I dag skulle jeg ønske at du stod ved siden av meg mamma. Jeg skulle ønske du følte det jeg følte, og at livet kan være fint. Jeg skulle ønske du kunne føle luften mellom fingrene dine i det du drar ned bilvinduet. Hvordan den kjølige luften trekker håret ditt bakover, og ansiktet blir fylt av en varm bris. Hvordan lys kan forandre seg fra gult, rosa og orange. Ikke minst sand mellom tærne, du vet sånn sand uten stener mamma? Det var sånn det var. Jeg fikk en følelse av å være hjemme, selvom jeg var på langt nær. Men kanskje hjem faktisk ikke er et sted, men en følelse. Det er den følelsen man må bli flinkere på å gi seg selv mamma. Kjenne at du lever, du må kjenne at du lever. Jeg sto i dag å hadde et stort ønske om du kunne stått ved siden av meg, så mye at jeg nesten var på gråten. At du kunne se alt jeg så på reise, og at jeg kunne ta med en bit hjem til deg. Vise deg hvor vakker verden er mamma, og grunnen til at jeg er mer borte enn hjemme. Jeg fyller sjelen min med noe du og pappa aldri hadde klart, og derfor skal du heller ikke ha dårlig samvittighet. For du ga meg verden, akkurat som du var så redd for at du ikke skulle klare. Det er jo den jeg er ute å ser på, fordi du lot meg fly avgårde. Fordi du på en eller annen måte ikke slukket flammen min, selvom du var livredd. Du og jeg mamma, har hatt våre opp og nedturer. Tenårene var harde, og jeg syntes du var mer dum enn klok. Haha, er det ikke rart at det er sånn med de fleste, og lyden av deg si «dumme mamma, mamman min er dum», ringer i ørene mine. Selvom du sa det med et smil. Du er ikke dum, og du har aldri vært det heller. Jeg vet du kanskje føler du mistet meg for lenge siden, at håpet var at vi skulle være hånd i hånd bestevenninner. Jeg vet jeg hadde ønsket det om mitt eget barn også, jeg vet det. Men kanskje en dag kan vi rusle nedover denne stranden her sammen, du og jeg.

Jeg vet du nettopp har mistet halvdelen din mamma. Jeg vet du er redd det skal skje meg og pappa noe, at vi skal bli revet vekk. At du sender en melding midt på natten fordi du tror at det har skjedd meg noe. At jeg fortsatt drar. Men samtidig vet du at jeg måtte det. Jeg var en umetta sjel, alltid på jakt etter noe. For jeg vil at du skal vite at jeg passer på meg selv, at du har lært meg det. Jeg er kanskje en liten fugl med mye uflaks, og lilletåa er det bare jeg som klarer å knekke. Men jeg er fortsatt den lille jenta på sengekanten din mamma, som synger låter som jeg aldri kunne ha hørt i barnehagen. Jeg er fortsatt den som minner deg om oldemor, som kanskje er en litt gammel sjel i en ung kropp. Kanskje skulle vi passe på hverandre du og jeg. Uansett hva det skulle være, må du vite at du er meg meg overalt. Er det noe, så kommer jeg. En flytur unna er for meg som en spasertur til Kiwi i Solbergelva. Like er begge slitsomme skal jeg si deg. Jeg valgte dette livet, og du lot meg. Det er den største gaven jeg kunne få. Det kommer til å gå bra. Det kommer bedre tider og du kommer til å smile igjen mamma. For jeg er jo sterk fordi du er sterk. Jeg kan skrive fordi du kan skrive. Jeg er sta fordi du er sta. Jeg husker også ordene på s, slik du lærte meg.

Snill
Selvstendig
Selvsikker
Sterk

Jeg er..

34 Responses to DET KOMMER TIL Å GÅ BRA, MAMMA

  1. Vondt og sårt, men likevel fylt av kjærlighet og tillit.
    Du er en tryllekunstner med ord, Anniken og jeg blir full av følelser når jeg leser dette.

    Sterkt, vakkert og helt nydelig!

    Snill
    Selvstendig
    Selvsikker
    Sterk

    DU er! ❤️

  2. Så flotte ord du har skrevet til mammaen din Anniken <3 Jeg vet hvor mye hun trenger sånne ord nå om dagen. Den bunnløse sorgen hun er i nå, er det ikke godt for oss som er rundt henne å se på, men jeg er helt sikker på at sånne fine ord hjelper henne videre på veien. Vi venninnene hennes prøver også så godt vi kan om dagen og stille opp for henne. Det er ikke lett. Ikke lett å vite hva man skal si, hva man skal gjøre, men det viktigste er at vi ER der for henne. Og det vet hun at du også er, selv om det kanskje er mest i tankene og i andre enden av telefonen. Hun skjønner helt sikkert at du også har behov for å bearbeide sorgen over tante Bette, bare at du bearbeider den på en annen måte. Det sies at tiden leger alle sår, jeg vet ikke helt om stemmer, men vi får bare håpe at sorgen og alt det vonde vil blekne med tiden og at det er alle de gode minnene som sitter sterkest igjen hos dere. Tenker masse, masse på dere alle om dagen <3 <3 <3

  3. Helt fantastisk skrevet! Jeg satt med tårer i øynene fra start til slutt, tusen takk!

  4. Så fantastisk vakre ord du har skrevet til mamma, Anniken <3 Hun har det tøft om dagen og da er jeg sikker på at det hjelper litt på smerten å få så fine ord skrevet til seg. Det sies at tiden leger alle sår. Jeg vet ikke om stemmer, men jeg håper ihvertfall den vil dempe sorgen og smerten og at det etter hvert blir de gode minnene om tante Bette som vil stå sterkest for dere alle. Sender mange trøsteklemmer i sorgen <3 <3 <3

  5. Vet du har skrevet at en video på hvordan du gjorde håret ditt kommer snart, når er det den kommer ❤️

  6. Vakre ord, Annikken ❤️ Nå gråter jeg.
    Du er noe helt for deg selv ?
    Snill
    Selvstendig
    Sterk
    Selvsikker
    – det er dere begge to ❤️
    Tiden leger ikke alle sår, men man lærer seg å leve med sårene. Sorgen er den forferdelige prisen vi må betale for kjærligheten – men det er verdt det ❤️

  7. Dette er SÅ vakkert, Anniken. Mammaen din er heldig. Og du er heldig, som har mammaen din. Du er vanvittig bra. Du er.

  8. Så utrolig fint skrivet. Ble vedlig rørt og ble sittende å tenke på min egen mamma og alt vi har gått i mellom og forsatt går i mellom. Men hun vil forsatt altid være min mamma noe jeg er veldig glad for.

  9. Veldig fint skrevet. Mamma er nr. 1 uansett hva.

    Ta godt vare på henne til dere som fortsatt har en Mamma…

  10. Du! Du er de ordner på S! Du er en gammel sjel i en ung kropp. Ordenene dine er vakre, akkurat som deg! Takk så mye for at du er den personen som jeg ser mest opp til, takk for at du deler en del av livet ditt med oss! Takk for at du er akkurat deg! Kunne ikke satt mer pris på et menneske enn det jeg setter pris på dine ord å måten du skriver på. Det er sårt men samtidig er det like vakkert som de fine orda du nevnte i innlegget! Takk Anniken, tusen hjertelig takk

  11. Har helt ærlig aldri opplevd at ord kan få meg til å føle så mye. Håper du snart skriver bok, for ordene dine får meg til å begynne å grine for meg selv. Ønker alt godt til deg og dine❤️

  12. Begynte å gråte da jeg leste dette, min egen datter på din alder er også på reise. Dette minnet meg på meg og henne og et mamma hjerte som lengter etter barnet sitt 🙂

Leave a reply