english: I hope this doesn’t last long.
I dag kjente jeg på hvor mye jeg savnet sommer. Hvordan det var å sitte på brygga å kjenne sjø bris i håret, mens jeg mumlet på fryste sjøkreps jeg pleide å la tine i solen før jeg skrelte de selv. Hvordan solen stekte, og Anders luktet brent hud. Varmen hans og hvordan han endelig var avslappet med øreproppene som spilte en eller annen halvgod låt fra «war on drugs». Hvordan latter og lukten av grillpølser kunne seile over den andre siden av bukta med et lite vindkast, eller eldre mennesker som tok seg en ettermiddags svøm med hunden. Jeg kjenner også at jeg savner årene som yngre med hest. Hvordan det var på rideskolen. At høner, ender, kaniner og marsvin gikk ute på gresset mens jeg børstet manen til hesten min. Hvordan vi løp ned til bukta uten sal på hesten og kastet oss ut i vannet. Eller hvordan det føltes å komme hjem til pappa som grillet koteletter og mamma i en lys tank top og solbriller. En halv flaske iskald hvitvin og rykende fersk og varm ris på bordet. Hvordan nabobarna syklet ute på asfalten bak den grønne hekken, eller lyden av noen som lo på en trampoline. Minnene av å kjøre bil med alle vinduene nede, eller sene sommer samtaler i gresset med berusede venner. Jeg håper ikke dette varer lenge. Jeg håper ting blir som normalt. Jeg håper vi får være sammen igjen. Jeg håper det.
// Today I felt how much I missed summer. What it was like sitting on the ocean side feeling sea breeze in my hair, while I ate frozen shrimps I used to put in the sun before I peeled them myself. How the sun felt on my skin and Anders smelled burnt skin. His warmth and how he was finally relaxed with the earplugs that played «war on drugs». How laughter and the smell of barbecue sausages could sail across the bay with the wind, or elderly people taking an afternoon swim with the dog. I also know that I miss the years as younger with horses. How it was at the riding school. Where chickens, ducks, rabbits and guinea pigs went out on the grass while I brushed my horse’s mane. How we ran down to the bay without a saddle on the horse and threw ourselves into the water. Or how it felt to come home to dad who grilled chops and mum in a light tank top and sunglasses. Half a bottle of ice cold white wine and fresh hot rice on the table. How the neighbor kids was running out in the streets behind the green hedge, or the sound of someone laughing on a trampoline. The memories of driving a car with all the windows was down, or late summer conversations in the grass with drunken friends. I hope this doesn’t last long. I hope things turn out as normal. I hope we get back together. I hope so.
<3<3<3
https://siljealice.com
Så utrolig fint skrevet!❤️
Drømmer meg bort en liten stund til mine egne sommerminner,
takk Anniken