Jeg slår av alarmen for 4 gang, slumring. Hvem faen fant på slumring. Den slumrer bare livet mitt, gjør det verre og verre for kroppen å gå inn og ut av søvn. Øynene føles som sandpapir og kroppen stritter i mot. Utsiden av dynen er kaldere enn jeg husker, jeg faller inn og ut av noe som føles ut som koma. Jeg har ikke kontroll på min egen tunge og trøtte kropp. Smerten kan kjennes helt ned til tærne, det er ikke sånn jeg vil starte en ny dag, men jeg må. Jeg rekker ikke gå inn i den varme dusjen, jeg har slumret for lenge. Jeg rekker ikke varme opp litt kaffe i koppen jeg satte frem dagen før, jeg har slumret for lenge. Jeg rekker hvertfall ikke lage den gode lunsjen jeg planla å lage, jeg har slumret for lenge. Jeg rekker egentlig så vidt å ta på en sliten joggebukse, en genser og sette det små fettete håret i en dott før jeg ser meg selv i speilet og tenker på hvor forferdelig jeg ser ut i dag. Uansett hvor mye jeg drar foundation kosten over hjelper det ikke. Posene under øyene er hovne, og tårene fra kvelden før har så vidt stivnet i øyenkroken sammen med litt støv. Jeg må løpe til bussen. Den forbanna bussen med alle de gloende menneskene, jeg vet de ser på meg, men jeg vet også at de egentlig ikke gjør det. Jeg er smart nok til å forstå at jeg er dum. Kulden, den forbanna kulden. Det er mørkt også, jeg ser nesten ingen ting. Det føles ikke menneskelig. Kroppen gjør vondt nok fra før enn at jeg må kjenne mer smerte denne mandags morgenen. Forbanna triste søndag.
Hvorfor lærer jeg aldri.

Time, matte. Vær så snill. Jeg får ikke med meg x og y. Jeg får ikke med meg brøk og deling. Dumme lærer, ser du ikke at jeg ikke forstår?
Time, norsk. Jeg klarer så vidt å holde hodet oppe. Tankene fra gårsdagen farer igjennom hodet. Hvorfor skrev hun det om meg på Twitter?
Time, historie. Kan du ikke bare fortelle oss at Columbus ikke var den første til Amerika? Du juger jo. Lunsj. Jeg sovner.

Time, jeg klarer ikke dette mer.
 Time, jeg får det ikke til.
 Time, jeg vil gråte.
 Time, jeg..

IMG_8237

De siste 3 årene mine på skole hadde jeg flere dager som dette og det er ingenting å tulle med. Som ungdom har vi et annet følelsesregister enn voksne. Som ungdom har vi dårlige venninner og får stygge kommentarer. Det er ikke alltid vi blir bedt på de kuleste festene, har den fineste jakken eller råd til å kjøpe lunsj hver dag. Som ungdom har vi problemer hjemme. Som ungdom synes vi ofte livet kan være litt kjipt. Som ungdom er vi med på å mobbe. Som ungdom er vi med på å gråte. Som ungdom er vi en hverdag av prestasjon. Jeg så mer på det som overlevelse. Du forstår, at i ungdommen er da vi vokser. I ungdommen gikk jeg igjennom flere store faser i livet mitt. Jeg ble hetset og mobbet fordi jeg gjorde ting jeg nå kan le av å se på som filleting. Jeg ble hakket på fordi andre mente det var rett. Jeg hadde kjærlighetssorg. Jeg hadde familiekrangler. Jeg hadde dansetimer. Jeg hadde hest. Jeg hadde noen rundt meg som døde. Jeg hadde sykdom. Jeg hadde feber. Jeg hadde mensensmerter til å dø av. Jeg hadde migrene. Jeg hadde en jobb. Jeg hadde helger jeg ville kose meg.
Jeg hadde et par timer av dagen der jeg kunne sitte litt på pcen. Jeg hadde et normalt liv som et menneske.

. . .

Du forstår kjære system. At du mener at alle disse tingene er unormalt. Du gjør meg mindre menneskelig du. Som ungdom er det ikke greit at jeg lar være å dra på skolen fordi jeg ikke er stabil nok. At jeg er syk. At noen døde. At noen gjorde meg vondt. En dag, og kanskje hadde jeg vært sterkere for resten av uken. Kanskje de neste 4 ukene til og med. Men i stede tvinger du meg kjære system. I stede tvinger du meg til å komme meg igjennom alle livets nedturer med å stå opp, kjempe meg igjennom alle mine menneskelige følelser og sette meg ned på den forbanna vonde stolen så du kan fortelle meg hva jeg skal lære i dag. Vet du hva? Fuck deg. Fader ta det systemet du mener er rett. For jeg synes ikke det. Jeg synes ikke det er rett at du som et voksent menneske skal ta standpunkt til en hverdag du ikke selv levde i. Du sa jo at bibelen er eldgammel i historie timen. At man burde forstå at verden forandrer seg. Vel, jeg sier at skolesystemet er eldgammelt, verden forandrer seg, ungdommen forandrer seg. Du stresset meg du kjære system. Du gjorde meg og mange andre syke. Utbrente, prestasjon! Prestasjon! Prestasjon! Du fikk meg til å føle meg som den dummeste i klassen innimellom. Du tvang meg til å svare selvom jeg ikke rakk opp hånden. Du fikk meg til å stamme, rødme og synke. Du fikk meg til å sitte alene når du sa at alle skulle danne seg et par. Du fikk meg til å føle meg lite verdt. Du lærte meg aldri hvordan man skal elske noen. Du lærte meg aldri hvordan man blir rik eller fattig. Du lærte meg aldri hvordan man skal snu ryggen til noen som ikke elsker deg lenger. Du lærte meg aldri hvordan jeg skal vite hva andre føler. Du lærte meg aldri hva man skal si til noen som er døende. Du lærte meg ikke livet.

IMG_8234

Jeg takker meg selv for at jeg klarte å få til noe på egenhånd. Noe jeg kan leve av. Være kreativ av. Le av. Bli inspirert av. Føle av. Se av. Få muligheter av. Jeg fikk til noe uten deg jeg kjære system. Kanskje det til og med det var du som fikk meg til å kjempe. Kjempe for det jeg selv mente var rett. Kanskje var jeg en smule heldig på veien også. Alle er ikke det. Jeg forstår ungdommen. Jeg forstår at dette er vanskelig. Hadde denne fraværsgrensen blitt bestemt da jeg var 17 år gammel hadde jeg strøket hele videregående. 13 år, for ingenting. 13 år med informasjon jeg hadde klart å få med meg om det hadde blitt gjort annerledes. 13 år med slit og tårer for ingenting. 13 år for 4 eksamener jeg ikke helt fikk til. Den fraværsgrensen du nå har satt kjære system? Den kommer til å ta livet av mange ungdommer. Kanskje ikke fysisk. Men psykisk. Du kommer til å ødelegge en liten del av veldig mange mennesker som har en helt normal ungdom, med intriger, sykdom, sorg og kjærlighet. Med fyllekuler, latter og en trang til å være ung. Den ødelegger du. Den tar du livet av. Dette er ikke engang det nye testamentet. Dette er tavle og kritt. Dette er fjærpenn og blekk. Dette er spanskrør på fingrene.

Dere sier at ungdommen er fremtiden. Det vil si at jeg er fremtiden. Så la meg nå være fremtiden. La meg fortelle deg at jeg er en ungdom, og du er en voksen. Men dette fungerer ikke. Hvem av oss er det som sitter på pulten? Og hvem av oss er det som har bestemt at jeg skal sitte der? Vi er ikke imot skole, vi er imot måten det blir gjort på. Jeg utfordrer deg kjære system. Jeg utfordrer deg til å sette deg ned på plassen min å høre på oss.

Så kan jeg være den som sier hysj.

93 Responses to KJÆRE FRAVÆRSGRENSE, HVA ER ET MENNESKE?

  1. Kjære Anniken, skrev en kommentar til deg for noen innlegg siden, og det er dette jeg har savnet.. sitter igjen uten ord, du kan virkelig dette. Håper det kommer en bok snart.. du er best
    <3

    • Kjære Anniken!
      Du klarer alltid å sette ord på det jeg føler og mye av tankene mine. Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver. Føler noen ganger jeg er deg når jeg leser bloggen din haha. Håper ihvertfall jeg en dag kan bli like sterk, tøff og godhjertet som deg! Aldri slutt å skriv og håper du skriver bok en dag! Du er faktisk en venn jeg finner mye trøst i <33 så takk

  2. Kom akkurat hjem fra vidergående og sitter nå med tårer i øjnene, så sant så sant det du skriver :'(

  3. Hadde vi hatt fraværsgrense da jeg fortsatt gikk på VGS, hadde jeg også stryket glatt. Systemet angriper bare de svakeste etter min mening, ettersom at mange av de som sliter ikke vil innrømme for seg selv at de gjør det, og dermed kan de heller ikke dra til legen og få godkjent fraværet sitt. Om man skulker så mye at man blir påvirket av fraværsgrensene, skulker man jo ikke for «moroskyld», og jeg frykter at de som allerede er de største ofrene bare vil bli skvist helt ut av systemet i stedet for å bli hjulpet inn igjen.

  4. Alle har gått på skolen. De fleste har sletet med akkurat det samme. Jeg har hatt veldig lite fravær, og hatt problemer med å følge med på skolen fordi jeg har vært for trøtt, på grunn av jobb, og masse aktiviteter som jeg har måttet gjøre. Det mest irriterende jeg vet om er de med masse fravær som kommer inn på akkurat det de vil. Mens de som faktisk møtte opp og ikke fikk toppkarakter, men null fravær, slet med å komme inn der de ville. Fraværsgrensen er det beste som har skjedd sålangt. Late ungdommer må gå på skolen, sånn bør det være. Er du syk får du sykemelding på det.

    • Det er forskjell på å være trøtt, og å være psykisk syk. Jeg går på studiespesialisering, og jeg, som de fleste, vil være der. Vi har lyst å lære og få gode jobber, men prestasjonspress og stresset har aldri vært høyere og det å komme på skolen med sykdommer og også mentale lidelser hjelper ingen. Forstår og respekterer synsvinkelen din , men blir feil å feie alle under en kam

    • Fraværsgrensen forandrer ikke systemet etter videregående. Det er fortsatt slik at de med de beste karaktererene kommer inn på de studiene de ønsker. Under opptakene til høyskoler og underversitet gir vel de som velger ut hvem som får komme inn blanke faen (unnskyld språket) i om du har 100% oppmøte på skolen dersom du ikke er god nok. Jeg går selv på videregående og får relativt gode karakterer. Men jeg er også en av de som sliter med å stå opp om morgenen og komme meg på skolen. Ikke fordi jeg er trøtt, ikke gidder eller er lat, det er fordi jeg uheldigvis er en av de veldig mange som sliter psykisk. Og det at du kaller ungdommer late, kan du egentlig drite i. For er det noe vi IKKE er, så er det nettopp det.

  5. Ståpels fra første setning. Altid klarer du å sette ord på tanker og meninger jeg har, og det føles så godt å lese, å føle at jeg blir forstått. Takk Anniken, for at du deler din lidenskap ved å skrive slikt du gjør, å ved å hjelpe andre å føle seg forstått, slik at jeg og mange flere ikke føler oss alene!..❤️

  6. Takk, tusen hjertelig takk for at jeg får føle meg forstått og for at jeg fikk en tåre i øyekroken. Å få lese det du tenker er fantastisk Anniken, så Tusentakk.

  7. Så fint skrevet, kjenner meg såå igjen i alt. Hadde det selv tøft og strøyk i fag. Så nå er jeg stuck i en drittjobb hvor jeg står opp kl 04 og begynner kl 05. Fordi jeg må tjene til livets opphold, rett og slett. Ikke har jeg råd til å gå tilbake til skolebenken heller. Lyfe…

  8. Dette må være det vakreste jeg noensinne har lest. Gåsehud. Tårer.

    Du er så flink til å skrive for alle oss ungdommer som ikke tør å snakke selv. Tusen takk

  9. Jeg hadde aldri klart å gjennomføre vgs hvis jeg hadde gått der i dag..
    Liker ikke den klassiske læringsformen der vi får printet inn i hodet at det å gjøre feil/ si noe feil er flaut. Den negative følelsen gjør at vi ikke tørr å gjøre feil.. Noe som gjør oss mindre åpne for «alternative» ting.

  10. Åå fyfaen det var bra skrevet. Ble helt satt ut der, det du skriver her kan ALLE kjenne seg igjen i. Utrolig stolt av deg

  11. Wow! Bare wow. Du satt nettopp ord på alle tankene mine, og det kunne ikke blitt sagt bedre! Det her traff meg rett i hjertet. Utrolig godt skrevet!

  12. Kjære Anniken,
    Jeg ser så opp til deg! Det er rart å si det for jeg kjenner deg ikke, men jeg er stolt av deg, jeg er så stolt over at du er modig og ærlig, og jeg er glad for at du åpner deg på bloggen. Det er «fint» å se at det er flere som ikke har hatt det så lett på videregående. Skolen er på mange måter marerittet som aldri tar slutt, men det er godt å se at det en dag vil det. Det du skriver er så sant, det er som om jeg skulle sagt det selv. Tusen takk for at du er du!

  13. Har hatt mye fravær de siste to årene (typ mange dager og 40+ timer hvert semester). Grensen ble innført nå som jeg starter på mitt siste år på videregående. Året da alt står på spill, ifølge skolen, og menneskene rundt meg. 13 år kan gå til spille, jeg har slitt meg gjennom 12 – og på innspurten får jeg dette gigantiske hinderet å takle. Selvfølgelig, det funker jo på sånne som meg. Fordi jeg KAN gå på skolen, jeg får det FYSISK til uansett hvor lite hodet henger med, uansett hvor lei, sliten, deppa eller ute av meg jeg er. Og så lenge jeg får dratt ræva mi inn på den nitriste betongblokka så er det tydeligvis det som skal til. Akkurat som jeg blir smartere av å ikke høre på kroppen og få ro til å puste, til å sove, pleie hodet en gang i blant? Og hva med de som fysisk ikke får det til, om det så er en uke eller to i løpet av ett halvår – for da er det allerede gjort. Det har gått greit til nå, men jeg begynner å bli sliten. Og redd. Tankene kverner og kverner og kverner, jeg får ikke ro. Hva glemmer jeg nå? Hva om jeg kommer for sent? Er hele skolegangen spolert, allerede? Klarer jeg dette? Og det er fryktelig vondt å sitte der, og at lærerne ikke ser HVORFOR jeg trenger fred en time, eller en dag i blant. Det er jo slik det er i arbeidslivet sier de – men det er det ikke. Man velger en jobb, og man får betalt. Ikke spanskrør på fingrene slik som du sier fraværsgrensen minner om, for det er jo det det er. Og det gjør også vondt å vite at hadde den kommet året før, hadde jeg ikke klart det, fordi jeg lå inne på pikerommet, med hodet fullt av sorte tanker og visnet bort. Men jeg kom meg gjennom, til og med med ganske gode karakterer. Det er bare vondt fordi jeg tenker på de som snubler og sliter i år, på grunn av tilfeldigheter, uflaks og omstendigheter de ikke kan kontrollere får døra slengt i trynet, fordi skole-Norge og Røe-Isaksen kun vil ha god statistikk og pene tall.

    Jeg har kun et halvt år igjen, men jeg er stadig redd for at sinnet skal svartne og at døra jeg har klort meg fram til skal slamres i trynet mitt. Jeg heier på dere første- og andre-klassinger som må ha det i bakhodet enda lenger enn jeg må.

  14. Du er så klok, du har så mye fine ord å skrive! Du inspirerer meg, og jeg vet jeg ikke er alene om det. Dette var som ord tatt ut av munnen min, du er virkelig fantastisk!!

  15. Søren ta dette systemet! det er så urettferdig at vi får gratis skoleplass og må møte opp! Skulle ønske jeg var en fattig underernært unge i Nigeria med aids, da hadde jeg iallefall sluppet denne forbannede fraværgrensen! Skulle ønske det var mulighet å ringe inn til fastlegen så han kunne godkjenne fraværet mitt når jeg var syk!

  16. virkelig en av de beste tekstene jeg har lest om fraværgrensa. jeg er elev på videregående som elsker å lære. og finner mye av det vi lærer på skolen veldig interessant. Men jeg hater den nye fraværgrensa. Det eneste de bryr seg om er statistikken som står på det jævla papiret som sier at vi ungdom har mindre fravær nå enn før. Men det er fordi vi bli rett og slett tvunget til å gå på skolen. ingen bryr seg om hvordan vi har det. elsker å høre på dine ståsted om saker, følelser osv. håper du fortsetter å poste flere sånne innlegg.

  17. vet du ka?! du er det sterkeste menneske eg vet om, du er virkelig forbildet mitt<3 utrolig bra skrevet. du gjør hverdagen min lettere. loveyou mer en alt

  18. Kjære deg
    Du må forstå at all sykdom går under dokumentert fravær, også psykisk. Og jeg vil virkelig påstå at skole er viktigere enn både dansetimer, hest og en deltidsjobb som gir deg litt ekstra lommepenger.
    Mvh ekstremt skolelei og psykisk syk videregående elev

  19. wow anniken!! dette er alt. du er den klokeste personen jeg vet om til tross for at du også hadde det vanskelig på videregående. jeg brenner så sykt for disse innleggene dine for du setter så godt ord på ting som jeg føler – og som tydeligvis mange andre også føler. selv om jeg kanskje føler meg alene om mange ting, ser jeg jo at det er mange som har det på samme måte gjennom dine innlegg; dette gjelder mange ulike temaer. du får oss liksom til å stå sammen om det å føle seg alene, og det beundrer jeg så utrolig mye. jeg synes virkelig dette skolesystemet suger, og at ungdommens meninger er uhørt. du er fantastisk og ah nei jeg vet ikke, jeg klarer ikke sette ord på ting, men tusen tusen takk!! jeg ser sånn opp til deg

  20. WOW, Anniken!!!! Du skulle ha stilt til debatt mot Røe-Isaksen! Han bør få dette inn i hodet sitt, for det er nettopp slik du beskriver det – som er sannheten i dag. Det er altfor mye press, stress og forventninger til oss ungdommer i dag, og fraværsgrensa bryr seg ikke om det, den bryr seg om pene tall (^som nevnt av SB lengre oppe).

    -Hilsen 3vgs-elev, som snart ikke makter mer av denne nye regelen…

  21. Likte veldig godt at du skrev om at de fleste ungdommer går gjennom sorg, kjærlighet, stress og press! Det fikk meg til å føle meg truffet, for jeg har ikke noe psykisk lidelse, jeg er jo bare normal.

  22. E-N-D-E-L-I-G. endelig for faen. endelig en blogger som kommer og sier noe. Jeg er så innmari lei. Her ligger jeg, utbrent, lei meg, forbanna, trist, deprimert, kald, stresset… tror det egentlig er lettere å si hva jeg ikke er? Jeg står opp om morgningen selv om jeg er alvorlig syk. Jeg har kreft i en alder av 18. Som jeg ble diagnotisert som 17 åring – helt jævlig. Som om at spiseforstyrrelser, depresjon, sorg, tanker jeg ikke unner noen var nok? så kommer kreft, medisiner. SÅ, bare vent, må nesten le av meg selv her. SÅ kommer skole. Fyfaen som jeg hater skole, fyfaen som jeg hater det nye systemet. JA jeg har godkjent grunn, men jeg kommer på skolen, vennene mine og skolevenner spør hvorfor jeg alltid er vekke, for nå tørr jo ingen være vekke lengre, så de legger jo merke til at jeg er vekke? JO de spør meg hvorfor jeg er så mye vekke, jeg ler. Ingen vet noe, Pappa, Mamma og legene er de eneste som vet at jeg, lille meg har kreft. Hva skal man si da? Sier jeg at jeg har kreft kommer det jo garantert kommentarer om hvor uheldig jeg er, hvor teit jeg er, kanskje det kommer en kommentar om at jeg fortjener det? Hvorfor? jo for sånn er ungdommen, ihvertfall en god del. De er fordomsfulle, de er mobbere, de er drittslengere, de sender stygge blikk, de finner på rykter, de forventer at vi skal følge den ekle, motbydelige saueflokken. Ble en gang mobba fordi jeg ikke hadde parajumper, haha ser du? Så kommer denne fraværsgrensen da vettø. Den støgge fraværsgrensen som bare gjør livet mitt verre. Hva mener de som lagde denne grensen at jeg skal gjøre? At jeg skal droppe ut fordi jeg er syk? At jeg skal drite i skole og bli NAV- tilhenger for jeg er syk og jeg duger ikke til noe. Assa, FUCk systemet da. Tror ikke det hadde vært så fett om det skulle vært 10% fraværsgrense når det kom til jobb. Da hadde halve norge mista jobben sin. Og jeg bare undrer, hvilke argumenter har de forbaskade menneskene som lagde denne fraværsgrensen da? Vi står opp hver jævla morning, gjør AKKURAT det lærerne og de ber oss om. Men de hører jo ikke på oss? kan ikke alle bare boikotte skolen for godt, for den knekker meg så jævlig – som om cellegiften og alt det andre jeg går igjennom ikke gjør det.

    Og dette handler ikke bare om kreft, Tenk de som er deprimert, nettopp har mistet noen, de som har angst, eller de som faktisk er alvorlig syk men som ikke har fått diagnotisert noe enda? LER av hele systemet. Kunne skrevet en hel essay om dette. For jeg er så lei av at de politikerne skal peke fingrene på oss og makte over oss som om at de er gud, men vi får ikke si hva vi MENER er best, hva vi VET best, hva som ER best.

    fyfaen ass, sug meg.

  23. Helt sykt bra skrevet! WOW! ingen andre kan sette ord på det som er sant enn deg. Virkeligheten. Du ser den og forstår den og ikke minst formulerer den som en gud. WOW!

  24. Dette innlegget traff meg så mye at tårene bare rant. Du er virkelig et forbilde for meg, og får meg til å føle at jeg kan komme meg gjennom dette! <3

  25. Veldig bra skrevet Jeg ser også at du får kommentar på at du egentlig er heldig som får gratis skolegang Og det tror jeg og at mange vet og er glad for
    Men- jeg tenker at systemet er altfor rigid Jeg er en voksen dame som levde i en annen tid Da jeg var 16 var jeg skoletrøtt og umotivert Kom meg gjennom 1. skoleår på videregående og droppa ut Fikk så et flott år på folkehøgskole og etter det var jeg motivert for livet
    Det er vanskelig å vite hvem du er og hva du skal når du er 16 Kunne ønske en større fleksibilitet for de som var unge
    Det er ikke farlig med en liten time out
    LIVET BLIR TIL MENS DU GÅR

  26. Hadde vært utrolig gøy om du kom ut med en bok om de tingene du tar opp i dette innlegget for du skriver utrolig bra!

  27. Du er så fantastisk, Anniken! Du inspirerer så mange mennesker, at du aner det ikke. Du er et så flott menneske, at jeg har nesten ikke ord. Du er utrolig flink til å sette ord på ting, og dette var så utrolig flott skrevet innlegg. Du fortsetter hele tiden å inspirere – Stå på! Du er unik. <3

  28. Jeg har ventet på et nytt tankeinnlegg for hver gang etter jeg har lest det blir jeg så inspirert. Du inspirerer meg så mye<3

  29. Dette traff meg! har alltid måtte tatt meg en fri dag av og til, bare for å være litt alene, og ha litt tid for meg selv. Har aldri vært så sliten som da jeg starten på videregående, og er nå på mitt siste år, og jeg har flere igjen på høgskole. Men nå tenker jeg at jeg vil ikke gå mer skole. Jeg vil så gjerne droppe ut, for jeg er så sliten. tusen takk for at du skrev denne teksten!

  30. Alltsåå Anniken din blogg är den bästa!! Du skriver så otroligt bra och är och har varit en stor inspiration för mig ett bra tag nu 🙂 Keep up the god work!! Kram <3<3

  31. Dette var vel ikke så spesielt. Kom meg fint gjennom vgs uten særlig mye fravær. Syns mye mer synd på en god del andre enn deg når det kommer til å takle fraværsgrensa. Hadde du fulgt med litt mer i norsktimene, hadde du kanskje også skjønt at klisjeer er til å unngå, men det får vi ta neste gang.

    • veldig mye av det hun skriver om, for eksempel mobbing, er veldig mye tøffere enn man tenker at det er hvis man ikke har opplevd det selv. du kan kanskje tenke at det er kommentarer som man bare kan riste av seg etter hvert men sånn er det ikke fordi man tror at alle hater en, når man utsettes for rykter, baksnakking og utestengning, noe som gjør livet nesten uuholdelig, noe som gjør at man ønsker å unngå de som mobber en, fordi man tror ikke bare at det å skulke gjøe at man unngår plagingen, men man tror også at alle, ikke bare de som plager deg har det bedre uten deg. Deretter kan man legge til psykosomatiske plager som hodepine, mageknip og svimmelhet og vips! uansett hvordan man så gjør det ellers på skolen eller ønsker å gjøre det, havner man på 15-20% fravær fordi andre som sliter ikke blir sett og derfor tror det er greit å trekke andre ned. Anniken: det blir bedre, du tror det ikke nå men det blir lettere etter hvert, du finner venner du kan stole på, og som elsker og aksepterer deg som du er. Endelig: det er helt grusomt å jævlig at du har kreft, vit at jeg ber for at du skal bli frisk, husk at du kan finne venner der du minst venter det(høres ut som en klisje men det er sant) for eksempel i et bloggkommentarfelt,

  32. Fyfaen så bra. Tusen tusen takk. Systemet tok livet av meg psykisk, bare noen hadde sett og hørt på meg. Så kanskje. Skulle ønske jeg sa hysj til de alle.

  33. Det er så godt at noen setter ord på følelsene ved det også. Jeg tror egentlig at veldig mange forstår alt det tekniske ved systemet som ikke fungerer, som for eksempel at flere blir syke og at legekontorene fylles opp, og selv om det du skriver er noe folk nevner, er det vanskelig for mennesker som ikke har opplevd det å sette seg inn i følelsene rundt det og hvor vanskelig det er. Men du kjære Anniken, du setter ord på følelser som jeg aldri selv kunne klart å forklare. Og det er så jævla godt å se at noen forstår meg, at noen ser hva jeg sliter med. Og for mange av oss er det vell egentlig det eneste vi trenger. Å bli sett. Det er bare synd at mennesker er så trangsynte og ikke ser lengre enn sin egen nesetipp. Og at de mest trangsynte av dem alle (det er i alle fall den følelsen vi blir sittende med) er de som skal bestemme over oss. Over livet vårt. For videregående og alt som følger med er absolutt hele livet vårt på det stadiet vi er nå.

    Ting som bloggen din skulle vært pensum. Å forstå at man ikke alltid kan forstå, fordi folk er forskjellige. Bare du er du og bare jeg er jeg, og det er en fantastisk ting som vi burde utnytte i stedet for å undertrykke.

  34. Dette var et kraftfullt slag i bordet, Anniken.
    Hva som er vakkert med å væte menneske er at ingen er like, ingen er like… Et system som er basert på at alle lærer likt er ikke basert på at vi er mennesker. Livets skole skjer ikke på skolen men heller utenfor disse veggene. Vi har alle vært der, vi har alle følt på hva det vil si å bli tvunget til å passe inn i dette systemet som overhodet ikke passer alles form. Det er på tide å få dette systemet til å passe inn med oss!

    <3

  35. Takk for at du , som er høyt respektert av så mange tar deg tiden til å fortelle akkurat sånn jeg og mange andre elever føler det. Jeg føler meg så utrolig sliten og grå. Helt kvalmt å tenkte på at jeg har gått på skole i 12 år og føler meg bare slått gul og blå. Jeg har ikke lært en dritt som jeg ser på som nødvendig.

  36. Veldig bra skrevet! Viktig å ta opp dette 🙂 Kjenner meg så godt igjen.. systemet er veldig utdatert ja, det gir ikke rom for kreativitet og utvikling. Vi trenger flere muligheter, det er ikke alle det passer for. Samtidig må vi være glade og takknemlige for at vi får gå på skole og ta utdannelse gratis, veldig mange i flere land har ikke de samme mulighetene. Jeg jobbet veldig hardt og går nå 1.året på medisin, og jeg føler meg mye bedre nå. Vgs og skolen før der sugde all energien ut av meg, men nå kan jeg gjøre det jeg vil og systemet er mye mer fleksibelt enn før. Alle sammen – hold ut! Livet blir så mye bedre etterpå, enten du studerer eller tar friår.

  37. Glad for at du skriver dette! Fraværsgrensen har rystet meg også etter at den ble innført, til tross for at jeg heller ikke lenger går på videregående. Hva disse politikerne tenker med… Det er ikke godt å si! En rekke eksperter på dette området, psykologer og den slags taler jo imot det også, hva i alle dager er det inkompetente politikere tror de driver med når de da iverksetter en «løsning» (som forverrer situasjonen og bare lager et større problem) angående fravær på skolen, som de selv ikke har faglig kompetanse til OG som frarådes av de som har det?! Oppgitt.

    • Endelig en jeg er enig med! Dere bruker all energi på å klage! Endre heller dette til en motivasjon for å ikke komme over 10%. Alle med gode karakterer og 10 dager fravær får mestsannsynlig ikke jobb, siden fraværet er høyt. Anbefaler alle om å bruke energien. Og hverdag dere står opp, om å tenk på denne grensa! For å komme dere opp fra senga og deretter på skola. Når man er i jobb kan man uansett ikke sove en ekstra time. Dette her er faktisk en heldig mulighet vi har fått for å heller tenke at man må på skolen, ellers er man ferdig! Alt i alt så er det dere som kommer seirene ut av det. Økt læreplass! Bedre holdninger, og kanskje bedre rutiner!

      • hva hvis man har alvorlig sykdom som spiseforstyrrelse eller kreft? hva hvis man blir mobbet men ikke får hjelp til å takle det? skal man når man tror alle hater en og har det bedre uten deg, likevel hale seg opp på skolen og risikere baksnakking, utestengelse, ryktespreding, stygge kommentarer, fysisk vold og i verste tilfelle seksuelle overgrep? skal man likevel tenke jaja jeg kommer til å ta livet mitt i morgen men i dag må jeg klare i hvert fall den toeren på matteprøven fordi en gang i imaginær framtd kan det hende jeg ikke får jobb på grunn av skulk?!

  38. Herregud, vi får skole tilbud gratiss og alt vi trenger gratiss. Ingen har tvunget noen til å gå på Vgs. Hvis det ikke er noe for deg så kan du bare droppe ut 🙂

  39. wow.. du har helt rett, jeg føler på akkurat det du skriver. dette fikk meg seriøst til å gråte. jeg er helt målløs. wow Anniken!! det er det eneste jeg har å si, du er et stort forbildet!!

  40. Dette er det beste blogginnlegget jeg har lest på så lenge! Det er innlegg som dette som får meg til å fortsette å klikke inn og lese blogger . J20

  41. Du er så utrolig flink til å sette ord på ting. Det er spot on, gang på gang. Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver.

    Jeg var selv en av de sterkeste elevene på vgs. Fikk gode karakterer og kom meg greit igjennom. Hadde fraværsgrensen vært innført da jeg gikk på vgs, så hadde det neppe gått bra med meg. Jeg – som veldig mange andre – slet psykisk i store deler av denne perioden. Enkelte dager var dette så tungt og overveldende at jeg rett og slett ikke klarte å komme meg på skolen. Jeg hadde dager der jeg følge meg stygg, som et dårlig menneske, dum og sosialt tilbakestående. Disse dagene ble jeg hjemme fra skolen. Disse «pausedagene» var helt avgjørende for at jeg i det hele tatt taklet skolen. Jeg trengte disse for å hente meg inn igjen, og for å gjøre meg sterk nok til å dra på skolen igjen dagen etter. For skolen er ikke en lek. Hovedgrunnen til at skolen er utfordrende er ikke hovedsakelig det faglige. Utfordringene knyttet til sosial prestasjon, utseende, venner, gutter og ikke minst selvbilde så mye større. Det er dette som overstyrer alt, som gjør at hodet enkelte dager er et helt annet sted enn i mattepensum. Jeg synes det er helt utrolig at vi i 2016, hvor vi har kommet så langt i å fokusere på psykisk helse, må ha en legeerklæring som påviser at du er fysisk syk for å få godkjent fravær?! For tro meg! Det er tusen ganger verre å dra på skolen når psyken er nede, enn når du har 40+ i feber…

  42. Husk at 100talls generasjoner har hatt de samme følelsene om skole også, og at de har klart seg gjennom det. Generasjon «unik og enestående» har nok kanskje litt godt av et system, å kjede seg, og bare være en av mange, en i rekka, tenker jeg. Syns ikke jeg leser om annet enn at skole er dritt og utdatert. Kanskje det, men tror alle har litt godt av skole også. Alle ungdommer til alle tider føler at ingen forstår, at de er for «spesielle» for det voksene samfunnet. Sånn er det å være ungdom. Det går over.

  43. altså nordmenn vet virkelig ikke hvor godt vi har det…. Nå må man huske på at VGS er frivillig og helt gratis. at det er en fraværsgrense på 10% UDOKOMENTERT fravær burde bare mangle. er du virkelig så syk at du ikke kommer deg på skolen, så får du en legemelding og dette fraværet gjelder ikke i disse 10% en gang. Ridning, festing og deltidsjobb burde komme i andre prio etter skolen.

  44. Tusen takk, Anikken
    Fraværsgrensen har ødelagt meg, takk for at du står opp for oss som ikke lengre blir sett men satt inn i dette jævlige systemet.

Leave a reply