Stille. Det er så innmari stille. Jeg hadde egentlig tenkt å skrive et innlegg om 10 ting du ikke visste om meg. Men tanken på om jeg skal kjøpe piano eller ikke står i hodet på meg, samtidig som jeg leser tittelen på boken i vinduskarmen som heter «sad girls» som jeg kjøpte for flere måneder siden og er ulest. Jeg har også masse trøffel potetchips mellom fingrene, og håret er vått i en knute i nakken. Jeg sitter også med den nye macen min, som jeg kjøpte fordi jeg innbilte meg at den gamle hadde dårlig kvalitet på bildene mine. Som om alle skal begynne å bytte pc fordi ingen med et normalt øye ville brydd seg om bildene er uskarpe pga av en relativt ny mac man har hatt i et par år. Så begynner jeg å tenke på Iphone X, skulle jeg kjøpt den – selvom den jeg har nå fungerer fint med et par skrammer på siden. Jeg tenker også på den helt nye Gucci jakken min jeg ikke har brukt, som jeg har spart helt til jeg og Anders skal på tur sånn at jeg kan få fine bilder. Så teit? Hvilken del av meg mener det er en logisk tankegang, og hva for et liv og bekymringer? Det samme med Acne jakken min, det samme med et par bukser. Jeg sjekker planleggingsboken min hver halvtime, slik at jeg ikke har glemt om jeg har noe jobb i dag. Og øreproppene min er borte. Jeg hører ikke på musikk lenger, men jeg vurderer å kjøpe meg et piano bare fordi jeg har ønsket meg det i 4 og et halvt år. Piano timene jeg bestilte i fjor dukket jeg aldri opp på, og jeg bekymrer meg litt ekstra for kvisene i ansiktet mitt – selvom jeg bare bruker naturlig hudpleie. Jeg henger mellom en tråd om jeg skal shave meg under armene eller om jeg skal la de være. Om jeg føler meg mer sikker med hår, eller om det å sitte på Pinerolo og drikke vin ble litt for vanskelig for meg i en tynn topp der armhulene synes.

Jeg bekymrer meg for at jeg har stoppet opp med å skrive bok, og jeg jobber intenst med kleskolleksjonen min. Jeg stresser over at jeg ikke maler lenger, tegner, drikker rødvin klokken 14:00 og tar kreative bilder med såpebobler. Selvom jeg har ca 4 kunstutstillinger i hode jeg har lyst til å utrede. For plutselig lå jeg flat i sengen, uten Anders, uten musikk, uten varme fra ovnen som røk. I sengetøyet av lin som skraper forsiktig mot de støle lårene mine fordi jeg plutselig bestemte meg for å ta squats på Elexia, selvom jeg nektet 7 ganger. Fordi jeg følte meg som en pinne, fordi jeg følte alle stirret på meg, fordi jeg var redd Anders ville like noen andre bedre enn stilken i speilet. Jeg har gått ned i vekt og jeg prøver å kontrollere det og humøret mitt er opp og ned som en berg og dalbane uten tidsrom.

 For å ikke snakke om at jeg… Jeg ikke har fortalt dere en dritt av dette.

Alle disse hverdagslige problemene, de teite små problemene som usikkerhet rundt armhuler, squats på Elexia eller kvisene i ansiktet mitt. Det er jo det jeg var så flink til å fortelle dere om. At jeg er en ekstrem introvert, men likevel en åpen bok. At jeg ikke er spesiell for fem flate øre, men at jeg liker røde og orange sokker. At jeg elsker te, men drikker det aldri. At jeg hater å trene, men gjør det likevel. At jeg fryser om natten, og at jeg bruker en time i dusjen – men 10 minutter på sminken. At jeg savner sjokoladetrøfler og rødvin, sødme og jentekvelder. At jeg drar opp fortiden min i en bok jeg ofte lurer på om jeg har lyst å dele, for personlig, for vondt og sinnet holder meg igjen. Sprekker jeg boblen er den sprukket og hva om Anders ikke takler mer da? Jeg advarte han, jeg sa det ville bli vanskelig. At jeg er en hard nøtt å knekke, og når den er knukket er kanskje ikke innholdet så vakkert som man skulle tro.

Du var den populære på skolen Anders, jeg var den sorte andungen. Hun som ikke passet inn, hun som fortsatt ikke passer inn. Hun som svelger 3 ganger når du spør hva som skjedde, og jeg sier stopp fordi vannet i øyet vil presse seg ut.

For hun er ikke hipster, kunstner eller poesi etende insta queen, eier ikke en Chanel veske, og liker ikke drinker. Eller kanskje er jeg, kanskje det er det at jeg er alt på en og samme tid, for hun snapper ikke så ofte, eller fyller leppene. Hun vet ikke helt om hun savner kjøtt, men spiser gress. Hun har søvnparalyse fra helvette til månen, vil at noen skal si elsker, elsker deg og sitter alltid litt skjevt på stolen. Hun drar i neglene sine til de knekker, klemmer, klemmer, klemmer – ja jeg vet du ser jeg klemmer. På noe større, noe bedre, noe annet. Glasset, gi meg glasset. Gi meg glasset helt til du er klar som krystall og alt bak deg er blurry. Som når jeg stirrer på øyenvippene dine, og verden ikke eksisterer da du ligger på siden å sover. Jeg har så lyst å fange det, men jeg kan ikke, klarer ikke, får ikke teknologien til å fungere. Som om den svikter meg, lover hele verden, men gir meg ikke et eneste øyeblikk. Som når jeg sitter på do og bæsjer, og hele doskålen sitter fast på stumpen. Jeg dykker ned i en verden og minuttene, timene, sommeren, årene blunk blitz smil borte. Jeg svelger en verden jeg ikke liker og stresser over alt, ingenting, alt igjen – sirkelen. Sirkel. Sirkler. Likevel så, likevel så kan jeg jo bare gjøre det. Slutte å stresse, men male og skrive. Hvis det hadde vært så enkelt, for livet er til tider så flott. Så fint, så vakkert med latter, skravling og naturvin. Pet nat og flere bobler. Jeg logger meg av livet i alle sosiale sammenhenger, jeg snapper ikke på middager, møter, hverdagen – jeg holder meg unna de gangene jeg kan. Men får dårlig samvittighet over at jeg ikke deler favoritt vinene mine, hvor glad jeg er i pet nat, eller favoritten i veska. Hvordan kombinere de 17 livene man har lyst å leve i et og samme? Hvordan være små fyllesyk dagen derpå, men dele hele livet sitt på en skjerm. Jeg ba ingen lese, jeg hadde ikke syke overskrifter og jeg gråt av hver eneste stygge kommentar. Nå hvisker dere bare annijor på bussen og jeg er redd dere ikke synes jeg er like pen i virkeligheten mens dere ser på siden av det usminkede ansiktet mitt som er flambert i kviser. For jeg vil leve et liv i en campingvogn og reise verden rundt og ikke eie noe som helst. Samtidig som jeg vil leve et liv som blogger, kjøpe meg en leilighet og ha fine ting.

Tell me your secrets
And ask me your questions
Oh, let’s go back to the start
Running in circles

Jeg har fortalt dere om forskjellige ører, mobbing, sorg, angst og kjærlighetssorg. Sutter og smil. Latskap og tvil. Hvor mange ganger skal det gjentas, fortelles, granskes, spises og spyttes ut igjen? Så sårbar, så usikker, så stolt og så selvanalyserende. Ikke på kroppen, ikke på ansiktet, ikke på smilet, ikke på puppene – på oppførsel, på vennene, på sinnet, på tankene. Hard mot seg selv, hard for å ikke gjøre noe galt, hard for å beskytte seg selv. Irriterende, irritert, fingre, bokstaver, pc, trøffel chips gris og et tent telys. Og oppi det hele, hvor ironisk, hvor teit og hardt det er å si. Så håper jeg dere vil nominere meg til Vixen, du kan gjøre det.. HER. Takk, kanskje.

Godnatt.

109 Responses to ÆRLIGHET, LITT FORBANNA ÆRLIGHET

  1. Du er så kjærlig og skjør. Du er naken , ærlig og sårbar. Jeg er lik. Du er forbilde, realitet men ingen fasit. Historie og erfaringen, der er det vi kan best. Alt uvitende er skummelt, anderledes. Jeg, lille meg tør ikke å poste slike innlegg fordi jeg ikke blir hørt, eller er redd for å bli hørt av noen jeg ikke vil at skal høre meg. Du stiller opp, viser svakhet som styrke. Det vil jeg, du inspirerer. Anniken, du er sann, ærlig og ren. Stå på .

  2. Dette tror jeg er første gang jeg kommenterer ett av innleggene dine, selv om jeg leser det meste du skriver og ser det meste du poster på snapchat. Vil bare si at jeg sitter utrolig stor pris på hva du deler på bloggen, og at du skriver så utrolig bra og fint. Det er fint å ha en blogger, eller et forbilde, som deler tankene og følelsene sine skikkelig «uretusjert» slik som du gjør det. Hvordan du føler deg gir kanskje ikke mening for deg alltid, men herregud så jeg kan kjenne meg igjen, og det er godt å vite at man ikke er alene. Du er så flott uansett, ren hud eller ei, og du og Anders er så fine sammen – stå på og <3

  3. Jeg har så lyst å bli venn med deg. Takk for at du alltid setter ord på så vonde og ordløse tanker. Tusen takk, jeg kjenner meg så jævlig godt igjen i det du skriver.

  4. Jeg blir så glad av og lese bloggen din, du er en så spesiell person, du har så utrolig fine tanker om ting, og et utrolig talent til og skrive! Har ventet på at du skulle skrive bok helt siden jeg leste første gang om kjærlighetssorgen din. Du er så ærlig og viser at svakheter kan være styrke. Gleder meg utrolig til boken er ferdig om det blir noen bok eller ikke vil bloggen din alltid være en plass man kan gå til for og ikke føle seg alene! Stå på jeg heier på deg <3

  5. «At jeg er en hard nøtt å knekke, og når den er knukket er kanskje ikke innholdet så vakkert som man skulle tro»

    Den traff! du er så flink med ord kjære fine deg, ikke glem at du er unik og spesiell!

  6. Herregud dette, dette er poesi. Dette burde vært pensum, vi har så inderlig godt av litt perspektiv. Vite at man ikke er alene. Så ekte, ærlig, skjørt og fint. Takk!❤️ Du er fantastisk, aldri glem det. Klisje eller ei.

  7. Wow, Anniken! Du er virkelig inspirerende. Jeg kjenner meg igjen i mye du skriver og det treffer virkelig hjertet.
    Din ærlighet, nakenhet og styrke er det svært få som har. Du har så mange gode poeng, som er viktig å nevne.
    Du er unik, og ikke glem deg selv midt i dette.

  8. Hei Anniken! Et lite tips til deg om du «sliter» med kviser er å kutte ut alle meieriprodukter som melk, smør etc. Det er utrolig mye hormoner i ku-melk som ikke er godt for huden (eller kroppen) vår. De fleste hudleger fraråder å konsumere meieriprodukt.
    Håper dette kan være hjelpsomt! 🙂

  9. Du er fantastisk Anniken!
    En ekte inspirasjon for meg. Ærligheten din hjelper meg igjennom vanskelige tider og holder meg oppe de dagene mørket har tatt over.
    Du må vite at ordene dine betyr mye for meg og mange andre! Du er sterk

  10. Jeg sitter her og hører på det nye albumet til Sam Smith på full guffe, og mens jeg leste dette innlegget så ble alt stille rundt meg. Jeg glemte hva jeg gjorde og ble suget inn i teksten din. Elsker når du skriver slike innlegg som dette! Du er så inspirerende og relatable. Takk for at du er den du er!

  11. Elsker deg Anniken!!!! Du er så ærlig og annerledes fra de andre. Du TØRR og være deg selv. Stor klem fra din største fan. You kick ass!!!!

  12. Jeg må bare si deg noe, som jeg håper du leser. Jeg er ei voksen (vistnok) dame på 32 år, og føler meg skikkelig dust når jeg leser blogger til jenter i 20—åra. Men du, Anniken, du fenger meg. Jeg ser så mye av meg selv for 10 år siden i innleggene dine, og det er helt sykt hvor mange tanker man har som man tenker man er helt alene med. Det er så utrolig bra at du finnes, og at du deler de fleste (alle?) sider ved deg selv. Skulle ønske jeg kunne lese noe tilsvarende når jeg var 20-25. Det hadde hjulpet, virkelig.
    Jeg vet du sikkert har hørt det 100 ganger før, men; du er god, du er bra, ha troa på deg selv – og ikke minst : ha fokus på det som er viktig i livet 🤓 Tillat deg selv dårlige dager, det er helt innafor. Ønsker deg alt bra. Hilsen en variant av deg, om ti år.

  13. Jeg føler sånn med deg, fordi jeg vet hvor slitsomt det er med all den overanalyseringen og usikkerheten over ting som ingen andre ser eller bryr seg om.. Man er ofte sin verste fiende, og det er så vanskelig og gi slipp på den tankegangen der. Men du får prøve og virkelig ta til deg alle de positive tilbakemeldingene du får, og vi syns du er pen med eller uten kviser, og du er ganske ålreit som deler all den dritten med oss.. det tror jeg alle setter veldig stor pris på!

  14. Wow Anniken!!!! Fy fader så bra! Elsker når du skriver disse innleggene, dem er så sjukt inspirerende. Du rører meg virkelig, herregud!!
    Jeg så forresten snappen din om å dra på Coldplay konsert, og om du får mulighet til å dra så burde du seriøst gjøre det! Jeg var på konsert med dem i sommer og fader for en fantastisk opplevelse. Dem er så flinke og herregud for et show dem leverer. Tror du ville elsket det.

  15. Hei hei.
    Jeg vil bare gi deg ett lite tips som hjelper på tanker og stress. Jeg bruker akupunktur for dette og trodde ikke i utgangspunktet at det skulle ha stor effekt,men for en forskjell! Jeg stresset meg opp av absolutt alt,men har nå gått til en godkjent behandler seks ganger og merker sååå forskjell altså:)

  16. Jeg elsker hvor ekte bloggen din er. Du er ekte og du er ærlig, og det er noen av de vanskligste sidene av seg selv man kan dele med andre. Håper du aldri slutter med slike innlegg, uansett hvor hardt det er å dele med så mange forskjellige mennesker, så blir det virkelig verdsatt. Det er givende og utrolig sjelden i bloggverden. Du fortjener virkelig å vinne minst en pris, om ikke så er du så mye mer enn en pris på vixen! Du har et talent for å formidle og du har en unik skrivemåte og ærlighet som man desverre ikke kan finne hos mange andre bloggere🙌🏽

  17. Jeg har aldri kommentert på en blogg tidligere – og kommer nok aldri til å gjøre det igjen. Men dette.. altså…👑☘️🌟…finner ikke ord..

  18. Takk for at du skriver slike innlegg. Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i tankemønstrene du beskriver. Det er fint at du kan sette litt ord på det andre kanskje ikke får frem.
    Ha en fin helg <3

  19. Takk for at du skriver slike innlegg. Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i tankemønstrene du beskriver. Det er fint at du kan sette litt ord på det andre kanskje ikke får frem.
    Ha en fin helg <3

  20. Vil anbefale en bok til deg som heter «Happiness» av Matthieu Richard. Så sinnsykt bra og lærerik og tror du vil elske den! <3

  21. Livet har så mange forskjellige faser. Man kan ikke savne hvem man engang var, og «grøsse» seg over at man ikke lenger gjør ting, eller gjør dem likt. Nytt liv kommer til oss hver dag, vi må bare å gi det

    Elsker måten du skriver på, samt hvor dypt og ærlig du ser på livet.

  22. Du er så utrolig tøff! Og det mener jeg ikke nødvendigvis bare fordi du deler dette, men på grunn av alt du har slitt med og enda sliter med. Det å være usikker er alltid vanskelig, men jeg tipper det er enda vanskeligere når man har et kjent ansikt. Du burde være så stolt av deg selv! Det at du klarer å uttrykke deg om vanskelige ting på bloggen er gull verdt, både for deg og for leserne dine❤️

  23. Takk, Anniken! For at du er du og du er menneskelig❤️ Jeg har selv tanker som surrer inn i hverandre og blir sittende til slutt å ikke skjønne hvordan jeg kan tillate meg selv i å tenke slik. Takk for at du får meg til å føle meg menneskelig også!
    Pleier ikke å kommentere på innleggene, men jeg føler meg så lik deg. Får også høre deg av kjæresten etter siste sesong av bloggerne. Innesluttet helt til det smeller, alene, men trenger trygghet, smart, men ikke høylytt.
    Takk❤️

  24. Elsker din ærlighet og styrke. Du skriver for oss, du er vår stemme, din ærlighet er beundringsverdig. Vi lever i et samfunn hvor ærlighet er et tegn på svakhet, fortsett med å motbevise det.

  25. Jeg titter innom bloggen din hver eneste dag, og det har jeg gjort i lang lang tid. Det er noe med deg, hva du har opplevd, hvordan du har taklet det og fortsatt takler det, jeg relaterer meg til det på en helt spesiell måte. Å føle seg så forbanna ensom og alene, selvom man er omringet av folk som er glad i deg. Du inspirerer meg, veileder meg, du har fått meg til å felle tårer, du har fått meg til å smile så bredt jeg bare klarer, du har fått meg til å tenke, reflektere.. Og som deg, fikk jeg hjertet mitt knust i tusen biter og slet med det i 4 grusomme år. Den er over for 2 år siden, men sitter så hardt igjen i meg at jeg ikke kommer meg fremover med noen andre. Det ENESTE som har gitt meg et bittelite håp iløpet av 6 år, er å se deg finne en du kan være deg selv med og bli glad i igjen. TAKK for at du har delt det med meg! Uansett hvor utrolig merkelig og sykt og kokoloko det føles å si det til deg, ei jente jeg overhodet ikke kjenner, jeg kommer trolig aldri til å se deg i virkeligheten heller. Men du, du har gitt meg håp 🙂 Takk! Og på grunn av dette har jeg nominert det til årets influencer!

  26. Du er en så vakker person Anniken. Utenpå, innvendig. Jeg håper du forstår det, og jeg håper du forstår hvor flink du er til å sette ord på alt det vi andre ikke klarer.

  27. Ordene er brukt opp fra de andre kommentarene ovenfor.
    Så det blir gjentakelse;
    Wow, respekt og imponert.
    Du er så ekstremt bra.

  28. Første gang jeg kommenterer på bloggen din tror jeg..
    Uansett, dette synes jeg var veldig vakkert å lese. Og dine erfaringer tror jeg hjelper veldig mange mennesker. Inkludert meg. Jeg er født bekymret, bekymrer meg for alt, overtenker og analyserer alt. Det er tøft å vokse opp, tøft å finne ut hvem man er..spesielt tøft er det når man bærer med seg en haug av bagasje. For alt man var redd for før, forsvinner ikke, men henger bare på deg. Helt til man klarer å riste bagasjen av seg. Det har ikke jeg klart enda, jeg håper jeg klarer det. Men med slike innlegg som du skrev nå Anniken, er jeg et skritt nærmere. Bare å vite at man ikke er alene i samme bås hjelper masse.

    God klem ❤️

  29. Dette er grunnen til at eg les bloggen din. Du kunne vist oss glansbilde versjonen av livet ditt. Men du er ekte. Du fortel om det som vi trur vi er aleine om å tenke og føle. Det ser så ofte ut at alle andre har full kontroll og lever så flotte liv. Takk for at du minner oss på det som oftes finnes under overflata.
    Og så håpar eg du etter kvart finn det vi så mange strever sånn for å sjå , at vi er gode nok som vi er ❤

  30. Jeg blir så glad i sjela mi!! Du er en helt spesiell person Anniken. Og du klarer å sette ord på det så mange tenker, men ikke klarer å si. Du er den personen vi trenger flere av i verden, jeg ser så opp til deg. Ikke fordi du nødvendigvis er blogger, men fordi du er et menneske som vet, som kan, som forteller, som lærer og som deler. Jeg har lært så mye av deg, og er det 1 ting jeg gleder meg til, så er det å gå å kjøpe boken din i butikken da den kommer ut. Jeg og alle andre vet at det krever mye av deg å poste slike innlegg hvor du står helt naken: men you did it! You fucking did it! Og jeg er så stolt av deg, det burde du være av deg selv også. Og en siste ting du aldri på glemme: vi heier på deg!! Jeg heier på deg! Stå på, og aldri gi opp. Tusen takk for at du er deg. Tusen takk.

  31. Er det noe jeg har lært av disse innleggene dine, «ikke les de rett etter du har sminket deg». Jeg griner hveeer gang… Og jeg griner faktisk ikke ofte av skrift. Jeg må ha noe visuelt, noe fysisk. Men med deg er det annerledes. Du treffer så jævlig spikeren på hodet. Rører noe ved meg som jeg ikke visste var sårbart en gang. Alt ved deg er vakkert! Hvorfor er ren hud vakrere enn et par kviser?? Hvorfor er et problemfritt liv så jævlig vakkert? Syns ikke det finnes noe vakrere enn en litt forvirret sjel, som har hatt det jævlig, men fremdeles reiser seg opp og jobber seg oppover. DET er vakkert det.

    Det er så synd at du ikke alltid ser det selv, men Anders ser det. Vi ser det. Vi ser deg Anniken

  32. Hands down noe av det beste du har skrevet. Jeg kommenterer aldri, og da mener jeg aldri, blogginnlegg. Jeg elsker hvor ærlig du er og hvor flink du er til å skrive. Jeg tenkte ikke å lese hele innlegget fordi det var så langt men jeg klarte ikke stoppe å lese. Stå på Anniken!

  33. Annikken, jeg har lest innlegget flere ganger nå fordi det er så bra. Du er så bra. Det er så rart å lese om dine bearbeidelser til deg selv, og kravene til deg selv når jeg ser på deg og tenker at du så pen, så flink, så bra. Også får det en til å tenke at vi alle går rundt og hater oss selv uten at det verken hjelper oss selv eller andre. Jeg er redd for at andre ikke skal like meg når sannheten er at det er jeg som ikke liker meg. Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette. Poenget er vell kanskje at du er mer enn bra nok.

  34. Du er vakker, på alle måter – innvendig og utvendig. Jeg skulle ønske du var min venn, for jeg tror du er min soulsister <3
    Ønsker deg en meningsfull lørdag med smil rundt munnen.

  35. Det er helt rart å lese alt du skriver- hvertfall her! Det er som om jeg skulle skrevet det selv, som om du har satt ord på alt jeg ikke får tak i inni hodet mitt.. Alt jeg ikke orker å forklare.. Sett ord på.. Alt ingen forstår likevel.. Tenker jeg. Men når jeg titter innom bloggen din, da orker jeg å starte en ny dag likevel, med et smil. Et smil og et løfte til meg selv om at jeg en dag finner roen(jeg må jo det, sant?!) Wææ..

    Så takk, tusen takk for ærligheten.
    Den trenger vi faen meg.

  36. neste gang tante og onkel går pilgrimsferden i spania. over pyrineene og til santiago de compostella.. da går vi med anders og deg. For det er meningen med livet. Og gå i fred med sine egne tanker. og finne seg selv. er sååå glad i deg jenta mi.

  37. Du er spesiell Anniken.
    Du er ekte. Vet du hvor FÅ som faktisk er det? Over alt jeg går ser jeg kun falskhet, men klikker jeg meg inn på bloggen din så ser jeg en ekte person. En fantastisk person! Blir det for mye å dele den påbegynte boken så drit i det, uansett hva du gjør kan du aldri defineres som mislykket, for du får til så jævlig mye!
    Kreativiteten din kommer tilbake slapp av 😉 Kanskje du bare trenger litt tid alene med Mari?

  38. Hei

    Vil bare si takk for at deler så mye dype og ærlighet, blottet helt. Jeg ønsker og håper din bok blir en dag ferdig, må vel føles ut som terapi når du skriver en slik bok, ut med alt som du har sittet inne med. Å når boken er skrevet kan kanskje klare og legge alt det vonde bak deg. Å starte på et helt nyte ark. Den boken kommer å få mange andre kjenne seg igjen, Du veldig flink til og skive når du skriver sånne tanker som er hetet rett fra hode ditt. Du skal ikke se bort i fra at mange andre har samme tanker som deg.
    Er det virkelig et menneske jeg ønsker å møte så er det deg over 1 glass rødt og diskutere alle hverdags problemene med og ikke minst verdens problemene med.
    Jeg også ruller rundt på en koffert full av hemmelighet og skam, å ikke minst er stor kjærlighetssorg som har på virket mitt liv. Hadde jeg vært like flink til deg til å skrive hadde jeg skrevet en bok. Men for og i ut en bok måtte jo nok hatt din styrke for og faktisk klare og dele denne boken med andre mennesker.
    Men Anniken du er sterkt menneske og du får til alt du vil om du vare vil det nok.
    Skulle ønske jeg var din venninne, den venninnen du sitter hjemme på sofaen under teppet med på en fredag og snakker om alt mellom himmel og gjord, for kunne sikkert trengt og lært mye av deg fordi du er den du er.
    Tror vi alle sammen har en Mari i hode, jeg har min og hun heter Lise og hun er destruktiv til alt jeg oppnår i livet. Hun er den som gir meg usikkerheten når jeg forlater vorse eller venne mine du vil få meg til å tro at dem snakker helt sikkert om meg etter jeg har dratt.
    Ønsker så gjerne en mail fra deg
    Stå på Anniken jeg ligger i fra senga og heier på deg 🙂
    Stor klem

  39. Ordløs… jeg er rett og slett ordløs…. Hvert eneste innlegg du skriver er helt fantastiske og spesielle! Du er et stort forbilde på alle mulige måter!

  40. Du er så flink med ord fine deg! Låser meg ofte inne på et rom for meg selv når jeg leser innleggene dine fordi jeg vet tårene vil komme.. har det ikke noe bra psykisk for tia og hver dag er blitt en kamp, og kjenner meg igjen i deler av det du skriver<3
    Ønsker deg bare alt godt! Vi er så mange som inspireres av deg<3

  41. Ikke tenk så mye Anniken. Men beskytt deg selv,det er livet det ,,,lille,,, jente. DRA til å følg magefølelsen din.Du er alltid BRA NOK!!! Ps MASSE mormor likhet her (( vil jeg si da)) Å det er bare ((å ta imot))hun er v din side,så detta ornær seg Anniken. Du kan ,,låne,, ordtaket jeg (( lever etter))også :: VILJEN VELGER RIKTIGHET. Det er VELDIG bra !!! HEIER PÅ DEG ANNIKEN ❤😎

  42. Første gang jeg kommenterer på bloggen din tror jeg..Uansett, dette synes jeg var veldig vakkert å lese. Og dine erfaringer tror jeg hjelper veldig mange mennesker. Inkludert meg. Jeg er født bekymret, bekymrer meg for alt, overtenker alt og analyserer alt. Det er tøft å vokse opp, tøft å finne ut av hvem man er..spesielt tøft er det når man bærer med seg en haug av bagasje. For alt man var redd for før, forsvinner ikke, men henger bare på deg. Helt til man klarer å riste bagasjen av seg. Det har ikke jeg klart enda, jeg håper jeg klarer det. Men med slike innlegg som du skrev nå Anniken, er jeg et skritt nærmere. Bare å vite at man ikke er alene i samme bås hjelper masse. God klem <3

  43. Nydelig tekst. Du skildrer så fint, og alt du skriver kjennes veldig ekte. Gleder meg til å lese boken din!
    (og angående campingvogn-drømmen: kjør på, så lenge du fortsetter å skrive.)

  44. Hvis boken din er skrevet i en stil som er like enkel, poetisk og følsom som i dette innlegget har den potensiale til å være magisk. Lykke til med alle de små og store problemene. Jeg har empati og forståelse for hele spekteret av dem, men ingen råd å gi enn å si at det vil gå over, man vil finne ut av det- for det jeg forteller meg selv for å klare å fortsette å bevege meg fremover.

  45. Elsker dette innlegget og elsker deg!! Du er så latterlig flink til å skrive, og jeg kjenner meg igjen i mye av det!❤

    «Hvordan kombinere alle de 17 livene du vil leve inn i ett og samme?» Ser ikke innlegget nå men du skrev noe sånn, og jeg elsker det! Kjenner meg altfor godt igjen, og lurer på det samme selv.

    Jeg liker å skrive selv men er ikke så god på det som deg, men du er absolutt et av mine største forbilder innen skriving!😍 Målet er å bli like god som deg, hvis man kan si det sånn. Men sånne her type tekster kan man vel ikke trene seg til å bli god på, det går vel bare automatisk fra hode og hjertet ut til fingertuppene og tastaturet. Du har en gave innen skriving ass!

    Kommenterer veeeldig sjelden blogger, men leser de mye og du er absolutt en av favorittene mine. Elskerelskerelsker denne bloggen og skrivemåten din!!

    Okei det ble en lang kommentar haha sorry men ja. Elsker bloggen din og gleder meg syykt mye til både kleskolleksjonen og bok! Skal kjøpe begge deler🙌🏻

  46. Fine deg, vakker med kviser, vakker med sminke, men mest av alt så utrolig vakker på innsiden….

    Jeg må bare skrive en liten «mase»-kommentar til deg fordi du er så utrolig fin : ) Mitt mas handler nemlig om noe så tåpelig som kosthold… Jeg har selv bekjempet uren hud (kombinert med rosacea) fra jeg var 10 år til godt opp i 30 årene, men nå som 37-åring er det omsider ikke så verst. Etter å ha prøvd utallige kurer, behandlinger triks og tips, må jeg si at kosten sier sannheten. Dvs. tarmen. Jeg er måteholden med melk, sukker og de dårlige karbene i loffen osv, også passer jeg på å spise NÆRINGSRIK mat og godt med fett. Da vet du, etter bare en uke eller to ble plutselig huden nokså fin. Min store last er at jeg eeeeeeelsker vin – men når jeg er flink på kosten kan jeg skeie ut med litt ekstra i glasset. Det handler om balanse ; ) MEN, det beste av alt, psyken min blir også enormt mye bedre når jeg gir kroppen riktig bensin. Riktig bensin er ingen lykkepille, men hjernetåka lettere, pulsen roligere, søvnen bedre og pulsen roligere. OG DA, når pulsen blir roligere, pustere jeg roligere, OG DA, da bekjemper jeg hudens absolutte versting; STRESS!!! Så enkelt, men likevel så vanskelig. Bare det å ta seg tid til å lage mat, tygge mat, ja det er et prosjekt i seg selv.

    Og til sist skal jeg bli enda litt mer irriterende; Hiv inn litt korte youtube yogaøkter med Adriene eller sett av litt tid til meditasjonsappen Headspace, Da vettø ; )

    Dette har tatt meg lang tid å lære, og kanskje er det sånn med alder at man må gå den lange veien før man vet hva man trenger, at det hjelper fint lite med råd fra øst og vest, men at du må finne ut av dette selv. Anyways, klarte ikke dy meg : )

    PS: Jeg er skikkelig ikke nerdete sunn og går på godis smell jevnlig. MEN, jeg straffer ikke meg selv når det smeller, men tenker at det er naturlig, og må stadig gå tilbake til mange av mine nye vaner for å justere utslagene i kroppen.

    PS2: Jeg er en 36-år gammel tobarnsmor med mange venner, men skulle ønske vi var bestevenner. hi hi

    koz og klemz

  47. Jeg håper virkelig du tar dette til deg, HÅPER HÅPER! For jeg er litt som deg, og litt annerledes og litt av hvert.. Men du får ord på det hele, og jeg synes du er fucking fantastic. Jeg beundrer det mørke og usikkre i deg, samtidig som jeg blir helt slått ut av hvor flink og vakker du er – for fy F det er du virkelig («pinne» eller ei), du kler å være deg selv. Og når jeg leser denne teksten, og de andre som er i «samme gate» så føler jeg meg ikke så alene om å være meg lenger. Det er så deilig å lese, takk for at du deler og for at du er deg 😀

  48. Du er en kunster med ordene dine. Du treffer, du treffer så innmari hardt. Ærlig, sårt og utrolig vakkert.

    Wow, man blir litt målløs.

  49. Jeg kommenterer sjeldent på innleggene dine, til tross for at jeg er innom og sjekker bloggen hver du oppdaterer den og oss. Har fulgt med på deg i årevis, og jeg leser alt du skriver i offentlighetens øye. Tenker alltid på deg når folk snakker om forbilde eller inspirasjon. Du har alle grunner til at verden bør ligge ved dine føtter. Jeg heier uansett alltid på deg. Takk for alt du skriver og deler, det bidrar og hjelper til med mer enn du nok tror.

  50. Du skriver så utrolig bra!! Jeg føler jeg kjenner deg(litt teit å si og innbilsk kanskje) men jeg er så lik deg på så mange måter, og det er deilig å vite at man ikke er alene. Du er kjempe flink og ut i fra at jeg har fulgt deg en stund nå så ønsker jeg deg bare masse lykke <3

Leave a reply