image2image3

· KJÆRESTE KLISS OG LANGSOMME DAGER ·

HAHA, så sykt klissete jeg er. Sant skal sies, det er rart å ha noen rundt seg igjen. Det er å lenge siden jeg har kjent på det å rødme, eller genuint bekymre seg for at noen skal komme seg fra A til B. Det er nesten.. Slitsomt? Jeg forstår ikke hvordan mennesker klarer å kombinere jobb og kjæreste. Er det bare fordi jeg er ung? Fordi jeg er nyforelsket? Eller fordi det faktisk er slik som dette? Jeg tittet ut av vinduet i går, rett over til naboens vindu. Et forelsket gammelt par som alltid somler rundt seg selv der inne. Jeg lurte på hvordan det var mulig å være så tilfreds og utilpass på samme tid. Misforstå meg rett, dette er så riktig for meg. Men det er vanskelig å legge 4 år på hylla, og tilpasse seg et annet menneske. Forme seg. Det krever noe av et stabeist som meg, og han for den saks skyld. For hvordan vet man at man elsker noen? Jeg tror man vet det når alt uten den personen blir ubetydelig. Aff, det jeg lovte meg selv at jeg aldri skulle igjen? Jeg er så sliten av meg selv om dagen attttte gud dere skulle bare visst. Jeg er så altoppslukende, og veldig flink til å kun konsentrere meg om en ting. Det blir som at noen snakker til meg når jeg sitter på mobilen eller ser på tv. Ain´t no answer for å si det slik! Så jeg må finne ut av den biten. Jeg vil bli den som klarer alt, men noen ganger lurer jeg til å med på om jeg ikke er skapt slik. Ellers, ellers dere så bare overanalyserer jeg. Som kanskje er min beste og verste egenskap. Jeg skal på pure F grave og gro i alt som er. Jeg krever svar. Ikke klarer jeg å nyte ting heller, istede skal jeg gro 100674 tanker i skallen samtidig. Bekymre meg. Jeg bekymrer meg veldig mye. Ahh, det er på tide å dra ut å reise litt igjen kjenner jeg. Haha, en ting er sikkert. En uke uten det menneske jeg har rotet meg borti kommer til å gjøre en smule vondt. Hele poenget i dag var å fortelle at jeg fikk roser. Jeg fikk roser i dag.

// Truth to be told, it’s weird to have someone around again. I do not understand how people manage to combine work and a boyfriend. Is it just because I’m young? Because I have fallen in love? Or because it is actually such as this? I looked out the window yesterday, right over to the neighbor’s window. A old couple who always dawdling around themself. I wondered how it was possible to be so complacent and uncomfortable at the same time. Do not misunderstand me, this is so right for me. But it’s hard to put four years on the shelf, and adapt to another person. Forming. It requires something of an stubborn person like me, and he, for that matter. For how do you know you love someone? I think you know it when all without the person becomes insignificant. Aff, what I promised myself that I would never do again? I’m so tired of myself these days that god.. I am so all-consuming, and very good to just concentrate on one thing. It’s like when someone talking to me when I’m sitting on the phone or watching TV. Ain’t no answer to say it like that! So I must find out that bit. I will be the one who manages everything. Otherwise, otherwise I analyze. Perhaps my best and worst trait. Haha, one thing is certain. A week without the man I have found is going to hurt a bit //

image5image4

HA EN SLAPP SØNDAG!

15 Responses to ROSES IN THE MORNING

  1. Du fortjener dette! Det du skriver er så ekte, og føler på en rar måte at vi er venner? Må liksom sjekke innom Anniken, rart med det… uansett ville bare si at du skriver så fantastisk og alt er så ekte, noe som er sjeldent i den tiden vi lever i. Klem fra Anette.

  2. Jeg unner deg det livet du har skapt for deg selv. Det er så beundringsverdig, og det er så godt å se deg så glad Anniken!

  3. elsker bloggen! Lurer på om hva slags filter eller type program for de bildene du brukte i det innlegget her? 🙂

  4. Hei Anniken!
    Veldig gøy å lese at du er forelsket igjen. Selv er jeg deprimert og broken hearted nå, og føler at jeg alltid kommer til å være det, men håper jeg snart blir bedre. Uansett veldig godt å lese om dine erfaringer rundt det, har bare vært 2 mnd for meg, så om det så går over etter 4 år så går det vertfall over en gang!

    For ganske nøyaktig ett år siden utfordret jeg deg til å besøke Vest-Sahara da du var i Marokko. Det gjorde du ikke, men du svarte at du kunne hjelpe meg, derfor ber jeg deg nå om hjelp! For et år siden var jeg syk og bundet til sengen, men nå er jeg frisk vil være aktiv selv. Derfor reiser jeg om ei uke til Tyrkia for å drive hjelpearbeid i flyktningleirer, så frem til jeg reiser prøver jeg å samle inn så mye penger som overhodet mulig for å hjelpe så mange som mulig mens jeg er der. Derfor lurer jeg på om du kunne publisert et innlegg på bloggen din som handler om det? Jeg kan sende deg en mail med mye mer info, så kan du eventuelt bare publisere noe jeg allerede har skrevet, eller dele det litt opp så du først forteller litt om dine tanker rundt det og så legger til noe fakta fra meg 🙂

  5. Du er så nydelig, Anniken! Du fortjener kun det beste. Alt du skriver er så ekte. Du er så ekte. Håper du får ei fin uke 💋

  6. åh, kjære vakre Anniken.. Jeg blir såå glad inni meg av å lese at du endelig har funnet kjærligheten igjen, og at du har det så fint! Jeg kan se på deg at du stråler, og har det veldig veldig bra. Etter å ha vært en fast leser i mange mange år, påvirker det meg når du sier du har det vondt, har det bra, smiler, gråter, tårer og skriver om meningene dine og følelsene dine. Så jeg smiler faktisk når jeg leser at du har funnet en ny å være glad i, jeg kjenner at hele kroppen min blir varm og glad på dine vegne, virkelig. Det høres kanskje rart ut, men akkurat som du sier så er vi alle vennene dine og det føler jeg også. Måten du skriver på får meg og sikkert mange andre til å føle oss nær deg, du skriver i en så personlig fin og ærlig måte at ja, herregud nå triller det snart en tåre..er det mulig!!

    I dag på skolen hadde vi en liten debatt! Så kom jeg på at for et par år siden om jeg ikke tar feil var du med i en debatt, så jeg søkte det opp og fant den. Etter jeg så debatten innså jeg at jeg var på din gamle blogg! Jeg tror jeg scrollet ned i arkivene i flere timer, SÅ gøy å se!! Det er bare så utrolig hvor mye du har forandret deg…Ikke bare fra måten du skriver på men på hvor hjertet ditt ligger nå i forskjell til da, og hvor mye mer «rocka» du har blitt stil basert enn før. Men uansett er du like unik og vakker på din måte. Jeg har alltid beundret deg Anniken, ikke bare at du er forbanna vakker og har alltid hatt en råfin/råkul stil men, din fantastiske måte å skrive på. Du vet jeg har faktisk lært så mye av deg, spesielt innenfor det å kunne beskrive mine egne følelser og generelt skrive vakkert. Jeg er en god del for usikker for å tørre å ha en blogg, men jeg skriver veldig mye på egenhånd. Noen ganger våger jeg å vise disse tekstene til vennene mine og flere ganger har jeg hørt de nesten kjenner igjen deg i måten jeg skriver på, så tusentakk for det Anniken…Virkelig en av de beste komplimentene jeg kan få.

    Jeg er ikke helt sikker på hva jeg ville frem til i denne kommentaren…Men jeg følte bare for å skrive en personlig kommentar, til tross for at jeg tror du vet utrolig mange setter pris på deg, synest jeg det er viktig at jeg viser at jeg setter veldig stor pris på deg, og vil deg bare alt godt.

Leave a reply