• VONDE FØLELSER •

Vi har tatt en pause. Bare de fem ordene fikk meg til å begynne å gråte igjen. Faen. Du strålte på trening i dag sa hun, min venninne. Kan ikke skjønne hvordan du mente det, jeg har grått i hele dag. Hele natt. Jeg har lyst på snus igjen, en røyk eller kanskje litt rødvin. Alt som kan dempe det lille tomrommet, bare litt. Vi ble enige, det er ikke det. Men jeg trodde ikke det skulle føles ut som om det er slutt. For dette er ikke slik som i sommer, da jeg valgte at vi måtte gå hver vår vei. Hvem prøvde jeg å lure, jeg klarte ikke sørge da. Skal jeg få alt nå i stedet? Jeg trodde ikke jeg hadde det i meg lenger heller, muligheten til å være såret eller lei meg. For jeg er faen beinhard, selvom jeg gråter når pleierne dytter bestefar forsiktig over i sengen med liggesår og han skriker litt av smerte. Jeg er skikkelig lei meg, for første gang på veldig lenge. Akkurat som om jeg ikke har hatt følelser på et helt år, for nå har jeg helt glemt følelsen av å være alene, og hvordan klarte jeg det i 4 år? Jeg og Anders har lovt hverandre å ikke snakke sammen på 14 dager. Ikke et ord, for å kjenne på ting. Det er dag tre, og jeg rakner i det stille. Får problemet er ikke å miste kjæresten, de syrlige kyssene og måten han tar på meg på. Jeg har mistet bestevennen min, han som støtter meg igjennom alt. La oss bare si at jeg aldri har hatt en slik bestevenn før, og min forrige eks var ikke nærheten av en venn. Anders er han jeg gjør alt med, sier alt til, og betror meg til. Jeg visste kanskje ikke hva en slik kjærlighet var, men hvorfor er jeg så HELVETTES lei meg. Jeg blir sint og den verste følelsen av alt er at jeg ikke kan si det til han. Si til han at vi må finne ut av dette asap, om vi skal være sammen eller ikke. For jeg klarer ikke denne halvveis greia. Jeg er for sta. For redd for å havne i feil boble, på feil side. Jeg har allerede kjærlighetssorg over noe jeg enda ikke har mistet.

  • ENSOM SA DU? •

Jeg så Sophie skrev at hun var ensom her om dagen, men jeg leste ikke blogginnlegget. Jeg aner ikke hva hun skrev om; men er det ting jeg vet er at jeg aldri var ensom med Anders. Jeg har helt glemt hvordan det er å være med venninner, mens ensomheten spiser deg opp fordi du ikke har en ordentlig bestevenninne. Og om du har det så er hun faen halve jorden unna deg. Hvordan klarte jeg 4 år med ensomhet. For nå kryper den seg oppover ryggraden min, forteller meg at jeg ikke kan få til noe, og at boken må jeg bare legge på hyllen. Kleskolleksjonen, og om ikke alt annet. Alt rakner i hodet på meg, og det startet i julen. Som små panikk rush i mitt eget sinn som sier at alt er over. Jeg er litt skremt om dagen, og det at jeg også bor med noen gjør det også vanskelig. Jeg er som en livredd hamster som ikke vet hvilket hjørne jeg kan gjemme meg for at alt skal være stille, eller hvor jeg kan være alene. Men så vil jeg jo ikke det heller. Det verste av alt er det. At jeg er så sulten på å møte mennesker. Jeg vil møte nye venninner, mennesker å bli glad i. Slike ting som blir lagt på hylla fordi man har en kjæreste som er der for deg hele tiden. Så om du vil invitere meg på et vors i helgen så kommer jeg, haha. Jeg tror jeg søker nye mennesker i livet mitt.

  • HÅP & DRØMMER •

Det er ingen ting i veien med kjærligheten mellom meg og Anders. For den brenner. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tatt opp telefonen i dag for å sende han en melding. Si at jeg savner han allerede, at jeg ikke klarer det her, at jeg ikke vil ha en kjærlighetssorg til. Hvordan skal jeg klare å se han på gaten uten å gå mot han. Hvordan skal jeg se han holde rundt noen andre, eller ta seg et glass på en varm bar mens jeg sitter hjemme å skriver. Jeg blir sint på meg selv for at jeg ikke sto i valget mitt i sommer. At jeg ikke klarte å ende det når jeg sa det. Jeg klarte ikke stå opp for meg selv. Jeg vet ikke om det gjør meg svak eller sterk. Jeg har kanskje mistet kjæresten min før, men jeg har aldri mistet min aller beste venn. Jeg er livredd dere. Jeg er livredd for disse følelsene som strømmer i kroppen min. Tårer som ikke har sett dagens lys på flere år, og tankene jeg ikke klarer å gi slipp på. Jeg vil ikke snakke med noen heller, jeg bare trener. Spiser, hater tv og klarer ikke skrive bok. Alt stopper, jeg måper. Smiler. «Du strålte på trening i dag», jeg får det ikke ut av hodet. Har jeg blitt så god?
Så forbanna god til å late som om alt er fint.

og ingen vet hvem jeg er.

111 Responses to KAN JEG BLI MED DEG HJEM?

  1. Hei Anniken!

    Jeg pleier som regel aldri å legge igjen kommentarer på en blogg, men denne gangen følte jeg trangen til å gjøre det! Jeg vil bare si at du er helt rå, og et vanvittig stort forbilde for utrolig mange –

    Måten du klarer å sette ord og følelser i sving på er en utrolig god, fin og viktig egenskap! Jeg er en jente fra Tromsø på 21 år, som mer enn gjerne ville hatt en så flott venninne som deg, og det kan jeg tro at veldig veldig mange andre også ville! Du er utrolig flott, det må du aldri glemme!

    Kjempe stor klem fra Pernilla

  2. Vet du, om dette er følelsene dine for Anders, så skal dere være sammen. Da må dere bare ta kampene innimellom. Man lærer seg det.

  3. Måten du skrive på og får frem tanka på – blir fasinert av deg! Vi e nok veldig mange rundt om så kunne tenke seg å være venninde med deg! Stå på! Heia på deg! Klem fra Ålesund

  4. Anniken,

    Uten at vi lesere vet eksakt hvordan du og Anders har det, er det SUNT med turbulens en gang i blandt. Det gjør dere råsterke sammen. Jeg heier på dere, men jeg heier også på deg.

    Stor klem fra trofast leser

  5. Jeg liker deg. Har du lyst til å ta en kaffe en dag? Evt gå en tur? Tror det hadde vært skikkelig hyggelig faktisk. _silje_vanilje_ på insta, der kan du få et visst innblikk hvis du skulle lure ?

  6. Kjære deg! Dette gjorde vondt i hjertet. Tanken på hvor mange som sitter å føler på ensomheten gir meg tårer i øynene. Og om du skulle ønske det, er du hjertelig velkommen sammen meg og mine venninner! Når som helst. Ikke nøl med å ta kontakt.

  7. Hei Anniken! Har aldri kommentert på bloggen din før, men har vært fast følger i mange år. Jeg er fra Oslo, nærme Holmenkollen. Til daglig studerer jeg medisin, men nå har jeg ferie frem til slutte av februar. Være med på en skitur til Skjennungsstua med meg og boffen min? Ikke noe proffe greier, vi går for kosens skyld. Ta kontakt isåfall, håper at du gjør det 🙂

  8. Dette gjorde så utrolig vondt å lese.. Blei aleine for snart 1 år siden, ting var kjempe vondt da og var helt knust lenge. Har egentlig ikke gråtet siden det, men nå kjente jeg på det du skrev for jeg er fortsatt tom. Savner han, savner alt. Jeg trodde jeg var ferdig men langt ifra… Takk for at du klarer å sette ord på ting som gjør at andre kanskje også får ut driten. Heier på deg<3

  9. Fantastiske og flotte Anniken!
    Er det en blogg jeg leser, så er det din.
    Sier meg enig i kommentarene over her, for måten du skriver og formulerer deg på, den er så bra. Den treffer meg og så mange andre, gang på gang! Du er så utrolig flink❤️

    Skulle du noen gang ta turen til Trondheim og vil ha ei vennine, så rop ut. Vi kan sette oss på ned på en kaffe på Bakklandet, nyte en kopp kaffe og bare være.

  10. Hei! Jeg får så innmari bare lyst til å bare gi deg en stor klem! Får vondt av hvordan du har det akkurat nå, med all den følelsen. Skulle ønske jeg hadde ett riktig svar til deg, men du er råsterk! Hadde gjerne ønsket å treffe deg!

  11. Tror jeg er 6 år yngre enn deg, og jeg lærer så mye mye av det du går igjennom.. Hvilke valg som er lure, hva jeg egentlig burde tenke over. Som fast leser i flere år vet jeg at dette vil ordne seg, så klok du er og med sjarmen din… <3 Alle ting skjer for en grunn har jeg alltid sagt, og det begynner jeg å tro mer og mer på.. klem

  12. Hei Anniken! Vær med meg og boffen min på skitur til Skjennungsstua. Ikke noe proffe greier, går for kosens skyld 🙂 er fra Oslo, født i 95. Håper du tar kontakt, er sikker på at det hadde blitt en fin tur!

  13. Fantastiske og flotte Anniken!❤️
    Er det en blogg jeg leser, som gir meg noe og som er ekte, så er det din!
    Sier meg enig i de andre kommentarene over her. Måten du skriver og formulerer deg på, er så utrolig bra!
    Den treffer meg og mange andrec gang på gang!

    Skulle du ta turen til Trondheim en gang og trenger en vennine, så rop ut!
    Vi kunne satt oss ned på en cafè på Bakklandet, tatt en kopp kaffe og bare være❤️

  14. Har sittet her i femten minutter nå og prøvd å skive en god tilbakemelding, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte.

    Jeg vil bare si hvor utrolig sterk du er! Har selv slitt mye med ensomhet i det siste, og du har ordlagt den følelsen så utrlmolig godt. I tillegg til at mitt poetiske lille hjerte danser litt over hvor flott du ordlegger deg her <3

    Jeg tror dette er det eneste blogg innlegget som har klart å skille «bloggeren» fra venninnen, kjæresten, datteren. Jeg er så utrolig glad for dette. Det tok vekk «dette er en person jeg ser opp til» tanken som alltid ligger bak i hodet mitt når jeg leser innleggene dine, og byttet det ut med «dette er Anniken, en helt vanlig person». Takk!

    Selv om det ikke er godt å lese at du har det vondt, er det veldig godt å lese at andre føler det litt på samme måte som meg. Tusen takk for at du legger ord på følelser så godt som du gjør, og at du får meg til å føle meg hakket mindre ensom <3

  15. Har sittet her i femten minutter nå og prøvd å skive en god tilbakemelding, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte.

    Jeg vil bare si hvor utrolig sterk du er! Har selv slitt mye med ensomhet i det siste, og du har ordlagt den følelsen så utrlmolig godt. I tillegg til at mitt poetiske lille hjerte danser litt over hvor flott du ordlegger deg her <3

    Jeg tror dette er det eneste blogg innlegget som har klart å skille «bloggeren» fra venninnen, kjæresten, datteren. Jeg er så utrolig glad for dette. Det tok vekk «dette er en person jeg ser opp til» tanken som alltid ligger bak i hodet mitt når jeg leser innleggene dine, og byttet det ut med «dette er Anniken, en helt vanlig person». Takk!

    Selv om det ikke er godt å lese at du har det vondt, er det veldig godt å lese at andre føler det litt på samme måte som meg. Tusen takk for at du legger ord på følelser så godt som du gjør, og at du får meg til å føle meg hakket mindre ensom <3
    Slår gjerne av en prat om du ønsker det, tror det ville væet veldig hyggelig å snakke over en varm drikke eller liknende 🙂 stine.ll på insta

  16. Dette er så utrolig leit å lese om! Jeg har fulgt deg så lenge gjennom bloggen og alt jeg ønsker meg er at du skal komme til et punkt i livet der du bare er lykkelig.
    «Sometimes good things fall apart, so better things can fall together» Det er en setning jeg ofte lever etter når det strider i mot. Det er noen få ord, men sier tusen ting.
    Jeg håper Anniken, av hele mitt hjerte at de nærmeste vennene dine kan snart komme deg fysisk nærmere.
    Jeg setter utrolig stor pris på at du skriver om ting som dette, setter ord på tanker. Det hjelper både meg og andre mennesker.
    Tusen takk❤️
    Klem

  17. Du aner ikke hvor godt jeg kjenner meg igjen. For en måned siden gikk ting til helvette mellom meg og kjæresten min. Jeg har vært fullstensig ødelagt siden. Den første uken lå jeg bare hjemme og gråt og sov, og greide ikke gå på jobb de to dagene jeg skulle. Alikevel kom det en kommentar fra en venninne når jeg endelig hadde greid å få på maska i noen dager «du stråler for tiden». Jeg tenkte det samme som deg: wow, har jeg blitt så flink til å skjule det?

    Jeg og kjæresten min hadde pause i 3 dager før jeg sprakk. Forholdet burde endt for 1,5 år siden, men jeg greier ikke å se for meg et liv uten han som har vært min andre halvdel i nærmere 5 år. Kjærlighet er så godt, men også så jævlig vondt.

    Jeg ønsker deg alt godt Anniken, du er virkelig ikke alene om disse følelsene, og jeg skulle så gjerne ha hjulpet deg gjennom de neste 11 dagene hvis jeg kjente det. Lykke til med kjærligheten

  18. Det er akkurat disse følelsene du skal føle. Det er vel derfor dere gjør som dere gjør? For å innse at hallo vi må jo henge. Så selvom du vil skrive til han, så ikke gjør det. La det gå 14 dager. Det er jo akkurat disse følelsene og tankene dere vil ha. Eller misforstår jeg? Hadde du allerede følt deg klar for å oppdage en ny verden, uten han (noe det ikke virker som du er eller vil), så har du jo svaret ditt på om det er riktig eller ikke. Det er jo obvy riktig for dere å være sammen. Men snakk med han om 14 dager. Jeg tviler på at du har mistet han. Han virker helt oppslukt i deg. Du vet du er bra, selvom du ikke alltid har det bra.

  19. Glemte også å si at jeg liker skrivingen din, og liker hvordan den forandres etterhvert som du leser forskjellige bøker. Du lar deg inspirere og du inspirerer.

  20. Har en liten bursdagsfeiring for meg selv på fredag. Blir en liten gjeng med jenter, noen som ikke engang har møtt hverandre. Du er hjertelig velkommen 🙂

  21. På en måte, så gjorde dette mer godt enn vondt for meg å lese. For dette er det første innlegget jeg har lest hvor jeg virkelig klarer å skille «bloggeren» fra venninnen, kjæresten, datteren. Du har klart å sette ord på en følelse jeg selv har kjent på alt for lenge. Det får meg til å føle meg hakket mindre ensom, og kanskje litt mer normal om det er greit å si. Måten du har formulert deg her fåe også mitt poetiske lille hjerte til å danse litt, det er så utrolig godt skrevet!

    Hadde blitt veldig glad hvis du ønsker å møtes over en kaffe og en skrivebok eller noe slikt. Liker å tro at jeg kanskje kunne vært en fin person å bli kjent med <3

  22. Har en liten bursdagsfeiring for meg selv på fredag med en liten gruppe jenter. Noen som ikke engang har møtt hverandre før. Du er hjertelig velkommen 🙂

  23. Har en liten bursdagsfeiring for meg selv på fredag med en liten gruppe jenter. Noen som ikke engang har møtt hverandre før. Du er hjertelig velkommen 🙂

  24. Kjære Anniken 🙂
    Så flink du er til å skrive hva du føler. Utrolig bra skrevet, men samtidig trist. Dere var så søte sammen 🙂 Sånn det høres ut som dere er for hverandre, så høres det ut som dere skal være sammen. Det er utallige kamper og nedturer man må ta i et forhold, men det er disse kampene som gjør at man vokser mer sammen og får en helt annen kjærlighet for hverandre, noe dypt noe. Håper dere finner ut av følelsene for hverandre 🙂

  25. Stor klem til deg! Livet er ikke så enkelt alltid akkurat. Og av en eller annen grunn blir man til slutt god til å stå opp og lime på et smil, selv om puten er gjennom våt og øyene såre.
    Om du vil ta en kaffe eller bare sitte å se på mennesker på en travel kafé, uten å være alene, send meg en Mail.
    Stor klem fra jente 22 <3

  26. På en måte, så gjorde dette mer godt enn vondt for meg å lese. For dette er det første innlegget jeg har lest hvor jeg virkelig klarer å skille «bloggeren» fra venninnen, kjæresten, datteren. Du har klart å sette ord på en følelse jeg selv har kjent på alt for lenge. Det får meg til å føle meg hakket mindre ensom, og kanskje litt mer normal om det er greit å si. Måten du har formulert deg her får også mitt poetiske lille hjerte til å danse litt, det er så utrolig godt skrevet!

    Hadde blitt veldig glad hvis du ønsker å møtes over en kaffe og en skrivebok eller noe slikt. Liker å tro at jeg kanskje kunne vært en fin person å bli kjent med <3

  27. Du aner ikke hvor godt jeg kjenner meg igjen.. Jeg har vært utrolig langt nede den siste mnd pga problemer mellom meg og kjæresten min. I en uke lå jeg bare hjemme og gråt, og de to dagene jeg skulle på jobb, måtte jeg ringe inn syk. Når jeg endelig hadde greid å få på maska i et par dager, skrev en venninne til meg «du stråler for tiden». Jeg tenkte det samme som deg; wow, har jeg blitt så flink til å skjule det?

    Jeg hadde pause med kjæresten min i 3 dager før jeg sprakk. Forholdet har vært usunt for meg i lang tid, og burde endt for 1,5 år siden, men jeg greier bare ikke gjennomføre det. Uansett hvor vondt jeg har det, så er det utenkelig for meg å miste den personen jeg har delt livet med de siste 5 årene.. Kjærlighet er så godt, men også så jævlig vondt

    Du er virkelig ikke alene om disse følelsene Anniken, og jeg ønsker deg alt godt. Skulle så gjerne hjulpet deg gjennom disse 11 dagene hvis jeg kjente deg. Lykke til med kjærligheten, håper du ender på riktig side av bobla <3

  28. Får feilmelding når jeg prøver å poste kommentarer, så håper ikke de dukker opp flere ganger, heh..

  29. Kjære Anniken,
    Livet er ikke alltid det letteste akkurat. Og av en eller annen grunn blir man tilslutt god på å lime på et smil, tross en våt pute og såre øyne. Å overleve rett og slett. Heier på deg, og husk, det blir alltid lettere!
    Om du vil møtes for å ta en kaffe eller kun sitte på en kafé å se på mennesker og livet flyte forbi utenfor, og ikke vil være alene, er det bare å sende en mail.
    Stor klem fra jente 22<3

  30. Kjære Anniken,
    Livet er ikke alltid det letteste akkurat. Og av en eller annen grunn blir man tilslutt god på å lime på et smil, tross en våt pute og såre øyne. Å overleve rett og slett. Heier på deg, og husk, det blir alltid lettere!
    Om du vil møtes for å ta en kaffe eller kun sitte på en kafé å se på mennesker og livet flyte forbi utenfor, og ikke vil være alene, er det bare å sende en mail.
    Stor klem fra jente 22<3

  31. Om det er noe du hadde angret på så hadde det nok vært å miste det siste halvåret og vært uten dette mennesket. Tenk heller på hvorfor dere gjør dette mot hverandre, hvis alt er fint? Hva er galt? Er dette et menneske du vil gi slipp på? Og er det bestevennen du er så redd for å miste, eller er det kjæresten? Eller er det kanskje begge deler? Enkelte sier avstand kan gi rom og gjøre ting bedre, men i mine øyne kan avstand kun gjøre det; skape mer avstand. Hvorfor det har blitt slik det har blitt er noe kun du har svar på og jeg håper dette på noen måter kan hjelpe deg med å få satt ting litt i perspektiv.
    Livet går så fort som 2 dager, det er så kort. Vi tror 1 år, 2 år, 5 år er lenge, men tvert imot, det er bare 365 dager i året! Det går så forbaska fort, og da handler det om å ikke sløse bort tid på unødvendige ting og krangel. Man vet aldri når ens reise tar slutt på denne jord, det handler om å omfavne øyeblikkene og bare tenke om dette er noe som gir deg mest lykke, eller om det bare skader deg mest?

  32. Jeg er selv ei jente i 20 åra, og kjenner selv at det hadde vært herlig og møtt eller fått nye venner – ikke minst blitt venn med deg(!) Elsker at du bl.a ikke tar deg selv så høytidelig, noe som er en såå herlig egenskap. I tillegg hadde du nok hatt enormt mye å lære meg og/eller alle andre nye personer.

    Håper forresten så inderlig at det ordner seg for dere to, på en slik måte som gjør dere fornøyde begge to.

    <3<3<3

  33. Hei Anniken!
    Jeg har følgt deg i årevis, men på en tyst måte og har aldri kommentert en blogg før faktisk. Slik som hun ene overfor, følte jeg også en trang for å gjør det nå.
    Jeg vil bare si til deg at du inspirerer og fascinerer meg! Du er vanvittig flink til å sette ord på følelsene dine, som jeg aldri har klart å gjøre.
    Du er sterk og motiverer meg til det samme! Nå vet ingen andre enn deg og Anders hvordan dere har det sammen, men som en tredjepart bare fra mediene av, virker det som om ingenting er bedre enn da dere er i deres lille «boble» sammen. Det virker som dere har et unikt og spesielt forhold, noe du kan verdsette høyt!
    Det jeg vil råde deg til å gjøre, er å bare prøve å tenke positivt hele veien lang. Tenk det positive med denne pausen – du vil kanskje savne Anders så mye at du setter mer pris på han enn hva du ville gjort uten pausen. Eller – pausen kan få deg til å se at ting er bedre uten han.
    Jeg heier masse på deg, og husk – det ordner seg for snille jenter (som deg;-))!
    Jeg bor helt i Stavanger, men hadde lett invitert deg hjem til meg eller inkludert deg på jentekveld hos meg og mine. Ikke fordi du er bloggeren Annijor, men fordi – jente til jente – vi trenger hverandre, og ingenting er som å finne nye jentevenner man koser seg i hjel med! Og fordi alle fortjener den kjærligheten og tryggheten jenter gir hverandre <3

    Masse gode klemmer til deg!!

  34. Alt eg leter etter, er et forhold som du og Anders har sammen! Om ikke dere får det til, mister eg nesten håpet på kjærligheten. Dere er så ekte, søte, morsomme,gode.. hva mer kan man be om? Håper du klarer å finne ut av det og hva du ønsker. Min erfaring er at mine egne problemer og grublinger går ut over forhold, og eg har mistet min store kjærlighet pga det. Hadde gjort alt for å kunne gå 5år tilbake i tid og ikke latt mitt kaos gå ut over han.
    Ønsker deg lykke til og krysser virkelig fingrene for dere! <3

  35. Jeg er her for deg og om du trenger nye mennesker, eller en venninne å prate med så bare ta kontakt. Vi er like gamle, egentlig veldig like (hvertfall utifra det jeg har fått inntrykk av på bloggen). Nøl ikke med å ta kontakt, vet veldig godt at noen ganger er det bare fint å ha noen og prate med, lytte og noen som kan gi deg gode råd eller bare en klem. Masse varme tanker, og igjen det er bare å ta kontakt, jeg vil deg bare godt og får så vondt inni meg av dette innlegget, følelsene bare strømmer gjennom kroppen.. vondt, sårbårt, åpent og ærlig.

    Hjerteklem <3

  36. Hei Anniken!
    Er ikke mye å si, annet enn at det du skriver er utrolig sterkt og ærlig. Jeg beundrer måten du får fram ordene på, og hvordan du får de ned på tastaturet. Kjærlighet, ensomhet og alle disse emnene du tar opp er uforståelige temaer som driver oss mennesker vanvidd. Jeg vet ikke mye, annet en at jeg er tro i at ting kommer til å fikse seg for deg. Dette på alle fronter. Jeg håper du opplever, til tider, og en gang vil finne denne lykkerusen og lykkefølelsen som vi alle søker etter. Uten å kjenne deg, vet jeg at du fortjener så.
    Måten du skriver på, samt formidler dine budskap, er en gave jeg skulle ønske der var flere som hadde. Ta vare på deg selv Anniken, gode tanker.

  37. – og jeg skal på jentekveld denne helgen, med mat og masse digg snacks. Du er hjertelig velkommen <3 🙂

  38. Hei Anniken!
    Er ikke mye å si, annet enn at det du skriver er utrolig sterkt og ærlig. Jeg beundrer måten du får fram ordene på, og hvordan du får de ned på tastaturet. Kjærlighet, ensomhet og alle disse emnene du tar opp er uforståelige temaer som driver oss mennesker vanvidd. Jeg vet ikke mye, annet en at jeg er tro i at ting kommer til å fikse seg for deg. Dette på alle fronter. Jeg håper du en gang finner denne lykkerusen som vi alle så sårt søker etter. Uten å kjenne deg, vet jeg at du fortjener så.
    Måten du skriver på, samt formidler dine budskap, er en gave jeg skulle ønske der var flere som hadde. Ta vare på deg selv Anniken, gode tanker.

  39. Hei Anniken!
    Jeg beundrer måten du får fram ordene på, og hvordan du får de ned på tastaturet. Kjærlighet, ensomhet og alle disse emnene du tar opp er uforståelige temaer som driver oss mennesker vanvidd. Jeg vet ikke mye, annet en at jeg er tro i at ting kommer til å fikse seg for deg. Dette på alle fronter. Jeg håper du en gang finner denne lykkerusen som vi alle så sårt søker etter. Uten å kjenne deg, vet jeg at du fortjener så.
    Måten du skriver på, samt formidler dine budskap, er en gave jeg skulle ønske der var flere som hadde. Ta vare på deg selv Anniken, gode tanker.

  40. Det er vondt og lese det du går igjennom, du beskriver det så godt at jeg kan sitte her og kjenne på følelsen selv, for jeg har vært der en gang jeg også. Du har kommet deg igjennom så mye vondt, og du kommer til å komme deg igjennom dette også. Jeg har lest bloggen din lenge og vi er utrolig like vi to. Håper alt ordner seg og at du og Anders finner ut av ting.
    Jeg er alltid åpen for nye venner, så om du vil snakke litt så kan du sende dm på insta: chrisbaar
    Sender mange klemmer i din retning<3

  41. Du skriver på en så bra måte, trist det har blitt sånn men viktig å tenke og jobbe litt for seg selv også <3 hvis du vil snakke eller åpne deg opp for noen så lytter jeg mer enn gjerne

  42. Det du beskriver er en av de tingene jeg frykter mest i livet, å føle seg så tom og ensom.. Håper du varmer hjertet ditt litt ekstra, er raus og tar godt hånd om deg selv, på samme måte som du ville gjort mot menneskene du er glad i dersom de hadde vært i samme situasjon. Jeg håper du vet det innerst inne Anniken; du kommer deg gjennom dette også du, så sterk og modig som du er! Jeg har i hvert fall trua❤️

  43. Hei Anniken.

    Det er tydelig dere er blitt en del av hverandre og litt avhengig av hverandre, ikke at det er noe galt. Men slik jeg har forstått det ønsker du ”å stå på egne ben». Dere opplever og ser verden sammen, reflekterer og vurderer. Selvfølgelig føles det ut som noen har revet en viktig kroppsdel fra deg. Det er brutalt.

    Følelsene dine og hode ditt kan skremme deg, ingen andre terroriserer og ødelegger bedre enn deg selv, hahah. Men stå i det! Og det er det jeg blir så imponert av er at du jobber med din egen lykke. Det kommer det bare gode ting ut av! Det er mange som faktisk bare godtar at man skal ha det helt «ok» fordi de ikke tørr å ha det vondt. Er ikke det sykt?

    Det er faktisk bevist at man vokser av smerte og av å være i ukomfortable situasjoner. Og i livet er dessverre smerte 100% sikkert. For absolutt oss alle. Men fight og flight, ikkesant?

    Noen ganger når du beskriver oppfattelser av verden eller følelser er det som å lese opp gamle sanser og minner. Det er så sært. Men du er en liten estetiker, gjør noe som vil ta pusten fra deg og plei deg selv igjennom denne stormen.

    Du er hjertelig velkommen til meg på glass vin, prøve å le og glemme ting i bare noen sekunder.

  44. Det er så mange flinke bloggere. Men du er den beste, du skriver så mye som treffer meg. Det er deilig å lese innleggene dine fordi de bare gir meg så mye! Jeg kjenner meg sånn igjen i tankene dine og følesene du ofte beskriver og bare åh alt! Jeg har ikke ord Anniken, du har fått meg rørt og du har fått MEg til å føle meg bedre ubeskrivelig mange ganger! Selvom jeg ikke kjenner deg så føler jeg at jeg gjør det. Jeg er blitt så glad i deg anniken, tusen takk for alt du skriver. Jeg lover at du gjør hverdagene mine lysere! Du er så nydelig

  45. Kjære, Anniken.

    Jeg går rundt og føler på akkurat den samme følelsen nå, og føler så utrolig sterkt med deg. Den enorme sorgen som strømmer på når man føler at man har mistet en som var mer enn en bestevenn noen sinne kunne være. En som gjorde at man aldri var alene, og i hvert fall aldri ensom. En som distraherte alt tankespinnet som vanligvis foregår oppe i hodet og heller fikk deg til å fokusere på det som skjedde rundt deg her å nå; fikk deg til å leve i nuet. Når man mister alt dette, og i tillegg mister den fremtiden man trodde var meislet i stein, så finnes det nesten ingen større sorg, nettopp fordi det er så forferdelig, forferdelig sårt og intimt. Men, jeg tror det er flere som opplever dette enn vi tror og at vi må prøve å forstå at det er mange rundt oss som prøver å holde inne og skjule hvor såret de egentlig er for resten av verden. Vi er ikke alene oppleve og prøve å skjule denne sorgen, og kanskje er dette det beste tidspunktet til å strekke ut en hånd og innrømme at «dette gjør vondt»? Likevel gjør ikke dette sorgen noe lettere. Den er noe man må stå i og føle på og leve i for å komme igjennom. Og en dag vil man kjenne at det blir litt bedre, og ikke litt verre.

    Jeg vet ikke om dette var støttende for deg på noen som helst måte, men jeg vil i hvert fall si at jeg tror måten du skriver på, og ærligheten og sårbarheten du viser til leserne dine, støtter og inspirerer flere enn du tror. Uansett hvor mange lesertall du VET at du har, tror jeg ikke du er klar over at tallene på de som virkelig tar til seg ordene dine og føler seg støtten av dem, og mindre ensom av dem, også er enormt høye.

    Takk for alt du skriver, særlig det som er jævlig. Det er lov å ta pauser, men vær så snill, aldri slutt å skriv.

    Hilsen en som også sørger. </3

  46. Hvis du har lyst til å møtes, er det bare å ta kontakt. Kan ta en kaffe, gå en tur, eller ikke gjøre stort. Jeg bor i Tønsberg da.

  47. For et sterkt innlegg, og bare tenk hvor mange du berører positivt ved å dele disse vonde (men også helt vanlige) tankene! Det er helt avgjørende for oss mennesker å ikke føle oss alene om slike ting som dette, og du bidrar til at flere ikke føler seg alene. Jeg kjenner akkurat på de samme følelsene som deg om dagen. Ikke akkurat av den kjærlighetssorg-ensomheten, men mer at jeg frykter ensomheten så mye at det tar over tankene og følelsene mine helt. Jeg er par dags dato ikke ensom, men kan kanskje føle meg litt for ofte alene. Dessuten er jeg en evig bekymret person, og en av mine største frykter er å ende opp alene. Jeg er helt avhengig av noen som er veldig nære, spesielt venninner, samtidig som jeg vet at man aldri har noe garanti for at disse venninnene vil være der resten av livet heller. Men det som er så «fint» er at dette er helt naturlige følelser og en av baksidene ved å leve, og vi mennesker er ikke så forskjellige som vi tror. Alle føler på, eller kommer til å føle på ensomhet i livet! Det er bare sånn det er <3 Ønsker deg med det all lykke videre, håper virkelig dette ordner seg for deg! Du må i hvertfall vite at du er en av de råeste ærlige bloggerne jeg vet om, og du hjelper mange. Du må bare huske å hjelpe deg selv også<3

  48. Hei Anniken!
    Jeg er 18 år og for omtrent 1 og et halvt år siden gikk jeg gjennom et brudd med min første kjæreste. Som du beskriver var han også min bestevenn. Han bodde i Tønsberg og jeg i Oslo, som gjorde at jeg tilbrakte mye tid borte fra hjemmet, og ikke minst venner. Da vi ble sammen hadde jeg akkurat startet på vgs. Og ble dermed utelatt fra «bli kjent med andre» leken, da jeg tilbrakte meste parten av tiden min med ham. Da vi slo opp innså jeg hvor isolert og sårbar jeg hadde gjort meg, ved å bli så avhengig av en person. Jeg ble tvunget til å løfte blikket og se hva slags personer jeg egentlig hadde rundt meg, og jeg hadde for en gangs skyld tid til å være med dem etter skoletid. Dette åpnet opp en ny verden for meg, og jeg er i ettertid veldig takknemmelig for at ting ble som det ble. Jeg forstår at du og Anders ikke har slått opp enda, og at situasjonen vår derfor er forskjellig. Jeg kan i hvertfall si at jeg synes en pause er verre, enn å ta steget om å gå hver sin vei. Det er et håp som du klingrer deg til nå, som lurer seg inn på deg når du prøver å ikke tenke på ham, derfor distraksjonene. Etter mine erfaringer er et oppgjør hvor dere tar et valg om dere skal slå opp eller få forholdet til å funke; den beste løsningen, med tanke på at da vet du hva du skal forholde deg til og har mulighet til å komme deg videre. Jeg vet, som mange andre der ute hvor jævlig det er. Aldri tro du er alene, og tør å snakke med de rundt deg, hvis de ikke forstår er det uansett godt å få sagt det. Jeg ønsker deg all lykke videre. Ikke nøl med å ta kontakt hvis du trenger mer «vgs elev som tror hun har peiling på kjærlighet» råd. Det ordner seg❤️

  49. Jeg har aldri kjent meg så godt igjen i en tekst før. Kanskje fordi jeg aldri har følt at noen har forstått hva jeg gikk gjennom.. Jeg slo opp med min kjæreste for to år siden nå. Han var min første kjæreste så jeg hadde ingen å «sammenligne» han med, hvis det gir mening. Altså jeg trodde alt ble så mye bedre hvis vi bare gikk fra hverandre. Men sannheten er at jeg har aldri møtt en person som er så lik meg, samme humor, verdier og syn på livet. Han var den første personen som forsto den virkelige meg, og jeg forsto han. Han var min aller bestevenn, og det å miste en kjæreste er en ting. Men det å miste sin sjelevenn, den ene vennen som virkelig(!) forstår deg det gjorde så ufattelig vondt. Og det er vondt enda. Hvis jeg kunne skrudd bak tiden ville jeg sagt til meg selv, hva er det virkelige problemet, og hva kan vi gjøre med det. Jeg ville prøvd hardere, men jeg ville aldri vist hva det innebar hvis vi ikke hadde slått opp. Jeg har lært, lært enormt mye, om meg selv, men også hva jeg trenger. Jeg kunne plaget deg i timevis med mine tanker og erfaringer men da hadde vi trengt en flaske rødvin… jeg håper virkelig du finner ut av hva DU vil, for svaret er det kun du som har.
    Stor klem

  50. Tenker at jeg har hatt akkurat de tankene der, og ble knust da jeg plutselig ble fratatt valget og han valgte for meg. Det man ikke ser helt i starten er at han valgte for OSS, for vi var ikke lykkelige lengre. Det skal ikke være så forferdelig tungt å være sammen med noen, det skal løfte oss. Og jeg lover at det går over. Les alle rådene du kan fra Sandra Beijer og føl og gjør akkurat det du må gjøre og føle. Det finnes flere, selv om det ikke føles sånn. Hilsen 1 år inn i å være alene, og det føles ganske fint det også.

  51. Anniken, dette var utrolig sterkt skrevet.
    Du og Anders minner meg om to motpoler som trosser naturlovene, som skal kjempe seg til forenlig magnetisme, og som treffer hverandre på midten i et kaos av gnister. En slik kjærlighet er tøff å leve i, og pause er sikkert derfor også nødvendig til tider. Dessuten trenger de fleste av oss rom til å puste, tenke og sove – alene.
    Tomheten er brutal og kan kjennes bunnløs, men jeg har troen på deg. Det vil ordne seg på en eller annen måte <3
    Og bestevennen din er ikke tapt med mindre du bestemmer deg for at han er det. Hvis du vil ha Anders i livet ditt så er kanskje dette vendepunktet – kanskje dette er hva som må til for å forstå hva Anders betyr for deg og hvilken plass han skal ha i hjertet ditt.
    Uansett, skulle ønske jeg kunne tilby en klem og et glass rødt, men siden jeg er like redd mennesker som deg så får det heller bli i tankene.
    Lykke til, fine deg!

  52. Heller aldri lagt igjen en kommentar på bloggen din, merkelig nok i likhet med et par over her. Vet ikke hvorfor men dette er vondt og godt å lese samtidig når jeg er MIDT oppi en veldig lik situasjon selv i disse dager. Har ikke mistet han, men likevel er jeg tom og føler jo virkelig at det er det jeghar gjort, mistet han. Å ta avstand er noe jeg har stilt meg så kritisk til og aldri forstått men på en eller annen måte endte det med å ta avstand. Ville ikke ha det slik, men jeg følte slev det var det som måtte til for å tenke litt, begge to, hver for seg. Nå føler jeg meg bare helt kvelt oppi hele driten. Vet ikke om du vil se dette men jeg vil bare si at du får meg til å føle meg forstått og det var derfor jeg ville legge igjen denne kommentaren. Vet enda ikke hva jeg skal gjøre, men alt jeg vet er at jeg vil ha kjæresten min, bestevennen min. Håper du får tenkt og samlet tankene mer, jeg føler meg også lost, det er lov, må til noen ganger, men faen as det gjør forbanna vondt.

    Sender deg positivitet, alltid down for å prate

  53. Som om jeg skulle skrevet det selv. Traff meg rett i hjertet. kjæresten å jeg har også funnet ut at vi må ha en pause. Alt er bare vondt. Rart at en kan bli så fysisk dårlig av å ikke ha et enkelt menneske i nærheten.

  54. Jeg tror kanskje noen av oss mennesker bare føler så mye at det noen ganger bare sier stopp. For jeg er veldig lik deg og jeg kjenner meg så godt igjen i mye av det du skriver. Ensomhet fordi du føler ingen kjenner deg, men lysten på å treffe nye mennesker.. Det er ikke lett å være den personen som føler sorg og glede like sterkt, et evigvarende tankespinn.

    Men jeg heier på deg! Både når det gjelder boken og kleskolleksjonen, du klarer det <3

  55. Hei Anniken,

    Jeg forstår deg så godt.

    Slo opp med kjæresten min rett før jul og det var helt jævlig. Vet det ikke hjelper når folk sier ting blir bedre, for det er nesten umulig å tro på når man føler alt raser sammen. Jeg følte også at kjærligheten var der. Han var min absolutt beste venn som jeg fortalte alt til. Han trøstet meg når jeg gråt. Og lo med meg når ting var bra. Han hadde absolutt ikke gjort noe galt. Så jeg kunne ikke bortforklare det til venninner med at han var utro, slem eller noen ting. Det var bare meg. Jeg som støter bort alle jeg tar nær meg. Jeg tror noen mennesker, meg selv inkludert, har så mye tanker om meg selv og livet, at det er vanskelig å finne stort nok rom til en annen. Jeg har så mye jeg vil gjøre og tanker om hvem jeg vil være at ting blir vanskelig.

    Det er jævlig ensomt og vondt. En god stund. Så kommer det små gleder som gjør at du glemmer det litt.

    Klem fra meg

  56. https://anxietynomore.co.uk

    Håper virkelig du kan ta et øyeblikk og les deg gjennom det som befinner seg inne på denne siden. Perspektiv er alt, og det er et nydelig faktum. Perspektivet vi har på følelsene våre avgjør jo faktisk hvordan vi opplever stort sett alt.
    Tror det kan gagne deg en hel del å gi det en sjans. <3

    Gode energier sendt i hopetall. 🙂

  57. Hei!
    Vi er en liten gjeng på 5 som skal en liten tur ut på lørdag, i Oslo. Vi skal møtes først på Olivia Hegdehaugsveien kl 17.30. Har du lyst, møt gjerne opp 🙂 Vi er flere som har en tøff tid med kjærligheten akkurat nå, og d velger derfor å heller bruke lørdagen sammen og muntre hverandre opp enn å sitte hjemme helt alene og deppe.

    Kjærligheten er rå tøff, Du er rå tøff. Alt til sin tid, Anniken <3

  58. Går igjennom akkurat det samme som du gjør nå. Også etter vi prøvde å gjøre akkurat det samme i sommer. Jeg er også sint på meg selv for at jeg ikke gjennomførte det da, for nå er alt bare så mye verre. Jeg vet hvordan det er å ha å være ute med venner og gjøre akkurat det samme som han klarer så lekende lett å gjøre, men så ender man bare opp med å sitte inne og gruble og skrive ned tankene sine istedenfor. Hvis du trenger en å snakke med som går igjennom det samme – så ta kontakt, sitter selv bare hjemme og grubler over kjærlighetssorgen. Har så vidt hilst på deg på et event en gang, i sommer – da vi også gikk gjennom det samme samtidig.

  59. Store store klemmer. Det skal gå bra <3

    Hvis du vil møte noen nye mennesker, så tar jeg gjerne en kaffe en dag. Jeg er i de samme følelsene for tiden. Og ja, det er saiko vondt.
    Du er ikke alene.
    Jeg tenker på deg!

  60. Sett deg på neste fly til Bergen! Jeg har øl, vin og lys rom til å mekke fantastiske drinker med ⭐️ Her daler snøen ned, det er god stemning og du er sååå velkommen?

  61. Sangen ‘I Miss You’ oppsumerer livet ditt nå, føler jeg.
    Hør på lyricsen så skjønner du hva jeg mener;)

  62. Everything heals.
    Your body heals. Your heart heals.
    The mind heals. Wounds heal.
    Your soul repairs itself.
    Your happiness is always going to come back.
    Bad times don’t last.
    <3

  63. <3
    Ønsker deg alt godt, ordene dine rører meg og mange av mine venner. Aldri slutt å skriv eller slutt å vise følelser.

  64. har alltid omtrent himlet med øynene over folk som skriver sånne innlegg som dette og alle som kommenterer «wow du skriver så bra osvosv..» men DETTE. wow. nå kjente jeg det jeg og!! hvordan du skriver og jeg kjenner fysisk på følelsen du beskriver.. du er rå! uansett hva som er problemet så klarer du deg gjennom dette Anniken! wow, du er sterk. og så innerst inne god

  65. har alltid himlet med øynene over folk som skriver sånne innlegg som dette og alle som kommenterer «wow du skriver så bra, tårer i øynene osvosv..» men DETTE. wow. nå kjente jeg det jeg og!! hvordan du skriver og jeg kjenner fysisk på følelsen du beskriver.. du er rå! uansett hva som er problemet så klarer du deg gjennom dette Anniken! wow, du er sterk. og så innerst inne god
    utrolig fin tekst du skrev her, jeg kommer ikke over det virkelig

  66. Tårene trillet når jeg leste innlegget ditt.

    Dette er litt umulig å forklare uten at det høres helt teit ut, men for litt under et år siden trodde jeg at kjæresten min skulle gjøre det slutt med meg. Og det du skriver er *akkurat* sånn som jeg opplevde det. Ingen andre er der for meg som han, ingen andre kjenner meg som det han gjør, ingen andre har noen gang støttet meg på samme måte som han har gjort fra dag én. Jeg har aldri vært så redd som jeg var det døgnet.

    Du kan klare hva som helst.

    Kanskje «Det Går Over» med Trygve Skaug kan hjelpe deg litt på veien. Jeg håper du får den hjelpen du måtte trenge og vet at du aldri er alene.

  67. Jeg har slått opp med kjæresten min flere ganger, og nå har vi vært sammen i snart 10 år. Han er også min bestevenn så klarer ikke å gi slipp på han. Men jeg trenger ekstremt mye egentid, og tid med venniner. Det som reddet oss var at vi hadde et avstandsforhold i 8 år. Da fikk jeg tid til å savne han, og samtidig dyrke mine egne interesser. Idag har alle mine nærmeste venninner fått barn, og jeg er ferdig med å dra ut. Så endelig har jeg fått roen med å være i et forhold. Men det var/er neimen ikke enkelt bestandig.

  68. Breath all the fuck out so you can breath all the fresh in.

    Det du har nå av tankespinn er «katastrofetanker», som er en normalreaksjon på en «krise». Følelser i sving er krise og vi mennesker søker ofte mening og svar på ting – vi kan lete lenge og vi vil nok aldri få svar..

    Bli til Morrocco? Kjenn ny lukter og smaker. Det finnes ikke noe quick fix på det du står i nå. En runde på byen eller en tur i sola kan smake godt men på sikt er det et dyp dykk i dine indre bestrebelser du trenger.

    Kanskje handler ikke dette om deg og Anders?

    Når du spør henne hvordan hun har det
    Svarer hun: Jeg har det sterkt
    Og du tenker: hun er hun ser

    Ansiktet hennes er rolig og sikkert
    Du ser hun har levd
    Hemningsløse netter og milde dager til ende

    Du tenker: Lav sol og høy himmel
    Lav sol og høy himmel

    Hun er i en verden der ondt og godt
    Er krefter fra samme kilde
    Hun leter ikke hun finner

    Du tenker: Lav sol og høy himmel

    Du sier: Jeg søker kjærlighet
    Hun svarer: Den fins i deg
    Du sier: Jeg trenger tilgivelse
    Hun svarer: Kjærlighet er tilgivelse

    Du leter frihet i det grenseløse
    Hennes frihet er ro
    Du samler hun slipper

    Når barnet i deg lengter
    Og leken blir for vill
    Vet hun at tiden ikke går
    Den kommer!

    Lav sol og høy himmel
    Du tenker: Lav sol og høy himmel

    Ta kontakt med meg hvis du vil lufte dine tankespinn.

  69. Anniken da ❤️
    Skjønner hvordan du har det. Jeg opplevde min første kjærlighetssorg i høst. Det er en smerte jeg ikke unner noen. Jeg er et sterkt menneske, med en jobb og et liv mange ønsker seg. Likevel havnet jeg på et så hardt kjør følelsesmessig at jeg trodde jeg kom til å dø. Virkelig. På et tidspunkt var jeg helt sikker på at dette ble slutten på hele meg.
    I 7 uker sov jeg ikke, spiste nesten ingenting, hadde konstant diare, halsen min var så håven at bare å drikke vann gjorde vondt, jeg hadde store smerter i leddene, vondt i magen, og ikke minst i brystet. Jeg fikk ikke sove. Max 2-3 timer hver natt. Det gjorde vondt i søvne også.
    Jeg gikk ned 10kg disse to månedene. Lille meg som alltid har vært slank hadde ikke 10 kilo å miste. Jeg badet i klærne mine, og kjøpe mine første belter.
    Aldri har sterke meg vært så svak.
    Jeg gråt hvert tiende minutt. Toalettet på jobb var så og si forbeholdt meg og mine gråtepauser.
    Han dumpa meg. Min bestevenn. Min store kjærlighet. Mannen jeg skulle gifte meg med, leve med og dø med. Dumpa meg ut av det blå over telefon. Ingen grunn, bare et «jeg føler ikke det samme som deg lenger.» Jeg var knust. Jeg skriver håndskrevne brev til han. Jeg må få ordnet dette. Forklare hvor høyt jeg elsker han. Ingen svar.

    Etter fire uker møtte jeg han på et utested jeg hadde blitt tvunget med på av noen venninner som mente det skulle bli bra for meg. Der møtte jeg han, men det skulle jo gå fint for vi hadde jo avtalt at vi skulle være greie med hverandre. Men det gikk ikke fint. Han sa ikke hei, og valgte å ta tak i et kvinnemenneske jeg aldri har sett før – og råkline med henne rett foran meg, før han stakk hjem med henne. Vennene mine visste allerede om henne, men ingen hadde sagt noe til meg. Hun var tydeligvis en greie som han hadde hatt lenge.

    Nå møtte jeg kjelleren under kjelleren.

    Smerten og sviket gjorde så forferdelig vondt. Min beste venn.

    Jeg begynte å høre på Beyonces Lemonade album. Følte meg ikke bedre. Alt var grusomt.

    Men så skjedde det noe. Jeg gikk å la meg en kveld. Nå hadde det gått nesten 7 uker siden livet mitt ble snudd på hodet. 7 uker i helvette. Jeg tenkte ikke noe over dette, fordi jeg var overbevist om at jeg skulle ha det jævlig i lang tid fremover.
    Noen timer senere våkner jeg. Klokken er 05:00. Jeg kjenner en enorm, sterk glede i hele kroppen. Jeg lever. Og jeg elsker livet. Jeg spretter opp av sengen. Slår på Beyonce, og smiler. For første gang på 7 uker er jeg glad. Oppriktig glad. Siden den dagen har jeg vært glad. Jeg elsker livet. Jeg er takknemlig for bruddet, fordi jeg fikk se hvordan han egentlig er. Jeg er oppriktig takknemlig for alt han lærte meg.

    I jula møttes vi. Han var litt rar, men jeg bare smilte, spurte hvordan ting går, lo med han og forsikret alle som spurte om at jeg har det bra og at alt er greit mellom oss. Jeg var oppriktig hele veien.

    Jeg har ingen oppskrift. Jeg ble såret så dypt at jeg tror overlevelsesinstinktet måtte ta over. Full av dopamin klatret jeg ut av det mørke hullet. Jeg håper du klarer det samme.

    Ps; Beyonce og Lemonade-albumet er verdt å bruke tid på. Se alle musikkvideoene hennes du. Lykke til!

  70. Du er så jævla bra Anniken! Takk for at du setter ord på de tunge og såre følelsene på en slik fantastisk måte. Du og din blogg er virkelig ekte. Kom gjerne på besøk til meg og min lille hund, jeg skal ha billig rødvin klar!

  71. Hei Anniken, du kan bli med meg hjem!

    Nå blir jeg nok sikkert en kommentar i mengden her. Jeg vil bare at du skal vite at om du trenger et nytt menneske i livet ditt, så kan du gjerne få en venn i meg. Bare send meg en mail, så kan vi møtes. Om det er for å ta et glass vin, gå en tur eller bare slappe av med sex in the city.

    Og du? Det dem sier om at motgang gjør deg sterkere, det er faktisk sant. Du har gått gjennom dette før. Du trodde du skulle dø, men du overlevde og fant kjærligheten igjen – gjorde du ikke?

    <3

  72. Du er så himla fin!

    Det er tøft når psyken kjennes på kroppen. Når man føler man vil miste sin beste venn hvis man mister kjæresten, og ikke har noen å falle tilbake på. Da er det greit å ikke være beinhard. Det er greit å la seg knekke – om enn bare midlertidig. For du er ikke alene. Det er som du ser på kommentarene så mange som kjenner seg igjen i deg – som speiler seg i dine opplevelser – som du skriver så uhemmet ekte om.

    Jeg håper du har noen å speile deg i, noen å lene deg på, noen som gir deg styrke når du trenger det. Jeg som deg føler meg ensom uten kjæresten. Føler at jeg mangler en ordentlig bestevenninne i nærheten – en du føler deg hjemme med. Det er tøft å kjenne på det, og jeg tror kanskje det er verst i storbyer, som her i Oslo. Ønsket om å virkelig bli sett og forstått i en by full av ukjente mennesker er grunnleggende – vi er jo «flokkdyr».

    Jeg beundrer deg, de som er livredde men som likevel tør, de som er ekte.

    <3 Sender deg litt kjærlighet, og håper du møter masse nye, fine folk som er verdt å holde tett til brystet.

  73. Hei!

    Jeg var i en lignende situasjon for rett under et år siden, så tenkte bare å skrive litt om hvordan det utspilte seg for meg. Ble enig med han jeg da hadde vært sammen med i nesten 4 år om å slå opp/ta en pause. Selv om vi ble enige hadde jeg ikke sett den komme, så det føltes virkelig som om grunnmuren i livet mitt plutselig ble et teppe som ble dratt vekk under føttene mine. Vi ble likevel enige om å ikke snakke sammen på en uke, også møtes igjen for å se hva vi tenkte. Også ble vi enige om det samme da vi møttes etter en uke. Og det samme uka etter der igjen. Vi holdt altså på sånn i 4 uker, før jeg til slutt måtte sette ned foten og si «vi vet jo begge hvilken vei dette går», selv om jeg grein imens jeg sa det. Fordi jeg takler heller ikke sånt midt imellom-halvveis-drit. Så da ble det plutselig slutt på ordentlig, og det gjorde jævlig vondt. Jeg har også hatt nok av runder med depresjon og angst som har gjort at dette ofte blir den instinktive responsen til kroppen min når ting blir vanskelig, så jeg forventa jo egentlig bare å falle ned i et svart hull og bli der i minimum 6 mnd når det her skjedde. Men jeg tror det som redda meg var at jeg tvang meg selv til å ikke utsette å kjenne på det at det var jævlig vondt. Bare soake opp i det helt til det ikke var noe igjen. Sier på ingen måte at det var lett, men i ettertid var jeg innmari takknemlig for at jeg klarte det. Fordi det gjorde at «rehabiliteringstida» tok uker og ikke måneder eller år. Og etter det har jeg hatt det fint. Det høres jo helt sinnsykt ut etter et såpass langt forhold, men det er faktisk helt sant.

    Vet ikke helt hvordan jeg skal komme med en kort oppsummering av hva jeg prøver å få fram her. Jeg kjente meg bare så godt igjen i det du skriver at jeg nesten fikk så vondt som jeg hadde det ifjor vår av å lese det. Så da ville jeg bare sende over en liten historie som bevis fra erfaring på at det kan gå bra, uansett hvilken vei det går for dere.

    Ser i kommentarene over her at du egentlig har fått mer enn nok av kaffe-invitasjoner, men ja, slenger på en jeg og. Mailen min ligger jo i kommentaren her, så det er bare å ta kontakt hvis du vil møtes en dag. Håper uansett at alt ordner seg på best mulig måte for dere og deg.

  74. Hei Anniken. Jeg har så alltid tatt en tur innom bloggen din i ny og ne. Det gir meg en god følelse. for du viser alle de ekte sårbare sidene dine, som får meg til å puste litt lettet ut. Å tenke, at det ikke bare er meg.

    Jeg tror vi kunne blitt gode venner, faktisk. Bondet en kveld over vin, dele tanker og erfaringer.

    Uansett, stå på videre! Du fortjener å vite at du gjør så mye godt.

  75. Hei Anniken. Jeg har så alltid tatt en tur innom bloggen din i ny og ne. Det gir meg en god følelse. for du viser alle de ekte sårbare sidene dine, som får meg til å puste litt lettet ut. Å tenke, at det ikke bare er meg.

    Jeg tror vi kunne blitt gode venner, faktisk. Båndet en kveld over vin, dele tanker og erfaringer.

    Uansett, stå på videre! Du fortjener å vite at du gjør så mye godt.

  76. Hei Anniken!

    Jeg har lyst til å si noe til deg. Men greier ikke å formulere det jeg tenker til noe konkret. Derfor legger jeg ved noe poesi jeg skriver som jeg tenker kanskje kan hjelpe deg å reflektere. Kanskje. Om ikke annet vil det kanskje gi deg et lite avbrekk fra ditt eget hode. Og du, jeg vil vite hvem du er.

    «Jeg tror sorgen ble meg
    og ville ikke du være i sorgen med meg
    ville ikke jeg være i gleden med deg
    så da sto vi der da og så på sorgen
    og gleden som kjempet om kapp
    uten å forstå at det var vi to som
    sto på spill»

    «Finner du meg ikke nå så finner du meg aldri
    jeg står jo her og roper for full hals
    her er jeg
    ser du meg ikke?»

    «Jeg fant deg hver gang som om jeg var mester i gjemsel
    og du var verdens dårligste spiller
    og for hver gang jeg fant deg gjemte jeg meg selv bedre og bedre
    så godt at ingen av oss fant meg til slutt
    det var da du forsto at jeg måtte slutte å lete etter deg
    for å finne meg»

  77. Kjære skjønne deg <3
    Nå skulle jeg virkelig ønske jeg kunne gitt deg en god klem.
    Det gjør vondt i hjertet å lese, unner deg så inderlig å slippe denne grusomme smerten.
    At smerten i slike situasjoner som din er så individuell, gjør det enda vanskeligere å vite hva å si, men Anniken, husk at du er et menneske med styrke større enn du noen gang vil kunne begripe.
    Flotte jenta du er, ønsker deg bedre dager i møte.
    Keep doing you<3
    Jeg heier på deg og ditt!
    Stor klem

  78. Hei Anniken <3 Jeg innser at jeg drukner i et mangfold av kommentarer her, men jeg vil allikevel legge igjen en kommentar selv.
    Du betyr vanvittig mye for så mange, meg selv inkludert. Dere kommer til å finne ut av dette, og viktigst av alt: du kommer deg gjennom dette (også). Jeg vet det.
    Er så glad i deg, selvom vi aldri har møttes.
    Stor klem

  79. Jeg kjenner meg igjen i følelsene dine. Jeg vil bare si det blir bedre, selv om du sikkert ikke tror meg. Jeg skulle gjerne ha vært venninna di <3

  80. Skulle ønske jeg kunne gitt deg en klem! Jeg kjenner meg så alt for godt igjen i dette for jeg føler jeg er i en ganske lik situasjon faktisk og sitter med den følelsen «skal, skal ikke»..
    Håper det ordner seg for dere, uansett hvilke utfall det måtte være <3
    Btw, Sex and the City er den beste serien å se når man er i en slik periode, jeg gjør det samme, hehe

  81. jeg skjønner at dette er vanskelig for deg, men når det gjør så vondt så må du stille deg spørsmålet, er det egoet mitt som er redd for å være alene eller vil du leve resten av livet ditt med han? det er ikke alltid lett å skille mellom redselen for å være alene eller om det er ekte kjærlighet. Jeg håper dere kommer dere igjennom dette, kjærligheten er full av prøvelser og tilpasninger, dessverre..

  82. Du og Anders trenger å komme dere gjennom disse kampene – sammen. Alle forhold har oppturer, men ikke minst også nedturer, og hvis man ikke klarer å komme seg gjennom noen av disse, så fungerer det ikke… Ingen vet hva som EGENTLIG skjer mellom dere, men jeg tror nok dere egentlig har en kjærlighet sammen som kan få dere gjennom det meste – sammen.

  83. Kjære Anniken <3
    Du skriver så bra. Jeg har vært gjennom den kampen, eller er gjennom den selv. Har flere ganger gått til legen å sagt jeg ikke har det bra. Men men, du ser jo så bra ut, et smil som triller rundt hodet. Til slutt knakk jeg sammen. Tok en test, å ja, alvorlig deprimert. Dette etter en alvorlig svangerskaps/fødselsdepresjon. Som ingen visste om… ja, vi er flinke til å spille. Det er skummelt. Men spiller vi for de rundt oss, eller oss selv? Spurte legen om hvordan jeg kunne vite om jeg var glad. Det vet jeg ikke. Sliter med det, men de få øyeblikkene jeg virkelig elsker livet er når jeg er med datteren min, når hun løper inn i armene mine, når jeg trøster henne.
    En dag skal vi være lykkelige hele tiden, en dag <3

    Siljesolheim92 på insta, send meg gjerne en melding så kan du komme til meg på en «liten» og «rolig» jentekveld <3

  84. Hei Anniken.
    Jeg bladde gjennom youtube nå nettopp og kom inn på videoen din fra 2015, «DU SPURTE, JEG SVARER (med litt tårer)» og jeg må virkelig bare si takk. Tusen takk for at du har laget den videoen og for at du har valgt å spille inn den selv om du synes det er kleint å sitte foran kamera alene, for den videoen traff meg, hardt. Jeg fikk svar på så mye som jeg har gått å kjent på, lenge.
    Rett etter videoen gikk jeg inn på bloggen din og leste dette innlegget, og det treffer meg like hardt som videoen som du lagde for 3 år siden. Og nå sitter jeg her og tårene triller. Den verste følelsen jeg kan sitte med er folk som sitter alene. Jeg har en så lik situasjon jeg er i nå, og jeg skulle så gjerne ønske jeg kunne ha snakket med en som deg, som sitter alene på samme måte som meg. At jeg kunne ha en venninne som deg, og at vi sammen kunne ha gått gjennom dette, for ingen fortjener å gjøre det alene.
    Send meg gjerne en mail om du føler for det, for jeg føler vi kunne hatt mye å snakke om, og gitt hverandre mange råd som hadde hjulpet hverandre og oss selv. Selv om du nå sikkert sitter å tenker «nok ei som vil ha kontakt med en kjendis», så håper jeg du kan gi meg råd, råd jeg trenger for å komme meg ut av det her.
    <3 mange styrkeklemmer.

  85. Ta kontakt om du vil!? elisabethovretveit på insta, samme på snap..
    Står i tanker selv, lei alt,gråter,vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg! Glad i mat, tar et glass vin eller trener! Jeg vil ut å møte folk selv! GJerne i går. Føler meg ensom! ? tankene flyr og jeg trenger ny innput på min vei. Så jeg vet hva jeg kan gjøre. Trenger å føle at noen trenger meg… kjenner meg så igjen i det du skriver..

    Klem ? kommer gjerne til oslo, bor halvannen time unna.

  86. Anniken.. <3 Helt ærlig, så tror ikke jeg at du finner bedre type enn Anders. Nå vet ikke jeg hvorfor dere velger å ikke være ilag sammen lengre. Men ville bare si at jeg har selv vært der. Jeg sliter av en eller annen grunn med å stole på folk, samtidig som at jeg er livredd for at de skal forlate meg. Spesielt når det kommer til kjærester så kan det bli ganske ille. At jeg på en måte krangler med de for å se OM de faktisk føler det de føler.. Jeg var sammen med en nå i typ 2 år, og jeg har aldri vært med i et så turbulent forhold. Like sta begge to men på en eller annen måte klarte vi faktisk to år sammen. Han var bestevennen min men samtidig min værste fiende. Jeg slo opp for godt i oktober, og angrer hver dag. Selv om jeg vet det er det beste for oss begge. Vi ble slitne og lei. Men av og til finner man en kjærlighet som er så dyp, og verdt å kjempe for.

    Som sagt, så vet ikke jeg hvorfor det ikke fungerer mellom dere. Men, slik du føler det Anniken så burde du ta kontakt med han. Det er ikke mange skikkelige gutter der ute, husk det. Og tenk på hvor mye som skal til for at du faktisk føler det du føler for et menneske. Du og Anders passer sammen og jeg heier på dere <3

  87. Føler for å gi deg en klem Anniken <3 Jeg tenker på deg, kjenner deg ikke men føler så med deg. Skulle ønske jeg kunne fjerne litt av sorgen og smerten du føler på, etter bruddet med Anders & din kjære tante.
    Stor klem og mange gode tanker sendes fin vei…<3

Leave a reply