Kjole: Vintage / Sko: Bianco / Veske: Fendi

JEG KAN ENDELIG FØLE HØSTEN

For en endeløs vakker helg. Min 1.September var en nydelig start på en fin høst. Jeg kunne føle det i hele kroppen, og mens jeg satt på café med løksuppen min smilte jeg fra øre til øre. Jeg smilte så mye at jeg tror bordet ved siden av trodde jeg hadde vunnet i lott, kanskje har jeg det. Det føles hvertfall slik. Den kalde, behagelige luften mens solen titter forsiktig frem. Det er som om kroppen min aldri hadde trengt klær, for vinden slår på en helt annen måte. Man føler mer, smaker mer og kanskje til og med tenker litt mer. Høsten blir som natten, som en uskrevet bok som kommer i 100, du kan ikke stoppe uansett hvor mye du vil at det hele skal stoppe. Nei, herregud. For en vakker start. I dag har jeg til og med ridd på hest! Noe jeg har savnet så lenge at jeg ikke klarte å holde fingrene fra fatet lenger. For et helt sinnsykt massivt, majestetisk dyr. Jeg har helt glemt lukten og følelsen. Bare det å stryke hånden over manken gjorde meg helt øm i kroppen. Til og med ånden til hesten er god. For å ikke snakke om å møkke, jeg fant glede i alt i dag. Å spa møkk, kan du tenke deg det? Det gjorde godt vondt i kroppen, og følelsen av litt frihet. Åååå, jeg var som en duracell kanin etterpå, hoppet i bilen og inn i dusjen. Nå skal jeg sette meg ned å male litt!

Ha en nydelig søndag videre! 

12 Responses to FOR EN HELG!

  1. ååå, kjære søte deg <3 Det der.. Det var en perfekt dag det! Herlig å se! Savner hest selv.. Eide verdens herligste gamle ising. Savner han hver dag selvom det nå er 5 høster siden han gikk vekk 🙁 Kos deg i høstværet fine du. Klem Ida

  2. Det høres ut som du har hatt en helt fantastisk helg fylt med masse fint!<3 Det er herlig å lese ordene dine og opplevelsene dine… Kjolen din var kjempefin også – myk, avslappet og fin!<3

  3. Okei jeg vil bare legge igjen en kommentar på bloggen din, mest for min egen del, men også fordi jeg håper du tar deg tid til å lese det her.

    Jeg ligger på innlagt på Ullevål sykehus 21 år gammel, men med livserfaringer til en 40 åring. Jeg ligger her igjen, fordi jeg er sliten. Sliten av å ikke være nok for den jeg vil være nok for. Jeg var på samme sykehus for 3 år siden – selvmordsforsøk pga kjærlighetssorg. Sånn sorg som du bare vet hva jeg snakker om. Den som forsatt titter frem 3 år etterpå, som aldri helt forsvinner.

    Jeg har fulgt bloggen din en god stund, men jeg har aldri følt på det jeg føler nå. Anniken, du får meg til å føle meg mindre alene med ordene du skriver. Kanskje sykt å si, men du forstår meg selv om du aldri har møtt meg. Å lese dine tanker gir meg sjelero, sånn på ekte. Du føler så mye, å det gjør det mindre skummelt for meg å føle så mye også. Litt mindre skummelt æ være innlagt igjen. For livet det er vakkert, det har du lært meg.

    • Fineste jeg har lest på lenge. Tusen tusen TUSEN takk! Herregud. Håper alt er bra med deg, og du kommer deg igjennom det hele. På en eller annen underlig måte, tro meg.

Leave a reply