Jeg leste disse kommentarene i dag og jeg følte for å svare. Svare for dere som lurer på om jeg er en negativ, sliten og en svak person. «Men ikke glem at det fineste som er, og det man burde strebe etter er å spre glede» Dette gjorde jeg i mange år, for dere som leste bloggen min for mange år siden før mine «mørke år» var det slik. Jeg latet som verden var laget av tyggis og rosa skyer. Det tok en gang nesten livet av meg. Jeg har alltid bekymret meg for mine mest livsglade venninner, hvorfor? Fordi det må være slitsomt å bære et skall av glede 24/7. De mest morsomme og glade personene jeg kjenner er de jeg vet sliter mest innenfor de 4 husets vegger når de snakker åpent. De har en helt annen beskyttelses mur enn det jeg har. Bloggen min? Bloggen min er min dagbok, og jeg lovte meg selv at den skulle være så ærlig og ren som overhode mulig. En blogg ble skapt slik, for at mennesker skulle få lov å skrive en offentlig dagbok. Det virker som om noen har glemt det på veien. For meg er det så viktig å kunne utrykke meg med ord, det er det «eneste» jeg er god til. Jeg kan ikke tegne, male og synge. Jeg er ikke så flink i fag, og heller ikke i håndtverk. Men jeg kan skrive. Å det rare er at jeg tror jeg sprer litt glede. Jeg tror jeg kan spre glede ved tanken på at jeg kan fortelle deg hvordan en regnværsdag ser ut, og at det ikke bare er du som ser den. Jeg var en mer utadvent person før og jeg kunne snakke med alle jeg så i et rom. Slik er det ikke nå. Jeg klarte ikke mer, det var mer slitsomt enn noe annet jeg noengang har gjort. Psyken min knakk, og jeg måtte klare å være den jeg er. I stedet for noe jeg ikke er. Jeg har mye følelser, og regnet påvirker meg med mer glede en sol. Det får meg til å leve mer, på en helt annen måte. Jeg er ikke depressiv og heller ikke svak. Jeg ser på meg selv som et menneske som kan klare alt. Jeg ser på meg som et menneske som kan si at er det en som kommer til å klare seg her i livet, så er det meg. For jeg vet hvordan en storm ser ut, og jeg overlevde en.
Jeg klarte det ingen trodde jeg skulle klare, og det vil alltid være min største bragd her i livet.

For jeg er morsom. Jeg er glad. Jeg er sprudlende, men jeg vil alltid være bestemoren i gruppa. Den som kan mye om mye. Den som gir råd, eller den som kan være litt sliten. Mine venninner setter pris på meg akkurat som jeg er, og de forteller meg det ofte. De forteller meg ofte at de sitter med foreldrene sine og sier at jeg har lært de mye i livet. At det var meningen at de skulle møte meg. Det er ting som betyr mye for meg. Edru i store folkemengder er jeg den mest ukomfortable, og jeg hater å si det. For da vet dere det når dere ser meg, men hvorfor ikke? Har man sosial angst selv, begynner man å se alle rundt seg som har det også. Jeg er ikke lenger blind for de usikre menneskene, jeg tiltrekker meg dem. Å de har de mest fantastiske historiene å fortelle, for alle mennesker kan ta seg en fest eller to. Men tiden rundt en flaske vin gir meg mer enn noe annet. Jeg er helt normal. Jeg er ikke en spesiell skapning, og har ikke et annet hode enn noen andre. Men vi er likevel forskjellige, og det skal vi takke alle guder for. Jeg har bare valgt å dele livet mitt på en annen måte, fordi jeg selv følte meg alene. For det er virkelig sånn Lana Del Rey sier det, at vår lyst for kjærlighet, er det som holder oss i live. Uansett hvilken måte man ser på det hele.

Er det ikke bare sånn at vi alle er vakre mennesker, med vakre problemer? 

47 Responses to DU SPØR MEG OM JEG ER SVAK?

  1. Ååh, eg kunne ønske eg hadde deg som venninde Anniken! Du virka så jordnær, og ein av grunnane til at eg lika bloggen din så godt er at den er så åpen, både på det positive men og det negative. Du skrive så fantastisk bra, og det er ein egenskap du skal holde godt i!

  2. Anniken(!), jeg elsker deg mer og mer for hvert av innleggene dine jeg leser. Ditt verdenssyn minner meg om mitt eget. Og det er noe så vakkert ved det. Det er vanskelig å sette ord på, men jeg føler at det er dine ord som strekker mest til. Takk for alt du gjør og skriver. Det er godt å vite at jeg og hodet mitt ikke er alene

  3. Det at man sliter en del ekstra gjør ikke et menske mindre vært eller sxy. Jeg er mitt i en periode nå. Liv redd for at folk skal stikke, at mann min skal gå. Men alle har slått ring rundt meg og prøver og hjelpe meg opp. Selv om det ikke funker så godt. Så merker jeg de slår ring rundt og tar de tøff telefonene til legen for meg som jeg ikke klarer. Lager mat til meg… Det er IKKE noe farlig og slite litt ekstra inn i mellom. Det er det som gjør oss til mennesker… våre følelser…

  4. Gud så nydelig du er ! Fine ord og tanker . Du inspirerer , og minner oss på hvordan det er å være menneske . Innlegg som dette er så vakkert , virkelig Anniken ! Du kan å formidle , det flertallet ikke engang vil kunne forstå . Men du treffer fler av oss, og dette betyr så uendelig mye . Det du skriver er så ufattelig fint , jeg beundrer deg <3

  5. Ååå… Jeg er bare helt fascinert over din evne til å skrive som du gjør! Føler ofte at du klarer å skrive det jeg og sikkert mange andre ikke klarer å få ned i ord det er liksom bare følelser og ett kaos fra en annen planer. Har felt mang en tåre av dine innlegg på bloggen fordi jeg ofte har kjent meg igjen 100% noe jeg ikke har opplevd noen annen plass! Samtidig som det stikker langt inni hjertet føles det som at jeg får en god klem av å lese flere av dine tekster! Er selv midt i min største kamp og håper på en dag kunne komme dit du er og kunne si at jeg har kjempet og vunnet min største kamp❤ Du er en så stor inspirasjon for meg kjære Anniken og når jeg blir lagt inn om få dager kommer jeg til å gå innom bloggen din oftere enn oftest og bare vente på dine innlegg og på dine mystories på snap! Heier på det av hele mitt hjerte og vit at vi er mange som har deg som sin største inspirasjon<3 mange klemmer til deg fine! Beklager at det ble en så lang kommentar men du bare inspirerer meg til å skrive og føles bare naturlig å kommentere og ja nei! Har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til boken din kommer ut!!!

  6. Wow Anniken. Du klarte det igjen. Å skrive et inspirerende, viktig og innholdsrik innlegg. Jeg har alltid beundret deg, både for din ærlighet her på bloggen, samt måten du skriver på.
    Jeg ser frem til å fortsette å følge deg, for du er kunnskapsrik med mange viktige tanker og meninger <3

  7. Takk for at du er den du er, og at du deler det du tenker og føler med oss. Jeg selv har slitt, og når jeg har lest bloggen din føler jeg meg bedre, fordi jeg vet at jeg ikke er alene. Du er så snill, ærlig og et godt forbilde. Fortsett med det, og vær den du er!

  8. I think the hardest is to show people how we really feel, what we have inside. Just really strong people are able to do it. It feels good to be who we are even if we r sad or happy, tired or full of energy, angry or calm… i think to be who we are gives lot of freedom 🙂 hilsen 🙂

  9. Jeg kommenterer aldri på blogger, men dette er det fineste jeg noen gang har lest. Traff langt inn i hjerterota. Du forklarer det å ha sosial angst så veldig mye bedre enn andre. Det å vite at det ikke bare er «meg» som alltid ser de innelukkede først, i en stor folkemengde, er godt å vite. For av og til føler jeg at det er så rart av meg å gjøre. Etter å ha hørt både hva du har gått gjennom, og sett på sweatshop er det siste jeg ville tenkt om deg, at du er svak. Uten å kjenne deg forteller til og med jeg til familien min at du, du er en av de tøffeste og sterkeste menneskene jeg har sett. Og glede sprer du nok av, når du skriver alt det fasinerende som foregår i hodet ditt. Spesielt med litt rødvin i blodet, og høstvær ute. Virkelig, takk for at du er du, og at det finnes noen som deg og.

  10. Jeg kommenterer aldri på blogger, men dette er det fineste jeg noen gang har lest. Traff langt inn i hjerterota. Du forklarer det å ha sosial angst så veldig mye bedre enn andre. Det å vite at det ikke bare er «meg» som alltid ser de innelukkede først, i en stor folkemengde, er godt å vite. For av og til føler jeg at det er så rart av meg å gjøre. Etter å ha hørt både hva du har gått gjennom, og sett på sweatshop er det siste jeg ville tenkt om deg, at du er svak. Uten å kjenne deg forteller til og med jeg til familien min at du, du er en av de tøffeste og sterkeste menneskene jeg har sett. Og glede sprer du nok av, når du skriver alt det fasinerende som foregår i hodet ditt. Spesielt med litt rødvin i blodet, og høstvær ute. Virkelig, takk for at du er du, og at det finnes noen som deg og.

  11. Jeg sluttet å lese blogger, de gjorde meg syk og forvirret over hvor jeg hørte til. Hvem av bloggerne burde jeg bli lik for å passe inn? Jeg leser fortsatt én blogg, og det er din. Fordi du er den eneste bloggeren som gjør meg sterk. Fordi følelsene dine er ekte. Fordi det er det ekte vi burde strebe etter. Livet vårt hadde vært en del enklere om unge jenter bare leste din blogg. Jeg gleder meg til å lese boka di.

  12. Jeg sluttet å lese blogger, de gjorde meg syk og forvirret over hvor jeg hørte til. Hvem av bloggerne burde jeg bli lik for å passe inn? Jeg leser fortsatt én blogg, og det er din. Fordi du er den eneste bloggeren som gjør meg sterk. Fordi følelsene dine er ekte. Fordi det er det ekte vi burde strebe etter. Livet vårt hadde vært en del enklere om unge jenter bare leste din blogg. Jeg gleder meg til å lese boka di.

  13. Riktig, bra, voksende, inspirerende, kloke ord 😉 Regnværsdager er menneskelig, og gjør deg absolutt ikke kjedelig av den grunn! De gjør deg faktisk mer interessant, når du tør å skrive noe om de!

  14. Aah, beatiful people with beatiful problems, det tror jeg er den vakreste sangen jeg noen gang har hørt

  15. Takk for at du er den du er Anniken. Du er så flink til å sette ord på følelser, og jeg beundrer deg for det. Jeg leser bare en blogg, og det er din. Det er fordi din blogg er mer meg og jeg er så glad for at det finnes en der ute som tenker likt som meg, men deler det offentlig for å skape glede og fellesskap.

  16. Jeg ELSKER at du er så ekte! Ja, du er slående vakker, vakrere enn de fleste av oss kan drømme om. Og du er kreativ, du har talent og du utfordrer deg selv til å utvikle de talentene, innenfor f.eks å skrive, enda du veldig lett kunne danset på bølgen som overfladisk, upersonlig moteblogger. Du velger å ikke gjøre det, du velger å være ekte, litt for din del, litt for vår del, og det er det som alltid har gjort deg annerledes, og kul og relatable.. Du er vakker innvendig, ut, og de som tror du skriver om smerte for å virke kul, har kanskje hatt et veldig, veldig, enkelt liv, for vi som ikke har det, kan føle det du føler gjennom ordene dine, og det er veldig lite for å være kul disse ordene har kommet ut av deg, det er jeg sikker på. Bare fortsett, do you, haters gonna hate. <3

  17. Jeg ELSKER at du er så ekte! Ja, du er slående vakker, vakrere enn de fleste av oss kan drømme om. Og du er kreativ, du har talent og du utfordrer deg selv til å utvikle de talentene, innenfor f.eks å skrive, enda du veldig lett kunne danset på bølgen som overfladisk, upersonlig moteblogger. Du velger å ikke gjøre det, du velger å være ekte, litt for din del, litt for vår del, og det er det som alltid har gjort deg annerledes, og kul og relatable.. Du er vakker innvendig, ut, og de som tror du skriver om smerte for å virke kul, har kanskje hatt et veldig, veldig, enkelt liv, for vi som ikke har det, kan føle det du føler gjennom ordene dine, og det er veldig lite for å være kul og veldig lite «svakhet» bak, at disse ordene har kommet ut av deg, det er jeg sikker på. Bare fortsett, do you, haters gonna hate. <3

  18. Jeg er egentlig litt enig i de som skreiv de kommentarene. Jeg tror ikke du er svakere enn andre i det hele tatt. Likevel vil jeg si du dyrker dine dystre sider. Det er fint å være klar over og snakke om hvor mye livet suger men det betyr ikke man må romantisere det jævlige- noe jeg vil si du gjør. Du snakker poetisk om regn, tristhet og kjæelighetssorg. Det hjelper mange å se det vakre i lidelse og det er greit om det hjelper deg også. Håper du likevel skjønner at noen bli provosert. Ikke alle ser på lidelse som en estetikk. Håper du kanskje skjønner kritikken.

    • Men da er ikke jeg bloggen å lese enkelt og greit. Jeg dyrker nok sorg underbevisst, but that´s me og jeg elsker meg selv for det.

  19. Pleier aldri å skrive noen kommentarer først og fremst, men akkurat her fikk jeg veldig lyst. Det er så lett å føle seg alene som en melankolsk person, for rundt seg virker det som alle lever i hver sin egne lille happy boble. Jeg føler melankolske personer observerer og er flinke til å ta inn så mye. Men de ser også det fine i noe andre ellers kunne sett på som trist – og nettopp det synes jeg er vakkert. Det er slike mennesker som fortjener cred, for de er alt annet enn svake. De er sterke. For meg er det ikke så lett å bli kjent med folk og føle at jeg passer inn nettopp fordi jeg er en slik melankolsk person som kan gledes av Lana, regn og stillhet. Jeg har heller ikkenoe lyst til å pynte på sannheten eller fremstå bedre enn jeg egentlig er. Jeg har få venner jeg bonder med som er som meg. Men det du skriver gjør at man føler man har en liten sjelevenn, som gjør at man ikke føler seg så alene som den melankolske personen man er. Det er nesten så jeg kan sitte å undre for meg om jeg kunne ha skrevet noe av akkurat det du skriver på bloggen, fordi man kjenner seg igjen. Og det er så viktig å vite at det finnes andre i verden med like synspunkter slik at man ikke trenger å lure på om man egentlig er deprimert.

  20. Det er sikket mange som har skrevet akkurat det her, men jeg må bare…
    Du har fått deg en fan fra København!
    Elsker bloggen din! Tror aldrig i mitt liv at jeg har kommentert på blog eller lignende, men det må jeg nå.
    Det som er så fantastisk er å se/lese at det ikke bare er meg som kan være i et sort hul. Når jeg leser om dine op og ned turer, så føler man seg ikke så unormal, fordi du minner meg om, at det er ok å være trist noen ganger. Det er så NORMALT og MENNESKELIG at livet ikke bare er sol og sommer.
    Tak for at vi får lov til å lese dine tanker, både på de gode og dårlige dagene 😉
    Og selv om det sikkert ikke er helt enkelt å skrive om personlige ting, så må du huske at du hjelper både unge og gamle, med dine ord. For en utrolig ting å gjøre!
    Varme tanker fra Kbh

  21. Jeg blir veldig glad av å lese bloggen din, jeg blir glad av å føle at jeg ikke er alene! Det er vanskelig å få den følelsen av å lese enkelte andre blogger, livene deres fremstår som noe perfekt som jeg ikke kjenner meg igjen i. Takk for at du viser at ikke alt er perfekt, at du deler både glade og triste dager og tanker!
    Dette innlegget er det fineste av dem alle!

  22. Forstår deg. Finner en trøst i skrivingen din. Aldri stopp å skrive slik som du skriver. Gleder meg til å lese boken din.

  23. Jag syns du bare er best Anniken! Du er så himla vacker, og mina ögon finns ingen blogg som er like intressant, åpen og äkta som din<3
    Hilsninger fra en lesere från Stockholm, som også har bott i Trondheim i 2 år<3

  24. Har aldri kommentert på en blogg før, men jeg elsker det du skriver! Jeg elsker at du kan beskrive en regnværsdag, jeg elsker å høre at noen andre enn meg vet hvordan det tar år for å komme over en kjærlighet og jeg elsker perspektivet du har på livet når du er så ung som du er!

  25. Har aldri kommentert på en blogg før, men jeg elsker det du skriver! Jeg elsker at du kan beskrive en regnværsdag, jeg elsker å høre at noen andre enn meg vet hvordan det tar år for å komme over en kjærlighet og jeg elsker perspektivet du har på livet når du er så ung som du er!

  26. Jeg blir så letta når jeg finner andre som har det litt sånn som meg. Noen ganger, kanskje tre-fire-fem ganger i måneden, så bryter jeg sammen i tårer og hulk og teite greier – bare på grunn av følelsen av at jeg er unormal og mislykka fordi jeg ikke er flink til å være bra nok. Fordi jeg ikke har noen å henge med her jeg bor, selv om jeg har mange gode venninner hjemmefra. Fordi kjæresten min får dårlig samvittighet når han drar ut og jeg sitter igjen hjemme. Fordi jeg ikke alltid klarer å være en god venn. Det er skikkelig dritt at man «skal» være så sykt utadvent, snill, sosial og perfuuuckingsfekt.

    Det er bare litt fint å vite at det går an å godta seg selv som litt mørk, litt uperfekt. For det håper jeg du klarer, og at du ikke sitter med de tankene og følelsene jeg har. Men hallo. Kanskje det ikke har noe å si, men du er vanvittig pen. Og du er skikkelig flink til å skrive. Og du er så fin som er deg selv. Takk for det

  27. Jeg leser ikke noen andre blogger enn din.
    Synes du er veldig flink til å skrive, og kan relatere meg til mye du deler (blir også veldig inspirert av stilen din og bildene dine hehe)
    Jeg er selv en veldig sosial person, som ler og snakker høyt og deler kanskje litt for mye privat i løpet av en kveld ute med venner. Likevel har jeg sosial angst og liker best de grå dagene, hvor jeg ikke føler press for å dra ut eller være sosial, hvor jeg vet at jeg bare kan være med meg selv og jeg vet at folk som meg endelig føler været sier «værsågod»..

  28. Jeg leser ikke noen andre blogger enn din.
    Synes du er veldig flink til å skrive, og kan relatere meg til mye du deler (blir også veldig inspirert av stilen din og bildene dine hehe)
    Jeg er selv en veldig sosial person, som ler og snakker høyt og deler kanskje litt for mye privat i løpet av en kveld ute med venner. Likevel har jeg sosial angst og liker best de grå dagene, hvor jeg ikke føler press for å dra ut eller være sosial, hvor jeg vet at jeg bare kan være med meg selv og jeg vet at folk som meg endelig føler været sier «værsågod»..

  29. Jeg kom over deg på youtube Anikken og det var noe med deg som gjorde at jeg måtte lese og se mer og etter å ha lest om ærligheten din, sårbarheten din og hvordan du sprer inspirasjon, håp og glede til mennesker så måtte jeg bare legge igjen en kommentar. Det du skriver her er som om jeg skulle skrevet det selv, jeg kjenner meg veldig igjen i deg og du er til stor inspirasjon for meg og mye sterkere enn du tror. Jeg har levd med sosialangst hele livet og måten du beskriver det på i videoen din er som om jeg skulle sagt det selv. Det høres kanskje helt rart ut, men jeg føler en positiv tiltrekning til deg som person og håper at kanskje våre veier krysses en dag. Du er sterk, inspirerende og flott! 🙂 Jeg synes det er helt fantastisk at du har dine drømmer og oppfyller dem, du gir meg håp om at jeg kan klare det samme med mine egne. Tusen takk <3 Jeg er ikke glad i å lese blogger generelt (litt for hekta på facebook, som jeg også jobber via) så det er sjeldent jeg legger igjen en kommentar men etter å ha sett så mye av deg så bare føltes det riktig 🙂 Vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men er selv en ung sjel i gammel kropp får jeg høre så kanskje derfor 😉 Håper du har det bedre nå og har fått roet både kroppen og hodet ditt. Jeg kunne se hvor vanskelig det var for deg å forklare dette med angst i videoen din fordi jeg kjenner igjen kroppsspråket men du gjorde en kjempe bra jobb og det er tøft og sterkt!

Leave a reply