Bursdagen til Kaja startet med en lang lang og lang kjøretur til hvor nå det var. Jeg skulle nemlig plukke opp en katt. Kaja mistet katten sin for ikke så veldig lenge siden og jeg så hvor mye det knuste hun. Så da jeg kom til Spania bestemte jeg meg for at jeg måtte ordne noe. Jeg tenkte at jeg kunne glede hun med noe stort. Nemlig en liten pus. Å reaksjonen hennes var helt fantastisk. Hun slapp posene i hendene sine og kom mot meg. Jeg gråt, og hun fikk sjokk. Videre dro vi til Oslo, for å feire bursdagen hennes, amazing.

Så over til noe jeg synes er veldig morsomt, men som moren min kommer til å ta livet av meg for. I det jeg kjørte til Oslo dagen etter for å hente Kaya på jobb så jeg to haikere med et skilt (Oslo). Jeg kjørte som normalt forbi, som jeg alltid gjør. Men i det jeg kom til rundkjøringen tok jeg en u-sving uten å i det hele tatt merke det.. Jeg plukket de opp, med en klein og ubehagelig trang. De takket meg og satt seg inn. De fortalte meg om reisen sin, om hvordan de har haiket rundt i Norge, og alle de fantastiske stedene de har sett. De måtte såklart også få sagt at de ikke skulle drepe meg (takk for informasjonen). Haha, jeg følte meg bra innvendig, bedre enn på lenge og jeg tror jeg bygde opp karmaen min den dagen. Why not, hadde jeg haiket rundt med en ryggsekk skulle jeg satt pris på om noen plukket meg opp. Å ikke vær redd mamma, det var kun denne ene gangen, jeg måtte bare erfare den biten av livet også.

-A9