SOMETIMES, JUST ONE SECOND

» Single people want relationships, settled people wonder if they`re missing out on something, traveling types miss stability, stable ones are restless, old friends want new friends, new friends miss old friends, and basically almost everyone my age has something dangling around after them everywhere that they`re somehow not doing everything, that they`re doing is not altogheter, that they are missing out.. Do not be ashamed. The doubt is natural, and everyone you know – yes , even that person – carries something too. Allow yourself to be peaceful. Allow yourself satisfaction in ehat you have. Because how long is forever? Sometimes just one second. » 

25 Responses to HOW LONG IS FOREVER?

  1. Hei Anniken! Jeg har lest bloggen din i flere år og jeg ser virkelig opp til deg. Jeg vet du har sagt at du ikke liker å lese bøker andre anbefaler deg, men jeg har lest en bok nå, som jeg tror du virkelig hadde likt. Vet ikke om du allerede har lest den, men den heter «gå. eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv» av Tomas espedal.

  2. Hei,
    jeg ville bare fortelle deg at her om dagen så tok læreren vår opp en episode av sweatshop i timen fordi det hang sammen med et tema vi jobbet med, og læreren vår var veldig inspirert og foreslo oss alle til å se serien. Mange av oss visste allerede om den og hadde sett den, men læreren vår mente at dette er en slik serie som burde sees i alle klasser for det var et såpass stort og viktig tema. Det jeg ville fram til da var bare at det du har gjort og fortsetter å gjøre gir så betydelige store endringer og du er et fantastisk forbilde for den yngre generasjonen. Føler at denne serien er med på å ta med folk i riktig retning! Den serien lever fortsatt videre og spres mer og mer for hver dag og du må vite at denne kampen er ikke slutt enda:) Stå på Anikken!

  3. Hei!Såg bloggerne i går og lurte på hvor du har kjøpt de solbrillene du hadde på deg (hadde de på deg når du låg på gresset og snakket med venninnen din hehe)var såå fine!!:):)

  4. Anniken, jeg vet det her høres merkelig ut, men jeg må bare skrive det til deg: Jeg kjenner meg veldig igjen i deg. I alt du sier om de tunge tidene, og alt du sier om de gode. Det merker jeg så godt når jeg ser på Bloggerne. Det er akkurat som om du beskriver alt hva jeg selv har følt, føler på og tenker. Det er helt merkelig. Jeg ønsker deg alt godt, Anniken. Det fortjener du.

Leave a reply