ENVELOPE BAG BELT

Altså, jeg har lett hele internettet rundt for å finne dette belte for dere, men jeg finner det ingen steder! Jeg har brukt det såå mye i det siste og er helt helt obsessed. Bruker det over gensere, skjørt, jakker.. you name it! Jeg kjøpte det faktisk på COS i Oslo, karl johan forrige uke, men jeg klarer ikke finne det på nettsiden. Anyway, jeg har troen på at dette blir en liten trend i høst, og jeg elsker elsker denne mikro belt trenden! Har så lyst på en hvit også! Ser de all over på merker som The row, men gud, så dyrt. Denne kostet (tror jeg) rundt 200kr, såå løp på karl johan å kjøp! <3

// So, I’ve searched all over the internet to find this belt for you guys, but I can’t find it anywhere! I’ve been using it so much lately and I’m totally obsessed. Use it over sweaters, skirts, jackets… you name it! I actually bought it at COS in Oslo, karl johan last week, but I can’t find it on the website. Anyway, I have faith that this will be a small trend this autumn, and I love love this micro belt trend! I really want a white one too! They all look at brands like The row, but god, so expensive. This cost (I think) around NOK 200, so run to Karl Johan and get it! <3

LAST NIGHTS OUTFIT

Dress & shoes: YSL 
Bag: LOEWE
Jewelry: ENGLUND1917 (annonse)

Skulle ønske jeg tok en haug mer bilder, men sånn ble det ikke. I går var det Costume Awards her i Oslo, og jeg var så heldig (fordi dere er så snille med meg) å ta med meg «årets stilikon» prisen hjem! iiiik, tror nesten ikke på det i dag heller!! Haha, for det var nettopp det som skjedde, at jeg ikke trodde på de når det ble ropt opp navnet «annijor» og jeg som klarer å gå opp på scenen og si «hva var det jeg vant sa du?» haha. No class on this one. Jeg sto faktisk inne og drakk en cocktail med Theo når alt dette skjedde, fordi det var så veldig kaldt der ute (og fordi jeg åpenbart ikke trodde jeg kom til å vinne), så jeg fikk ikke med meg noe som ble sagt på forhånd av denne prisen heller. I wish I did, men, tuuusen tusen takk. Dere er de fineste menneskene jeg vet om, og det er jo dere jeg skal takke. For det er tross alt dere som har stemt på meg. TUSEN takk <3

//I wish I had taken a bunch more pictures, but it didn’t turn out that way. Yesterday was Costume Awards here in Oslo, and I was lucky enough (because you guys are so kind to me) to take home the «style icon of the year» award! iiiik, hardly believe it today either!! Haha, because that’s exactly what happened, that I didn’t believe them when the name «annijor» was called out and I managed to go up on stage and say «what did I win, you say?» lol. No class on this one. I was actually standing inside having a cocktail with Theo when all this happened, because it was so very cold out there (and because I obviously didn’t think I was going to win), so I didn’t catch anything that was said beforehand either. I wish I did, but thank you so much. You are the nicest people I know, and it is you I have to thank. After all, you are the ones who voted for me. Thank you very much <3

FULL YVES SAINT LAURENT

So far so good, eller hva nå man sier. Jeg blogger fortsatt, neeesten hver dag. Helst hver dag, og det er så godt å være tilbake, det gjør meg oppriktig glad å bruke flere timer her å skrive til dere. Anyway, i kveld er det Costume awards på Ekebergresturanten i Oslo og selvom jeg ikke forventer en pris, er det veldig gøy å kunne pynte seg på en helt vanlig hverdag. Ikke bare pynte seg, men full on glam! Jeg skal til frisøren om et par timer, før jeg skal videre til sminke. Slike dager som dette er alltid litt halv stressende, ikke fordi det er noe skummelt, men mer fordi man aldri helt vet hvordan man kommer til å se ut. Haha, alle har sikkert et bilde i hodet sitt om kjolen, håret, dagen, folket og ikke minst sminken. Man kan jo be på sine knær om at man har en god … vel, ansikts dag? Jeg er bare glad det ikke regner akkurat nå, og at Theo skal være med på rød løper så jeg har noen å lene meg på. Ingenting er som å ha kjæreste på rød løper, det føles ut som det tryggeste og beste akkurat der og da. Men, kjolen herregud. Jeg kjøpte faktisk denne kjolen for flere år siden!! Midt i hele blødningsfasen min var jeg og Theo i Paris en tur på jobb, og etter sikkert to flaske vin ramlet jeg inn på YSL og kjøpte den altfor dyre kjolen jeg ikke turte å kjøpe når jeg var innom edru haha. Utrolig hvordan prislappen bare blir mindre når man er full? Så kom jeg hjem og følte meg mer dritt enn noensinne, og lå paddeflat sjuk i 1,5 år, MEN kjolen ble aldri brukt og jeg har ventet på den rette anledningen, som ble i dag. Gleder meg til å vise dere den, for den er faktisk helt fantastisk,
og kanskje verdt hver eneste krone.. <3

// So far so good, or whatever they say. I still blog, almost every day. Preferably every day, and it’s so good to be back, it makes me genuinely happy to spend several hours here writing to you. Anyway, tonight are the Costume awards in Oslo and although I don’t expect an award, it’s really fun to be able to dress up on a Monday. Not just dressing up, but full on glam! I’m going to the hairdresser’s in a couple of hours, before I go on to do the make-up. Days like this are always a little bit stressful, not because it’s anything scary, but more because you never quite know what you’re going to look like. Haha, everyone probably has a picture in their head of the dress, the hair, the day, the people and not least the make-up. You can pray on your knees that you have a good … well, «face» day? I’m just glad it’s not raining right now, and that Theo will be on the red carpet so I have someone to lean on. There’s nothing like having a boyfriend on the red carpet, it feels like the safest and best thing there and then. But, oh my god, the dress. I actually bought this dress several years ago!! In the middle of my entire bleeding phase, Theo and I were in Paris for a trip to work, and after probably two bottles of wine I stumbled into YSL and bought the far too expensive dress I didn’t dare to buy when I was sober haha. Amazing how the price tag only gets cheaper when you’re drunk? Then I came home and felt worse than ever, and lay sick for 1.5 years, BUT the dress was never worn and I’ve been waiting for the right opportunity, which was today. I can’t wait to show it to you, because it’s actually fantastic, and maybe worth every penny.. <3

Dress: Sold out / Shoes: HERE

annonse

Jeg har laget en kolleksjon for Villoid.no som kommer neste søndag, og det er bare en liten uke til! Men, jeg tenkte å tipse dere en gang til om pre acsess, for denne kommer til å være tilgjengelig mange TIMER før alle andre!! Så hvis noe skulle bli utsolgt, er dette den eneste sjansen til å få tilgang til plaggene aller først da det er en ekstremt limited kolleksjon <3 Gleder meg til å vise dere enda mer utover uken!! ha en fin søndag,
min er gaanske hektisk, så ville bare tune in for å si hei, og hade <33 ilu

PRE ACSESS: HERE

I’ve made a collection for Villoid.no that will launch next Sunday, and there’s only a short week left! But, I thought I’d tip you one more time about pre access, because this will be available many HOURS before anyone else get the chance to shop!! So if something were to sell out, this is the only chance to get access to the clothes first as it is an extremely limited collection <3 Can’t wait to show you even more during the week!! have a nice sunday, mine is pretty hectic, so just wanted to tune in to say hi, and bye <33 ilu

annonselenke

Jeg har ønsket meg et par helt plain loafers en stund, og når jeg var i københavn var jeg innom en søt liten vintage butikk som hadde et par «The row» loafers i min størrelse.. Problemet var mer at de kostet 5000 danske, som da ble 8000kr norske haha. Hell no!! Så i det jeg kom hjem startet jakten på å finne noe liiiitt rimeligere.. Og det gjorde jeg! Jeg var veldig spent på hvordan de skulle være når de kom, for de er typ ganske like The row sine, uten å være noe kopi. Men dette er hånden på hjertet de mykeste skinnskoene jeg noensinne har prøvd, elsket de ved første touch haha! Disse kommer jeg til å ha i mange mange mange år fremover, så løp og kjøp! True to size er de også, men er du veldig i tvil ville jeg gått ned en størrelse om så!

// I’ve been wanting a pair of completely plain loafers for a while, and when I was in Copenhagen I stopped by a cute little vintage shop that had a pair of «The row» loafers in my size. The problem was more that they was priced 5000 Danish kroner, which then ended up at NOK 8,000, haha. Come on!! So as soon as I got home, I started looking for something a little more affordable… And I did! I was very excited about what they would be like when they arrived, because they are basically quite similar to The Row’s, without being a copy. But these are hands down the softest leather shoes I’ve ever tried, loved them at first touch haha! I will have these for many, many years to come, so get them fast! They are also true to size, but if you are really in doubt, I would go down a size if so!

Loafers: HERE

19:00

Dagen før hadde jeg siste synk sammen med programmet «Girls of Oslo» som kommer til høsten, og siden vi ikke lenger har noe leilighet booket de et hotellrom for siste opptak. Flaks, for da fikk jeg så klart beholde rommet etter vi var ferdig, og Theo kom. Elsker Amerikalinjen fra før, og det at det var bursdags morgen dagen derpå var en ganske ok tilfeldighet. Theo klarte heller ikke vente med pakker, og jeg fikk en før jeg la meg
(det var en joggebukse fra Fillippa K), takeaway, jobb & lilo og stich <33

// The day before I had my last sync with the program «Girls of Oslo» which comes this autumn, and since we no longer have an apartment they booked a hotel room for the last recording. Lucky, because then of course I got to keep the room after we finished, and Theo came. Love «Amerikalinjen» from before, and the fact that it was the morning of my birthday the following day was a pretty good coincidence. Theo couldn’t wait for the gifts either, and I got one before I went to bed (it was sweatpants from Fillippa K), takeaway, a bit work, then lilo and stich <33

12:00 

Etter en ganske lang frokost på morningen i sengen bestemte jeg meg for å dra hjem igjen å trene, utrolig nok. En time senere på mølla innså jeg at det også hadde blitt fint vær på selveste dagen og bestemte meg for å ta et bad alene. Det er alltid vanskelig, når man er sammen med noen å ikke bli fristet til å gjøre ting sammen hele tiden. Så godt han ikke kunne, haha.

// After a rather long breakfast in bed, I decided to go home again to do a small workout. An hour later at the tread mill I realized that the weather had also turned nice on my birthday and decided to take a swim by myself. It is always difficult, when you are with someone, not to be tempted to do things together all the time. Good that he didn´t have time, haha.

15:00

Når jeg kom hjem hadde det kommet masse blomster, både fra Dermalogica, Armani beauty og Louis Vuitton <33

// When I got home I got a lot of flowers from Dermalogica, Armani beauty & LV <33

18:30

Er det nå jeg skal si at vi fikk på oss finstasen? Haha, det er fortsatt uvant å skrive på norsk igjen etter å ha brukt bloggen så mye på engelsk. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg plutselig ville skrive norsk igjen, for jeg føler det er like «trangt» og vanskelig å skrive på mitt eget språk om dagen. Skriver jeg engelsk, er det feil og skriver jeg norsk så har jeg tydeligvis ikke lært og/å osv osv osv, dere skjønner tegninga. Det blir ikke riktig uansett.

// Is it now time for me to say that we got our fancy clothes on? Haha, it’s still unusual to write in Norwegian again after using the blog so much in English. I don’t quite know why I suddenly wanted to write Norwegian again, because I feel it is just as «tight» and difficult to write in my own language these days. If I write in English, it’s wrong and if I write in Norwegian, I obviously haven’t learned and/or etc etc etc, you get the picture. It won’t be right anyway.

19:30

Mon Oncle!! Min desidert favoritt restaurant i Oslo om man vil på en litt mer fine dining. Det er et fransk kjøkken, med fantastisk mat, musikk (faktisk utrolig bra musikk), interiør, vin, folk og generelt ganske avslappet stemning på servitører også selvom de går i dress. Elsker elsker elsker.

// Mon Uncle!! By far my favorite restaurant in Oslo if you want a bit more fine dining. It is a French kitchen, with fantastic food, music (actually incredibly good music), interior, wine, people and a generally quite relaxed atmosphere for waiters even if they wear suits. Love love love.

21:30

Jeg skulle vært der 21, men kom kanskje kanskje en time sent på min egen bursdag haha. Jeg hadde sagt til et par venner at vi kunne ta en drink i 21 tiden, men når man ikke har satt i gang et event på facebook, ble det ikke lenger et par venner. Så det var veldig hyggelig å komme til en relativt stor vennegjeng på Libertine vinbar på frogner. Alt i alt 10/10 <33 Jeg gikk hjem og tenkte at jeg hadde verdens beste liv, og venner, faktisk.

// I was supposed to be there at 9, but I maybe came an hour late on my own birthday haha. I had told a couple of friends that we could have a drink at 9, but when you haven’t started an event on Facebook, it no longer became a couple of friends. So it was very nice to come to a relatively large group of friends at the Libertine wine bar on frogner. All in all 10/10 <33 I went home thinking I had the best life in the world, and friends, indeed.

Dress: HERE

Jeg har jo det. På en måte. Jeg slettet ingenting, jeg løp aldri fra dere, og jeg har ikke flyttet utenlands. Selvom jeg vil, selvom jeg ikke vil. Føler du også at noen ganger er det å bli eldre, som å føle mindre? Jeg mener, følelser var større før, ikke sant? Går det ann å bli deprimert over å ikke være deprimert? For en avskyelig ting å skrive, samtidig mener jeg det litt. Jeg føler meg som denne tykke tåken utenfor vinduet mitt. Jeg ser trærne, de som er nærme, og jeg vet at det er fine fjell og fjorder bak. De små husene rundt vannet og de grove fjellene rundt. Men tåken gjør at jeg ikke ser det likevel. Bare det som er akkurat her og nå, helt nærme, meg. Det slik jeg føler det om dagen. At kroppen har glemt hvordan den skal lagre minner. Jeg har alltid tenkt at det er viktig å samle så mange minner man kan før man dør. Slik at den dagen jeg ligger som en inntørket plomme på sykesengen, kan jeg leve igjennom alle minnene om det fantastiske livet jeg har hatt, med alle sine kurver av lykke og sorg. Kjenne på de, føle, også spiller det ingen rolle om rommet jeg er i er tomt, for det er det hvertfall ikke inni meg. Jeg føler ikke at jeg har klart å lagre et minne på flere år. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg vil vite hvorfor. Jeg vil kjenne hele livet i revy når jeg lukter en glemt parfyme, og jeg vil kjenne på kysset, og den tiden i det jeg hører en glemt sang. Det er som ingenting fester seg inni meg lenger. Jeg håper ikke det er slik det er å bli gammel, for da vil jeg ikke bli det. Noen sa en gang at «du er ikke følelsene dine Anniken», men det er jeg jo. Det har jeg alltid vært. Uten de er jeg ingenting og uten de vil jeg ikke være heller.

Også slo det meg slik. At jeg ikke har vært alene, på lenge. Jeg var jo alltid alene, var jeg ikke? Når jeg våknet, og når jeg la meg. Alene, men sjeldent ensom. Jeg vet ikke hvordan det er å våkne alene i min egen seng lenger, for sengen har jeg ikke alene. «Du er så dårlig på å dele» sa du engang til meg. Jeg fnøs tilbake. Visste at det var sant. Ikke fordi jeg er gjerrig, men fordi jeg ikke er vant med å dele. «Jeg har aldri hatt søsken» sa jeg, selvom det ikke var helt sant. Plutselig ble livet mitt alene, sammen med deg. Du som også likte å være alene, og du er mer alene enn meg. Jeg lurer på det ofte, hvorfor ikke du også i blant drar. Slik at jeg kan være alene. Høre meg selv puste andre steder enn når jeg løper. Fort. Alene med meg selv, slik at jeg kanskje kan feste noe igjen. Finne ut av hva som skjedde med alle tankene som ble til oppgaver og gjøremål, ærender og plikter. Hvor ble det av meg som bare tenkte, og følte. «jeg tenker, derfor er jeg» sa en filosof, men jeg har jo vært her og tenkt hele tiden.