Vi skulle bodd et annet sted. Du og jeg, det var jo det jeg tenkte. At kanskje, kanskje midt opp i det hele er det Oslo som gjør oss slik. Norge som gjør oss kald. At det blir vanskeligere å være nær når det blir klamme dyner rundt oss, kalde tær og varme kinn. Den ekle kombinasjonen som kunne få meg til å si mer nei enn ja. Hadde vi ligget på et varmt berg, med solbrun hud og lukten av brent flesk. Hadde det vært annerledes da? Om havet slukte lyden og jeg som ropte til deg at her kan ingen høre oss, og du som svarer «hæ?». Lykkeligere kanskje. Utsikten av hav og ikke kalde mennesker med kalde ansikt. Lyset kanskje. Kanskje lyset har noe å si. At mørket sluker oss, sluker alle krangler, sluker sinnet og ingen av oss som klarte å finne veien ut. Små bagateller som ble til store tårn med frustrasjon og tårer. Kanskje vi ikke var ment for dette. Hva er poenget med å shave om vinteren når det bare kommer mer. Kremen som synker inn i huden og skriker etter mer. Var det meningen at man skulle plassere seg så nære Nordpolen, når oliven vokser på trærne i sør? Man lever for lite og klager for mye. Tenker. Skulle ønske du hørte meg. Hørte at jeg fortsatt tenker på hva som gikk galt.

Irriterte jeg meg for mye? når du våknet om natten. Slo på lyset, gikk på do, satt der å tekstet og jeg som brølte at det bare er 4 åringer som ikke tar hensyn til at andre sover. Solen brenner på huden og havet bruser. Som nostalgi, som en lyd jeg har hørt før. Hørt siden jeg var liten på alle ferier med bamseklubb og dukkebriller. Jeg satte glasset ned på det kalde bordet og tittet utover Kiellands plass. På trærne, på bilene, menneskene og på gresset som har frosset til. tanken på at det skulle bli lenge til sommer. Så svelget jeg en ekstra slurk med lunket vann fra springen. D- vitamin. Dagens dose D- vitamin.

12 Responses to OSLO GJØR OSS SLIK

  1. U should write another book, it could be just fiction. U have a gifth of writing. Even though I translated this to english in google translator (many mistakes i’m sure) it carried me away. <3

  2. Åhhh, jeg elsker virkelig når du skriver som dette! Det er så fint når tanker går seg vill, og den rette veien ikke er bak første sving i livet. Da kan man bare skrive, så blir det på en måte litt lettere å gå.
    Jeg savner også lyset og varmen. Sitter i mørket og kulda i nord og tenker de samme tankene. Hvorfor er jeg så nær nordpolen, når oliven vokser på trær i sør? Jeg vet ikke, men jeg skal tenke på det❤️

Leave a reply