3,5 ÅR SENERE SÅ VI HVERANDRE IGJEN
er ikke det sprøtt? Det skulle jo ikke bli slik. Det var ikke det som var planlagt, men uten å vite det forsvant tiden. Jeg skulle jo tilbake snart. Det var det jeg sa når vi klemte hverandre farvel, men årene gikk og så var jeg tilbake. Å komme seg ut av flyplassen var som å reise i tid. De samme veiene, parkeringshusene, bygningene, veiene, trærne og der var hun. Det samme menneske. Martine, som lyste opp med et smil. Jeg husket jo det smilet. Fine, gode Martine. Har du lest boken min så vet du at hun var min store trygghet i Sandnes. Når hun var hjemme fra skolen, så lot jeg være å dra. Jeg turte ikke. Jeg måtte ha hun ved siden av meg, på pulten. Jeg kjente ingen, men jeg kjente hun. Hun lot meg bli kjent med hun. Som dere også kanskje vet så feiret jeg russetiden min her, og det var fint å se Anne igjen også. Så lang tid, så mye som var endret men samtidig ikke. Det føltes litt som om tiden hadde stått stille. Stavanger sentrum var det samme. Gatene jeg var full i. Gatene jeg lo og gråt i. Sandnes derimot føltes så mye mindre, og da mener jeg ikke som «et sted». Men det føltes ut som om bygningene hadde blitt lavere, og skolen mindre skummel. Jeg vet ikke om jeg har vokst meg høyere, eller om hodet tuller med minnet mitt. Men en ting var sikkert,
og det var at det var godt å komme tilbake.
Var utrolig koselig å hilse på deg på boksigneringen igår fine Anniken! <3 måtte egentlig bare konsentrere meg om å ikke gråte haha, men det var så fint å møte deg. Har fulgt deg i fler år, så det å se deg i virkeligheten føltes utrolig surrealistisk. Takk for at du er du, og takk for at du er en så god inspirasjon. Kleeem <3
Jeg skjønner sååå godt hva du mener – det er fortsatt det samme, men samtidig ikke helt. Rart, men sant!<3
Ønsker deg en finfin helg, fine du!<3
https://siljealice.com
Tenkte bare å si at du gjorde en skikkelig bra jobb når du gjestet Ida sin podcast. Du virker utrolig reflektert og med bena godt nede på jorda.
Husk at du inspirer mange, men de som er bitter skriker høyest.
Til alle lesere:Oppfordrer alle til å skrive eller si det positive de tenker om en person, enten du er blogg leser eller en nær venn. Det er så innmarig viktig, og kan gjøre noen veldig glad.
ANNIKEN, du må legge inn storiene i mappene på profilen!! Hahaha xoxo love
Hei Anniken! Jeg vil bare informere deg om at du og ditt arbeid for fabrikkarbeiderne i Kambodsja nå ved flere anledninger har blitt nevnt i undervisningen min på skolen. Både i markedsføring på vgs, men også markedsføring og økonomi-fag ved høyere utdanning ved Handelshøyskolen BI. I dag oppdaget jeg også at anklagelsen av H&M sine lave lønninger ble nevnt i en av pensumbøkene mine! Vil bare minne deg på at du faktisk har hjulpet til med å gjøre en forskjell, og at den betyr så mye at den til og med blir lært bort på skolen! Stå på videre, og aldri gi deg med å stå opp for de tingene du bryr deg om! Hardt arbeid lønner seg