» When you really like him but then you accidentally liked her picture from 2 years ago and now everything is ruined»

Jeg har aldri sett på det slik før, og jeg vet ikke helt hvorfor. Hvor mye jeg snakker til meg og mitt eget, og hvordan ingen andre enn meg selv blir påvirket av det. Hvordan jeg kan gruble meg våken om natten, eller tenke ting «høyt» på bussen. Kanskje det er det som ofte gir oss litt angst? Vi vet selv hvor mye vi snakker til oss selv, tenker om den andre mens blikket ditt egentlig kun handlet om hvor fint hår hun hadde. På den andre siden er kvinnen du akkurat stirret på litt mer usikker, hun tror nå at noe er noe galt med håret sitt. Den kvinnen er meg. Jeg er 110% den kvinnen. Men er vi ikke alle det. Er det ikke bare sånn vi fungerer, og vel.. Vi er da hvertfall ikke høye på oss selv, eller er det her vi tar helt feil? I det siste, etter at Bianco sin veldig fine kampanje minnet meg på dette, har jeg prøvd å tenke «hun synes sikkert jakken min var min«. At det skulle være så vanskelig, er så rart. Tenk hvor mange mennesker som egentlig er forelsket i hverandre, bare ikke klarer å si det høyt. Jo mer jeg tenker på det, jo mer synes jeg det er helt merkelig at vi prater til oss selv uten at noen hører oss. Akkurat som nå. At jeg leser for meg. Jeg tenker, altså er jeg. Sa en filosof en gang, eller som jeg ville sagt det.. «derfor er jeg».

// I’ve never seen it like this before, and I don’t quite know why. How much I talk to me and my head, and how no one other than myself is affected by it. How I can keep myself awake at night, or think things «loud» on the bus. Maybe that’s what often gives us some anxiety? We know how much we talk to ourselves, staring on someones hair because you think its pretty.  On the other hand, the woman you just stared at is now a little more uncertain, she now thinks something is wrong with her hair. That woman is me. I’m 110% that woman. Lately, after Bianco’s very nice campaign reminded me of this, I’ve been trying to think «she probably think my jacket was nice». That it should be so difficult is so strange. Imagine how many people that are in love with each other, and just can’t say it out loud. The more I think about it, the more I think it is quite strange that we talk to ourselves without anyone hearing us. Just like now. That I read to myself. I think, therefore I am. Said a philosopher once.

«When the only reason you came to the party was to talk to your crush but now that he´s here you think that maybe
you´re not his crush so you just want to go home now»

Bianco har nå kommet med en rekke tidløse, vakre sko som gjør at jeg får vårfølelsen helt hjem. I dag klarte jeg ikke velge mellom mine nye loafers i brunt eller rødt, så jeg tok på en av hver. Denne modellen finnes i både hvitt og sort også, og jeg kjenner jeg sikler litt på begge to. De er super gode å gå i, men jeg anbefaler å gå en hel størrelse opp! De er noe små i størrelsen mtp den spisse tuppen foran.

Du finner sesongens nye sko: HER

//Bianco has now come up with a number of timeless, beautiful shoes that make me feel that spring is around the corner. Today I was unable to choose between my new loafers in brown or red, so I put on one of each. This model is available in both white and black as well, and I want both. They are super comfortable, but I recommend going a whole size up! They are somewhat small in size with the pointed tip at the front. You will find the season’s new shoes: HERE

 

 

8 Responses to STEP OUT OF YOUR HEAD

  1. Så fint! (ganske sikker på at du må merke med annonsørnavnet øverst i innlegget også, og ikke bare «annonse» btw…) Shit jeg ELSKER sofaen din:) Ha en fin dag! 🙂

Leave a reply