Jeg føler jeg har vært ganske hemmelighetsfull angående forholdet til meg og Anders, ikke minst når det ble slutt – og hva fader er det nå? Jeg vet dere lurer, og nesten sikkert irritert på mine små tanker og ord rundt det hele. Kanskje det bare kalles ro. Jeg og Anders ble sammen, flyttet inn med hverandre og jeg fikk panikk. Kanskje virket jeg som verdens største fitte på Bloggerne før festen vi skulle ha, og kanskje var jeg det. Men jeg hadde det ikke godt inni meg, jeg ble spist opp og den fine fyren foran meg var ikke annet enn to hender som kvalte meg. Jeg fikk ikke puste, jeg klarte ikke se meg selv i speilet, jeg klarte ikke tenke og jeg klarte ikke være tilstede. Hvorfor skjedde det? Hvorfor ble jeg slik? Angsten for å miste Anders hadde litt etter litt forsvunnet, men satt der fortsatt. Hvorfor det? Fordi min første kjærlighetssorg holdt på å ta livet av meg. Jeg var sikker på at jeg skulle dø. Jeg trodde jeg skulle dø. Jeg trodde jeg aldri skulle våkne igjen når jeg lukket øyene mine. Det satte sine spor i meg. Fra å ha blitt mobbet så store deler av barndommen trodde jeg tilslutt at alt bare var en illustrasjon. Jeg klarte ikke se det selv, jeg bare ble vant til tanken på at det var noe galt med meg. At jeg var rar, og at jeg ikke faktisk ble mobbet. For det var det de sa til alle andre, og jeg trodde på det. Som alt annet de sa. De knakk meg, og jeg lot det skje. Så når kjærligheten trampet inn i livet mitt grep jeg et så stort tak rundt det hele at det ble livet mitt. Og når det ble slutt? Smeltet sorgen seg sammen med personligheten min, pusten min og ribbena mine. I tillegg fortsatte mobbingen, jeg måtte flytte rundt om i Norge for å stikke av og jeg sluttet å blogge. Jeg mistet alt, trodde jeg. Jeg var 17 år, og livet som akkurat skulle ha begynt virket bare helt sort.

Så hvordan forelsker man seg på nytt da? Hvordan skal man klare å stole på et annet individ igjen? Hvordan skulle jeg av alle klare å gi slipp på alt jeg hadde jobbet for, fortrengt og stukket vekk fra i alle de årene bare flyte avgårde? Som dere sikkert forsto på siste episode, så klart jeg det ikke.

Det ble slutt med meg og Anders.

Jeg fant raskt ut at jeg hadde funnet meg verdens snilleste menneske. Surrete, små jugete og rar, men likevel verdens snilleste. Vi hadde våre problemer, men jeg la det vekk som en kortstokk på hylla. Jeg klarte ikke elske han, samtidig som jeg skulle dyrke sorgen min i en bok. Jeg klarte ikke jobbe med han tilstede, spise, sove, gråte, se eller ta på. Jeg hadde bodd alene siden jeg var 17 år gammel, og plutselig ble alt snudd på hodet. Alle mine rutiner, vaner og tider. Men jeg mistet min beste venn den dagen jeg smalt på røret og sa det var slutt. Så de neste sommermånedene måtte jeg ta et valg. Jeg måtte bestemme meg for å sagte men sikkert gi slipp på ideen om at jeg ikke kunne leve uten sorgen min, eller la han rusle avgårde. For i det jeg gråter, spør han ikke hvorfor. Han bare lytter. Så dagene gikk slik, meg tenkende – han gråtende. Vi bestemte oss raskt for å forbli venner, selvom jeg vet det aldri går. Selvom jeg vet det tærer mer. Men ingen gjorde noe dumt, Anders ga meg som vanlig mer tid. Som han hadde gjort et helt år. Han ventet enda. Ventet på at jeg skulle gi litt kjærlighet. Og når presset forsvant, ordet kjærlighet og oppstyr, forsvant også noe av min redsel. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det hele enda, alt er så nytt for meg. Jeg lover å skrive mer, fortelle alt jeg tenker og føler. Men nå? Nå er jeg bare veldig veldig lykkelig med dette mennesket ved siden av meg. Uten noe navn, uten noe press, uten noe «kjæreste». Vi bare er. Vi bare føler og puster, spiser og ler. Å det? Det har fungert bedre enn noe annet. Var jeg på ekte redd for at han skulle gå i fra meg den gangen? Nei. Jeg visste innerst inne at jeg ikke hadde gitt nok av meg selv til å få en sorg. Det ble nesten som om de ordene var det mest sårbare jeg kunne gi han «ikke gå i fra meg», og det var det jeg klarte å vise av mine følelser. Er jeg redd for at han skal gå i fra meg nå? Ja. Men det er i stillheten, det snakkes ikke om lenger. For nå er det på ekte. Nå kan jeg være redd, men jeg verken tenker eller snakker om det. For kanskje går jeg i min egen felle. Å bli sammen med noen, innser at det ikke fungerer. Gjør det slutt, klarer ikke stå i det. Så gjør den andre det i stede. Kanskje gjør jeg det hele igjen, og da er det min egen feil. Men jeg kan ikke leve slik lenger. Jeg kan ikke leve med sorg og redsel opp etter ørene fordi jeg ble såret en gang. Det var kanskje en historie større enn en bok, en film eller et maleri. Men en dag kommer jeg til å sitte med det siste kapitelet i den boken, og den dagen sitter det en annen ved min side.

Det er det jeg håper akkurat nå.

· My favorite spot in my apartment, dark & golden · 

The golden ape: HERE
The golden table on wheels: HERE
Poster with elephant: HERE 
«Fuck you» finger: HERE
Cards Against Humanity: HERE
annonselenker / adlinks

Når ting tilslutt faller helt på plass begynner jeg å pakke på med ting. Jeg sliter ikke med å kaste, men jeg elsker å putte lag på lag. Minst mulig space, selvom det kanskje er det jeg synes er penest. Jeg vet ikke om jeg liker ting pakket, eller om jeg liker å egentlig kun eie 2-3 ting. Nei, I need it all, more is more. Jeg var bare nødt til å vise dere denne trilla igjen, for nå ser den bedre ut enn noengang. I tillegg fant jeg bomull for et par uker siden, hoppet halvveis i ekstase før jeg puttet de tørt i en liten vase. De kan vare i evig tid, og er allerede tørket ut. Så fine, så vakre og ikke minst har de en liten historie bak seg. Du tenker sikkert på det samme som meg. Ikke minst skaffet jeg meg «cards against humanity» på Ebay! Føler jeg henger skikkelig langt etter med den kortstokken der, men jeg har faktisk aldri spilt det! Gleder meg til neste jentekveld sånn at jeg kan fyre opp disse, er så spent på å se om de er like kule som alle mener at de er!

//  I just had to show you this trolley again, for now it looks better than ever before. In addition, I found cotton a couple of weeks ago, jumped up and down in happiness before I had to put them dry in a small vase. They can last forever and have already dried out. So so beautiful and not least, they have a little history behind them. You’re probably thinking about the same thing as me. Not least, I got «cards against humanity» on Ebay! Feeling I’m hanging really far behind with this, but I’ve never actually played it! Looking forward to the next wine and dine so that I use them! Excited to see if they are as cool as everyone thinks they are //

· MIN FAVORITT RESTAURANT ·

Ååh, jeg kan ikke forklare med ord hvor koselig dette her var. På dette lille vakre stedet var jeg og Anders på før «første» date. Jeg husker jeg gråt, nektet og la meg ned i sengen. Jeg var så redd, jeg var så innmari redd. Jeg klarte ikke fokusere, kle på meg eller bekjempe klumpen i magen. Jeg ville ut av døren, løpe vekk og sende Anders hjem. Jeg fikk det ikke som jeg ville. På en eller annen måte fikk Anders meg med på min aller første ordentlige date. Hater det ordet forresten, så jævla klisje. Vel, jeg husker jeg satt der mens jeg rødmet, skalv og var redd for at kanskje trusekanten syntes utenpå buksen. Slike ting, slike ubehagelige ting som plutselig hodet mitt valgte å konsentrere seg om. Det var likevel en fin kveld, selvom jeg tok skjerfet over skuldrene mine for å dekke rumpen når jeg gikk ut døren. Selvom Anders visste hvem servitøren var, selvom mennesker kanskje stirret litt og selvom jeg var livredd for å se dum ut. Maten var nydelig og atmosfæren var upåklagelig. Plutselig satt jeg her igjen. Med de samme servitørene, det samme bordet og med den samme personen. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg ikke har kost meg så mye på flere år. Hatt så ro i sjelen, eller smilt så mye av ren lykke mens jeg sippet det fjerde glasset med natur vin. Dette stedet er så..
Upåklagelig. Jeg kunne flydd hit kun for å spise, se og høre – for å deretter fly hjem igjen 

♪ Listen to:  Beautiful hell – Adna

.  .  .

For maten er så fantastisk at jeg får vann i munnen av tanken. Hadde Gordon Ramsey satt seg ned hadde han klappet seg selv på begge bena, mens han skrek hurra. Symfonien av maten, vinen og servicen. Jeg kan bare ikke få skrytt nok. Samtidig er ikke dette en high class, klein og nesten litt ukomfortabel restaurant. Om du forstår hva jeg mener, jeg vet du forstår. Du må ikke pynte deg og alt runt er i dyp rustikk. Gamle møbler og behagelig atmosfære. Men maten på bordet er som tatt ut av en overdrevent fin restaurant du drar på en gang i året fordi det tar på like mye psykisk som fysisk. De har også et bredt og da mener jeg bredt utvalg av vin, natur vin, dessertvin og mye mer. Servitørene vet hva de skal gi, og plutselig sitter du der med åtte glass og smiler enda litt til. Brødet, smøret – alt av det fineste. Noe som kanskje toppet kvelden var kvinnen som kom bort, hun som driver det hele. Min barnepike, altså.. Haha, hun har vært min barnepike som barn, og holdt den lille kroppen min. Det ble nesten litt for surrealistisk, litt for mye fint å ta innover seg. Hvor liten verden er, hvor fantastisk det hele var.

Jeg blir varm bare å snakke om det.

B  I  E  N   –   B E R G E N

Kvelden endte i mer regn, mer prat – mer kos.

SOMETHING OLD & SOMETHING BLUE

TODAY I´M WEARING:

Sweater: Holzweiler / Skirt: Ganni / Shoes: Ganni / Purse: Holzweiler / Jacket: COS

Gone gone girl, Duggfrisk i Bergen har nydelig eplekake med vaniljeis!
// Duggfrisk in Bergen have the most amazing applepie with vanilla icecream, search and go //

ICEBAR, EPLEKAKE & REGN

Flotte Bergen, du er likevel fin på disse regntunge dagene dine. I går hadde Adeleine booket bord på Icebar i Bergen, utrolig kult – utrolig kaldt. Konseptet går ut på at du tar noen drinker i Norges største fryseboks, haha. Sammen med vakre isskulpturer og «malerier». Følte meg som en ordentlig nordmann der jeg tuslet rundt med drinken min laget av is. Det var kanskje helt grusomt kaldt, men utrolig kult! Verdt å ta en titt! Deretter føk vi bort på Duggfrisk for å spise eplekake før vi hadde booket et nytt bord. En fantastisk liten vinkjeller gjemt bak en anno 1800 talls gate, 4 real. Om man har levd noengang før følte man det hvertfall da, hehe. Skal ikke gå inn på den delen av meg selv for å si det slik. Vel, natten fortsatte slik. Med flere glass rødvin, litt smaking, for sur, for bitter, for syrlig. Perfekt, Alamos, har du den? Vi tar den, den er god. Boksnakk, følelser og litt tårer. Så gikk vi hjem, du og jeg. Venninner med avstand, alltid litt, alltid bittelitt.
Av med sminken, under dynen, god natt, sov godt. Ses i morgen, av med tven, varme fra ovnen, regn på vinduet. Stille 

U can find my dress: HERE (adlink, annonselenke)

// Bergen, you’re still pretty on these rainy days. Yesterday Adeleine had booked a table at an Icebar in Bergen, incredibly cool – incredibly cold. The concept is that you take some drinks in Norway’s largest freezer, haha. Together with beautiful ice sculptures and «paintings». Felt like a real Norwegian where I strolled around with my drink made of ice. It might be cruel cold, but incredibly cool! Worth a look! Then we went to Duggfrisk to eat apple pie before we booked a new table. A wonderful little wine cellar hidden behind an 1800’s street, 4 real. If you’ve ever lived before, you would feel it there. Well, the night went on like that. With several glasses of red wine, some tasting, too sour, too bitter, too sour. Perfect, Alamos, do you have it? We take it, it’s good. Books, feelings and some tears. Then we went home, you and me. Friends with a distance, always a little, always distance. Off with the makeup, under the pillow, good night, sleep well. Quiet //

Les mer om Icebar HER! De har det forresten også i Oslo!
// Read more about the icebar HERE //

 THE KNOTTY ONES

Regn. Regn.  Regn. Bergen er ikke annet enn små regndråper og varm luft. Glad for nummer 2, og delvis nummer 1. Jeg føler likevel noe for denne byen, noe litt gammelt og stille. Som om det er her jeg engang skal gå å trille. Vel, jeg tror jeg kunne hatt et godt og fint voksent liv i Bergen. Den kunsteriske delen av meg higer etter det. Vakre små hus, brostein og velkledde mennesker i alle fasonger. Lukten av nybakt brød, kaffe og regnjakker. Det er noe estetisk vakkert med Bergen, det er noe annerledes kanskje. Jeg føler også en rar følelse av tilhørighet, kanskje pga av Anders, kanskje pga av noe annet. Men tanken på at det er her han har levd sine få år, er rart. Merkelig. Jeg babler igjen, som den slusa som ikke kan stoppes når den først har noe å si. Genseren, jeg skulle fortelle dere om denne genseren. Det er rart hvordan livet innimellom er en liten sirkel, hvordan visse ting kommer tilbake til deg. For et par år siden snakket jeg med A plus, avisen skapt av Ashton Kutcher. En av journalistene der ble rørt, og noe trigget henne veldig. Noen år senere fikk jeg en mail, vi hadde ikke snakket sammen siden den gang. Det hun hadde å fortelle meg var om disse genserne, jakkene og knutene. Hun hadde produsert noe vakkert, og hjertet mitt ble varmt. Sweatshop trigget denne kleskolleksjonen og det må fremmes. Ikke minst er de nydelige å se på, håndstrikket av kvinner som trenger arbeid og blir godt nok betalt. Fint?

...

// Rain. Bergen are nothing but small rain drops and hot air. Happy for number 2 and part number 1. I still feel something for this city, something a bit old and quiet. As if this is where I’ll even go to take a stroll. Well, I think I could have had a good and nice adult life in Bergen. The artistic part of me looks after it. Beautiful small houses, cobblestone and well-dressed people in all shapes. The smell of freshly baked bread, coffee and raincoats. There is something aesthetically beautiful with Bergen, it’s something different maybe. I also feel a strange feeling of belonging, perhaps because of Anders, maybe because of something else. The sweater, I should tell you about this sweater. It’s strange how life sometimes is a small circle, how certain things come back to you. A few years ago I talked to A plus, the newspaper created by Ashton Kutcher. One of the journalists was touched, and something triggered her.. A few years later I received an email we had not talked together since. What she had to tell me was about these sweaters, the jackets and the knots. She had produced something beautiful and my heart became warm. Sweatshop triggered this collection and it must be promoted. Not least, they are beautiful to look at, hand-knitted by women who need work and are well paid // 

The Knotty Ones can u find: HERE /  The wool watch u can find: HERE

 

Så fornøyd med vippebøyen jeg tok her om dagen! Blir så fint og naturlig. Gjort på Avemo 
// So happy with my lvl, done here in Norway, sorry guys! //

HEISANN BERGEN!

Åh, gud i dag våknet jeg opp og forsto at dagen skulle bli vanskelig. Lenge siden jeg har hatt en sånn dag, men jeg var så utrolig tung i hele kroppen. Hadde rett og slett sovet så dårlig, og tegnet er alltid dårlig når jeg har klart å få puten ut av putetrekket. Jeg vet ikke, jeg hadde bare vondt i alle musklene i hele kroppen min. Det blir slik i perioder, når jeg ikke beveger meg riktig. Dagen ble ikke bedre da jeg ikke husker koden på min egen håndbagasje, og Anders hadde alt annet jeg eier. Så da måtte jeg finne frem noen dårlige bagger. Ah, så mye styr. Attpåtil hadde jeg ikke frokost hjemme så jeg bestemte meg for å dra tidlig til flyplassen for å spise der. Ikke nok med det glemte jeg søren rulle meg batteriet til kameraet mitt i laderen hjemme. Haha, oh my gad. Er det en ting jeg IKKE kan glemme, så er det nettopp det. Jeg tror faktisk det aldri har skjedd før.. Derfor håper jeg posten nå går jeg suveren jobb, sånn at det er i Bergen når jeg våkner i morgen tidlig. Ikke bare dro jeg til Bergen for å slappe av, titte litt på de fine gatene og ikke minst kose meg. Men jeg hadde planlagt så mange fine bilder. Så mye fine locations, altså. Nei, jeg trenger ikke forsvare hvorfor det er så viktig til dere. Jeg bare skjønner ikke at jeg klarte å glemme det, halleluja er det virkelig mulig.

...

// Today, I woke up and realized that this day would be difficult. Had just slept so badly and the sign is always bad when I managed to get the pit out of the pillow case. I do not know why, I was just so sore inn all my muscles in my entire body. The day did not get better when I did not remember the code on my own hand luggage, and Anders had everything else I own. Then I had to find some bad bags. I did not have breakfast at home, so I decided to go to the airport early to eat there. Then I realized that I forgot my camera in the charger at home. Haha, oh my gad. I think actually it never happened before.. Not only did I travel to Bergen to relax, have a look at the nice streets and not least, enjoy myself. But I had planned so many nice pictures. So many nice places, so. No, I do not need to defend why it is so important to me. I do not understand how I managed to forget that, halleluja is that really possible //

Anyway! Jeg er safe and sound i Bergen og vegetar pizzaen er i ovnen! Gleder meg sånn til å prøve vegansk ost!!
// Anyway! I´m safe and sound in Bergen and the vegetarian pizza is in the oven! So excited to try vegan cheese! //

Annonse // I samarbeid med foodora

HENT FERDIG KAFFE & BAKST ENKELT PÅ FARTEN!

Lei av å stå i kø? Ikke minst før du skal på jobb, møte eller andre viktige saker? Det er jeg. Jeg takler ikke så godt mengder med mennesker, og kø er noe av det verste jeg vet. Så kaffe om morgningen har som oftest blitt i en dårlig «termokopp« og et rundstykke i munnen. Vel, nå har foodora gjort det noe enklere for oss på farten til å få litt varme i kroppen disse kalde høstmorgningene. foodora har nemlig nylig lansert «pick up» der man kan hente kaffe, frokost, lunsj og hvetebakst på hele 23 kafeer i Oslo fra klokken 07:00 om morgenen. Du slipper kø, venting i restaurant og du betaler online! Noen av kafeene som er med er blant annet Godt brød, Fuglen, Eckers og så klart min favoritt nå på høsttider, Starbucks! Pumpkin spice latté kunne jeg seriøst druknet meg selv i. Det finnes ikke noe som smaker mer høst enn det.. I tillegg har de masse gode brownies, rundstykker og bagels! Virkelig verdt å gjøre en forsøk en travel høst morgen.

.  .  .
 Første 50 som bruker koden «annijor» får mulighet til å teste tjenesten kaffe pick-up med 30 kr avslag!

Bytt fra «levering» til «pick-up» i appen, deretter bestiller du som vanlig. Først velger du café eller restaurant, så hvilken tid du ønsker å hente maten.
Du betaler i appen, så er alt klart til henting i det tidspunktet du har angitt. NULL KØ folkens!  

TODAY I`M WEARING:

Kjole: Ganni / Genser: Ganni / Bukse: Levis / Belte: Louis vuitton / Sko: Bianco