Glitter neglelakk: Gina Tricot / Rosa neglelakk: Chanel / Armbånd: Hermés
Jeg skal ikke legge skjul på at dette har vært en skikkelig tøff og seig uke, og jeg merker på meg selv at jeg ikke gir alt. Jeg gir ikke alt til bloggen når jeg vet det er noe jeg holder igjen, når det er noe som er galt. For skal jeg virkelig være så jævelig posetiv hele tiden? Det er lettere å slenge seg på «blogglykken» enn dere tror, det blir en selvfølge at man skal skrive posetivt. At man skal være glad, spise sunt, bruke masse sminke, gå med rosa, kjøpe seg hund, kjøpe seg klær, ha en perfekt kjæreste, perfekt jobb og ikke minst ett perfekt liv. Jeg tror ikke på noe av det tullballet der, ingen kan virkelig ha det sånn. Så hvorfor juge? Jeg har sikkert 2-3 drittdager i uken der smilet kun trekkes opp når jeg er blant mennesker, eller dyr. Resten av timene sover jeg, jeg sover og sover og sover. Det er ikke det at jeg ikke har venner eller lite å finne på. Jeg bare velger å legge meg når jeg kommer hjem. Dette gjør jo også såklart alt vanskeligere, jeg vet med meg selv at en dag smeller det for meg uansett. Før gråt jeg kanskje 3 ganger i året og thats it. Rett og slett fordi jeg holdt alt inne og reagerte med sinne på ting istede. Å når jeg da sprakk, sprakk det virkelig. Jeg er litt redd for at jeg er der nå, at jeg har begynt med dette igjen. Jeg er så rar. I det ene øyeblikket er jeg lykkelig, i det andre er jeg helt på bunn. Jeg føler at jeg selv lurer meg til dette, jeg kunne stått oppe på ett fjell og ropt i sikkert 10 min, etter det hadde alt vært bra. For en liten stund iallefall. Jeg håper at ting kan begynne å gå oppover igjen, høsten har gjort sin årlige smerte nå. Det er så rart det med høsten..
At det som gjør meg mest vondt er også det jeg elsker mest.
-A9
Åh du skriver så nydelig. Skjønner hva du føler, har det ganske likt akkurat nå. Vil helst bare sove hele dagen. Bare sove gjennom alt og våkne når ting er fikset og det ikke et noe vondt i meg lengre. Men, man må jo bare presse seg gjennom det! Ugh…
Kjempe søte farger, passet veldig fint sammen 🙂
Uff.. Håper de går bedre med deg etterhvert, kjenner til den følelsen ♥
<3
åhh. Kjenner meg så igjen, som jeg skulle skrevet det selv..
Du er sterk og fin a9, det kommer til å bli bedre <3
the colour looks amazing, I really like it, fits to the season 🙂
Føler meg deg <3
Åh! du er en så nydelig jente med en kjempe fin personlighet og så pen! å kjempe fin blogg. Det som jeg liker så godt med deg er for det første at du ikke vil gå med ekte pels, og at du ikke er som alle andre, for du er så ærlig og åpen. Det er så fint å lese det du skriver, for jeg misunner mange bloggere, og skulle ønske livet mitt var som dems.. Og føler meg ganske alene med å ikke være lykkelig med kjempe fint liv, klær, hund sminke osv som du skriver. Når jeg ikke jobber sover jeg og sover jeg også. eller ligger å ser på serier på pc under pleddet.. Kjenner meg virkelig igjen det du skriver, og jeg håper du finner ut hva som gjør det sånn og at du får det kjempe fint! Kanskje det er fra du var yngre og alt det som skjedde da som du trenger å snakke med noen om.. Men en dag føles alt riktig<3 Takk for at du blogger!
Hvor redigerer du bildene dine, Anniken? 🙂
Åå, god bedring <3 Kjenner meg godt igjen 🙁
Beautiful blog! I love that nailpolish and braclet 🙂
vet akkurat hvordan du har det… <3 fine negler foresten!
Jeg har det ganske likt som deg, men jeg blir bare lykkelig av materielle ting.. Det er utrolig trist. Om jeg er på en stor reise til syden, blir jeg automatisk superlykkelig, men så fort jeg kommer tilbake til hverdagen, stenger jeg meg inne i min egen trise verden. Det er utrolig slitsomt.
Håper det går over for deg. De sier det slutter når man slår seg til ro, som voksen. Vi får håpe på det.
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver… Jeg føler at jeg blir en helt annen person følelsesmessig når det går mot høst og løpet av vinteren… når sommern kommer igjen, er alt plutselig bra hele tiden, og jeg føler også at alt går mye mer min vei da? Det er så rart. Samtidig tar jeg denne godfølelsen gjennom sommern litt for gitt… også lengter jeg tilbake til den når høsten kommer. Om høsten og vinteren føler jeg at alt bare går til helvette hele tiden…. det er virkelig så rart. Energinivået er plutselig på bunn og alt er et ork.. Så kjenner meg veldig igjen i det du skriver, og syns det er godt å lese en blogg med en jente på min egen alder som kan være litt ærlig og åpen, og skriver innlegg som treffer meg fult og helt. Det er det her som er menneskelig og det mest «normale» . Jeg tror virkelig ikke på et perfekt liv for noen, men man kan ha perfekte perioder.
<3
Mikkel?
C: nope
Anniken.. Jeg kjenner deg ikke engang, men blir med ett lei meg når du skriver om hvordan du har det! rart egentlig.. Men kjenner deg jo på en måååte siden jeg alltid har lest bloggen din, fordeom det blir på en overfladisk måte.. Men iallefall! Jeg har det litt på samme måte for tiden.. Faker smilet sammen med andre, men så snart jeg kommer for meg selv klarer jeg å være meg selv, og tårene kommer raskt.. Vet ikke engang hvorfor jeg har det slik! Har jo gode venner, og verdens beste kjæreste – men som bor veldig langt unna meg.. Føler jeg har så mye jeg bør gjøre, men tiden strekker ikke til, og mest av alt – jeg klarer ikke.. Konsentrasjonen er borte, og det eneste jeg virkelig ønsker er å sove.. Er lei av å ha det slik, og særlig når jeg leser blogger, og ser de rundt meg så har så perfekte liv, og som er så glad og fornøyd hele tiden.. Jeg brukte å være en av dem positive.. Vet ikke hvordan dette skal hjelpe deg, og om du i det hele tatt bryr deg :p men kanskje du føler at du ikke er alene.. Husk at det bare er en dårlig dag, eller en liten periode – ikke ett dårlig liv <3 Du er forbildet mitt, Anniken! Både utseendemessig (Hår, annsikt, kropp osv), stilen og alt! Helt perfekt etter mine øyne! 🙂 du har den beste bloggen, uten tvil!
Håper det kommer seg .:) jeg føler veldig med deg på det humøret og følelsene som er litt alle veier på kort tid, det er utrolig slitsomt. Ønsker deg en fin helg:)
Jeg kjenner meg veldig igjen!! Har virkelig vært på bunn en periode – hold alt inni meg og når jeg sprakk så sprakk jeg virkelig. synes det er bra du skriver det, det hjelper virkelig mange! føler ihvertfall en lettelse når jeg ser det ikke er bare meg selv som føler det på samme måte!
Huff, dette kjenner jeg meg igjen i. Det vil alltids bli bedre etter hvert, men det kan jo ta sin tid og det er det som er så kjipt.
Gode tanker til deg, du virker som en super jente<3
Ååh Anniken du er så sterk. Du er en herlig jente og det er så bra at du ikke er som alle andre bloggere som skriver om sitt «perfekte» liv. Skulle ønske jeg var som deg jeg, Anniken <3
Kjenner meg veldig igjen i deg. Ikke misforstå, men jeg er gald for å høre at jeg ikke er alene. Det dumme er at for å ikke være alene om det så er det flere som må føle det sånn. Jeg har faktisk vært i en sånn periode en goood stund nå og jeg har faktisk følt meg litt bedre denne uka, men i dag gikk alt ned til sånn det har vært det siste halv året. Bare husk at det er viktig å tenke positivt på de små tingene. Da er det lettere å tenke positivt på de store 😉 Jeg føler ikke jeg klarer det, men vi kan ikke stoppe å prøve!
Kjenner igjen det du skriver der. Men ingen har det perfekt hele tiden. Alle har følelser, det er bare det at de fleste skjuler det, og alt som kommer fram på Facebook og blogger er det «perfekte» liv hvor de spiser sunt, trener og smiler på bilder med venner. Jeg har mange gode venner, en fantastisk samboer og en koselig leilighet jeg trives i. Men likevel så føler jeg av og til at ingenting stemmer, og at alt bare er vanskelig. Lytt til kroppen din, og ta vare på deg selv 🙂
Du skriver så fint og ærlig, Anniken <3
føler det helt likt, er ikke bare sånn om høsten da for meg. Er sånn hele tiden.
Stå på Anniken! Er veldig fint at du er ærlig, og det beste er nok å ikke legge sjul på følelsene sine. Alle har det vondt av og til, men de som takler dette bra er ofte de som er ærlige om hva de føler, og som snakker ut om det vanskelige. Etter en nedtur kan det bare gå oppover <3
Kjære Anniken. Du virker som en utrolig nydelig jente med en fantastisk personlighet. Jeg synes din blogg er veldig spesiell på en god måte. For det første så har du de vanlige innleggene om klær, sminke og anmeldelser, men du har også sånne innlegg som dette her. Jeg liker veldig godt måten du skriver på og at du skriver om tankene dine og hvordan du har det. Det er en veldig god måte å kunne uttrykke seg selv på. Jeg synes du har en fanstastisk blogg, utseende, personlighet, ja, alt med deg er fantastisk. Lykke til videre og stå på!
Stakkars deg! Stå på! Jeg vet det blir bedre snart!♥ Du er mitt store forbilde!♥
Hei, Anniken! For litt over ett halvt år siden gjorde jeg og eksen min det slutt, det var ikke ett tøft brudd, fordi det var noe vi begge ville. Men i flere måneder etterpå var jeg deprimert, akuratt som du er nå, der jeg bare velger å bli hjemme, ligge i sengen og gråte over noe jeg ikke egentlig vet hva er! Jeg følte bare noe manglet, at jeg ikke var helt meg selv. Dette hadde noe med at den plassen eksen min fylte når vi var sammen, var ikke der lenger. Selvom jeg ikke ønsket at vi skulle bli sammen igjen, var det likevell noe som manglet, ikke «han», men en person som alltid var der for meg, som gledet meg i hverdagen – nå var han der ikke lenger, og den gleden jeg hadde i hverdagen ble borte! Kjære anniken, istede for å ønske dette tomrommet du har nå vekk, fyll det heller med noe annet – Din aller bestevenn, glede, gjør ting du elsker mest! Bli kjent med nye mennesker, fest det hardeste du klarer(always works for me) og smil for hver dag som kommer! Selvom du føler deg deprimert og forsvunnet, reis deg opp fra sengen, gjør noe du liker og ikke la dette tomrommet ødlegge for hverdagen din. Det ordner seg for snille piker! Lykke til Anniken
Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Synes jeg er rar. Har så lyst til å gråte i det ene øyeblikket og skjønner ikke vitsen med noen ting av og til, mens andre ganger er jeg helt i hundre og elsker livet!
Stå på, fineste Anniken! 🙂 Det ordner seg for snille piker!
Så dumt at du har det sånn! Jeg hadde det litt på samme måte i fjor høst, men fant til slutt ut at det var p-pillene som gjorde meg deprimert. Vet jo ikke, men kanskje det samme gjelder deg?
Jeg merket ihvertfall at humøret ble helt endret og mye bedre etter at jeg sluttet på pillen. Håper du blir bedre:-)
Fine !
Det du skriver minner meg ekstremt mye om depresjonen jeg gikk gjennom for to år siden. Det var tøft, og jeg holdt på å gi opp, men som du forstår ga jeg aldri opp og jeg er her i dag. Jeg var konstant sint og sjelden glad eller lykkelig, ville bare gråte, men reagerte også med sinne. Jeg sier ikke at det samme gjelder deg, men gjør noe med det før det er for sent! Mitt beste råd til deg er å snakke med noen, noen som kan hjelpe deg videre før det blir verre. Du virker som ei fantastisk og herlig jente, og jeg unner ingen å ha det vondt eller at man ikke føler seg glad. Dager du er lei deg, vær lei deg. Dager du er glad, så la deg selv være glad, sinnet og tristheten skal ikke få ødelegge de gode dagene. Og viktigst av alt, la vennene dine være der for deg!
Lykke til, jeg er sikker på at du klarer å løsrive deg fra tankene og alt som hindrer deg fra å være lykkelig og glad.
Anonym: går ikke på det..
Kjenner meg igjen i det du sier. Har ikke tellinga på hvor mange ganger jeg har satt meg på scooteren på vei hjem fra skolen med et stort smil på munnen og en følelse av lykke, men senere på veien tørket tårer under scooterhjelmen. I det siste har tårene vært mange, siden jeg har holdt det inne for lenge. Jeg et et følelsesmessig vrak, og har ikke kontroll på følelsene mine i det hele tatt. Det gjør så ubeskrivelig vondt, og det bygger seg opp et trykk inni meg som jeg ikke klarer slippe helt ut. Jeg spiller overlegen og glad hele tiden, men føler meg bare som en ulykkelig grå mus. Er ofte jeg ikke har lyst til å stå opp, noe som resulterer i at jeg alltid kommer for sent til skolen. Har allerede fått nedsatt ordenkarakter, og det hjelper jo ikke så veldig mye på humøret det heller. Skulle ønske jeg bare kunne sovet gjennom det vonde og vært på topp hele tiden. Det ser ut som alle andre har det så bra hele tiden, men ingen har det vel sånn?
Godt at du er så ærlig og flott. Skjønner deg godt, gode tanker til deg 🙂
Kjenner meg så alt for godt igjen i det du skriver. Hver eneste høst sier jeg til meg selv at i år, skal jeg ikke la meg selv falle ned i det evigsynkende hullet igjen, og hver eneste høst finner jeg meg selv akkurat der. Prøver så godt jeg kan å omringe meg selv med venner og positivitet, men føler meg bare til bry for alle andre, og ender som oftest opp med å bare legge meg å sove med en gang jeg kommer hjem fra skolen. Fraværet blir skyhøyt og venner trekker seg unna fordi det virker som om jeg ikke vil ha kontakt med noen, selv om det absolutt ikke er tilfellet.
Det eneste jeg kan gi deg er støttende ord om at du ikke er alene, for jeg har ingen vidunderkur for å løse dette problemet. Så stå på og ha i bakhodet at det ikke er lenge til sola snur og humøret likeså. Du er fantastisk!
Jeg må si at jeg liker utrolig godt måten du formulerer deg på. Du er veldig reflektert til tross for din unge alder. Men vi lever dessverre i et samfunn hvor det er forbudt å vise noen som helst form for ulykkelighet uten å bli stemplet som oppmerksomhetssyke eller som sytende snørrunger. Jeg synes det er godt at du ikke legger skjul på at det ikke alltid er så bra som det kanskje forestilles. Det viktigste i slike situasjoner er virkelig ikke å la problemene vokse under huden. Noen ganger føles det vanskelig å drøfte slike følelser med andre nettopp fordi du ikke ønsker å være til bry. Men bruk tiden du har til rådighet til å snakke med noen som ønsker å se framgang. Enten det er en god venn, familiemedlem eller noen som ikke kjenner deg en gang. Det er absolutt ingen skam å oppsøke profesjonell hjelp selv om du kanskje ikke tror du trenger det. For vel, det er vanskelig å innse at det kan være lurt nettopp fordi vi føler at vi kategoriserer oss selv som »et totalt vrak». Jeg har selv gått igjennom ganske omfattende depresjon, og jeg unner ingen å havne så langt nede. Mitt aller beste tips er å finne din største lidenskap og aldri gi slipp på den. Sett deg nye mål hele tiden og prøv å unngå døtid (døtid –> overtenking –> mer depresjon). Min støste tabbe var feil prioritering. Jeg fokuserte altfor mye på personer som ikke er verdt å bry seg om. Jeg endte med å glemme helt den personen jeg var, ble rett og slett altfor avhengig av andre. Da jeg mistet personen så mistet jeg meg selv totalt. Det er heller ikke rart personer jeg bryr meg om trakk seg unna når jeg ikke lenger var den de møtte meg som. Det er litt som å kjøpe en vare som viser seg til å være det motsatte av hva det reklameres for. Men det er fortsatt dager hvor jeg sover bort nesten alle timene for å ikke føle at jeg lever, men jo lenger man venter med å ta fatt i problemene jo lenger vei må man gå for å komme seg opp igjen..Livet er urettferdig og hardt, men prøv å fokuser på det som gjør deg lykkelig så vil det føles bedre med tiden.
Skap din egen lykke, så faller resten på plass etterhvert! Jeg må også påpeke at vi er ganske like når det gjelder symbolikk. Av en eller annen merkelig grunn så har jeg litt troen på at går jeg med f.eks det samme smykket jeg brukte da jeg opplevde en positiv hendelse i livet så vil det samme skje igjen. Men vet du hva, samme historie kan ikke skje to ganger. Så ikke la høsten bli sorgen du husker 🙂
Mvh. Florentina Ajeti