HEI DER VAKRE IBIZA
Det er noen som spiller gamle Coldplay låter utenfor hotellet i Ibiza, og jeg vet ikke om jeg skal smile eller gråte. Kanskje begge deler, de presset på begge to. Som to innpåslitne mygg som trengte blod. Jeg er mildt sagt utslitt etter en reise fra klokken 06:00 på morgningen i dag. Jeg gruet meg litt til dette, å være på et totalt ukjent sted uten noen jeg kjenner. Det er lenge siden, og midt oppi min lille psyke var dette noe som gjorde klumpen i halsen litt større. Det har likevel gått fint, det er undervurdert å puste inn litt luft, hehe. Jeg har til og med fått meg en venn, el amigo fotografo fra Barcelona tilbøy seg å ta et par bilder av meg både ute og inne. De ble super fine, og jeg gleder meg til å vise dere de i morgen. Helt ok at fyren jeg ikke «har noe med» er den jeg satt å snakket med i flere timer, om bilkrasj, hardt vær og hva som egentlig er glede. Jeg tiltrekker meg som regel de som står litt utenfor, av en eller annen merkelig grunn. Kanskje fordi jeg gjør det selv. Kanskje fordi jeg ikke er personen som tenker høyest, men likevel får med meg mest. Uansett, nok viss vass Anniken. Ikke tro du er en enorm potet poet her du ligger under lakenet ditt. I morgen er det fullt kjør med Coca Cola fra morgen til kveld, merker jeg har begynt å blogg om akkurat de tingene som faller meg inn og som jeg ville lest selv. Føles veldig.. Oppfriskende? Jeg gir dere for mye av hva jeg «tror» alle liker, i stede for å vise hva jeg liker. Jeg tror egentlig dere har merket det siden jeg kom tilbake selv.
Jeg vet dere har merket det.
Merket. Og liker.
Kunne ikke sagt det bedre selv. Liker svært svært godt – det er deg, Anniken.
Kunne du ha lagd ny boktips-video? 🙂
Det kan jeg!! Må bare lese litt mer haha!
jeg elsker hvordan du skriver tankene dine Anniken. alt rundt meg blir så stille hver gang jeg leser bloggen din, og jeg elsker det på en rar måte
Jeg bare lurer på en ting.. syns du det er kult/sexy/attraktivt å virke sliten, svak, trist osv? sier ikke at du later som eller faker det du skriver og bildene du legger ut, men ikke glem at det fineste som er, og det man burde strebe etter er å spre glede o.l. vet ikke helt hvordan jeg skal forklare hva jeg mener
Jeg er uenig. Når jeg har det sånn som Anniken har det, er det deilig å lese det hun skriver om regn og høst og bilkrasj. Det finnes nok av rosablogger som utelukkende sprer rundt seg av energi og sol og hvor fint livet er. Det er på en måte litt slitsomt. Bloggen til Anniken er aldri slitsom, den er bare rolig og fin. Hun sprer jo glede, bare på en annen måte.
<3
I hverdagen er man alt, men bloggen for meg er ikke bare jobben min. Men dagboken min. Den skal være ekte og ærlig. For ingen er glad 24/7, det er kanskje de jeg også er mest bekymret for her i verden. Det skallet de bærer må være slitsomt.
Jeg kan si at denne bloggen er faktisk det eneste jeg klarer å lese; og som utlending i Norge kan jeg si at jeg er ofte lei av at man må alltid være så glad og positiv og alt er alltid BRA, hver gang man spørr nordmenn om livene/kveldene/helgene/barna, alt er bra; så bra. Jeg vil ikke at folk skal ha det vondt, men det burde være lov å være negativ iblant og ikke perfekt 100% av tida.
Bare pust, alt går bra.
Bare pust, alt går bra.
LAG SPØRSMÅLSRUNDE!!
Plis?
Fint innlegg å lese. Og ja jeg har merket det, derfor dette var både fint og godt å lese.
Håper du finner ut av ting og får det godt.
Med vennlig hilsen Marte
Elsker at du er tilbake!!
Hei Anniken.
Ville bare slenge inn en kommentar her for å si at du stråler, du er så fantastisk pen. Jeg blir glad av å se på bildene dine å av lese tekstene dine. Du er inspirerende du, det er det du er. Foresten, hvilket kamera bruker du?
Tusen tusen takk!! <3 Jeg bruker Leica Q <3
Your photoes are so impressingly beautiful and inspirational in a melancholy way… <3So much love<3
XOXO, Carly
Your photoes are so impressingly beautiful and inspirational in a melancholy way… <3So much love<3
XOXO, Carly
Åh Anniken, jeg elsker deg. Haha, misforstå meg rett. Jeg elsker den du er, vesenet ditt, tankene dine og pågangsmotet ditt. På mange måter kjenner jeg meg selv igjen i deg, men jeg er gjerne mer usikker og redd. Kanskje du og er det, men det at du tør og poste tankene dine, deg selv når du er så langt nede, det viser bare hvor sterk du er, og hvor modig du er. Jeg blir så glad av å lese en blogg der man blir dratt inn i tankene og følelsene til personen. Du gir oss masse, og du bidrar med så mye. Jeg, og sikkert flere, føler seg ikke alene. Det er godt å vite at det er flere som tenker slike tanker, føler på presset, den plutselige ensomheten og usikkerheten, samtidig som en skal prestere på ulike områder, og være perfekt, glad. Selv om man egentlig ikke er det.
Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til med denne kommentaren, men den er retter generelt mot bloggen og mot deg. Jeg vil bare du skal vite at du er en så fantastisk unik person! jeg kjenner deg, og føler med deg, selv om jeg egentlig ikke kjenner deg. Har lest bloggen din lenge, gjennom gode og dårlige perioder. og jeg elsker at du finner deg selv mer og mer, og jeg elsker måten du skriver disse innleggene på. Du skriver mens du tenker. Det gjør det så ekte, det gjør deg så ekte.
Tusentakk. jeg føler meg ikke alene, føler meg mer rolig og avslappet når jeg leser bloggen din. Jeg unner deg alt godt, kos deg med bloggen, livet, og stol på deg selv! du er fantastisk, og du er sterk.
Stor god klem fra meg
Jeg synes du skal blogge om akkurat det du føler for – det er det som gjør bloggen spesiell, dine ord og bilder!<3
Hvilken app har du brukt for å få en sånn blurry effekt på bildet øverst? Urolig kult;))
Åhh, det er bare lukkertiden på kamera! Men støvet er fra appen afterlight! <3