Igår sluttet jeg tidlig på skolen, så jeg fortet meg hjem og la meg ned på sofaen. Jeg tenkte at jeg endelig skulle få sove litt, og hvor deilig det kom til å bli. Men så har vi det forvirra, tenkende og analyserende hodet mitt oppi alt. Jeg tok fleece teppet over meg og begynte å tenke på pusten min. Jeg begynte å tenke at for hver eneste gang jeg puster, dag inn og dag ut, så blir jeg eldre. At jeg engang kommer til å være gammel, og ikke engang huske akkurat denne kjølige høstkvelden. Akkurat denne dagen her kommer jeg aldri til å huske som 60 åring. Det er en fjern tanke som jeg ikke klarer å godta. Så jeg begynte å tenke på akkurat dette, hvordan vi griper livet og hvor lett det er å falle i feil bane. For jeg har det så bra om dagen, men det er kun fordi JEG vil ha det bra. For jeg vet det kommer flere nedturer i livet, den ene verre enn den andre, men det handler om å kontrollere smerten. Hvem vil vel sitte som en 60 åring og tenke «Hvorfor i huleste heite brukte jeg flere år av livet mitt på å være lei meg«. Det handler om å snu når man er på vei ned. Det handler om å ikke falle så dypt at det vonde er det eneste du ser på som trygt. Det handler om å godta at dette er livet, og at ting ikke alltid går som man vil. Samtidig må jeg le av meg selv, fordi jeg vet så utrolig godt at det kommer dager igjen som ikke er så lyse. De dagene som man bare vil ligge å se på fuglene utenfor vinduet og tenke på hvor frie de er, bekymringsløse. Men jeg tror det er sunt. Man skal ha litt av alt, sånn som med mat. Det er ikke for bra med for mye av noe her i verden, men litt av alt gjør oss hele. Derfor trenger vi å føle på de forskjellige tankene innimellom. 

Topp: HER / Bukse: HER
 Så midt oppi alle disse tankene sovnet jeg. Haha, det som var så rart er at jeg drømmer mye, forferdelig mye og jeg får aldri fred uansett hva. Men denne gangen var jeg så utrolig klar over at jeg drømte. Jeg var så forbanna klar over at alt jeg gjorde ikke var ekte, men jeg klarte ikke å våkne. Jeg drømte at jeg lå i sofaen, så meg rundt som om jeg aldri skulle ha sovnet. Jeg ropte på Mina, men ingen kom. Panikken vokste i magen som en snøball i en nedover bakke, som vokste seg større for hvert sekund. Jeg følte meg fanget i mitt eget hode, for jeg har vært klar over at jeg har drømt før, men ikke på denne måten. Så i det jeg våknet, tok jeg et utrolig stort drag med luft. Som Jeg gispet etter det, krevde det og trengte det. Haha, tro meg, jeg trodde jeg holdt på å dø. At noen skulle straffe meg for tankene mine om døden i det jeg sovnet. Herregud, livet er en vanskelig gåte å knekke. Men jeg har sluttet å høre på alt alle sier, for hvem er det som sier at det ikke finnes flere forklaringer på ting? Vi bruker over halvparten av livet vårt på søvn, søvn skulle vært sett på som noe helt annet enn det det gjør, tro meg. For hvis det er sånn at vi mennesker kun bruker 5% av hjernekapasiteten vår? Hva gjør vi da når vi drømmer? Hvis det er sant at man ikke kan løpe, og at alle mennesker du drømmer om har du en eller annen gang sett i løpet av livet ditt? Hva hvis det er det som er dejavu? Det du lærer på skolen er kanskje bevist av ditten og datten, men hva så? En banan heter kun banan fordi en eller annen raring kalte den frukten en banan. Å vi sier det samme fra vi er små, fordi vi blir lært opp til det. Vi blir lært opp til alt, og da mener jeg ALT. Fra hvordan gaffelen og kniven skal holdes, til hvordan vi skal snakke med andre mennesker. Vi betrygger oss om at ting bare er som de er, og det er nettopp derfor vi mennesker er så sabla dumme. Vi stoler på det vi blir fortalt. Vi er så altfor lite nysgjerrige på ting og tenker heller «Jaja, slappææ jeg chiller med livet, hvem bryr seg» (haha, det er det verste en gutt kan si til meg) For ta f.eks ordet krig, krig betyr for oss at mange mennesker sloss med hverandre. Men hva hvis det blir krig og ingen mennesker dukker opp? Har du noengang tenkt på det? Alt handler om handling, og valg. «Jeg tenker, derfor er jeg«, bruk den setningen for alt den er verdt. Som et blankt ark fra fødselen. For det er den setningen som skulle blitt plantet i hjernen fra dag en. Overtenkende som jeg er, fascinerer det hele meg. Det vil det alltid gjøre.

-A9

45 Responses to Dette er rart

  1. Jeg kjenner meg så veldig igjen i deg, kjære Anniken. Selvom det ikke er så lett å være et tenkene, spørrende og nyskjerrig menneske, tror jeg vi får igjen for det. Jeg tror man har et mye rikere liv dersom man ikke bare går med strømmen, men faktisk prøver å stoppe opp underveis på veien. Takk for alt du deler, skriver og mener. Du er en inspirerende og vakker liten sjel. Stor klem

  2. hei Anniken! Ville berre fortelle deg hvor inspirerende du er for meg! Jeg leser ikke bloggen din hver dag, men da jeg først klikker meg innpå kan jeg sitte i timesvis å lese, haha! Det er noe med måten du skriver, meningene i innleggene dine og hver gang jeg er ferdig blir jeg sittende å tenke, tenke over hva jeg har lest og hvordan jeg «står» til det. Jeg kan si meg enig i noe du skrev i dette innlegget, feks hvorfor vi vil bruke så mye av livet vårt av å vere lei oss, og nettopp dette har jeg ofte fundert over, og sånn er det jo! Igår satt jeg i sengen og stirret rett inn i veggen i minst 3 timer, rett og slett fordi jeg tenker for mye. Hva sier folk om meg til andre, hva skal jeg gjøre i fremtiden, var det tull eller mente han det osv…..

    Ojoj, skriver på en litt forvirrende måte, men det er så godt å skrive det ned, la noen andre vite.

    Du inspirerer meg på en måte jeg ikke kan beskrive og jeg har på en måte blitt veldig glad i deg, ha en fin dag 😃

  3. Det er så himla fint å lese innleggene dine, du ser ting fra et annet perspektiv, og man ser du er rik på erfaringer. Du er god, du!

  4. Dette innlegget tror jeg forklarer hvorfor jeg leser bloggen din. Mine tanker svever rundt omkring, men jeg klarer ikke å sette ord på det selv. Skrive en forklarende tekst. Det gjorde du for meg nå – som om jeg skulle skrevet det selv.

    Cogito ergo sum.

    Takk!

  5. Du skriver så utrolig bra. Du eier en av de få bloggene jeg gidder å stikke innom nettopp fordi du har så utrolig mange bra tanker og meninger. Før gikk jeg kun inn på blogger for å se på bildene og outfittene, men nå føler jeg at jeg på en måte har vokst litt med at jeg faktisk leser innlegg. Og din blogg, er desidert den beste bloggen jeg noen gang har kommet over. Du er en utrolig inspirerende person, og du er rett og slett et flott forbilde! Du er så utrolig flink til å sette ord på meningene dine, og du forklarer alt så bra. Du tenker så filosofisk, og jeg bare elsker det med deg!

    Du er fantastisk, virkelig. Stå på, du kommer absolutt til å nå langt.

  6. åå kan med hånden på hjertet si at du er mitt forbilde! du er så klok og vakker både utvendig og innvendig. stå på! heier på deg!

  7. Du skriver så utrolig bra, kan kjenne meg igjen i det du skriver- uten at det har vært konsekvent i tankene mine (før nå, hehe).

    Fortsett å skriv slike innlegg, det er så vakkert lese!

  8. Når eg er trist og lei, hjelper det å tenke på yndlingsdiktet mitt av André Bjerke. Håper det kan glede flere. 🙂

    Amor Fati

    Ikke som en Cæsar gjorde,

    skal du med et sverd bevæbne

    deg mot verden, men med ordet:

    Amor Fati ? elsk din skjebne.

    Denne formel skal du fatte

    som din sterkeste befrier:

    Du har valgt din vei i krattet.

    Ikke skjel mot andre stier!

    Også smerten er din tjener.

    Lammet, sønderknust, elendig

    ser du at den gjenforener

    deg med det som er nødvendig

    Også fallet, også sviket

    hjelper deg som dine venner.

    Dine nederlag er rike

    gaver, lagt i dine hender.

    Engang skal du, tilfredsstillet

    av å bli din skjebne verdig,

    vite: Dette har jeg villet.

    Alt som skjer meg, skjer rettferdig.

    Si da, når din levegledes

    grønne skog er gjennomvandret:

    Intet vil jeg annerledes.

    Intet ønsker jeg forandret.

  9. Takk! Den trengte jeg virkelig i dag!

    Du er så utrolig beundringsverdig at jeg dævver. Kødder ikke. Hadde flere vært som deg, Anniken… DET hadde vært noe!

  10. Smart er de som repeterer det som blir sagt. Intelligent er de som setter spørsmål til det som blir sagt. Du er en intelligent person:)

  11. Hvorfor har du slettet det siste innlegget ditt? Ser bare begynnelsen av det på bloglovin, og har virkelig lyst å lese det! Det virker så bra.

  12. Aah Anniken, du er helt fantastisk inspirerende på alle mulige måter! Ta det til deg! Finnes ikke noen jeg har blitt så inspirert av som deg… Kunne ønske jeg klarte å sette bedre ord på det! Her kommer er stor bamseklem for alt du gir av deg selv!

  13. du er virkelig helt utrolig flink til å filosofere Anniken, det du skriver her er virkelig bemerkelsesverdig til at du er så ung. Tankegagen du bruker minner meg veldig om moral filosofien til Sokrates! wow

  14. Du kommer med mange fine tanker her (men mennesker sover omtrent en tredjedel av livet sitt, og mesteparten av hjernen er i bruk til alle tider. Ofte er hele hjernen i aktivitet på en gang).

    Du har rett i at mye av det vi lærer at er sant, er menneskeskapt. Allikevel er det også veldig normalt å tro at kunnskapen vi oppdager gjennom naturvitenskapelige metoder virkelig er sann – som igjen bygger på en tillit til våre egne sanser. Det høres gjerne trangsynt ut, men virkeligheten slik vi opplever den er nok også den virkeligheten som er mest gjeldende for oss.

    Så har det seg jo også slik at god vitenskap skal kunne erstattes og utdateres. Altså er ikke sannhetene vi oppdager i naturvitenskapen alltid bestandige, men det ligger en trygghet i å tenke at de er det.

    Nå har jeg sporet helt av her…Jeg ville opprinnelig bare legge igjen en kommentar for å si at jeg kjenner meg igjen i følelsen du beskriver i dette innlegget.

    Verden er så komplisert, og vi mennesker gjør den ikke enklere. Man kan forsøke å sette seg inn i tankemønsteret til f.eks. en mus, men vi kan aldri virkelig lykkes i dette.

    Allikevel kan man gjerne si at en mus lever et enklere liv enn oss, men på samme jordklode. Hvorfor det er slik er noe jeg personlig ofte tenker på. Er det rettferdig av oss å tenke at vi mennesker ser en virkelighet som er sann, når alle arter har en unik opplevelse av jorda?

    Noen ganger lar jeg meg frustrere over hvor vanskelig vi gjør det for oss selv. Andre ganger blir jeg opprørt av hvor simpel verden ser ut i enkeltes øyne. Frustrasjonen min bygger nok mest på en usikkerhet rundt hvilken tankemåte som er mest gunstig for meg.

    For vi ønsker jo bare å være lykkelige, selv om det finnes utallige teorier om hvordan vi oppnår lykke.

    Takk for at du deler tankene dine med oss.

  15. Herregud, du er en så unik sjel du Annikken! Når jeg leser bloggen din føler jeg meg alltid så mye bedre fordi jeg forstår så godt hva du skriver, jeg kjenner meg så godt igjen i tankene dine. Og det er så godt. For noen dager føler jeg meg helt merkelig og fortapt i denne verden, at ingen forstår meg? Men det å lese bloggen din gjør at jeg ikke føler meg så alene og fortapt alikvel, fordi jeg vet at jeg ikke er alene om å være sånn. Du sitter ord på det ingen tørr å si, tusen takk for det!

  16. Det du skriver om drømmen din der du føler du er våken, kan faktisk stemme. Søskenbarnet mitt har hatt flere slike såkalte «våkne drømmer» som i følge internett er en form for søvnparalyse. Tenkte bare det kunne være av interesse hvis dette er noe som har skjedd flere ganger. Så vet du at det kan være det aldri var en drøm siden du følte deg så klar i hodet 🙂

Leave a reply