Intervju av Anniken Aronsen / Intervju av DT.NO

Bloggeren fra Solbergelva ble et kjent fjes da hun i 2014 reiste ned til Kambodsja for å være med i Aftenposten-serien «Sweatshop». Idag er hun en av Norges største bloggere, og er kjent for å dele åpenhjertig om depresjon, angst og mobbing. Denne våren har hun rullet over TV-skjermen i «Bloggerne», hvor seerne har fått et enda større innblikk i hva det vil si å være Anniken Jørgensen. På godt og vondt. Det har vært tårer og latter. Anniken trodde hun skulle dø før hun kom over kjærlighetssorgen da det ble slutt med ungdomskjæresten. En sorg som var så vond at livet ble redusert til en trygg seng, og hvor kun en tur på toalettet var så anstrengende fysisk og psykisk at det tok to døgn i drømmeland for å samle opp energi til å åpne øynene igjen. Hvor føden besto av en pose smash og en håndfull smertestillende. Skolen var utelukket, det var kun innenfor soverommets fire vegger det var akkurat passe jævlig til at livet kunne fortsette. Så vidt. – Jeg ble forelsket i min egen kjærlighetssorg. Det var en så stor del av livet mitt, sier Anniken og forteller at hun noen ganger tar seg i å savne smerten. For mennesket beste og verste egenskap ifølge henne, er at vi glemmer så lett de vanskelige tingene. Og bare en lukt eller lyd som minner om den tiden kan sette i gang et slags nostalgisk savn. Den store sorgen har hun satt ord på under domenet annijor.no. Og gjennom lesernes tilbakemelding skjønte hun at hun tok feil. Hun var ikke alene, og hun var ikke gal. 

– De hjalp meg like mye som jeg hjalp dem, forteller hun.

To ganger flyttet hun fordi hun følte at ekskjæresten var for nærme. Nå har hun flyttet igjen. Ikke for å komme vekk fra noen. For å komme nærmere. Tiden skal ikke spoles lenger tilbake enn til september for å finne vendepunktet i kjærlighetslivet til Anniken. Noen uker i forveien fikk hun en ny følger på Instagram – @anders_gran.
Når jeg først sluttet å lete etter noen, og endelig kunne gi slipp, så dukker den jævla idioten opp, sier Anniken og ler.

Hun møter Anders på et hotell første gang. Den tatoverte kunstneren med ringer i ørene og neglelakk på fingertuppene.– Jeg kjente det med en gang. Det var riktig. Da han gikk inn døra på hotellet visste jeg at vi kom til å ende opp sammen. Venninnene mine sier at det var den gutten jeg hadde tegnet i hodet mitt hele tiden. Men neglelakken var jeg ikke helt med på, sier hun og bryter ut i latter. Neglelakk eller ei – et halvt år senere står paret på trappene til sin nye leilighet på St. Hanshaugen i Oslo. Og Anniken, som lovet seg selv å ikke flytte på en stund, hadde pakket koffertene etter bare to måneder i Bergen.  Nå sitter hun i den store, lyse stuen, med stukkatur i taket og utsikt mot Oslos blokker. 

For som blogger er Anniken på jobb hele døgnet, føler hun. Og etter «Bloggerne» står oppdragsgivere og sponsorene nærmest i kø.– Jeg bruker det for alt det er verdt. Nesten alle møblene som kommer er sponset, sier hun. Reiser, hotellopphold, klær, sminke og produkter. Som blogger føler Anniken seg noen ganger som en levende reklameplakat. Men det er jobben hennes, og hun prøver å ha en viss æreskodeks oppi det hele. – Det leserne mine kanskje ikke veit er at jeg har sagt nei til mange penger inn på konto gjennom årene, sier hun. For hun er ikke så gira på dyppe Oreokjeks i melk når hun videoblogger for å tjene til livets opphold. Hvor lenge hun skal ha en åpen dagbok på nett veit hun ikke. Fremtiden kommer som den er. Nå er hun samboer og stormende forelsket. En virkelighet hun ikke hadde trodd på for bare noen år siden. Kjærlighetssorgen slipper kanskje aldri helt taket, men da kan den få lov til å hvile i skyggen av kjærligheten. For Anniken tror ikke på å være lykkelig. Lykke er ikke en tilstand, men et blaff som kun varer i noen sekunder. 

– Jeg tror det handler om å være fornøyd, sier hun.

Hele intervjuet med Drammens Tidende kan dere lese: HER

13 Responses to MEN DU ER EN JO BLOGGER

  1. Fint intervju! Men én ting… synes kanskje det har blitt litt mye sponsor-innlegg i det siste? Ikke at det er noe galt med det egentlig, du må jo tjene penger. Men det har liksom vært mange innlegg på rad etter hverandre. Savner litt annet «fyll» innimellom, der du skriver om hverdag eller følelser og tanker.

  2. Takk for at du sier at lykke ikke er en tilstand, men et blaff. Og at det handler mer om å være fornøyd i livet. Du gir så mye mening, og hjelper meg med å ikke være helt alene om visse tanker og følelser 👍🏼😊

  3. Hei!
    Jeg har et spørsmål. For en stund siden i en videoblogg snakket du om en bok du hadde fått anbefalt av Sophie Elise om kjærlighetssorg. Jeg kjenner meg veldig igjen i sorgen din og kunne tenke meg å lese en bok om det for å forstå følelsene mine enda bedre.

    Blir kjempeglad om du svarer på dette asap <3

  4. Hei!
    Jeg har et spørsmål. For en stund siden i en videoblogg snakket du om en bok du hadde fått anbefalt av Sophie Elise om kjærlighetssorg. Jeg kjenner meg veldig igjen i sorgen din og kunne tenke meg å lese en bok om det for å forstå følelsene mine enda bedre.

    Blir kjempeglad om du svarer på dette asap <33

  5. Hei Anniken, jeg lurer på noe.
    Hva gjorde du med skolen i den tiden du var deprimert på videregående? Hadde du legeerklæringer eller melding fra psykolog når du var borte så lenge? Jeg er i litt samme situasjon selv og vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det høye fraværet mitt.
    Takk for svar

  6. Hater å være innom bloggen din. For da veit jeg at jeg ikke har det bra med meg selv igjen. Det er ditt navn jeg søker først etter. Det er dine tanker jeg vil kjenne meg igjen i, for å ikke føle meg aleine.

    Alt annet utenifra føles ukjent. Men du… Åh

    Skriv mer, det hjelper. Selvom jeg hater å være innom.

    Du er best.

Leave a reply