Jeg scroller nedover, litt til, og enda mer. Jeg scroller nedover igjen, ser på det samme, igjen og litt til. Og enda mer.
Ingen følelser. Ingen mine i ansiktet, ingen sorg eller glede. Jeg scroller mer.
Jeg sitter på dosete, scroller mer. Tiden går. Hvor lenge har jeg sittet her? Jeg scroller igjennom enda engang. Stumpen min har fått et rødt merke. Det er vondt å reise seg.
Jeg sitter i bilen. Scroller igjennom en siste gang før bilen skal settes avgårde, hva er det jeg leter etter?
Jeg spiser med gaffelen i feil hånd. Jeg scroller igjennom. Og igjen, og engang til.
Jeg kler på meg. Scroller igjennom. Lar den ligge på sengen ulåst, når skal hun svare?
Jeg ser på tv. Men jeg scroller igjennom. Litt til, og enda engang. Har jeg fått noen nye likes?
Jeg går tom for strøm. Jeg løper, febrilsk og rask, men jeg husker ikke sist jeg spiste eller drakk et glass vann. Er jeg på gråten?
Jeg går ut. Et steg, to steg, tre steg. Jeg scroller igjennom igjen. Åh, et fint blad. Jeg tar et bilde. Men jeg scroller igjennom igjen.
Jeg ser hele verden, men jeg ser den ikke.
Jeg sitter i baksetet. Jeg scroller igjennom.
Jeg ser på deg, men jeg scroller igjennom.
Jeg…
Jeg scroller…
Jeg scroller igjennom.
Jeg scroller igjennom livet
Jeg scroller igjennom livet og
Jeg scroller igjennom livet og meg
Jeg scroller igjennom livet og meg selv
♥
Hva leter jeg etter, hva er det jeg ikke ser, hva er det jeg glemmer, hva er det som tærer sånn, hva er det som gjør meg glad, hva er det som gjør meg sint, hva er det som gjør meg så frustrert, hva er det som gjør meg så gal, hva er det som faen feiler dette her?!
Jeg leter, men jeg finner ikke. Jeg finner ikke. Faen hvorfor finner jeg ikke?
Jeg våkner. Jeg våkner vondt. Sikkelet har dannet en hvit skorpe på kinnet mitt. Jeg åpner øyene, det gjør vondt. Jeg husker ingenting av min egen scrolling. Jeg husker ingenting av hva jeg så, eller leste.
Så jeg tar tak i telefonen min, låser den opp, og scroller igjennom. Og litt til, og enda mer.
-SENDT-
(23:53) Livanne Trulsrud har sendt deg en melding: Jeg er så enig. Og jeg skjønner så jævla godt hva du mener. Men ikke hvorfor. Gjør det samme. Klarer ikke slutte. Men aner faen ikke hvorfor. Ikke er det noe igjen for det heller. Vet ikke om det er årstiden, noe som har skjedd, noe som ikke har skjedd, noe noen har gjort eller noe jeg har gjort. Alle dager, hver time, alt jeg gjør, rutiner, fulle men tomme dager. Jeg gikk tom for strøm nå. Uten å tenke meg om løp jeg i gangen for å hente laderen, men må jeg tisse eller spise eller hva som helst kan jeg holde meg i flere timer. Jeg føler jeg venter på noe eller noen, at noe skal skje eller slutte eller starte eller bli annerledes. Akkuratt nå er bare alt på pause og jeg bare såvidt overlever rutinene og mørket. Jeg er på skolen, halvhjerta. Jeg jobber, halvhjerta. Er med på ting, halvhjerta. Ler med folk, har det gøy. Men alt er så halvhjerta. Jeg bare venter og overlever.
-Jeg scroller-
(00:06) Anniken Englund Jørgensen: Det var som å lese avsnittet som manglet i mine egne tanker.
-Jeg stirrer-
(00:09) Livanne Trulstrud har sendt deg en melding: Og det samme tenkte jeg på din første melding. Rart det der.
-Og hvordan det virker som om alle andre bare seiler forbi-
-A9
Jeg vet ikke hva jeg skal si, jeg finner ikke ord. Dette er det beste jeg har lest på lenge.
Føler akkurat det samme… Vil kjenne det river i hjerte og kjenner at jeg er glad,lei, sint men ja… Vet jeg leter etter noe, men hva? Og hva gjør jeg her i verden?! Hva er egentlig grunnen, meningen med å være her? Føler alle lever livet, har en mening mens jeg bare flyter på overflaten
Elsker å lese bloggen din, føler meg så forstått, noen setter ord på ting jeg selv sliter med
WOw.. Dette var bare så bra. Hvorfor er ikke flere som deg?
Du gjør det igjen Anniken. Gåsehud.
Jeg får helt gåsehud
Du setter så ord på ting. Du skriver alltid ting som gir inntrykk på meg!
Gåsehud.
Det er som å lese hva jeg ikke har klart å sette ord på selv, det traff meg midt i hjertet
aldri kjent meg så mye igjen i en tekst, fikk helt gåsehud
Du er så viktig!!!! Og det du sier er så viktig, takk!!!
<3
Når jeg prøver å sette ord på den følelsen, dele den med noen, blir jeg alltid misforstått. Enten tatt for en hypocrite som later som om hun hater sosiale medier, eller som en ‘hipster’ av noe slag. Nei? Er det så galt å ville kjenne at jeg lever? Hva er det med dere mennesker og en skjerm hvor enn dere går? Smaker du maten din når du spiser? Ser du ansiktene til menneskene som passerer forbi deg? Eller lever du bare på autopilot med den ene foten i en virtuell verden? Jeg er sånn selv, men jeg er annerledes fordi jeg vil føle noe, hvor sykt er ikke det.
Hei Anniken så fine bilder av deg
du er en pen jente
Den dagen du gir ut en bok blir en dag som mange kommer til å sette uendelig stor pris på! Alle bliggere skriver personlige innlegg i ny og ne, men dine tekster som denne her er så ufattelig mye bedre. Du setter ting i perspektiv, du ser på verden fra en ny synsvinkel og du får oss til å tenke.
God jul<3
Ah, shit. Der sa du det!
Jeg scrollet nedover Facebook feeden, mens jeg tenke på akkurat dette. Så dukket dette innlegget opp. Jeg måtte stoppe opp jeg også. Og nå sitter jeg igjen, etter å ha scrollet gjennom teksten din og tenker: Hvorfør gjør jeg dette mot meg selv hver eneste dag? Det gjør meg ikke noe godt heller, jeg blir bare deppa av det. Jeg tror jeg er redd for å gå glipp av noe. Men i stedet går jeg glipp av livet.
Takk for et bra innlegg! Dette skal jeg prøve å scrolle nedover igjen, og igjen, og igjen. Til jeg innser at jeg må slutte å scrolle så mye!
Nå må jeg bare bla igjennom mystory feeden før jeg legger meg. Og kanskje Instagram. Det er vanskelig å slutte! Si fra når du har funnet en løsning <3 Haha.
For en nydelig jente du er, Anniken! Utrolig bra skrevet, du er fantastisk flink til å sette ord på ting!
Er så enig med deg. Alt du skriver, er en situasjon jeg kan kjenne meg igjen med.
Dette var fantastisk bra skrevet!!! *Gåsehud*
TAKK! Trengte å lese akkurat dette innlegget, du skriver så bra, og du setter ord på følelser jeg ikke viste jeg hadde. Du har gjort det igjen, tusen takk! ☺️
Vakkert skrevet, hvor er jakken fra? Den ser super deilig ut 🙂
pull&bear! <3
Fy fader, når jeg trodde at du ikke kunne skrive bedre enn det du allerede gjør, så gjør du nettopp det. Takk, Anniken.
Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.
Matteus 7:7-8
Amen! Bra budskap! «Hva er det vi mangler?» «Hva er det vi leter etter?» Kanskje det er noe større enn oss selv, noe vi ikke helt kan forstå oss på. Det finnes nemlig en Gud som elsker oss alle så høyt at han lot sønnen sin dø for alt som vi har gjort galt. Jeg tror at dersom vi velger å bli kjent med denne mannen, Jesus, som ønsker å ha en relasjon til oss, da tror jeg at en finner svar på de spørsmålene. Livet blir ikke automatisk bedre, men livet gir mening. For hva er egentlig vitsen med å være her dersom vi ikke har noe å leve for å dersom vi ikke vet at det venter et evig liv etter døden? Kam være noen føler at dette ikke passet å skrive her, men følte at jeg bare måtte si noe. Jesus elsker dere alle sååå høyt! Han vil gi livet mening!
Det er så utrolig sant, du klarer å sette ord på disse tankene som vi alle kan relatere oss til! TAKK Anniken, vi trenger flere som deg!
Du skriver sååå fantastisk bra. Helt utrolig hvordan du setter ord på ting. Vakkert!
Jøss, jeg blir imponert over hvor mange som kommenterer at du skriver så bra og at verden trenger flere som deg, det må være ganske kult å høre det så ofte! Samtidig vet jeg at du ikke er alene om å være tankefull. Du legger mye fokus på at du er så «rar» og «spesiell», men du er ikke det, du bare lever i litt feil miljø tror jeg. Du burde møte folk som drar på konserter, leser poesi, reiser og som ikke bryr seg om å ha instagram eller snapchat og som ikke har behov for å eksponere seg. Det finnes tusenvis som er som deg. Ikke misforstå meg, jeg synes du er utrolig inspirerende og jeg har uhyre stor respekt for det arbeidet du gjør/har gjort i Kambodsja. Jeg vil bare du skal vite at jeg ser deg, og denne scrollingen er bare en holdning og en vane som du lett kan kutte ut. Du er absolutt fantastisk, jeg håper du forstår hva jeg mener, jeg måtte bare si noe. God jul!
Heidu!:) har jeg noengang prøvd å si at jeg er rar og spesiell? Synes det var en rar kommentar å få fra noen som ikke kjenner meg. Jeg prøver ingenting, jeg skriver hva jeg tenker og hva som interesserer meg. Instagram og snap er ikke meg. Det er Annijor, og det er jobben min. Nothing more, nothing less. Ellers takk for fine ord:)
Bah nå fikk jeg dårlig samvittighet! Var ikke meningen å dømme deg, du har rett jeg kjenner deg ikke, vil bare du skal vite at du ikke er alene <3
Eneste jeg har å si er at jeg må drite for å være Totally honest. Jaja da var det ute i verden
Men Anniken, kan du ikke kutte ut sosiale medier og leve i nuet heller da? Jeg tror det er det som er problemet, nemlig – at vi er avhengig av internett. Jeg sitter her selv nå og leser bloggen din. Det er fordi jeg har slettet facebook, snapchat og instagram, og byttet ut iphonen med nokia, og har ikke noe annet å gjøre.. men jeg føler det akkurat sånn som deg. Jeg må slutte å lese blogger, og. Logge helt av.
Har du lagt merke til at vi har en tendens til å dokumentere alt det negative? Sånn generelt, enten det er en stygg kommentar vi får som vi aldri glemmer, vonde tanker vi har som vi skriver ned, og, vi legger ut en fresh versjon av livet vårt på nettet. Jeg tror ikke vi har det moro nok. Da hadde vi ikke trengt å dokumentere det. Skjønner du hva jeg mener? Hadde livet vært så sykt fett, så hadde vi ikke brydd oss om å avbilde det og dokumentere det. Vi får bare innse at livet ikke er så sykt fett, og heller bare leve det likevel. På ekte. Jeg tror det kan gi oss noe.
Hei charlotte. Det er sant du sir, men jeg vil/klarer likevel ikke kutte ut alt av sosiale media fra live mitt slik som du. Men jeg synes det er bra du gjør det, du har sikker kjent en mer ro i sinnet?
Jeg synes verden er så utrolig urettferdig og jeg vil påvirke mange, diskutere, slik at andre kan bli inspirert til at de kan gjøre en forskjell for å redde andre sitt liv.
Men samtidig så må jeg fokusere på skolen og det er vanskelig litt vanskelig når en har sosial media å skal tenke på også..for en kunne klart seg med en kontaktliste på mobilen når det kommer til dagligdagse ting.