reklame

Sååå, long time no see? Jeg er ganske rotløs om sommeren. Glemmer alt av rutiner og væremåter. Sistnevnte ble litt feil å si, men alt som alltid pleier å være planlagt er dessverre ikke det om sommeren haha. Jeg sier mer ja til alt, og vet ikke forskjell på natt og dag. Så, da kommer ikke bloggen, instagram, youtube eller mail innboksen i første prioritet, som det egentlig alltid er. Men nå skal det regne en uke, tror jeg. Så takk gud for det!! Haha, så jeg kan få noe rutiner igjen. Vel, uansett. Jeg har farget håret! Noe som var på tide da etterveksten min hadde grodd seg godt. Jeg skulle egentlig prøve å ikke farge håret noe mer på en stund, men det ble for vanskelig.. Så denne gangen dro vi rett og slett bare etterveksten min ut i lengdene og blandet den sammen med tynne tynne striper fra lengden min, slik at når det nå vokser ut blir det ikke så harde kanter. Prøver virkelig å ta vare på håret mitt om dagen med kurer og oljer sånn at det kan vokse!!

// Sooo, long time no see? I’m pretty rootless in the summer. Forget all about routines and behaviors. The last word was a bit wrong to say, but everything that always tends to be planned is unfortunately not in the summer haha. I say more yes to everything, and do not know the difference between night and day. So, then the blog, instagram, youtube or mail inbox do not come in the first priority, as it really always is. But now it will rain for a week, I think. So thank god for that !! Haha, so I can get some routines back. Well, anyway. I dyed my hair! Something that was on time. I should really try not to dye my hair any more for a while, but it became too difficult .. So this time we simply pulled my regrowth out into the lengths and mixed it together with thin thin blonde ashy stripes, so that when it now grows out there will not be so hard edges. Really trying to take care of my hair during the day with cures and oils so that it can grow !!

håret er gjort av fineste @hairbymilaira som jeg nå har gått til i…. 4-5 år? jeg er ekstremt trofast når jeg finner noe jeg liker, for å si det mildt.

// the hair is made by @hairbymilaira that I have now been going to for …. 4-5 years? I am extremely faithful when I find something I like, to say the least.

Kanskje noe av det letteste jeg har laget på en stund! Oppskriften er opprinnelig fra Matprat, men jeg har gjort et par vrier for å gjøre den enda mer spennende! Tunfisken kan så klart byttes ut med laks, reker eller bare kjøre den helt vegansk med noe erstatning! Hvite asperges er forresten ekstremt undervurdert, bare så det er sagt. Jeg hadde valgt hvit asperges foran grønn 10/10 ganger. Den mest “normale” retten er vel med hollandaise saus.

RECIPE:

whatever salad mix you like - I do the babyleaf mix
tuna - I prefer the ones in oil
chickpeas - with smoked paprika powder, olive oil, salt & pepper 
2 eggs - I boil them
"Skagenrøre" - a swidish "shrimp" mayo thing.. I do the one from vegme thats vegan
white aspargus - rinse in water
dill - if that is english aswell

Rinse the chickpeas put them on baking paper in the oven on 180c degrees (15 min), put in the aspargus the last 5 min.
boil the eggs, and mix everything together! I usally put the vegme “skagenrøre” on top when I serve the dish!

Jeg husker bloggen skulle være et sted jeg kunne tømme meg, tømme meg for følelser, faenskap, sinne og skrivefeil. Et sted jeg kunne si akkurat hva jeg ville, når jeg ville. Det er lenge siden jeg har hatt noe på hjerte, eller, det har jeg vel forsåvidt hele tiden. Kunne skravlet høl i hue på hvem som helst så lenge de interesserer meg. Den siste tiden har det skjedd mye privat. Jeg vet ikke om det er det som preger den ganske så sørgelie instagrammen min i disse tider, eller om det bare er fordi det regner. Jeg føler uansett at jeg står med en fot over dørterskelen og den andre utenfor. Vingler, aner ikke om jeg skal gå inn eller ut. Samtidig passerer dagene, og klumpen i magen skal svelges på nytt. Noen ganger skuffer mennesker deg til benet, helt innerst å skraper litt. Men det trengs. Alle mennesker kan ikke alltid være det de utgir seg for heller. I skrivende stund har jeg en puls på 68. Hva nå enn det betyr. Tall på pulsen altså. Jeg skaffet med en pulsklokke, en tynn en. En så lite stygg som mulig. Jeg ville vite pulsen min når jeg gråter, skriver, kysser eller ser på tv. Løper, drikker kaffe, ser på folk, ser på han. Jeg vet ikke hva det skal gi meg, annet enn en indikasjon på hva som betyr noe og ikke. Kanskje jeg bare finner ut at jeg er en psykopat med hvilepuls når noen skriker til meg. Kan jo hende at noen skal skrike til meg, en gang til. Lurer på hva pulsen er til noen når de skriker. Nå er pulsen min på 52, det høres for lavt ut. Den sier også at jeg har gått 11 skritt, men jeg ligger fortsatt i sengen. Kan ikke stole på noen, eller noe i dette tilfelle. For mye duppedingser og for mange feil. Kanskje det er derfor misforståelser skjer, for til og med en datamaskin kan gjøre feil. Tilbake på 68, jeg tok på en sang. Jeg skulle egentlig skrive et innlegg om det å dagdrømme, jeg vet ikke hvorfor det ble noe helt annet enn det jeg planla. Det er som regel aldri sånn jeg planla. Er det bare jeg som føler at det skjer ting i mitt liv som aldri skjer i andres? Eller føler alle det sånn, at det er det som gjør oss litt skuffa in the end. At det er ingenting man får ha alene som menneske og at vi alle egentlig faktisk er helt genetisk like, fordi vi er av samme slag. Selvom jeg møter mennesker jeg aldri noensinne vil være, verken i hjerte eller sinn. Dagdrømming, sorry. Skulle bare si at jeg gleder meg til å legge meg om dagen, gleder meg til å dagdrømme. Jeg trodde aldri jeg skulle si at jeg gleder meg til å legge meg. Men jeg gjør det. Gleder meg til å tenke på akkurat hva jeg selv vil tenke på. Om det så er at jeg løper ned en brennende trapp eller hvordan det hadde vært å kysse han en gang til. Hvordan livet hadde vært om jeg bodde på en strand, eller var prostituert i new york. Hvordan livet hadde vært om jeg tok andre valg, og hvordan jeg hadde angret på at det ikke var akkurat sånn det er nå, uten å ha visst at det kunne vært annerledes. Klokken min ba meg akkurat reise meg opp å bevege på meg. Jeg hater den allerede. Enda en ting i livet som skal fortelle meg hva jeg skal gjøre, heldigvis sier den ikke hva jeg ikke skal gjøre. For da hadde jeg gjort det uansett. Jeg er 24 år, lever i en pandemi, akkurat funnet ut at jeg er over eksen og lurer på hva faen jeg holder på med om dagen. Vet ikke om det er noe jeg skal vite engang. Er det noe jeg vet er det at jeg ikke kan kontrollere alle de tingene jeg sårt vil kontrollere. Det tok meg 24 år å innse at jeg ikke har kontroll. At livet bare skjer og jeg kan ikke stoppe å snuble i mine egne ben. Jeg kan ikke bestemme hvem som skal skrike til meg og hvem som skal trøste meg etterpå. Men jeg vet at ting som skjer med meg, ikke skjer med dem.

Og det skal jeg kanskje være glad for. 70 i puls.
Det må ha betydd noe.

I remember the blog was supposed to be a place I could empty myself, empty myself of emotions, foolishness, anger and wrong typos. A place I could say exactly what I wanted, when I wanted. It’s been a long time since I’ve had anything on my mind, or, I guess I have all the time. Could talk as long they interest me. Lately, a lot has happened in my private life. I do not know if that’s what characterizes my rather sad instagram these days, or if it’s just because it’s raining. Regardless, I feel like I’m standing with one foot over the doorstep and the other outside. Wobbles, have no idea if I should go in or out. At the same time, the days pass. Sometimes people disappoint you to the bone, deep down to scratch a little. But it is needed. Not all people can always be what they claim to be either. At the time of writing, I have a heart rate of 68. Whatever that means. Numbers on the pulse. I provided myself with a new watch, a thin one. One as ugly as possible. I wanted to know my heart rate when I cry, write, kiss or watch TV. Runs, drinks coffee, looks at people, looks at him. I do not know what it will give me, other than an indication of what means something and what does not. Maybe I just find out I’m a psychopath with a resting pulse when someone yells at me. Maybe someone will scream at me, again. Wondering what the pulse is to someone when they scream. Now my heart rate is 52, it sounds too low. It also says that I have walked 11 steps, but I am still in bed. Can’t trust anyone, or anything in this case. Too many gadgets and too many mistakes. Maybe that’s why misunderstandings happen, because even a computer can make mistakes. Back at 68, I put on a song. I was actually going to write a post about daydreaming, I do not know why it turned out to be something completely different than what I planned. It’s usually never the way I planned. Am I the only one who feels that things are happening in my life that never happen in others? Or does everyone feel that way, that this is what makes us a little disappointed in the end. That there is nothing you can have alone as a human being and that we are all actually actually genetically similar, because we are of the same kind. Even though I meet people I will never ever be, neither in heart nor mind. Daydreaming, sorry. Should just say that I look forward to going to bed during the day, looking forward to daydreaming. I never thought I would say I’m looking forward to going to bed. But I do. Can’t wait to think about exactly what I want to think about. Whether it’s me running down a burning staircase or what it would have been like to kiss him again. What life would have been like if I lived on a beach or was a prostitute in new york. How life would have been if I had made other choices, and how I had regretted that it was not exactly the way it is now, without knowing that it could have been different. My watch just told me to get up and move. I hate it already. Another thing in life that should tell me what to do, fortunately it does not say what not to do. Because then I would have done it anyway. I’m 24 years old, living in a pandemic, just found out I’m over my ex and wondering what the hell I’m doing during the day. Do not know if there is something I should even know. Is there anything I know is that I can not control all the things I desperately want to control. It took me 24 years to realize that I have no control. That life just happens and I can not stop stumbling in my own legs. I can not decide who will scream at me and who will comfort me afterwards. But I know that things that happen to me do not happen to them.

And maybe I should be happy about that. 70 in pulse. that meant something.

New shirt from the danish brand Babett, so beautiful

My best friend Kaia had her birthday this week

Still so obsessed with my new Khaite bag, find it: HERE

Look at my dewy from Natalie!! Find it: HERE

Say hiii to my new bird September <3

Also had a new psoriasis breakout…. fuck

vegan omega 3 & d vitamins <3

reklamelenke

I can´t remember how long I searched for the perfect everyday bag. I had my Zara bag forever, and when I decided to get something more fancy I browsed the internet for sure. I was very into the old Celine twisted cabas bag, but I couldn´t find it in black anywhere.. SO! I found the Khaite bag. It is a bit pricy, but the quality is amazing and I will have this bag foree–eee-ver. And I didn´t know that it came with the small pouch, it´s genuis!! Finally understood why they have these attached to big bags. Sooo, love it so so much. Can´t wait to just wear it out forever!

Find the bag: HERE

reklamelenke

Altså, can we talk about this floor? Jeg tror jeg har raidet ca 6-7 forskjellige gulvbutikker i jakten på den perfekte. Chevron er en type parkett jeg har ønsket meg i mange år, og fargen er helt upåklagelig. Jeg hadde egentlig disse stolene fra før forresten, men jeg synes rottingen på de forrige forstyrret gulvet litt. Så jeg bestilte et par nye uten rotting sete! Disse var helt perfekte. Dette er forresten barstolene deres, men de har det klassiske designet i lavere stoler også! De er på 10% rabatt at the moment! Jeg kjøpte de: HER

//So, can we talk about this floor? I think I have searched 6-7 different floor shops to find the perfect one. Chevron is a type of floor I have wanted for many years, and the color is absolutely impeccable. I actually had these chairs from before by the way, but I think the rattan on the previous ones disturbed the floor a bit. So I ordered a new pair without a rattan seat! These were absolutely perfect. By the way, these are their bar stools, but they have the classic design in lower chairs too! They are at a 10% discount at the moment! I bought them: HERE