

JEG ER PÅ GRÅTEN
Jeg sitter å ser igjennom bildene fra kampen. For det har vært en kamp. Det å være 17 år og prøve å redde verden var ikke like lett som jeg trodde. Haha, det var virkelig ikke like lett som jeg trodde. Jeg sitter nå som 19 år, i en leilighet i New York. Jeg lever og jeg har det bedre enn noengang. Likevel skal jeg snart tilbake til Kambodsja. Kampen ender ikke her. For den lille 17 åringen som ikke brydde seg stort om noe, fikk endret hele livet sitt på 7 dager. 7 dager som alltid kommer til å være brent fast i minnet. For det er som jeg sa den gangen. At man forstår ikke at andre mennesker er mennesker, før man sitter foran de og snakker med de. Som om det var det mest normale i hele verden. Når du plutselig får en tolk, og du kan forstå hva de sier? Da er det ikke som å se på nyhetene lenger. Det er F så tøft at jeg kan ikke engang forklare det med ord. Jeg er så på gråten.
H&M ER NOEN STORE LØGNHALSER
For hva våknet jeg opp til i dag? Jo en artikkel fra TV2.. En stor brann i Bangladesh drepte syv mennesker. Men dere? Skjedde ikke dette i 2013 også? Da 1138 mennesker omkom og over 2500 mennesker ble skadet? Haha, tuller dere? Tror dere virkelig dette er en jævla vits? HVA I ALLE DAGER ER DET DERE HOLDER PÅ MED? Jeg rister av sinne. Jeg er så forferdelig skuffa og forbanna.
For i avtalen til H&M står det:
«Ingen arbeidstakere skal frykte branner, kollapser eller andre ulykker som kunne vært forebygget med ansvarlige helse- og sikkerhetstiltak».
Dere driter dere ut. Dere driter så innmari på draget. Hvor mange ganger må dette egentlig skje? Har vi ikke kommet lenger enn dette? For mens dere på toppen i H&M koser dere på million feriene deres har vi foreldre som ikke klarer å gi barna sine mat. Barn som ikke kan gå på skole. Barn som må passe på foreldrene sine fordi de må. De har ikke noe sted å gå, og de facer den samme skjebnen. For det er ikke deg i kassen på H&M jeg prater til. Du gjør ikke akkurat en flue fortred i dette spillet. Jeg prater om menneskene på toppen. Menneskene med så mye makt. Så mye makt at navnet er PENGER. For det er det alt dette dreier seg om. Ordet penger.
VI VANT GULLRUTEN
Så kom den store dagen som gjorde Sweatshop sesong 2 mulig. Vi vant Gullruten. Å det var vanskelige følelser. For det var ikke vi som skulle tatt i mot denne prisen, det var alle arbeiderne som åpnet seg for oss. Lot oss sove i hjemmene deres, spise og leve. De som ikke har noen fremtid. De som ikke har noe som helst, og kan heller ikke gjøre noe med det. Jeg klarer nesten ikke skrive. Jeg skjelver av sinne. Forferdelig er ordet. Det hele er bare forferdelig. Dette skulle aldri skjedd.
For det er virkelig sånn, at noen må være fattige, for at vi skal være rike.
Flott H&M, jeg håper dere er super stolte av dere selv. Jeg håper dere sover godt om natten og jeg håper barna deres aldri får vite den forferdelige sannheten med hvor alle pengene deres kommer fra. For en vits dere er.
-A9








































