Innlegget jeg aldri turte å publisere på bloggen – 18. Februar – 02.34
Den er så overhode ikke helt meg.
Å jeg begynner å bli smålei av å møte mennesker som sier «Ahh, jeg trodde hun egentlig var ganske stokk dum, kjedelig og rosa. Men der tok vi feil.» Er det sånn at hvite, lyse, vakre bilder er det som gir meg følgere? Jeg tror det. Jeg tror virkelig det. Så uten at jeg merker det selv er jeg på den samme bølgen jeg står så sterkt i mot. Jeg blir påvirket uten å i det hele tatt vite det selv. Akkurat som at jeg har en hodeskalle på nattbordet. Hvem i alle dager har fortalt meg at det er kult? Hvem i alle dager har klart å påvirke meg så mye at jeg har funnet ut at den er kul å se på? En menneske skalle? Oh GREAT. Eller hva med slengbukser, som jeg i år nektet å gå med. Hva i alle dager tenkte jeg. Men i skrivende stund sitter jeg med en hodeskalle på nattbordet og slengbukser på bena. Latterlig, patetisk og dumt. For jeg er den personen som liker å stå å vaske opp rødvinsglassene mine for hånd, og noenganger er det flere enn 1 fordi jeg selv har drukket så mye vin at jeg ikke husker at jeg allerede hadde et glass. Jeg er den personen som tar meg en forbanna «sigg» i ny og ne. Noenganger sitter jeg til og med på do å B Æ S J E R. Men jeg er redd for at jeg skal skuffe noen ved å si det. Eller bare hele omverdenen. Selvom jeg elsker at alle andre har motet til det. Jeg har holdt meg på denne bloggen i 5 år nå, og det er fortsatt venninene mine som vet hvordan jeg egentlig er. Kanskje har jeg hjulpet mange, noe jeg håper og tror. Kanskje har jeg inspirert mange, noe jeg håper og tror. Men jeg er fortsatt redd for å miste følgere på instagram om jeg legger ut akkurat det jeg har lyst til. Ikke å snakke om at hvis denne jenta her legger ut et bilde med en røyk, noe jeg kan se på som kunst – så er jeg et dårlig forbilde. Men hva med de som sprøyter seg fulle med ditten og datten, kan jeg få lov å spørre om hva som da referer til et godt forbilde? Jeg prøver ikke si at jeg egentlig er en hard style metal girl, men jeg blir påvirket jeg også. Jeg blir påvirket like mye, om ikke mer enn dere.
. . .
HVA dreper mest? Er det ikke teit. Jeg vet ikke engang om jeg tør å publisere dette innlegget. Jeg vet at jeg ikke kommer til å gjøre det i skrivende stund. For hvordan skal jeg klare å endre på en vane jeg har gjort i 5 år. Det gjør meg redd. Jeg er så mange personligheter at jeg kan elske både hvitt og sort, men i det siste har glasset rent over. Er det ikke sånn at vi alle lever i en verden der vi godtar at den kanskje ikke er den samme når vi våkner neste morgen? Beklager for at jeg lurer dere innimellom, og ikke minst beklager jeg til meg selv for at jeg lar det skje. Kjære alle dere jenter på «Sykt perfekt» ? Jeg hedrer dere for at dere tør å stå frem. Jeg skriver aldri om min til tider idiotiske sosial angst. For ikke så lenge siden sto jeg en time utenfor Gardemoen fordi jeg ikke turte å gå inn. Jeg hadde lyst til å snu bilen å bare droppe alt som var – det føltes så mye tryggere. Så ikke glem at jeg er akkurat som dere. Det fins en psyke bak et pent utseende.
Værsåsnill å ikke slå meg.
.. 1 uke senere
La jeg ut et bilde av meg selv i badedrakt på Instagram, jeg skulle for første gang på lenge prøve ut noe jeg har hatt lyst til. Deretter (på samme tid) la jeg ut et bilde av meg selv, sovende med kjeften åpen på et fly – dustete tenkte jeg. Men så skjedde noe jeg ikke trodde skulle skje.
Det er kanskje på tide å være seg selv.
Du er så utrolig, og jeg beundrer deg kjempemye! Du inspirerer, får meg til å le, og får meg til å kjenne meg igjen i innleggene dine!
Tusen takk for dine flotte innlegg!
Du er godt forbilde❤️
Du skriver så bra, kjenner meg igjen i mye av det!<3
Veit virkelig ikke om en annen person som klarer å skrive så bra, så ærlig og så røft som du gjør. Gleder meg helt sinnsykt til dagen du har kommet ut med en bok, da skal jeg være en av de første i køen.
Kjæreste Anniken. Du er så flink, inspirerer så mange, klarer så mye. For noen dager siden skrev jeg på bloggen og på instagram, noe som faktisk var ekte. Som kom fra meg. Mine følelser. Jeg har aldri turt liknende, alt har sett rosenrødt ut for alle som ikke kjenner meg annet enn gjennom nettet. Og aldri har jeg fått mer respons for noe. Jeg får fortsatt mail på mail fra jenter som sier de kjenner seg igjen, som sier de blir inspirert. Jeg er så enig med deg, så jævlig enig med deg, og det er derfor jeg er åpen, derfor jeg lager et magasin, derfor jeg sier til alle akkurat det du sier her; det er på tide å være seg selv. Tusen takk. <3
(jeg limer inn linken til innlegget jeg skrev, og det hadde betydd så utrolig utrolig mye om du brukte fem minutter på å lese. Jeg ser sånn opp til deg!)
stor klem
Det er derfor jeg leser bloggen din, uten å følge deg på Instagram. Fordi det er mer ekte. Og på en måte, er det noe vakkert i det som er trist også. I det som ikke er perfekt, men som viser hva det vil si å være menneske. Ikke misforstå, jeg ønsker selvfølgelig at du skal ha det bra. Men jeg har hørt at fantastisk kunst aldri blir skapt av lykkelige mennesker. Og noen ganger er bloggen din nettopp det. Kunst.
Åh, du skriver så utrolig bra, Anniken. Du inspirerer så mange og er så ærlig på bloggen din. Takk for at dine fine innlegg gjør dagen min bedre, for det gjør de faktisk. Du skriver så kloke ord som treffer meg, og det er det jeg leter etter i en blogg. Stå på videre, du er flott!!
Du er ikke perfekt fordi du har utseende med deg, fordi du tar lyse og fine bilder av deg selv, fordi kroppen din er bra etc. Du er «perfekt» fordi du er helt normal. En person med følelser, et svakt menneske som klarer å være sterk av egen vilje. Bloggen din er «perfekt» fordi du klarer å formidle disse følelsene gjennom denne dustete skjermen til hundrevis av unge jenter som sliter med de samme tingene som deg. Der er jeg en av de. Du viser at «perfekt» er å ikke være perfekt hele tiden. Det er DET jeg synes er perfekt ved et menneske – å være normal.
Du er sterk, flott og en vidunderlig blogger. Ikke en rosablogger men en blogg jeg går til dag inn og dag ut. gleder meg til neste innlegg, for jeg skriver mye selv, men tør ikke dele noe. ikke et ord. Jeg later som jeg er glad, men jeg vet ikke hva jeg er.. du er det største forbildet mitt, og at du har klart og finne deg selv er flott. Det er mitt eneste mål her i livet. Dra ut og finne meg selv. Jeg er ikke som alle andre, som liker seg på skolen og bare være hjemme. Jeg liker det ikke, føler jeg bruker opp tiden min, livet mitt, det eneste jeg har. Men jeg kan ikke dra ut i verden alene, for jeg er bare 14..
du skriver så sinnsykt bra. det gir liksom så mye mening. gleder meg til jeg skal lese ei bok skrevet av deg
Du er en av de få bloggerne som blir sett på som en intelligent blogger. Du er drit pen, det er du. Men du viser at du er så mye mer en det, ikke tvil på deg selv. For du vet at du har mer.
Herregud, jeg har ikke ord.. Tårene renner og du har nok en gang krøpet litt lengre inn i hjertet mitt… Du gir meg så mye med ordene dine!!
Du har et nydelig utseende og utfra det jeg leser virker du som en herlig person! 🙂 Veldig enig i det du skriver. Jeg tror fokuset kommer til å endre seg sakte men sikkert, mot det som er ekte, men det betyr ikke at man ikke kan ta bra bilder som kan inspirere. Stå på ditt! Ha en fin søndag <3
Håper virkelig du gir ut en bok en dag. Elsker at du er så ærlig og forteller ting som det er, og på en så forbanna god måte. Digger deg virkelig, Anniken!
kan du værsåsnill lage en sminkevideo snaaaaart! <3333333
Tusen takk for at du er så ærlig, reflektert og rett og slett fantastisk! Jeg finner ro og en følelse av forståelse på bloggen din <3
Du er et levende dobbeltmoral slik de fleste av oss. Du formidler maktsyke sosiale mediers kontroll over sinn og kropp og deres uoppnåelige idealer samtidig som du konkluderer med at du vil være deg selv nettopp fordi det er det folk vil ha, fordi følgerne på insta liker sove-med-munnen-på-vidt-gap-og-humoristisk-caption-bildet ditt mer enn se-på-meg-i-badedrakt-bildet. Er det i prinsippet de som avgjør om du skal være deg selv? Du skjønner på innsiden at lesere liker det sminkede og pyntete utseendet ditt og du vil likevel få dem til å forstå at det er noe mer bak der samtidig som du poster akkurat slike bilder av deg i samme innlegg. Jeg tror iKKE du ønsker å se ut som en hvalross, nei, det er det ingen av oss som gjør. For om du hadde villet det så hadde du ikke sminket deg og kledd deg i trendy-klær for å bli beundret av flere tusen øyne gjennom PC-skjermene. Kom an ‘a! Vær litt ærlig. Du er som meg. Jeg er som deg. Vi vil bare bli elsket og livet består av desperate forsøk om å nettopp bli elsket. Ikke sitt med huet i rævva, ikke hat deg selv fordi du lever opp til majoritetens forventninger, SLUTT å synes synd på deg selv! Voks opp! Det er så jævla mainstream å være sad. Hvem er det som egentlig avgjør at du skal være lykkelig? Followers på Insta? Friends på Facebook? Tenåringsjenter på bussen? Lærere bak kateteret? NEI. Det er DEG. Så please VELG å være lykkelig. Smil og gi faen. Utseendet kan alle jobbe og fikse med, men intellektet er det som blir, det som skaper og det som BETYR. Slutt å syt. Kom deg ut, gå på butikken uten sminke, smil til fremmede, si «Ha det bra!» til bussjåføren og ikke være redd for å fortelle folk at du elsker dem. Tro på deg sjæl, kjære Anniken.
Jeg er lykkelig. Tro det eller ei. Å selvfølgelig skal jeg få sminke meg og føle meg pen? er jeg dobbeltmoralsk da? Trendy? Faen jeg liker mote, er jeg dobbelt moralsk da? Sitter jeg med huet i ræva å lever opp til alles forventninger med denne bloggen? Om det er inntrykket ditt så må jeg få lov å si til deg at du må få huet ut av ræva å åpne øya istede. Likes på insta gjør meg lykkelig, nope! Er jeg ærlig, japp! Jeg syter ikke, jeg forteller. Jeg går også på butikken uten pudder på nesa og smiler. Kjære meg, jeg er bare meg.
Nei, beklager. Jeg formulerte meg litt grovt og trangsynt. Alle har dårlig dager. Jeg uttrykket bare en irritasjon, du vet – den type irritasjon du følte over klassen da de stønnet og uffet over Hitlers hensynsløse handlinger. Selvsagt skal du få gjøre som du vil og ingen kjenner deg bedre enn deg selv! Jeg sier bare hva jeg mener; formålet med kommentarfeltet. Ja, jeg oppfatter deg som direkte dobbeltmoralsk. Fordi du bruker trendy klær og går med sminke? Nope. Men fordi du skildrer det så fint selv i dette innlegget, men benekter det når jeg bunnskraper det du allerede har sagt, kun ved å definere det. Du sier jo selv at du lar utseendet ha stor makt, det er viktig å være pen, men samtidig er det ikke viktig å være pen. Slengbukser er fine, men de er ikke fine. Vi gjør ikke helt det vi ønsker fordi samfunnet, fordi folk og fordi faen. Jeg vil være pen, smart, helst den vakreste i klassen og helst det høyeste snittet, men er det fordi det vil gjøre meg lykkelig? Ja! Fordi det vil gjøre folk lykkelig og de vil gjøre meg lykkelig. Jeg vil bare bli elsket. Når Sarah vokste opp var det nemlig ikke like enkelt lenger. Hver eneste dag bestod av forsøk på å skaffe kjærlighet. Vi er avhengig av hverandre. Kjære Anniken, jeg er ingen drittslenger, bare en liten irritert, forvirret, uperfekt sjel. For å kritisere deg må jeg ikke være 10x bedre selv. Jeg kan være akkurat som deg. Skjønner ikke helt hva jeg vil selv med disse kommentarene… Betrakt dette som en kaotisk tankegrøt fra en som ønsker at dagene skal ta slutt før de begynner, en som er lei av å stå opp hver dag, forsøke hardt, faile og gå til sengs kun for å våkne opp til det samme. Hvorfor tror du jeg er inne på bloggen din daglig? For å skrive drittkommentarer? Jeg finner meg selv i en del av deg uttrykt i følelser, faenskap og sannhet. «Sorry, da!» sier jeg som regel når jeg fucker opp og vil bli elsket igjen. Du skjønner, det suger å være en følsom person i ensomhet. Ha en fin dag, da…
Hm, du skriver bra, det skal du ha. No worries, jeg slenger jo tilbake selv. Jeg er dårlig på kritikk. Veldig. Jeg skyter alle hårene i været og freser tilbake. Jeg forstår hva du mener, men du? Jeg merker det ikke. Slengbukser, birkenstock what so ever. Man ser det på en pen person og wops, så har man det på selv. Er det ikke rart, er det ikke merkelig? Jeg klør meg i hue samtidig som jeg ikke får til å stoppe. Det bare er sånn, tankegrøt som du sier. Jeg prøver, hver eneste dag å bli en litt bedre person. Å bloggen er alt jeg har. Jeg kan ikke gi opp den igjen.
Nei, nettopp! Faen heller. UGGs, 90’s choker, sjokkrosa Dr. Martens og turtlenecks var helt utenfor min rekkevidde og nå har jeg flere varianter i klesskapet. Det er jævlig rart hvordan det funker. Hvordan stygt kan bli pent. Tenk på de utallige grusomme klesplagg du for øyeblikket ikke kan forestille deg i, men så snart som mennesker med et vakkert ytre tar dem i bruk, er du villig til å spare opp tusener for å se ut som dem. Det er slik samfunnet er. Enkelte normer og regler er på trynet, men siden de er like utbredt som UGGs og Goose-jakker, er det ikke mange som setter spørsmålstegn ved dem. Siden det er så jævlig vanlig, må det jo være jævlig riktig? Vi er slaver, nikkedukker, en saueflokk på 5,084 millioner. Hvordan kan man liksom si nei når alle allerede er enig i å si ja? Det er derfor outsiderne er nøkkelen, de kullsorte sauene som bryter harmonien i den snøhvite saueflokken.
Jeg vet ikke helt hva en bedre person er, hva en bra Sarah er. Si meg; er det en de vil jeg skal være? Eller er det en som handler etisk riktig, er blid, omsorgsfull og hjelper eldre i trafikken? Er ikke det også, sånn halvveis hvordan de vil jeg skal være? Jeg tror ikke det finnes en bedre meg eller en bedre Anniken. Jeg tror ikke vi kan sette en skillelinje mellom gode og onde mennesker når godt og ondt finnes i oss alle. Noen dager er jeg ekstra snill mot fremmede, andre ganger vil jeg skyte den som løfter blikket mot meg. Jeg skal ikke gå rundt å bære nag for det.
Det stikker litt i hjertet når du sier at bloggen er alt du har. Jeg vil si; Nei, faen ikke, du er klok, pen, populær, har venner, reiser jorda rundt og er forelsket i livet. Og det er forelsket tilbake. Men, nei, jeg skjønner det. Jeg vet hva som ligger i mellomrommene på den setningen. Ensomheten. Min verste fiende og min aller bestevenn. I morges satt jeg alene på hovedbiblioteket, innerst på den derre litteratur-avdelingen, omringet av udødelige ord samlet i hundrevis av bøker, Det er som regel ingen der. Det er nemlig utenlandsk litteratur. Men det er et fint sted. Mitt favorittsted. Den grønne sofaen er myk og stillheten er tilfredstillende. De siste skoledagene har vært tyngre enn ryggsekken. Fuck. Skjønner liksom ikke. Venninner kommer ned gulltrappen i livet mitt. Jeg åpner meg helt og holdent for dem, men så forsvinner de bare. Som om samtalene omkring eksistensielle spørsmål og mammas død aldri tok sted. De blir tomme ord. Skulle ønske jeg kunne bli bedre på akkurat det. Jeg viser dem mine dypeste arr, bruker energi på å formulere mine lidelser, men så forsvinner de. Som om jeg er en sense-tyggegummi som mister smaken. De tygger meg opp, spytter meg ut og pisser på meg. Stillheten på biblioteket er ikke lenger tilfredstillende, den er kvelende. For ja, jeg liker å være alene, men ikke ensom. Jeg sitter med Knausgårds «Min kamp» første bind på fanget. Jeg tar av meg den stramme Yankees-capsen og og Max Mara-brillene. Forfatteren skriver om døden på de første sidene. Jeg vil ikke dø. I hvert fall ikke sånn, i ensomhetens skygge.
Der ble jeg helt stum. Kan jeg få lov å putte det inn et sted?
Ja, gjerne. Takk for at du gidder å bruke tid på å lese gjennom, høre på sytinga mi 😉 Hjertet mitt er belastet med mye sorg, men også lykksalighet. Merker venninner blir litt lei fordi jeg aldri vender meg til å taste kort og presist med emojier til. Samtidig blir jeg litt lei når de ikke forstår meg. Jeg klandrer dem ikke. Jeg er jo en litt avansert sjel. Jeg er den utenlandske avdelingen som ikke slipper inn folk, i det store hovedbiblioteket hvor det kryr av mennesker. Siden bøkene som ligger i den avdelingen, er utenlandske så skjønner jeg godt at majoriteten ikke kan forstå dem. Det er ikke alle som kan lese fremmedspråk. Så takk for at du fortstår meg.
Og takk for samtalen, kjære Anniken. Du fortjener godt.
Denne slags syting er det ikke noe galt ved. Det er sånne ting jeg kunne pratet om i timesvis. Det fins verre. Jeg er forresten svært god på fremmedspråk, jeg pleier å lete litt etter de også. Du fortjener godt.
Wow, jeg er målløs. Du er fantastisk flink, Anniken!!!
Veldig bra innlegg! Fortsett med å være deg selv<3
Åh! Det var utrolig fint og godt å lese.
Jeg er kanskje ei, som tror selv at om jeg hadde vært litt tynnere, så hadde livet vært perfekt. For jeg har det jo egentlig ganske fint. Jeg har fine venner, kjæreste og familie. Ja, jeg sliter jo litt med andre ting jeg også. Som sorg og savn. Men generelt, så har jeg det fint. Og jeg har jo gode kvaliteter, jeg er morsomt og snill. Men jeg har et par kilo for mye. Jeg spiser for mye usunt, og har i tillegg til noen kilo ekstra, også fet og blank hud. Jeg hater å se bilder av meg selv. Spesielt hvis jeg føler meg fin, men med en gang blitsen kommer i trynet – er alle hemmeligheter kastet ut vinduet. Jeg spiser MYE sjokolade står det skrevet i fet skrift i hele det blanke trynet mitt. Dette er med på å gi meg sosial angst.
Det er litt godt, på en rar måte. Å vite at du også ikke har det sååå lett. Missforstå meg rett, jeg ønsker deg ingenting vondt! Men du er ei, som jeg syns kanskje er Norges vakreste og kuleste dame. I mine øyne er du «perfekt» (selv om perfekt er kjedelig, og det er ikke du). Det er bare godt å vite at man ikke er alene.
Vi blir altfor påvirket av det drittsamfunnet vi lever i. Og det er så sykt mange som er lei. Vi er sliten av alt press og dritt. Men til syvende å sist, er det vel egentlig opp til oss om vi velger å la det gå inn på oss..
Takk for at du deler! Enkelt for meg å sitte å være anonym å fortelle om sånne ting. DU er tøff. DU har mot. Og jeg digger deg.
Jeg elsker de gangene jeg kommer over et blogginnlegg som jeg føler at bloggeren faktisk har lagt litt av sjela si i. Å vise hvem man er, er aldri feil i mine øyne. Alle er dobbeltmoralske til tider, og alle kan også være plaget med motstridende følelser og tanker. Vi blogglesere må gå inn i oss selv også; hvis vi klager på at alt skal være så perfekt, hvorfor er det ingen «grå mus» på blogglista? Må bloggere ha et fascinerende ytre for at vi i det hele tatt skal la oss fascinere av det indre de har å by på? Nå generaliserer jeg en del, men du skjønner greia. Poenget mitt er i hvert fall at hverken bloggeren eller bloggleseren er perfekt, men man får så uendelig mye mer ut av å følge bloggere som gir av seg selv, som du ofte er ganske flink til. For mye fasade og overdreven vekt på det overfladiske (som gir signaler om at et perfekt ytre = et perfekt liv), derimot, er anti-inspirerende og kan drepe selvfølelsen. Du er pen, ja, men du har fortsatt muligheten til å oppleve et spektrum av følelser, som betyr at i likhet med meg, har du også mange opp- og nedturer i livet, og du bæsjer i tillegg. Dette er mye mer oppløftende enn å tenke at du er pen og har mange materielle goder, så derfor vil livet ditt være en dans på roser i forhold til mitt. Når man bare viser og overdiver de sidene av livet sitt som harmoniserer med samfunnets idé om et perfekt liv, er det enkelt for en bloggleser å låse seg i det sistnevnte tankesettet, og derfor glemmer man at du også er et vanlig menneske. Jeg lar meg også fascinere av det visuelle, men å kunne relatere meg til hva du tenker og føler, og det å vite at man ikke er alene om ting, gir meg en varm og god følelse som «sykt perfekte» bloggere ikke kan få frem.
Wow Anniken! Du er så flink, både til å tenke kloke tanker og til å skrive dem ned. Du er så fantastisk god til å si det du mener, selv om du kan være usikker du også. Jeg beundrer deg virkelig, og ønsker deg alt godt. Jeg er inderlig glad for at du har denne bloggen, og for at du har klart å oppnå det du har oppnådd, det fortjener du <3
Jeg velger å ikke følge deg, nettopp fordi jeg synes det blir for «glansbilde». Følger ingen bloggere som fremstiller seg for rosa og fine. 🙂
Hei du. Enig i det flere kommenterer her. Du er perfekt, fordi du viser en usensurert side av deg selv samtidig som du viser de gode sidene. Du er en fin balanse, jeg syns du er et sunt forbilde fordi du alltid skriver fra sjela, uten filter. Du skriver det du mener, det du ønsker og ofte det andre vil høre og kjenner seg igjen i. Du har et helt fantastisk utseende, og jeg er enig i både deg og mange at det er ÈN av grunnene til at du har så mange følgere og har nådd langt. MEN jeg vet, etter å ha fulgt deg lenge, at den jenta som sitter bak masken og tastaturet, DEN jenta er mer, mye mer enn bra nok og mer enn et pent ansikt. Du har så mye på hjertet, mange gode ting du ønsker å kjempe for. Du har kommet lang, og mye lenger enn de fleste.
Stå på, herlige deg. Ønsker deg alt godt. Respekt.
Dette innlegget går under et av mine mange favoritt innlegg fra deg. Du er så flink til å skrive! Ærlig og fint, jeg beundrer deg! Både den «perfekte» siden av deg, og den ærlige og rå siden av deg ❤️ digger deg!
WOW! For en fantastisk tekst, og for en fantastisk skribent du er. Jeg har fulgt bloggen din siden sweatshop, og bladd meg tilbake i arkivet for å få lest alt du har skrevet. Førsteinntrykket mitt var selvfølgelig at du var en utrolig pen jente, men det er tekstene dine og tankene du har delt med oss, som har fått meg til å følge med videre. Du virker som en fantastisk person, som er så reflektert og god mot andre rundt deg, så jeg håper du passer på å være like god mot deg selv. Det har vært utrolig fint å følge deg på reise, du strålte(og stråler) på bildene du legger ut, og jeg håper du har det like bra i virkeligheten, som det ser ut som på bildene. Håper du vil legge ut akkurat de bildene du selv vil, som er deg tvers gjennom, for du er så bra!
her om dagen sa jeg til kjæresten min at jeg skulle ønske jeg var pen,
at jeg skulle ønske jeg så ut som ditten og datten
og at jeg skulle ønske jeg var pen, fordi da vil alle like meg, ikke dømme meg utifra første øyekast
Når man er pen, blir man automatisk likt, men ikke i alle tilfeller
men for meg å være pen, får du ihvertfall en sjanse til å bevise at du er noe annet.
folk vil snakke med deg, de ser opp til deg, ingenting er negativt, alt er morsomt
hele livet mitt har alt dette hvert motsatt, jeg er rett og slett lei…
lei av å aldri bli akseptert, hørt og sett opp til..
nå sitter jeg her å griner å, faen
takk for et ærlig innlegg Anniken, liker å lese bloggen din!
jeg er enig, skulle gjerne ønske jeg så ut som deg
(kjæresten min synes ihvertfall jeg er den nydeligste, og det er jeg glad og takknemlig for❤️
Hvilken leppestift har du på? Kan du lage sminkevideo? 🙂
Jeffrey Star! Ja <3
Du skriver helt sykt bra! Kjenner meg igjen. Jeg digger deg uansett hvordan «du er»!
Wow. Jeg tror ikke jeg kan sette ord på det jeg sitter igjen med etter å ha lest dette. Eller selvfølgelig kan jeg, men det ble litt mange tanker og det ene ordet ble til hundre. Jeg har fulgt bloggen din i ganske lang tid, rett og slett fordi du fascinerer meg. Og dette innlegget gjorde meg helt målløs. Tom for ord. Du er ikke en typisk «rosablogger», om det er lov å si det slik, og det er grunnen til at din blogg er min absolutt favoritt. Beundrer deg så mye for ditt vesen og den delen av livet ditt som du velger å dele. «Ærlighet varer lengst», sier de, så takk for at du viser at det stemmer. Usminket eller sminket, perfekt eller ikke, du er helt rå!
Du er sååå inspirerende, elsker tankegangen din og hvordan du klarer å formidle ordene dine nedover et ark. Du er kunst du, Anniken.
Du skriver så bra, Anniken. Jeg beundrer deg for at du tør å skrive, og jeg skulle så gjerne ønske at du kunne skrevet en hel bok ?
Du er helt serriøst det mest fantastiske mennesket jeg vet om- jeg har aldri møtt deg, men du formidler og skildrer livet i tekstene dine så utrolig godt. Jeg blir som oftest sittende facinert og uten ord, ikke minst rørt, etter jeg har lest det du deler med oss. Jeg kjenner meg så igjen og blir så utrolig filosofisk av meg på en måte, jeg får en litt annen måte å tenke på, en måte som absolutt er mye bedre. Stå på videre, du er et forbilde.
Kjære anniken. Når jeg så disse bildene akkurat nå, så smilte jeg. Fordi dette var skikkelig gøy å se. Innlegget er det ikke vanskelig å kjenne seg igjen i. Du er dyktig og du har virkelig fingre for å skrive. Ønsker deg og alle andre lykke i hverdagen.
Fy søren, for et BRA innlegg. Dette har jeg ventet en stund på, en blogger som tør å stå frem med den rene sannheten.
Vi alle har våre perioder, kjendis eller ikke, sånn er det bare.
Stor respekt av at du står frem, dette vil hjelpe mange mennesker. Bra, Anniken!!
Så utrolig bra skrevet! Håper tiden snart er inne for at vi kan ta av oss filtermaskene våre snart. Hadde vært så deilig å sett litt virkelighet der ute på det o-store internettet. Elsker at du tør å ta skrittet og håper du vil forsette denne retningen uten hindringer 😀
Hvis du vil hjelpe de jentene som sliter med sosial angst og dårlig selvbilde bør du aller helst slutte å blogge og slutte å poste flotte bilder på instagram. Hvis ikke det er aktuelt bør du klare å finne verre bilder enn det sove-på-flyet-bildet, hvor du fortsatt ser ut som en nysminket modell. Jeg tror du skader flere enn du hjelper med denne bloggen dessverre. Synd, men sant. Jeg blar selv gjennom bloggen din i ny og ne, for det meste for å se på hvordan du kler deg eller sminker deg, ikke fordi jeg bryr meg om hva du skriver. Gå frem som et godt forbilde for andre bloggere – slutt å blogg.
Det var da voldsomt. Jeg har flere ganger postet bilder av meg selv usminket, med stygge grimaser. Beklager om jeg ser ut som en nysminket modell når jeg sover på flyet.
Jeg sier som alle andre allerede har sagt til deg: fantastisk skrevet. Dypt, hardt, men vakkert… De innleggende vi skriver for oss selv, bare oss selv, de vi ikke vil dele, det er de som er best. Rått og ekte.
Jeg må bare si takk Anniken. Takk for at du postet dette innlegget nå. Du er så fantastisk flink til å skrive, og når man har det vanskelig selv så trenger man å lese at bak alle perfekte bilder finnes det en sårbar og ekte sjel. Igjen, takk. Jeg trengte dette innlegget i dag.
Jeg digger deg anniken! har tenkt på dette lenge. Kunne så sykt ønske at eg kunne legge ut realistiske bilder på Instagram selv men vet at jeg kunne ikke regnet med å få mer en 20 likes kanskje. For oss er jo det bare krise tenker jo vi da, for venninnen din får jo 68 likes på bildene… Det er så trist å tragisk at det er sånn. Jeg er selv i mot det, men er sikkert med å påvirke det også. Jeg blir påvirket og vil selvfølgelig legge ut bildet som får mest likes, da setter jeg like stort press på andre. Det går jo rett og slett bare i en ond sirkel, dette er så grådig dumt. Ikke har jeg noe svar heller på hva som skulle gjort annerledes. Skulle vi slettet alt som het Instagram? skulle vi fjernet alle bilder på nett? det er jo ingen konkret løsning. Kunne ønske det var populært og legge ut realistiske bilder. Er jo trist å si at det skal være populært for å legge det ut men du forstår vell hva jeg mener. Alle skjønner vell godt hva jeg mener, vi alle kjenner på det. Vi tenker det er så forferdelig press når vi ser kjendiser og kjente Instagram profiler og venner som legger ut de luksus-bildene. Så blir vi jammen sant så påvirket at vi gjør det selv. Det er på tide at vi snur vei, vi alle tar ett skritt bak og ser seg om det er virkelig sånn vi vill gjøre dette. Vil vi fortsette dette?
kan du skrive bok snart eller?
du er super weird, men på en fantastisk måte! har så lyst til å lese en bok av deg, og jeg liker ikke lese bøker engang.
Du skriver så utrolig bra! Jeg elsker å lese innleggene dine 🙂 utrolig mye inspirasjon jeg finner her! xx
Du høres ut som ei jeg lett hadde delt en eller mange flasker vin med og kanskje tatt noen «sigg» imens vi løser verdensproblemene. Stå på videre!!!