Coat: HERE

Stille. Det er det første jeg tenkte når jeg våknet. Det er helt stille. Så stille at det eneste jeg hører er en statisk knitrende lyd jeg ikke vet om er kun i mitt eget hodet, eller bare stillheten selv. Å komme seg bort er nesten som å komme seg hjem. Det fungerer hvertfall slik for meg. Bli påmint hva jeg velger bort, hver eneste dag. Noen ganger vet jeg ikke helt om jobben min er en blessing eller en curse, eller kanskje begge deler. Men den spiser deg opp i blant. Det er ikke før det blir helt stille, og ingenting på agendaen at jeg merker at jeg eksisterer. Det er lov å sette seg ned. Så det var det jeg gjorde. Satte meg ned å minte meg selv på at det er mitt liv jeg lever, og jeg må ingenting.