reklamelenke

Actually wanted this blanket for a really long time, and here it is! Handmade from silk & wool. A perfect summer blanket for my couch! love it!

Find the blanket: HERE

Oppskriften er fra matprat, hvor jeg henger hele tiden forsåvidt hehe. Dette brødet var jeg egentlig ganske skeptisk til i og med at det er så innmari mye nøtter. Jeg er ikke glad i knekkebrød og har en forskjærlighet for skikkelig brød med skorpe, men dette er faktisk overraskende greit! Tror heller tingen her er å kjære de i tynne nok skiver! Super enkelt og lage – samt du trenger ikke kutte nøttene på forhånd!

// This bread I was actually quite skeptical of because there is so much different nuts in it. I do not like crispbread and have a big love for proper bread with crust, but this is actually surprisingly good! I rather think the thing here is thin slices! Super easy to make – and you do not have to cut the nuts in advance!

RECIPE:

100g hasselnøtter / hazelnuts
100g valnøttkjerner / walnuts
100g mandler / almonds
100g pistasjnøtter / pistachios
100g solsikkekjerner / sunflower seeds
100g gresskarkjerner / pumpkin seeds
100g linfrø / linseeds
100g sesamfrø / sesame seeds 
100g havregryn / oatmeal
7 stk egg / 7 eggs
1dl olivenolje / 1dl olive oil
2 ts salt / 2 teaspoons with salt

Bland alle nøttene sammen i en bolle, mens du pisker egg, olje og salt i en annen! Hell blandingen over nøttene, rør godt og legg det i en brødform (med bakepapir i bånd). Sett brødet i for varmet ovn på 175 grader i ca 50 min! La det avkjøle helt før du skjærer! Jeg fryste alle skivene med engang og de tiner superfort på morningen!

// Mix all the nuts together in a bowl, while you take eggs, oil and salt in another bowl! Pour the mixture over the nuts, stir well and place in a loaf pan (with baking paper). Put the bread in a preheated oven at 175 celsius degrees for about 50 minutes! Let it cool completely before cutting! I froze all the slices at once! 

reklamelenker

Så, jeg bruker mange forskjellige produkter til håret mitt og i det siste har jeg brukt mye fra hairlust! Samt bruker jeg også fortsatt “love beauty and planet” produktene mine. Men er det noe jeg har prøvd på i det siste, så er det å ta vare på håret helt inn til rota. Så jeg fikk anbefalt alle disse produktene av dere på Instagram, og jeg har nå testet det så ut at alt omtrent er tomt! Shampooen og balsamen fra Joico som heter K-pak har virkelig gjort forskjell på håret mitt, og jeg føler virkelig det fungerer. Men når jeg skal en tur ut på byen bruker jeg noe annet, da håret blir ganske tungt da det gir mye fukt. Men jeg bruker de ALLTID hvis jeg er hjemme, eller skal bruke hårmasker på søndager! Dette er ikke reklame btw, selvom ikke det burde ha noe å si på mine plattformer.

// So, I use many different products for my hair and lately I have used a lot from hairlust! And I also still use my “love beauty and planet” products. But if there is one thing I have tried lately, it is to take care of the hair all the way to the root. So I got all these products recommended by you on Instagram, and I have now tested it so that almost everything is empty! The shampoo and conditioner from Joico called K-pak has really made a difference to my hair, and I really feel it works. This is not an ad btw, it shouldnt matter anyway. But when I go for a walk in the city, I use something else, as the hair becomes quite heavy as it gives a lot of moisture. But I ALWAYS use them if I’m at home, or should wear hair masks on Sundays!

K-pak shampoo: HERE / K-pak conditioner: HERE

Same story! Håret blir fort veldig fed-up hvis man bruker de samme hårmaskene om og om igjen, så jeg bytter spesielt på disse to! Den ene er for super masse fukt, den andre for mer dyptrengende pleie. Prøver å ta hårmaske faktisk hver eneste søndag! Samt har jeg alltid brukt Mason pearson hårbørsten min som jeg sikkert kommer til å ha i hundre år. Jeg er en sucker for god kvalitet.

// Same story! The hair quickly becomes very fed-up if you use the same hair masks over and over again, so I switch between these two in particular! One is for super lots of moisture, the other for more in-depth care. Trying to actually take a hair mask every single Sunday! Also, I have always used my Mason pearson hairbrush which I will probably have for a hundred years. I’m a sucker for good quality.

Mason Pearson: HERE / K-pak hydrator: HERE / K-pak restore: HERE 

Håroljer!! Faktisk aldri brukt så mye oljer før dette, men dette var de to dere anbefalte mest på Instagram, så jeg kjøpte begge! Jeg bruker luxe oil rett etter dusjen siden jeg føler den blir litt tung på tørt hår. Så bruker jeg shu uemura på tørt hår når det er frisete eller når jeg sover med flette! Lifechanging!!

// Hair oils !! In fact, never used so much oils before this, but these were the two of you most recommended on Instagram, so I bought both! I use luxe oil right after the shower since I feel it gets a little heavy on dry hair. Then I use shu uemura on dry hair when it is frizzy or when I sleep with braid! Lifechanging !!

Luxe oil: HERE / Shu uemura: HERE

Last but not least, her er to masker til jeg liker godt! Sun care er for solskadet hår, og perfekt nå i sommer. Samt damage remedy går i det samme som de andre, pleie, pleie, pleie!

// Last but not least, here are two more masks I like! Sun care is for sun-damaged hair, and perfect this summer. As well as damage remedy goes in with the others, care, care, care!

Aveda sun care: HERE / Damage remedy: HERE

 

reklame

Sååå, long time no see? Jeg er ganske rotløs om sommeren. Glemmer alt av rutiner og væremåter. Sistnevnte ble litt feil å si, men alt som alltid pleier å være planlagt er dessverre ikke det om sommeren haha. Jeg sier mer ja til alt, og vet ikke forskjell på natt og dag. Så, da kommer ikke bloggen, instagram, youtube eller mail innboksen i første prioritet, som det egentlig alltid er. Men nå skal det regne en uke, tror jeg. Så takk gud for det!! Haha, så jeg kan få noe rutiner igjen. Vel, uansett. Jeg har farget håret! Noe som var på tide da etterveksten min hadde grodd seg godt. Jeg skulle egentlig prøve å ikke farge håret noe mer på en stund, men det ble for vanskelig.. Så denne gangen dro vi rett og slett bare etterveksten min ut i lengdene og blandet den sammen med tynne tynne striper fra lengden min, slik at når det nå vokser ut blir det ikke så harde kanter. Prøver virkelig å ta vare på håret mitt om dagen med kurer og oljer sånn at det kan vokse!!

// Sooo, long time no see? I’m pretty rootless in the summer. Forget all about routines and behaviors. The last word was a bit wrong to say, but everything that always tends to be planned is unfortunately not in the summer haha. I say more yes to everything, and do not know the difference between night and day. So, then the blog, instagram, youtube or mail inbox do not come in the first priority, as it really always is. But now it will rain for a week, I think. So thank god for that !! Haha, so I can get some routines back. Well, anyway. I dyed my hair! Something that was on time. I should really try not to dye my hair any more for a while, but it became too difficult .. So this time we simply pulled my regrowth out into the lengths and mixed it together with thin thin blonde ashy stripes, so that when it now grows out there will not be so hard edges. Really trying to take care of my hair during the day with cures and oils so that it can grow !!

håret er gjort av fineste @hairbymilaira som jeg nå har gått til i…. 4-5 år? jeg er ekstremt trofast når jeg finner noe jeg liker, for å si det mildt.

// the hair is made by @hairbymilaira that I have now been going to for …. 4-5 years? I am extremely faithful when I find something I like, to say the least.

Kanskje noe av det letteste jeg har laget på en stund! Oppskriften er opprinnelig fra Matprat, men jeg har gjort et par vrier for å gjøre den enda mer spennende! Tunfisken kan så klart byttes ut med laks, reker eller bare kjøre den helt vegansk med noe erstatning! Hvite asperges er forresten ekstremt undervurdert, bare så det er sagt. Jeg hadde valgt hvit asperges foran grønn 10/10 ganger. Den mest “normale” retten er vel med hollandaise saus.

RECIPE:

whatever salad mix you like - I do the babyleaf mix
tuna - I prefer the ones in oil
chickpeas - with smoked paprika powder, olive oil, salt & pepper 
2 eggs - I boil them
"Skagenrøre" - a swidish "shrimp" mayo thing.. I do the one from vegme thats vegan
white aspargus - rinse in water
dill - if that is english aswell

Rinse the chickpeas put them on baking paper in the oven on 180c degrees (15 min), put in the aspargus the last 5 min.
boil the eggs, and mix everything together! I usally put the vegme “skagenrøre” on top when I serve the dish!

Jeg husker bloggen skulle være et sted jeg kunne tømme meg, tømme meg for følelser, faenskap, sinne og skrivefeil. Et sted jeg kunne si akkurat hva jeg ville, når jeg ville. Det er lenge siden jeg har hatt noe på hjerte, eller, det har jeg vel forsåvidt hele tiden. Kunne skravlet høl i hue på hvem som helst så lenge de interesserer meg. Den siste tiden har det skjedd mye privat. Jeg vet ikke om det er det som preger den ganske så sørgelie instagrammen min i disse tider, eller om det bare er fordi det regner. Jeg føler uansett at jeg står med en fot over dørterskelen og den andre utenfor. Vingler, aner ikke om jeg skal gå inn eller ut. Samtidig passerer dagene, og klumpen i magen skal svelges på nytt. Noen ganger skuffer mennesker deg til benet, helt innerst å skraper litt. Men det trengs. Alle mennesker kan ikke alltid være det de utgir seg for heller. I skrivende stund har jeg en puls på 68. Hva nå enn det betyr. Tall på pulsen altså. Jeg skaffet med en pulsklokke, en tynn en. En så lite stygg som mulig. Jeg ville vite pulsen min når jeg gråter, skriver, kysser eller ser på tv. Løper, drikker kaffe, ser på folk, ser på han. Jeg vet ikke hva det skal gi meg, annet enn en indikasjon på hva som betyr noe og ikke. Kanskje jeg bare finner ut at jeg er en psykopat med hvilepuls når noen skriker til meg. Kan jo hende at noen skal skrike til meg, en gang til. Lurer på hva pulsen er til noen når de skriker. Nå er pulsen min på 52, det høres for lavt ut. Den sier også at jeg har gått 11 skritt, men jeg ligger fortsatt i sengen. Kan ikke stole på noen, eller noe i dette tilfelle. For mye duppedingser og for mange feil. Kanskje det er derfor misforståelser skjer, for til og med en datamaskin kan gjøre feil. Tilbake på 68, jeg tok på en sang. Jeg skulle egentlig skrive et innlegg om det å dagdrømme, jeg vet ikke hvorfor det ble noe helt annet enn det jeg planla. Det er som regel aldri sånn jeg planla. Er det bare jeg som føler at det skjer ting i mitt liv som aldri skjer i andres? Eller føler alle det sånn, at det er det som gjør oss litt skuffa in the end. At det er ingenting man får ha alene som menneske og at vi alle egentlig faktisk er helt genetisk like, fordi vi er av samme slag. Selvom jeg møter mennesker jeg aldri noensinne vil være, verken i hjerte eller sinn. Dagdrømming, sorry. Skulle bare si at jeg gleder meg til å legge meg om dagen, gleder meg til å dagdrømme. Jeg trodde aldri jeg skulle si at jeg gleder meg til å legge meg. Men jeg gjør det. Gleder meg til å tenke på akkurat hva jeg selv vil tenke på. Om det så er at jeg løper ned en brennende trapp eller hvordan det hadde vært å kysse han en gang til. Hvordan livet hadde vært om jeg bodde på en strand, eller var prostituert i new york. Hvordan livet hadde vært om jeg tok andre valg, og hvordan jeg hadde angret på at det ikke var akkurat sånn det er nå, uten å ha visst at det kunne vært annerledes. Klokken min ba meg akkurat reise meg opp å bevege på meg. Jeg hater den allerede. Enda en ting i livet som skal fortelle meg hva jeg skal gjøre, heldigvis sier den ikke hva jeg ikke skal gjøre. For da hadde jeg gjort det uansett. Jeg er 24 år, lever i en pandemi, akkurat funnet ut at jeg er over eksen og lurer på hva faen jeg holder på med om dagen. Vet ikke om det er noe jeg skal vite engang. Er det noe jeg vet er det at jeg ikke kan kontrollere alle de tingene jeg sårt vil kontrollere. Det tok meg 24 år å innse at jeg ikke har kontroll. At livet bare skjer og jeg kan ikke stoppe å snuble i mine egne ben. Jeg kan ikke bestemme hvem som skal skrike til meg og hvem som skal trøste meg etterpå. Men jeg vet at ting som skjer med meg, ikke skjer med dem.

Og det skal jeg kanskje være glad for. 70 i puls.
Det må ha betydd noe.

I remember the blog was supposed to be a place I could empty myself, empty myself of emotions, foolishness, anger and wrong typos. A place I could say exactly what I wanted, when I wanted. It’s been a long time since I’ve had anything on my mind, or, I guess I have all the time. Could talk as long they interest me. Lately, a lot has happened in my private life. I do not know if that’s what characterizes my rather sad instagram these days, or if it’s just because it’s raining. Regardless, I feel like I’m standing with one foot over the doorstep and the other outside. Wobbles, have no idea if I should go in or out. At the same time, the days pass. Sometimes people disappoint you to the bone, deep down to scratch a little. But it is needed. Not all people can always be what they claim to be either. At the time of writing, I have a heart rate of 68. Whatever that means. Numbers on the pulse. I provided myself with a new watch, a thin one. One as ugly as possible. I wanted to know my heart rate when I cry, write, kiss or watch TV. Runs, drinks coffee, looks at people, looks at him. I do not know what it will give me, other than an indication of what means something and what does not. Maybe I just find out I’m a psychopath with a resting pulse when someone yells at me. Maybe someone will scream at me, again. Wondering what the pulse is to someone when they scream. Now my heart rate is 52, it sounds too low. It also says that I have walked 11 steps, but I am still in bed. Can’t trust anyone, or anything in this case. Too many gadgets and too many mistakes. Maybe that’s why misunderstandings happen, because even a computer can make mistakes. Back at 68, I put on a song. I was actually going to write a post about daydreaming, I do not know why it turned out to be something completely different than what I planned. It’s usually never the way I planned. Am I the only one who feels that things are happening in my life that never happen in others? Or does everyone feel that way, that this is what makes us a little disappointed in the end. That there is nothing you can have alone as a human being and that we are all actually actually genetically similar, because we are of the same kind. Even though I meet people I will never ever be, neither in heart nor mind. Daydreaming, sorry. Should just say that I look forward to going to bed during the day, looking forward to daydreaming. I never thought I would say I’m looking forward to going to bed. But I do. Can’t wait to think about exactly what I want to think about. Whether it’s me running down a burning staircase or what it would have been like to kiss him again. What life would have been like if I lived on a beach or was a prostitute in new york. How life would have been if I had made other choices, and how I had regretted that it was not exactly the way it is now, without knowing that it could have been different. My watch just told me to get up and move. I hate it already. Another thing in life that should tell me what to do, fortunately it does not say what not to do. Because then I would have done it anyway. I’m 24 years old, living in a pandemic, just found out I’m over my ex and wondering what the hell I’m doing during the day. Do not know if there is something I should even know. Is there anything I know is that I can not control all the things I desperately want to control. It took me 24 years to realize that I have no control. That life just happens and I can not stop stumbling in my own legs. I can not decide who will scream at me and who will comfort me afterwards. But I know that things that happen to me do not happen to them.

And maybe I should be happy about that. 70 in pulse. that meant something.