye i livet. At det var meningen at de skulle møte meg. Det er ting som betyr mye for meg. Edru i store folkemengder er jeg den mest ukomfortable, og jeg hater å si det. For da vet dere det når dere ser meg, men hvorfor ikke? Har man sosial angst selv, begynner man å se alle rundt seg som har det også. Jeg er ikke lenger blind for de usikre menneskene, jeg tiltrekker meg dem. Å de har de mest fantastiske historiene å fortelle, for alle mennesker kan ta seg en fest eller to. Men tiden rundt en flaske vin gir meg mer enn noe annet. Jeg er helt normal. Jeg er ikke en spesiell skapning, og har ikke et annet hode enn noen andre. Men vi er likevel forskjellige, og det skal vi takke alle guder for. Jeg har bare valgt å dele livet mitt på en annen måte, fordi jeg selv følte meg alene. For det er virkelig sånn Lana Del Rey sier det, at vår lyst for kjærlighet, er det som holder oss i live. Uansett hvilken måte man ser på det hele.

Er det ikke bare sånn at vi alle er vakre mennesker, med vakre problemer? 

HÅPER VI SES IGJEN IBIZA

Sol, varme og nye mennesker. Det er godt å være tilbake i Ibiza, faktisk en av mine favoritt steder. Dette landet er ikke som Spania generelt, men du har krysttalklart vann, der du kan se Nemo og alle vennene hans under overflaten. Det er frodig og vakkert. Solen her tar også mer enn på mange andre steder jeg har vært. En gyllen brunfarge på 1,2,3, det kan jeg hvertfall love dere. Dagen i går var lang, lang og veldig lang. Coca Cola teamet og jeg tok med oss vinnerne fra konkurransen på flere aktiviteter, og jeg kunne ikke fått bedre vinnere. Jeg har ledd så tårene har trilt nedover, og vært stolt av å se disse menneskene som ikke bryr seg om noe annet. Komfortable i sitt eget skinn og driter i om mascaraen renner når de har vært ute i vannet. De har sagt et stort JA til alt de skulle være med på, og sa unnskyld hvis jeg tapte i et spill. Haha, for et par fantastiske mennesker. Jeg har bare lyst til å ta de med meg hjem i en liten eske å ta de opp når jeg er trist. To varme gode jenter fra Budapest. Herregud, de gir gitt meg skikkelig glede på denne turen. Nå sitter jeg på hotellet å hører på havet utenfor, de lange hvite gardinene blafrer svakt av vinden og jeg har sovet lenger enn på lenge. De andre deltagerne ligger ved bassenget, mens jeg har forstått at det ikke blir så mye sol på meg i dag. Det er et kvarter til jeg må løpe ut av hotellet og inn i en taxi, det blir en lang tur hjem med mellomlandinger og flere timer på flyplassen.

Kjolen min finner dere: HER 

HEI DER VAKRE IBIZA

Det er noen som spiller gamle Coldplay låter utenfor hotellet i Ibiza, og jeg vet ikke om jeg skal smile eller gråte. Kanskje begge deler, de presset på begge to. Som to innpåslitne mygg som trengte blod. Jeg er mildt sagt utslitt etter en reise fra klokken 06:00 på morgningen i dag. Jeg gruet meg litt til dette, å være på et totalt ukjent sted uten noen jeg kjenner. Det er lenge siden, og midt oppi min lille psyke var dette noe som gjorde klumpen i halsen litt større. Det har likevel gått fint, det er undervurdert å puste inn litt luft, hehe. Jeg har til og med fått meg en venn, el amigo fotografo fra Barcelona tilbøy seg å ta et par bilder av meg både ute og inne. De ble super fine, og jeg gleder meg til å vise dere de i morgen. Helt ok at fyren jeg ikke «har noe med» er den jeg satt å snakket med i flere timer, om bilkrasj, hardt vær og hva som egentlig er glede. Jeg tiltrekker meg som regel de som står litt utenfor, av en eller annen merkelig grunn. Kanskje fordi jeg gjør det selv. Kanskje fordi jeg ikke er personen som tenker høyest, men likevel får med meg mest. Uansett, nok viss vass Anniken. Ikke tro du er en enorm potet poet her du ligger under lakenet ditt. I morgen er det fullt kjør med Coca Cola fra morgen til kveld, merker jeg har begynt å blogg om akkurat de tingene som faller meg inn og som jeg ville lest selv. Føles veldig.. Oppfriskende? Jeg gir dere for mye av hva jeg «tror» alle liker, i stede for å vise hva jeg liker. Jeg tror egentlig dere har merket det siden jeg kom tilbake selv.

Jeg vet dere har merket det.

Sleep tight..