– Alene men ensom. Ensom men alene. Hva vil du? Hvor skal du være? Hvem liker du? Jeg føler meg som en sky med for mye vann. Gir jeg ikke nok, er jeg ikke tilstede? Er jeg halvveis med alle jeg kjenner? Jeg sier «serr», «ja» og «mm» uten å ha fått med meg et eneste ord. Jeg er et skall for omverdenen, men inne er jeg en annen. En working maskin som ikke vet hva hun vil. Skrike, slå, kråkesølv og tårer. Det er ikke høst Anniken. Det er ikke tid for å lage ord om følelser, glasskår og blod. Jeg stresser med sommeren, stresser med at alt skal være et millisekund av et øyeblikk og alt er glemt. Enda en forventning og enda en redsel. Enda en fest, og enda et tomt glass. Men svaret er ikke der. Jeg drikker slurper og sjøgger. Men svaret er ikke i bunnen av glasset. Jeg vil være jenta alene i parken med headset og take away pizza. Men samtidig hun med en gjeng venner i latter.
Å være avslappet er å være uberørt. Hvor er det? Hva er det? –

Slipp ut.

9 Responses to JEG MÅ RENSE TANKENE

  1. Dette er så flott. Så utrolig deilig å lese. Det går neste ikke an å skrive sånn uten at det blir pretensiøst, men du får det til hver eneste gang. Det finnes ikke påtatt, det er bare ekte og rent og fint.

Leave a reply