fineste personen jeg vet om

TAKK FOR TÅLMODIGHETEN, ALLTID

Heii!! Åhh, som jeg har savnet å skrive til dere igjen. Jeg tenkte på det i dag, at jeg er en ganske åpen bok med nye mennesker rundt meg, og kanskje derfor føler man at man kjenner meg veldig godt. Men det er ikke så rart. Jeg er vandt til å fortelle om alle spekterne av livet mitt, nesten. Den lille biten skriver jeg om i et annet sted, i en annen bok, i en bok som tærer på meg. Hvem skulle tro at det å skrive en bok skulle være så vanskelig. Jeg kan love dere at dette blir min første, og siste. Jeg gir alt, og forteller dere alt. Blotter sjela mi for den som velger å ha den i hånden sin. Hele hjertet mitt, mellom fingrene dine. Det er skummelt å tenke på. Enda mer skummelt er det å tenke på at jeg må være ferdig i Mai, og boken er så langt fra ferdig at det innimellom kan gi meg 10 sekunders angst og jeg vil bare grave meg under en sten. Jeg har hvertfall brukt de siste dagenen på å finne litt inspirasjon, få tilbake gløden. Forrige uke var så fullstappet med «tunge» jobber at jeg rett og slett har sovet siden. Jeg har vært hjemme med familie og ikke minst prøvd å få alt rundt meg til å gå rundt. Man blir sliten av å være sliten, og jeg må ta meg en tur til doktor skrulle igjen. Jeg er nemlig sikker på at jeg mangler både det ene og det andre av vitaminer. Skal oppdatere dere på det forresten. Jeg sitter nå med Sex and the city på tven, en halv bonaqua på flasken og smuler på tallerkenen. Teen jeg skulle drikke har allerede blitt kald, og appelsinene på kjøkkenbenken glor på meg. Virker som alt sier at det er på tide å komme seg i seng, og det skal jeg også. Hei dere, good to be back.

// Oh, I have missed writing to you. I was thinking today that I am a fairly open book with new people around me, and maybe that´s why people feel that the know me so well. But it’s not that strange. I am used to telling about all the aspects of my life, almost. The little bit I write about in another place, in another book, in a book that tears on me. Who would think that writing a book should be so difficult. I can promise you that this will be my first and last. I give everything and tell you everything. Blotter my soul for the one who chooses to have it in his hand. My whole heart, between your fingers. It’s creepy to think about. Even more scary is to think that I have to finish in May, and the book is so far from finished that it sometimes gives me 10 seconds of anxiety and I just want to stay under a rock. I have used the last few days to find some inspiration, get back the glow. Last week was so packed with «heavy» jobs that I simply slept since. I have been home with family and not least tried to get everything around me to walk around. You get tired of being tired, and I have to go to the doctor. I’m sure I’m missing some of the vitamins. I’m sitting in my sofa with Sex and the city on the tv, half a bonaqua bottle and crumblings on the plate. The orange on the kitchen counter are looking at me. Seems like everything says it’s time to go to bed, and I’ll do that too. Hello, good to be back //

TODAY I`M WEARING:

Jakke + genser: Acne Studios
Veske: Prada / Vintage
Sko: Louis vuitton
Bukser: Malene birger
Skulderveske: Nunoo bags