· JEG  VÅKNET  DA  HAVET  BEGYNTE  Å  BRUSE ·

Den lille behagelige gyngingen har tatt plass i kroppen. Det føles ut som om jeg ikke vet hva bakkekontakt er lenger, for i det jeg kommer inn på land forsetter kroppen å gynge. Vel, det er kanskje ikke så rart heller. Det å bo på en båt i flere netter på rad har begynt å ta på i kroppen. Jeg er sliten antar jeg. Men samtidig er det en ro og behagelighet jeg ikke har kjent på lenge. Vanskelig det der, når kroppen velger å være sliten og rolig på samme tid. Haha, er det ikke det ene så er det det andre. Prøve å ikke lage problemer av saker som ikke er der I guess. Så i dag våknet jeg oppa dekk. Jeg og Cornelia bestemte oss for å sove under stjernene. Inne kan bli klamt og trangt. Så vi tok med oss dyner, puter og laken opp på dekk. Vi skravlet i en times tid før vi sovnet. På morgningen våknet vi ikke til ubehagelig stekende sol som jeg var så redd for. Ingenting er som å våkne i hetens svette på en solskinnsdag. Nei, vi våknet til behagelig bris og et hav som bevegde seg litt mer enn dagen før. Tåke og skyer sammen i en liten ballade. Natur, og saltvann hadde filtrert seg igjennom nesten min i det jeg gnidde bort natt støvet i øyene og så utover. Det her må jeg gjøre oftere tenkte jeg.

// It feels like I do not know what the ground is anymore, living on a boat for several nights in a row has begun to take on the body. I’m tired I guess. However, it is quiet and comfortable. Difficult that, when the body chooses to be tired and calm at the same time. Try not to create problems of matters that are not there I guess. So today I woke up on the deck. Cornelia and I decided to sleep under the stars. Inside could be humid and cramped. So we took with us duvets, pillows and sheets up on deck. We chatted for an hour before we went to sleep. On the morning we woke up to the pleasant breeze and a sea that moved little more than the day before. Fog and clouds together in a little ballad. Nature and salt water. I rubbed away night dust in the eyes, and looked at the sea. I must do this more often, I thought //