Jeg sitter kanskje på flyplassen, shita lei av menneskeheten og nesen vendt ned mot skjermen. Men jeg klarer ikke la være å se på det store gapet vi har laget mellom personen ved siden av oss og den slitne Iphonen mellom fingrene våre. Jeg sitter også med brannsår på tungen, et stort ett. Jeg var for opptatt med å duppe av et par ganger i taxien at jeg glemte å drikke den glovarme kaffen jeg visste at jeg ikke kom til å få med meg igjennom sikkerhetskontrollen (for et tungt og unødvendig langt ord forresten). Så jeg bestemte meg for å hive den i meg når jeg sto i køen, ikke så smart da jeg tilslutt ga opp. Mannen jeg spurte mente han ikke kunne helle den ut for meg heller, noe jeg selv droppet å gjøre fordi jeg ikke ville se ut som en idiot som snudde kaffekoppen opp ned i søppelkassen fordi jeg nektet å gi den fra meg. Kanskje en normal ting, som plutselig kan bli veldig vanskelig når du har nok med å komme deg på et fly. Så jeg lot han få den helt nye kaffekoppen min, værsegod. Asshole:) Jeg ser ikke mennesker lenger heller, som om alle er borte og jeg eksisterer i en liten drømmeverden. Jeg vet ikke hvordan dere ser ut lenger. Jeg fokuserer kun på gulvet, på flisene, på taket, stolpene, lyset, skilter, veien til doen og dørene jeg skal igjennom. Matpakken er godt plassert i vesken min, to rundstykker med syltet rødløk jeg plutselig bestemte meg for å lage hjemme (bestemor), og brie. Rar blanding, vel. Jeg kan være gjerrig jeg også. Kun med meg selv. Er ikke det rart? Jeg nekter å handle mat på flyplassen fordi jeg heller vil kjøpe vin, eller kanskje et par nye sko. Men jeg kan ha venninner på middagsbesøk hver eneste dag og varte opp de fineste måltid. Jeg vet ikke om det gjør meg til en god eller dårlig person heller. Dømmekraft? Hakke peiling på hva det ordet betyr engang. Jeg lurer på om de stirrende øyene over meg tenker at jeg er like oppslukt i sosiale medier som alle andre, eller om de tror jeg er en teit journalist med en ny mac og langre fingre over et tastatur som lager irriterende raske lyder, håret i en dott og altfor store levis jeans som gjør at jeg lurer på om jeg ser litt lesbisk ut (no offence, 90 tallets stereotyper er fortsatt brent fast i hjernen min). Men er det en ting jeg er sikker på er at flyplasser er bemerkelig mer lydløse enn de noengang har vært. Folk snakker så vidt sammen, og for et par år siden tenkte jeg at det aldri ville skje uansett. Som om forskerne ikke hadde peiling på hva de snakket om, og jeg tror ikke jeg har merket forandringen selv engang. Ikke før jeg så Sex & the city episode 10 på 3 dager. Ikke at det var noe spesielt med episode 10, men måten disse fire venninnene oppfører seg på er helt fantastisk. Jeg har sett alle sesongene flere ganger opp igjennom årene, men jeg har aldri tenkt på dette før nå. Hvordan de flyr rundt med de store blikkboksene av telefoner, og hvordan de ikke har sosiale medier i det. Det er lenge siden jeg har sett en serie uten dette, til og med uten tv.. Hallo? De har en telefon med bare knapper, og en knøttliten skjerm som skal vise deg at du klikker inn riktig nummer… Stein alderen? Nææsj, mer alt vi trengte. Hvorfor ble det ikke nok med det?

...

Hvorfor måtte vi ha flere måter å kommunisere på? Jeg vet selv hvor vanskelig det er å gå ut av døra for å møte en venninne. Altså, heyy! Ser jo profilbilde ditt typ hver gang vi snakker sammen, du oppdaterer Instagram og ikke minst har du jo snapchat. Jeg vet hvor du er, hva du gjør og hva du skal til enhver tid. Til og med humøret ditt er lett å lese, hvem du er med og ikke minst hva du spiste i dag. Vi tekster jo også, som om jeg har en samtale med deg i mitt eget lille hodet uten å gjøre en eneste fysisk vri i det hele tatt. Perfekt? Jeg vet ikke helt. Det er vanskeligere å bli enige om å møtes, enn det er å bestemme hva man skal spise til middag. For gud så fort det blir et ork, og meldingen «jeg er så sliten, kan vi ikke snakkes i morgen» har blitt stereotypisk. Haha, what?! Har jeg gått glipp av hele denne evolusjonen av galskap? Når jeg så scenen der Carrie ble med en fyr på hotellrommet, og ringte venninnene dagen etterpå for å komme å bestille roomservice ble jeg helt.. Sjokkert? Altså, hva søren skjedde der? Vi ringer ikke engang lenger, med mindre det er helt kritisk. Vi orker ikke, og gud hvordan skal du få lagt på? Så jeg ville bare minne dere på det i dag. At du alltid kan ligge i sengen å dø sammen med noen. Det går ann å samle flere jenter til en lunsj uten at den ene skal slå seg vrang. Dra ut, ta en drink! Er venninnen din i nød, GO! Slutt å finn unnskyldinger du ikke engang visste eksisterte. Ha.. Som om jeg er evangeliet sjæl, jeg har falt inn i bobla jeg også. Når jeg ser opp for å tenke fra tastaturet mitt vet jeg ikke om jeg skal se på damen med en baby jeg har fått øyenkontakt med hele to ganger, eller mannen som halvveis snorker rett ovenfor føttene mine. For noen rare vesner vi er, for han over meg sikler hvertfall dobbelt så mye som babyen. Det er kanskje ikke så lang vei til menneskelige vaner likevel.

20 Responses to HAR MEDIER TATT OVER VIRKELIGHETEN?

  1. hmm. Dette er den eneste bloggen jeg har lyst til å lese i ny og ne. og har egentlig aldri følt at jeg har hatt noe behov for å kommentere på en blogg, fordi det kanskje er litt skummelt? Vetikke
    Anyways, du har faktisk en sykt god blogg. Synes dette innlegget var sykt fint ikke bare fordi innholdet var veldig presist og riktig, men skrivemåten din er sykt interessant. Føles ut som jeg leser en bok.
    Haha vet ikke om du forstår.
    Ha en fin dag, og håper det går fint med kaffekoppen:/

  2. Føles ut som ordene dine er tankene mine. Når jeg leser det du skriver, kjenner jeg meg så sykt igjen i min egen sjel. Det du skriver er akkurat det jeg tenker i situasjonene du forteller om. Fantastisk skrevet, Anniken! Takk for du deler slike innlegg, får meg alltid til å tenke <3

  3. Skulle ønske menneskeheten gikk tilbake til den tiden vi hadde nok. Det var da vi levde. På ordentlig! Ikke i dag – verden med alle mulige ekstrafunksjoner som kun gjør ting mer effektivt og økonomisk gunstig, og som ødelegger de naturlige, menneskelige instinktene og kommunikasjonsevnene våre… Ikke minst var kjøtt kun en luksusvare. Se på oss nå!

  4. åh som jeg gleder meg til den boka di som kommer ut en gang. håper den er proppfull av tekster som det her<3

  5. Du skriver så ekte Anniken. Følern. Vet alt om å leve i en boble, og hvordan en legger merke til alt rundt, og alle de små tingene som liksom kanskje egentlig ikke har så mye si men som kan gjøre en forskjell, enten positivt eller negativt. Om du vil ta en kaffe en dag eller gjøre noe helt annet. Im in.

  6. Disse tankene har slått meg også på flyplasser. Og gud, hvor vanskelig det skal være å slå av en prat i en kø med nordmenn. Det slo meg først da jeg kom fra LA til Norge etter å ha reist jorden rundt, og befant meg i passkontrollen. Der var nordmennene igjen, hjem fra reise. For en skrikende stillhet.

  7. Fantastisk godt formulert. Du får virkelig uttrykt det jeg også går og tenker på for tiden. Heia deg! Og ja, det er virkelig skremmende hvordan vi har blitt så oppslukte i skjermene våres.. Som i går da jeg var stressa og skulle fra A til B, men hadde mobil trykket ned i mobiltelefonen for å finne ut av hvordan jeg skulle transportere meg + svarte på tre meldinger.. OG JEG KRASJET I GLASSPLATEN FORAN MEG hahaha. Så oppslukt at det er ille… Vi må virkelig endre dette

  8. Fint skrevet <3 Er enig i at vi bor tettere enn noen gang, men er mer isolert enn noen gang også. Alle nye oppfinnelser har en bakside, men som du poengterer har vi fri vilje og muligheten til å bruke den til å velge å tilbringe tid sammen med dem vi er glade i <3 Uten å være på mobilen, og ha en god samtale face to face 🙂

  9. Takk for dette og viktig! Flott med sosiale medier, men få også med dere verden rundt dere. Mennesker er vakre, rare og herlige. I dag skal jeg tilbringe 4 timer på en flyplass og jeg gleder meg til å sitte å se på folk. Og live kontakt er gull!

  10. skjønner hva du mener liksom, men det er forskjell på medier og sosiale medier. sosiale medier er en slags gren av mediene, og er for eksempel facebook, snapchat og instagram. medier er et veldig bredt uttrykk som omhandler alt fra TV, radio, internett, avis osv. og selv om du sliter med å møte en venn irl, har ikke alle det? hvis du går ut av huset ser du at mange klarer å være sosiale til tross for smarttelefoner.

Leave a reply