WHAT ABOUT A NEW PAIR ?!

Nesten vanskelig å tro, men de eneste hvite jeansene jeg noensinne har hatt på kroppen brukte jeg vel kun et par ganger. Ikke synes jeg hvite jeans er noe fint heller. De lyser opp for mye, og får folk til å stirre litt ekstra når du egentlig bare vil synke ned. Hvite jeans kan også være noe skummelt om man er som meg, og får mensen i de rareste tider.. Men, nå som januarsalget har pågått har jeg vel så og si scrollet meg igjennom halve himmel og helvette. Så fant jeg disse. Fra Calvin Klein sin 205W39NYC kolleksjon for de som er like nørd som meg. Disse bærer Andy Warhol sitt print bak, og jeg elsker det. Hvite jeans for meg kan fort bli noe pjuskete og for feminint, men disse? Jeg er glad jeg kjøpte de selvom det svei litt i lommeboken og det faktumet at de var på salg.. Orginal prisen hadde vært uaktuelt, så det får gå for denne gang (eller alle ganger). Det er rart med det, og det er ikke noe å skryte av. Men jeg tar omtrent ikke i mot sponsede klær lenger, ikke fordi jeg ikke vil skrive reklame, men fordi jeg genuint er så lei av å måtte gjøre det. Da er det bedre at jeg kjøper mine egne plagg, og heller linker de med en reklamlenke her eller der. Dvs at det bare er reklame når jeg først kan tjene penger på plagget. Så for å være helt ærlig er ikke dette den siste pakken som er på vei hjem, men måtte bare vise dere disse!! Bare vet at disse kommer til å bli brukt masse masse, og psst. Disse har jeg lagt opp etter jeg tok bilder, og det kostet meg bare 350kr! Så uansett om buksene kan virke umulige er de enkle å redde!

// Almost hard to believe, but the only white jeans I’ve ever had on my body I only used a few times. They light up too much and make people stare a little extra when you really just want to sink. White jeans can also be scary if you are like me, and get the your period whenever wherever .. But, now that the January sale has been going on, I have to say so and I scrolled myself sick (haha). Then I found these. From Calvin Klein’s 205W39NYC collection for those who are as nerdy as me. These bear Andy Warhol’s print behind, and I love it. White jeans for me can quickly become somewhat shabby and too feminine, but these? I’m glad I bought them even though it hurts a bit in my wallet and the fact that they were on sale.

Jeansene finner dere: HER (jeg har størrelse 28, og ville ha de litt store i livet)
// get the jeans HERE (I have size 28)

Step 1: apply morning & night, don`t forget your lashes
Step 2: Oh, honey there´s no such thing as number two

Det er ingen mirakelkur, men det virker. Nutrilashes er et vegansk vippeserum jeg bruker til både bryna og vippene mine. Jeg synes det er viktig med store flotte bryn, og ikke minst lage naturlige vipper. Så jeg bruker det, morgen og kveld. En gang eller to så glemmer jeg det, men det går fint. Det er slik det er, slik det går.  Dere har sikkert hørt om det før, men det er en liten mirakelkur på «tube». Ikke er det stappet opp med unødvendigheter heller. Men planter og andre naturlige goder. Det handler om velvære, og det er en ting som skal telle ganske høyt. Jeg er bare en av de som liker å legge seg med ansiktsmaske, dynke brynene i gele og putte olje i håret. Slik vi pleier kroppen kan vi pleie vipper og bryn, og det er like viktig som resten av deg, er det ikke?

T I L B U D

Nå har Nutrilashes et nyttårs tilbud som gir dere hele 80% rabatt igjennom denne linken : HER

“Falling in love is kind of like a form of socially acceptable insanity.”

Jeg tok den egentlig på for å ha på noe i bakgrunnen, slik jeg ofte gjør. Et rødvinsglass for mye, lett til sins og noen mailer fra jobb rikere – vet ikke hvordan det ble slik. Coveret var stygt, tittelen sa lite. Det skulle bare være en slags bakgrunns musikk. «HER» er en film om å forelske seg, og hvor stor kjærlighet kan være for noen du aldri har møtt. Den minte meg om meg selv, hvordan jeg elsker å tekste, skrive og egentlig aldri møtes. Hvordan jeg noen ganger tenker at jeg hadde vært god på noe, god på å elske å snakke. Den er stille, litt rar, men også veldig vakker.

De fine setningene kommer på rekke og rad, samtidig som du ruller de på tungen selv. Sier «hm», og er tilfreds med at tanken var god – og at du skulle ønske du hadde sagt noe slikt selv. «HER» leide jeg på apple tv, og synes du skal se den alene. Helt alene.

“Sometimes I think I’ve felt everything I’m ever gonna feel and from here on out I’m not going to feel anything new
– just lesser versions of what I’ve already felt.” 

Sist jeg var her spyttet han på meg. Nå spytter du på meg.
Sist jeg var her turte jeg ikke gå med bare legger. Nå går jeg i bikini.
Sist jeg var her turte jeg ikke drikke vin. Nå ler jeg.
Sist jeg var her ville jeg ikke tilbake. Nå er jeg.

Drar vi alle blir det steinalder. Drar vi alle blir det regler. Drar vi alle mister hud betydning. Drar vi alle oppstår problemer.
Bygge broer sa noen en gang. Ikke gjør det sier vi. Midtøsten er stort, skal vi ikke dra noen steder? Du skriker Dubai, og jeg skriker halvvdel.
Forskjellige verdener må møtes. Møtes vi ikke vet vi ikke. Å ikke vite er skummelt. Å ikke lære er for dårlig. Verdenen raser, mennesker sulter, kreften sprer seg, Trump skriker MUR, og dødstraff i øst, noen halsugger og andre suger. Så ser jeg på deg, og du på meg. I går dekte jeg meg til for deg, og du smilte til meg. I dag løsnet du på sjalet, og jeg smilte til deg. Vi satt jo bare å drakk samme te, du og jeg og hele meg.

Så kanskje, bare kanskje er vi ganske like.
og kanskje, bare kanskje har du og jeg lov å leie hender – helt til det blir bleier og alle går å neier. Vi giftet oss selvom det var 4 nei er .
og vi ble enige om at kjærlighet er bedre enn krig. Hysj!

English: My new years resolutions – fashion

– Slutte å bruke så voldsomt mye penger i perioder, jeg er og forblir en nettshopper i første klasse
// I seriously have to stop spending so much money when shopping online

– Kanskje ikke..
//or maybe not..

– Jeg har ikke tenkt å si at jeg vil slutte å kjøpe high end brands, jeg tenker faktisk mer. Ikke kaste bort penger på dårlig kvalitet, men plagg som forblir.
// I don´t want to say the casual «stop buying high end brands» I actually want more! I don´t want to spend money on bad quality.. But forever favorites!

– Når det er sagt, ikke kjøpe high end fordi det er high end, men fordi det er noe jeg virkelig liker.
// When that is said.. Don´t buy high end because it´s high end.. just if it`s something you love

– Finne enda flere vintage skatter, av en eller annen grunn har jeg vanskeligheter for å kvitte meg med skattene
// Find even more vintage treasures! I never want to sell a vintage piece, so rare and so unique!

– Finne de perfekte jeansene, jeg craver et par blå oversized jeans.. Kjøpte Totemé sine nye oversized, men likte de ikke og returnerte. Vurderer å lage selv!
// Find the perfect jeans, I´m craving a pair of blue oversized jeans. I actually bought the new ones at Toteme, but I did not like it.. Thank God 14 days refund!

– Jeg må slutte å involvere meg sånn i Carries liv
// I have to stop involving in Carries life and sex jokes, lol

– Kjøpe flere kjoler. Jeg savner klær jeg kan slenge på meg, men gir et skikkelig løft likevel..
// Buy more dresses, I miss clothes that you can just wear everyday!

– For å ikke snakke om de røde The Row lær sandalene.. gi meg!
// Let´s talk about The Row leather sandals.. oh lord

– Bli flinkere til å kle meg pent uansett ærend. Jeg trenger ikke se ut som ut som noe som kom ut av tørketrommelen på flyplassen.. Jeg trenger ikke det.
// Dress pretty whenever! I don´t need to look like a piece of shit at the airport.. I really don´t.

– Har et problem med Bottega Veneta sin nye kolleksjon, jeg vil ha alt..
// I have a big issue with Bottega Venetas new collection…. I WANT IT ALL

– Jeg er ikke så fan av Chanel, men jeg vil ha sandalene deres NÅ!
// I´m actually not a huge Chanel fan.. But I want the sandals.. NOW

– Jeg må slutte å tenke så mye på sko
// I have to stop thinking so much about shoes

– Jeg må slutte å ha dårlig samvittighet for at jeg tenker så mye på sko
// I need to stop nagging about how much I think about shoes

– Bli generelt flinkere til å vise dere outfits på bloggen
// Show you guys more outfits on my blog!

– Det enkle er ofte det beste
// Less is more!

– men du kunne trengt litt farge i blant Anniken.. more colors in 2019!
// But you could need some colors Anniken.. more colors in 2019!!

Vi skulle bodd et annet sted. Du og jeg, det var jo det jeg tenkte. At kanskje, kanskje midt opp i det hele er det Oslo som gjør oss slik. Norge som gjør oss kald. At det blir vanskeligere å være nær når det blir klamme dyner rundt oss, kalde tær og varme kinn. Den ekle kombinasjonen som kunne få meg til å si mer nei enn ja. Hadde vi ligget på et varmt berg, med solbrun hud og lukten av brent flesk. Hadde det vært annerledes da? Om havet slukte lyden og jeg som ropte til deg at her kan ingen høre oss, og du som svarer «hæ?». Lykkeligere kanskje. Utsikten av hav og ikke kalde mennesker med kalde ansikt. Lyset kanskje. Kanskje lyset har noe å si. At mørket sluker oss, sluker alle krangler, sluker sinnet og ingen av oss som klarte å finne veien ut. Små bagateller som ble til store tårn med frustrasjon og tårer. Kanskje vi ikke var ment for dette. Hva er poenget med å shave om vinteren når det bare kommer mer. Kremen som synker inn i huden og skriker etter mer. Var det meningen at man skulle plassere seg så nære Nordpolen, når oliven vokser på trærne i sør? Man lever for lite og klager for mye. Tenker. Skulle ønske du hørte meg. Hørte at jeg fortsatt tenker på hva som gikk galt.

Irriterte jeg meg for mye? når du våknet om natten. Slo på lyset, gikk på do, satt der å tekstet og jeg som brølte at det bare er 4 åringer som ikke tar hensyn til at andre sover. Solen brenner på huden og havet bruser. Som nostalgi, som en lyd jeg har hørt før. Hørt siden jeg var liten på alle ferier med bamseklubb og dukkebriller. Jeg satte glasset ned på det kalde bordet og tittet utover Kiellands plass. På trærne, på bilene, menneskene og på gresset som har frosset til. tanken på at det skulle bli lenge til sommer. Så svelget jeg en ekstra slurk med lunket vann fra springen. D- vitamin. Dagens dose D- vitamin.

Når jeg var yngre var det eneste jeg ville, å forandre meg. I dag vet jeg ikke hvordan jeg havnet her, eller hvem jeg var den gangen. Det er rart hvordan man lever med noen inne i sitt eget hodet, en ekstra stemme og hvordan man på en eller annen måte håper den aldri forsvinner. Men der ute, utenfor mitt sinn, forandrer de seg. Hele tiden. Musikken ga meg øresus og enda en uønsket person fylte rommet. Jentene skålte rundt meg, den ene fullere enn den andre.. Det er 2. Juledag og jeg har gledet meg. Gledet meg til å være med vennene mine. De jeg vokste opp sammen med, selvom jeg droppet det ene vorset fordi jeg var redd for å se noen jeg ikke ville se. Hvordan jeg bestemt tok på meg jakken og satte meg i bilen – for å så legge hendene på rattet og puste inn, og ut. Inn, og ut. Angst. Angsten som løp løpsk fra tærne og opp og spiste all oksygen i kroppen min på små sekunder. Det å komme hjem er fint. Det er fint så lenge jeg er med venner og familie, så lenge jeg er med de jeg vil være med. Men i det jeg kjører inn i Drammen by er det som om jeg legger fra meg selv på hylla. Som den vakreste jakken jeg eier, fint brettet før jeg tar steget ut i bilen og kjører hjem. Jeg tenker ikke lenger på hva de tenker, for det vet jeg ikke uansett. Men jeg får klump i magen hver gang noen sier unnskyld for femte år på rad, og jeg som nikker pent og sier «det går bra, vi var unge. jeg var sikker fæl jeg også». Så smiler vi litt begge to, før hun enten går eller spør om noe det foregår noe interessant i livet til Annijor.

Man kan være så pen man bare vil. Glitre, og ha en hel vennegjeng rundt seg. Legge ut Instagram bilder over en vellykket kveld. Den stemmen i hodet som du konstant krangler med, og lurer på hvem av dere som har rett. Mens ryggen krummet seg dypere og lenger ned. Stemmen i hodet som repeterte mammas visdomsord når jeg var 12 år gammel, om hvor viktig det er å ha selvtillit, hvordan man skal dytte puppene frem og skuldrene bak. Gi litt faen. Jeg er så lei meg for at jeg ikke har klart det, ikke har klart å lære meg noe så simpelt – som skulle bli så vanskelig. Jeg lovte meg selv å være mer ærlig i 2019. Begynne å fortelle dere om livet mitt igjen selvom en halvdel av meg er redd. For etter et par timer på byen gikk jeg ut, med jakken hengende etter meg. I stor fart mot bilen mens noen slang en kommentar, noen mumla. Jeg hørte ikke, så en til og deretter «overlegen ass». Drit i det ville du sagt, drit i det sa jeg til meg selv. Så kjørte jeg, over broen bortom husene. Bortom en som het Caroline, hvor er hun nå? Flyttet hun.. jeg aner ikke. Der bodde Mariel, jeg husker fortsatt hvordan det så ut inni huset. Og der bodde Fredrik, han fått barn. Vi er like gamle. Så kom jeg hjem. Inn. En melding av mamma som skrev at mammahjertet kunne nå sove, at hun hørte meg komme. Så la meg, og var glad for at 2. juledag var over. Jeg har forandret meg, men byen er den samme, likevel inneholder den mennesker jeg sårt er så glad i. For en ballade, en simpel bitteliten utfordring i noens liv. Det å bli eldre er å forstå sin egen eksistens bedre og bedre, jeg har aldri verdsatt det mer enn nå. Et millisekund av et problem i en enorm verden med andre mennesker, og den vi bryr oss mest om er oss selv, og hvilken kamp det er å i det hele tatt være. Være seg selv. og jeg vil også bare være meg selv.

Hei 2019, jeg er tilbake.