Hvordan skriver man et blogginnlegg? Hvordan ytrer man sine største nedturer og oppturer med forskjellige mennesker? Hvordan smiler man? Hvordan er sannheten ikke så langt fra løgn? Hvordan tar man i mot hat? Hvordan, hvordan hva da?
Jeg vet ikke helt hva som farer rundt i mitt eget lille sinn akkurat nå. En del av meg er så glad for å være tilbake at jeg ikke kan vente med å publisere alt jeg har tenkt og gnagd på at jeg har lyst til å dele med dere. Listen skrevet på notater med blogginnlegg og videoer. Den andre biten av meg er livredd. Jeg har vært borte fra bloggen i snart en måned, for om et par dager er det en hel måned. Husker jeg hvordan jeg gjør dette? Jeg skulle maks være borte 1-2 uker og dere skjønner.. Jeg har stått ved et par veiskiller, som jeg ikke ante hvordan jeg skulle løse. Løpe og satse, eller gå sagte og rolig med åpent sinn. Store avgjørelser har blitt tatt over kort tid, og dere skjønner at… Hvis jeg ikke kan ytre meg med ord. Er jeg et tomt lite skall. Jeg forstår dette nå. For hver eneste dag som går blir en side i meg revet ut som et papirkutt på en babyhånd. Selvfølelsen strømmer tilbake til gangen jeg skulle si mitt første ord på engelsk som 6 åring til min nye venn på Gran Canaria. Som kinnene mine ble blodsprengte etter et usselt velgjort «hi» som må ha sett ut som en virvelvind av bevegelser fordi jeg overtenkte det så til de grader. Slik er det litt nå også. Jeg overtenker. Som da jeg lå hjemme i sengen min. I Solbergelva, på en flate i det trygge gule huset småfull etter en tur på byen. Hvordan jeg lå å tittet i taket og hodet mitt klarte å tenke 16 tanker samtidig isteden for 2. Hvordan jeg løp helt fra meg selv, og stresset meg så opp at jeg tilslutt trodde det skulle rakne for meg. For det er fært å være redd for fremtiden. Jeg har alltid vært den typen som tenker laaangt fremover. Jeg skal gjerne ha alt planlagt og tilrettelagt for jeg kaster meg ut i noe som helst. Det er noe som har kommet med årene, en trygghet jeg plutselig påtok meg som om jeg adopterte noe inn i livet mitt. Så jeg har puttet på meg min mest modige maske denne måneden. Prøvd å gi litt f i alle tankene mine, men problemer forsvinner ikke. De blir ikke bedre med tid heller. De er som en muskelknute som må gnis opp. Jeg vet ikke helt hva jeg prøver å si til dere, annet at dette kommer til å bli et veldig annerledes år enn det året før. Det føles litt ut som om jeg har revet av meg et lag med hud, og er klar for å ta verden med storm. På den andre siden lurer jeg på om det er bare slike ting man kan drømme om, men den dagen du slutter å drømme er den dagen du like godt kan dø.
Jeg har det fint. Jeg har endelig blitt frisk av en ganske lang influensa som jeg måtte starte det nye året med. Jeg har allerede vært på en ferie uten mobil og sitter på et fly tilbake til et land jeg innimellom innbiller meg skal være varmt. Med grønne sletter og lukten av grill rundt hjørnet. Med klingene glass av hvitvin på brygga, eller mennesker gående i shorts. Jeg vet ikke hvorfor jeg dagdrømmer om slike ting. Det er også en ting jeg har lært. Jeg har egentlig aldri forstått hva en dagdrømmer er. Men en dagdrømmer trenger ikke lukke øyene før du allerede har skapt 4 situasjoner i hodet ditt i det du sitter på bussen. Disse drømmene skjer på et blunk, hele tiden. Jeg er en ekte dagdrømmer, uten at det tar over livet mitt. Jeg er glad tankene mine er noe jeg har for meg selv, ellers hadde den ene og den andre fått noe å bryne seg med. Det har også vært mye dagdrømmer om en tid jeg trodde jeg nesten hadde glemt. Dere skjønner, jeg har glemt veldig mange fundamentalistiske ting i livet mitt. De tingene som gjorde meg veldig veldig lykkelig. De tingene jeg alltid gjorde mens jeg fjamset rundt for meg selv. Dere skulle sett meg. På kjøkkenet med et kokkelerings kaos. I sofaen med rødvin og et bestikk for en. Sittende i en krok med en pensel og malingsøl over hele parketten. Eller de få gangene jeg kom meg ut på verandaen for å se på lysene, og puste tre ekstra drag med luft. En kjøretur i regnet, eller kosen av å vaske klær, gulvet og snoke i sin egen sminke for å finne ut hva du kanskje ikke har brukt på en stund. Jeg er 21 år gammel, og har funnet ut at jeg ikke er ferdig med å leve et liv jeg selv vil leve. Et liv hvor jeg er litt egoistisk til tider, og koser meg gløgg ihjel mens jeg griner av sex and the city og ringer en venninne for å fortelle om gårsdagen. Slike ting. Slike små hendelser i livet mitt har jeg dagdrømt om den siste måneden, feil. Kanskje det siste halve året. Og tingen er den at jeg har puslet meg frem til et svar, slik som dere må pusle dere frem med denne teksten. Som et brutt pianostykke jeg prøver så fint å sette sammen.
Dette året beviste kanskje at jeg kunne elske noen andre igjen. Men jeg glemte at jeg enda ikke hadde lært å elske meg selv.
og med det sier jeg meg selv tilbake til bloggen. Jeg håper dere fortsatt er her med meg, og jeg lover å fortelle dere om alle disse brutte håp og de nye drømmene. Tusen takk for at dere alltid har troen på meg når jeg selv mister den, det gjør meg på ekte ganske rørt og sårbar.
Du er virkelig helt fantastisk og du bærer på et stort talent. Vi er så heldig som får bli med deg inn i tankene dine og inn i din verden<3
Jeg er glad du er tilbake og at du har det fint!
🙂 Du skriver så bra 🙂
Jeg er så glad du skriver så ekte og ærlig og setter ord på alt kaos i hodet ditt som ligner på mitt. Det er fint å vite at det er flere av oss dagdrømmere med hundre bekymringer, men som likevel får ting til å fungere. Du er min favoritt blogger pga ditt skrivetalent, vakre bilder og inspirasjon, og jeg har gitt deg min stemme <3
Endelig er du tilbake. Gleder meg til å følge med på deg i 2018, du er en stor inspirasjon!
Det er så herlig å vite at du er tilbake! Har virkelig savnet de inspirerende ordene og bildene dine
først og fremst: nydelig skrevet og glad for at du ønsker å ta vare på deg selv også <3
second of all! jeg kjenner meg så igjen i det du skriver
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg tenker selv alt for langt fram i tid, klarer ikke og kose meg i nuet lenger. Så dette er noe jeg skal jobbe med i år. Bare la ting gå, ta en dag om gangen, en tanke om gangen og se hvor veien fram fører.
btw bra skrivet. Og gratis med og blir kåret til åres best kled.
?
Wow, fantastisk skrevet!
Lengter etter en video, eller innlegg om hormonfri prevensjon ?? Sitter her som et monster på ppiller å lekker mensen overalt, jeg trenger alternativ!!
Tusen takk for at du er den du er Anniken! Du skriver så fint og det får meg til å skjønne hva livet er til, å jeg tror det er meninga at vi i en alder av 21 skal gi litt f av og til! Lev livet og lev det godt!!
Åh, takk Gud for at du er tilbake? Blir helt fortapt i ordene dine. Takk for at du er så ærlig om alt og ingenting! Jeg trenger virkelig å lese ordene dine, hverdagen blir så mye bedre?
❤
Tusen takk for at du er den du er og ikke minst at du velger å dele det. Heier på deg Anniken <3
Kjære Anniken! Dette trengte jeg i dag! Dine ord treffer meg midt i hjertet, de gir liksom så mye mening! Du er så konkret men samtidig så abstrakt. Jeg slet i høst og dine ord dro gjennom stormen som jeg personlig opplevde. Du er virkelig en smart jente og du er mitt STØRSTE forbilede
Det aller viktigste er at du tar vare på deg selv. Det er på en måte «betryggende» å lese dette for det viser bare at man ikke er alene. Jeg kjenner meg så igjen, og har følt det siste året at jeg har mistet meg selv litt, har angst for å ta beslutninger og går bare rundt å dagdrømmer om ett liv jeg kunne hatt, men er for redd. Vi får ta en skål med vin for at 2018 blir det året vi tørr ?
+ jeg er glad du er tilbake 🙂
Jeg er utrolig takknemlig for at du er tilbake, men jeg er mye mer takknemlig for at du tok en pause for å få litt pusterom. Du er en inspirasjon som fortsetter å blomstre selv når du er fraværende. Tusen takk!
Du er så sykt flink til å sette ord på følelsene og tankene dine! 🙂
❤️❤️❤️❤️
❤️
Du er en så naturlig og flott person ❤️
Pleier aldri å kommentere.. men… vil bare si at det er veldig kjekt å se at du blogger igjen! <3 håper du har fått samlet krefter, inspirasjon og energi den siste måneden. Du aner ikke hvor mye du inspirerer meg! Spesielt etter jeg så de to sesongene av Sweatshop i jula – wow! Keep up the good work, sier jeg bare! Fight for menneskers rettigheter!
Stemt. Digger deg!
Herregud, du er fantastisk!
Hei Anniken,
Veldig glad du er tilbake på bloggen igjen!
Lurte på en ting. Jeg kommenterte på bloggen din for en liten stund siden, og du var veldig snill og ga et utfyllende svar tilbake. Jeg har kjøpt det bagatiba smykke du har, og jeg skal prøve å ta av den lille runde delen fra smykket og sette på et annet litt kortere smykke slik du har gjort, og beholde korset på det lange smykke. Men det var veldig vanskelig å tre av noe fra smykket, det vil liksom ikke av.. Har du noe tips?
Takk for svar <3
brukte en pinsett til å åpne hele shiaten den henger i, så presser du den tilbake på et annet smykke! <3
Kunne du laget et innlegg der du anbefaler bøker? Dine favoritt bøker osv. Jeg har lest ut alle bøkene du anbefalte i videoen din på Youtube, og jeg likte dem kjempegodt, men jeg føler jeg er litt tom for inspirasjon når det gjelder bøker.
will dooooo! <3
be strong girl <3
Kan du plis vise hvordan du lager den fine » dult donuten» din som du pleie og gå med? den er såå kul og jeg med så tynt hår får det bare ikke til!