Det har vært noen rare dager de siste døgnene. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om hele kaoset som startet, for jeg er like lei av å høre om dette som dere er nå. Jeg hadde en intensjon med storyen min på snap: og det var å forklare at uthenging og mobbing, er ikke OK. Hvis noen følte seg støtt, eller syntes jeg gjorde akkurat det samme.. Da vet jeg ikke helt hva man skal gjøre for å stoppe det heller. Jeg valgte å nevnte et par uten navn, og så lenge kommentarene deres var ute var det kanskje ikke så vanskelig å finne. Men jeg syntes ikke jeg gjorde noe galt, de som leser mellom linjene vil alltid gjøre det. For å fremme et budskap må det noen ganger til, og de som støtter opp i et kommentarfelt som allerede har eskalert uansett kommentar synes jeg ikke noe om. Da synes jeg man må tåle steken av sine egne handlinger – akkurat som jeg måtte. Verden er kanskje komplisert, men man må innimellom ofre litt verdighet med at ikke alle vil være enig i det du sier. Når noen drar et frø ut av en sitron har de valgt å rulle en vei som de selv må stå for. Det er lett å prate for seg om man ikke så hele storyen min, når man ikke fikk med seg poenget. La oss bare si at jeg tror det er flere som tenker seg om flere ganger etter storyen, og da var målet mitt oppnådd. Om det så bare var en som valgte å ta seg en tur på Instagram for å slette en kommentar de senere angret på. Det handlet aldri om klokker, men det store bilde av fæle kommentarfelt. Ser du det begynner et fælt system under bilde ditt, så.. Slett det? Slett kommentarene, bare få det vekk? Det er for meg vanskelig å forstå at er så vanskelig. Uansett bilde, poeng eller tekst man skriver. Fjern ugress på offentlige plasser, det er ikke greit. Ikke ta en del i noe du ikke hadde likt å se om deg selv. Så enkelt er det.

Responsen deres var vakker, jeg tror jeg aldri i mitt liv har fått høre så mange vakre ord på en gang. Det satte seg rett i hjerte, og det kommer til å forbli der lenge. Takk, virkelig. Det er rart hvordan få ord kan bety så utrolig mye, og hvordan man velger å ta kampen for de få dårlige. Vel, langt poeng kort, jeg er tilbake i sofaen hjemme og gleder meg til å fortsette uken fremover med dere! TAKK ♥

7 Responses to RARE DAGER

  1. Heier på deg, skjønner så godt hva du mente i snapstoryen din. Syns du skal sende mail til kvinneguiden (dog ironien i navnet), er faktisk ikke menneskelig å sitte å lese slikt som de skriver om personer i rampelyset. Blir flau som menneske og lurer på hva som skjer med menneskeheten framover om folk mener dette er ok.

  2. Jeg er både enkg og uenig med deg. Jeg synes ikke snapstoryen din fikk frem budskapet om å ikke henge ut andre, for det var nettopp det du selv gjorde. Du skulle bare ha sagt «sorry hvis dere føler dere «lurt», det var ikke meningen» og blitt ferdig med det. Kommentarfeltet til Julie var ganske brutalt, det er jeg enig i. Vennene hennes (kjenner de fleste) var ekstremt spydige og jeg fikk litt sjokk ettersom jeg aldri har fått et slikt inntrykk av den før. Kommentarfeltet til s-gucci derimot var ikke ille, etter min mening. Uansett så har det som har skjedd, allerede skjedd. Man kan ikke gjøre noe med det, og det beste er vel å bare legge vekk hele greia. Håper den kommende uka blir bedre for både alle parter. God kveld!

  3. Du er et flott menneske. Skulle ønske flere var som deg. Jeg kan si med hånden på hjertet at vi er mange bak deg, som deler samme verdier. Takk for at du er deg, og bruker stemmen din.

  4. Du er nydelig – og jeg setter pris på at en person som deg med så mye makt bruker stemmen og snakker for andre. Stå på! Drittslengere har det dessverre bare vondt med seg selv.

Leave a reply