B A R S T O L E R

Jeg tusler rundt i leiligheten mens jeg smått pakker. Skal til Stockholm i morgen sammen med Gina Tricot, og føler egentlig bare denne høsten suser forbi meg. Føler livet generelt suser forbi meg. Har liksom ikke kontroll lenger, og jeg hater å ikke ha kontroll. Det bare går så fort. Det går så fort av å være slapp, småsyk og generelt noe dårlig form. Jeg er ikke syk, men jeg er ikke ikke syk heller. Utslitt, men gira nok til å ta en tur ut i helgene. Sånn går det, rundt og rundt. Jeg vet ikke. Hakke peiling på hva jeg føler. Husker dere disse forresten? Det var de som fikk minst stemmer på Instagram når jeg spurte hvilke barstoler som var finest. Det er typisk meg å ta den ingen valgte. Det må søren være et gen. Jeg gjør ALLTID det motsatte og det må være så forbanna irriterende for de rundt meg. Akkurat som om jeg ikke stoler på deres dømmekraft når de sier t-skjorten min er fin. Det er liksom ikke det, jeg bare må. Sånn på ekte bare må. Men det er også som oftest da jeg blir fornøyd. 100% fornøyd på det endelige valget. Om jeg får si det selv så ble det veldig bra, og herregud. Ellos har veldig mye fint!!

•  •  •  •  •  •  •  •  •  •  •  •

Barstolene mine finner dere: HER

6 Responses to BARSTOLENE JEG VENTET PÅ

  1. Vet det ikke har noe med innlegget å gjøre, må bare få sagt dette, jeg leste boka de, jeg leste den faktisk ut på under en dag. Så bra var den, det du beskriver, kjærlighetssorgen, angsten og alt. Det er så bra beskrevet. Jeg har hatt det mer eller mindre akkurat sånn, kjærlighetssorgen var kanskje ikke så intens som din, men den ga seg ikke før jeg møtte en annen, jeg sliter også med å takle sosialangst i hverdagen. Det du skrev hjalp meg så mye, med å forstå at det å gjøre crazy ting når man har kjærlighetssorg ikke nødvendigvis er så unormalt. Takk, Anniken. Jeg håper du kan komme med en til bok engang, om hva det vet jeg ikke. Men jeg vet jeg hadde lest den. Jeg vil også hylle deg for måten du skriver om Mikkel på, du hakker aldri ned på han, du poengterer gang på gang at det ikke bare var han sin feil at det ble som det ble, men at det var begges feil. Du gjorde han ikke om til en fiktiv drittsekk, men lot han forbli et menneske på godt og vondt. For det er dessverre sånn vi mennesker er. Du stemplet han ikke som drittsekk, du bare fortalte sannheten på en måte som gjorde at man forstår at dette var deres begge feil.

Leave a reply