Kunst. Det er bare noe ved det som rører deg uansett. I går dro jeg og Martine på en kunst utstilling vi kom over i farten. Jeg kunne svevet rundt i de forskjellige rommene i timesvis, sammen med andres tanker om verden. Det hele var ganske beroligende. Stavanger er en helt annen by enn Oslo, nettopp pga av all kunsten. Trodde dere Oslo var en vakker by med kunst, tror dere veldig feil. Jeg tror ikke det fins en by som har mer gatekunst enn Stavanger, og jeg klager ikke. På vei hjem igjen var jeg nødt til å stoppe å ta bilder foran denne veggen. Dere aaner ikke hvor høy den faktisk er. Jeg ble en liten maur, av noe menneske selv har laget. Outfit bilder får dere senere i kveld!
«En følelse. En tanke. Eller et minne. En opplevelse. En episode. En situasjon. Jeg undersøker hva det gjør med meg. Hvorfor har jeg det slik? Hvorfor gjorde jeg dette, hvorfor gjorde jeg det slik? Det sluker meg. Jeg går dypere. Tenker på det helt til jeg kjenner det i hele kroppen. Jeg skjemmes. Jeg er flau. Hjertet mitt banker fort og hardt. Svetten pipler ut av pannen min. Salte dråper renner ned over leppene mine. Jeg stopper ikke. Jeg analyserer videre. Det kan være ødeleggende, men jeg gjør det likevel.» 
//A feeling. A thought. Or a memory. An experience. An episode. A situation. I examine what it does to me. Why do I have this? Why did I do this, why did I do that? It swallows me. I go deeper. Think about it until I know it throughout the body. I’m ashamed. I’m embarrassed. My heart beats fast and hard. Sweat trickles out of my forehead. Salty droplets running down over my lips. I do not stop. I analyze further. It can be devastating, but I do it anyway – Espen Pedersen
-A9
Hva slags mascara bruker du? Kjempe fine bilder!!
Kommer innlegg om det i dag! <3
Hei Anniken så fine bilder av deg
du er en pen jente
så fint antrekk du har på deg
det kledde du da
Har du hatt en fin helg?
Jeg er en av dem som aldri kommenterer, men som likevel er inne på bloggen din hver eneste dag, og som har vært det nesten siden starten av. Fulgt deg gjennom kjærlighetssorg, tunge perioder og kambodsja. Sjekket bloggen din annenhver dag og ble ekstatisk når du endelig var tilbake fra den lange pausen da kroppen din sa stopp. Jeg blir så innmari glad av å lese bloggen din – trykker innom mange ganger om dagen i håp om at du har kommet med nytt innlegg. Stilen din er så ren, gjennomført og perfekt – du er virkelig et forbilde. Og du er så vakker, og ekte. Jeg føler nesten jeg kjenner deg selv om jeg ikke gjør det, og du minner meg på mange måter om meg selv. Det jeg egentlig vil si er at vi er mange som følger deg og tenker utrolig fint om deg, vi er bare dårlige til å gjøre noe ut av oss. Du er så vakker, og jeg håper du vil fortsette med bloggen din lenge, og inspirere meg og alle andre som følger deg. Masse, masse lykke til i neste runde av sweatshop og med flyttingen hjem når den tid kommer. Gode klemmer <3
Tusen tuuusen takk! Blir så tom for ord. Betyr utrolig mye
Hvor var du på utstilling? Tou scene? Hørtes spennende ut 🙂
Det var jeg <3
Jeg bor i Stavanger og elsker kunster der! Var også på samme kunst utstilling som deg, om du mener den som var på tau scene?
loveu
Åhh, ja det var det! <3
det som traff meg mest i dette innlegget, var kanskje det vakreste jeg har lest noensinne – skrevet av espen pedersen. søkte umiddelbart opp diktet for å finne det, lese mer om det og personen bak. men ingenting kom opp, bortsett fra bloggen din… så spørsmålet er, hvem er denne dikteren og hvorfor er ikke dette diktet verdenskjent allerede?