Tid. Hva er det igjen? En klokke som tikker, eller en sol som går opp og ned? Tid. Tid er et merkelig spekter jeg ikke klarer å forstå. Kanskje jeg ikke har kapasiteten til det, eller kanskje jeg bare ikke vil. Hvorfor vil vi så gjerne ha kontroll på noe vi ikke egentlig ikke kan se? Det fikk meg til å tenke på årene som har gått. Dere vet… Lykke og den slags. Når i livet mitt jeg var mest lykkelig.. Dere skjønner. Jeg var et enkelt lite menneske jeg også, bare med en hest ved siden av meg. Dag inn og dag ut likte jeg å spa møkk. Bære bøtter tyngre enn min egen vekt. Svette og lukte dritt. Løpe som en gal på jorde og gi hesten min en gulrot. Jeg var en hestejente, og jeg elsket det hele høyere enn alt annet. –Aldri har jeg noengang vært lykkeligere.
// Time. What is it again? A clock ticking, or a sun that goes up and down? Time. Time is a strange thing to understand. Maybe I do not have the capacity to do so, or maybe I just don´t want to. It made me think of the years gone by. You know … Good luck and such. When I was most happy .. You know. I was a simple girl too, only with a horse beside me. Day in and day out, I enjoyed spa dung. Carrying buckets heavier than my own weight. Sweat and smell shit. Run like a crazy person on the field and give my horse a carrot. I was a horse girl, and I loved it all higher than everything else. -Never have I’ve been happier //
· MIN STØRSTE FRIHET ·
For i går ble jeg spurt om hva det morsomste jeg kan gjøre er. Å jeg svarte det normale I guess? Men jo mer jeg tenkte på det så ga jeg et helt feil svar. Jeg ga et feilskrevet ord. Det vakreste, fineste og mest befriende jeg noengang har følt er en hesterygg. Det ville dyret du aldri helt vet om du har kontroll over, som for så vidt har makten til å ødelegge hele livet ditt på et millisekund. Den stille skogen som alltid vil føles menneskelig, rolig og behersket. Med lyden av knasende blader og av en stille elv i nærheten. Når håret ditt blir revet med i vinden, og tåren i øyenkroken ikke klarer å holde seg inne i mer enn et minutt. Ingen kunne se meg smile, le eller gråte. Lyden av hover i takt, og en evig eng som aldri ville ta slutt i horisonten. 1, 2 løp. Menneskelighet. Eldgammel magi foran nesetippen på meg. Frihet. Kan dere tenke dere noe mer kurerende? Det kan ikke jeg.
// Yesterday I was asked what the funniest thing I can do is. Oh I answered the normal I guess? But the more I thought about it I gave a completely wrong answer. I gave a misspelt word. The prettiest, nicest and most liberating I’ve ever felt is a horse’s back. The big animal you never quite know whether you have control over, which as such has the power to destroy your life on a millisecond. The quiet woods that will always feel human, calm and restrained. With the sound of crunchy leaves and a quiet river nearby. When your hair gets carried away in the wind, and the tear in the eye fail to stay inside for more than a minute. No one could see me smile, laugh or cry. The sound of hooves in tact, and a perpetual meadow that would never end on the horizon. 1, 2 run. Humanity. Ancient magic in front of the nose tip on me. Freedom. Can you imagine anything more curative? I can´t //
Kanskje noe oppsiktsvekkende for deg https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Her-er-de-5-tipsene-for-a-fa-bloggen-pa-topplisten-dere-har-mast-sann-om-3—Tegnehanne-601009b.html
Hahaha hvis det DER minnet deg om meg håper jeg virkelig ikke du er en fast leser,
for da har du fått med deg lite
Åhh, barndomsminner!! fantastisk skrevet ???
Hvor er jakken fra? veldig kul
Vintage fra USA! <3
jeg var en hestejente selv når jeg var yngre, og kan kjenne meg igjen i hvert eneste ord du skriver
Føler den… tror ikke jeg ville vært den samme uten hestene, og det var definitivt den lykkeligste tiden i oppveksten! Savner det 🙂 Du er flink til å skrive!
Åhh, fantastisk beskrevet! Det å være hestejente er noe som alltid vil være med meg. En fantastisk periode og ikke minst barndom, som både har preget meg og formet meg til den personen jeg er i dag. Er så synd at jeg ikke har like mye tid eller mulighet til å drive med det i dag, men elsker fortsatt å kunne ta meg en tur på hesteryggen de dagene jeg har muligheten. Det er akkurat som du sier, det er noe helt spesielt med disse dyrene og ikke minst hva de gjør med deg, det å kunne være litt i nuet og leve livet akkurat her og nå uten alle mulige tanker og bekymringer. Ville aldri vært foruten!
Begynte ærlig å gråte av det siste avsnittet ditt. Har aldri følt den friheten før.. elsker naturen men får sjelden oppleve den.. Det er vel kanskje ikke det at jeg ikke får.. Men heller det at jeg alt for sjelden tar meg tid til det:// Du er en av de få bloggerne jeg er helt hekta på. Jeg elsker sminke og klær og alt det dill dallet. Men det du skriver er ekte, dypt og man blir helt oppslukt av det du skriver. Du skriver utrolig bra Anniken og har så mange utrolige tanker. Du snakker om ting jeg ( og mange andre) kan relatere til, som jeg egentlig ikke visste eller tenke på at jeg kunne relatere til ( gir det mening?¿). Jaja, jeg ville bare takke deg for at du har denne bloggen og deler litt av livet ditt og deg selv med oss. Takk
Du er så flink til å skrive! Var selv hestejente og kjenner meg så godt igjen i det du skriver!