Det skal sies at det er utrolig godt å kjenne tastaturet ryke under fingrene mine igjen. Går det ann å savne sin egen blogg så mye? Haha, jeg har faktisk aldri sett på meg selv som en jente som skulle sitte å skrive om hva som interesserte hun, eller om sitt eget liv. Men her sitter jeg og gjør nettopp dette, og jeg elsker det. Lesere eller ikke, dette er så meg som det kan få blitt uansett. Det er en del av meg. Så hva har skjedd siden sist? Oh hell to much! Etter en god og veldig veldig fin juleferie hjemme i Drammen dro jeg til London for å feire nyttår. Så med nytt kamera over skulderen var jeg veldig klar over at dette skulle være første innlegg etter hjemturen. Så skal det sies at det ble like fantastisk som jeg tenkte! Vi dro på et kjempe stort julemarked midt i London der det var masse boder og såklart tivoli! Haha, eneste vi fikk til var spøkelseshuset med levende mennesker. Tror jeg lagde klemmesår i Stine sin arm i løpet av den rundturen der. 

Etter litt shopping i London dro vi til Zinc Club som vi skulle være resten av kvelden og egentlig følte jeg meg totalt plassert i et eller annet rikmannsliv. Det hele var helt absurd. Vi hadde vår helt egen servitør som ga og gjorde alt vi ba oss om. Følte meg litt som i en eller annen Gossip Girl scene der vi satt. Det var en helt utrolig fin tur og utrolig nok kom vi oss på flyplassen! Haha, ingen av oss hadde trodd at vi skulle klare å være et sted klokka 07.00, men det gjorde vi. Var så ferdig når vi satt oss på flyet at jeg ikke ante hvor jeg skulle gjøre av meg. Aff, husker jeg bare tvang meg selv til å tenke at jeg snart var i en god og myk seng. Så neste gang? Daaaa blir det hotell!

Så jeg må få takke stine for en kjempe kjempe fin dag, og natt (hoho) i London. Det var helt perfekt.

-A9

Okei, haha hva fader skal jeg si? Jeg er for det meste tom for ord om dagen, untatt en eller annen rar klump som ligger å ulmer i magen. Dere vet den følelsen, når man føler at noe er galt? Men kan likevel ikke komme på at noe er det. Har jeg det virkelig så bra, at jeg selv innbiller meg at noe snart vil skje? Jeg aner ikke, men den vonde følelsen i kroppen har ikke blitt stort bedre den siste måneden. Haha, jeg håper virkelig ikke at jeg er på den samme datoen som ifjor med å fortelle at jeg trenger en pause, det ville vært for sært. Til og med for meg. For jeg vet iallefall at på denne tiden ifjor gikk det veldig galt, det gikk altfor galt. Å, hva skal man si, jeg er vel redd. Veldig redd for å pushe meg så langt igjen at jeg ender på samme rullebane. Ikke faen om jeg skal falle tilbake et sted etter å ha reist seg så høyt som jeg har. For egentlig burde jeg være stolt av meg selv, jeg fikk det til. Jeg har nå blogget siden slutten av Juli og jeg har kanskje hatt 2-3 dager der jeg har hoppet over en dag? Jeg som trodde jeg var tom for inspirasjon, tom for ord, tom for livskraft og hele den regla der. Men nei, det var jeg ikke. Jeg startet på blanke ark og jeg fikk det til. Bedre enn noengang.

Men i det siste har innleggene mine blitt mer og mer halvhjertet, og det er hva som fikk meg til å falle ganske hardt ifjor om man utelukker tanken på alt som faktisk skjedde på denne tiden. Høsten er rar for meg, faktisk helt absurd. Jeg innbiller meg selv at jeg har en eller annen forbannelse over meg når det gjelder den fordømte høsten jeg elsker sånn. For i år tok den ifra meg mye, alle dyrene mine og litt til. Men likevel har jeg aldri taklet høsten bedre, jeg har latt tårene renne og deretter tatt meg selv i at dette skjer Anniken. Dette skjer uansett om du vil eller ikke. DU kan ikke styre verden, og DU kan heller ikke styre andre mennesker. Men jeg har lært at jeg kan styre meg selv.
Tenk at jeg faktisk sa det. Det er en god vei. For idag skyldte jeg på kaffen min. Jeg skyldte på den dumme expressoen, for min egen skjelving. Bare fordi jeg ikke kunne skylde på noe annet som var galt, eller kanskje jeg bare ikke klarte å skylde på meg selv. Det fikk meg til å innse at jeg fortsatt er ung. Jeg kan virke så voksen jeg bare vil, men jeg er egentlig fortsatt et lite barn. Jeg har så fryktelig mye å lære. Så for å ikke være totalt overdramatisk så vil jeg bare fortelle at jeg tar meg en liten pause. Ikke et helt år sånn som sist, men en liten. Bare for julen. Jeg skal hjem om et par dager og jeg gleder meg sånn. Jeg vil virkelig nyte det fullt og helt ut. For bloggen er virkelig en stor jobb. Bloggen er meg. Bloggen er et bilde av meg selv, men hvordan kan jeg dra sånn i det fulle og det hele om det ikke lenger er meg? Jeg faller ut innimellom, og kjenner nå at flere kilo letter av skuldrene mine. Jeg skriver så tastaturet er varmt og ordene bare flyter. Tankene mine flyter, det hele er ganske rart. Haha, her sitter jeg å har omtrent en samtale med meg selv, leser hvert eneste ord som det kommer og ser at det blir skrift på en skjerm. Okei, jeg faller ut igjen.

♥

Jeg kommer tilbake rett etter en forhåpentligvis fantastisk feiring av nyttår i London. Med hodet kaldt og en litt mer lettet kropp. Jeg må stoppe litt for min egen skyld, jeg har lært såpass det siste året. Bruk julen for alt den er verdt. Jeg husker selv hvor irritert jeg var som yngre, eller rettere sagt under 18 når jeg måtte i forskjellige familieselskaper etter julaften. Haha, jeg husker det som om det var ifjor (veldig morsomt Anniken). Jeg husker jeg så opp til alle de som kunne gjøre akkurat hva de ville, dra ut med venner, drikke, og lage minner. Sannheten i år er at jeg ikke vil ha det. Julen for meg har kommet ut med en god ting hvis man utelukker all den gode maten og musikken. Familie. Du har en, bare en. Å plutselig en dag så er de ikke der lenger, ting kan forsvinne så fort og så brått kun ved et lite blunk eller en natt med søvn. Dra ut på fylla og misunn alle de som kan det en annen helg. Sett deg heller ned og hør på de endeløse talene og de tåpelige humorene familien din har å by på, for de er lagd av kjærlighet og et ganske stort dryss nervøsitet og omsorg. Julen er en gang i året, så gi den til de rundt deg istede for å irritere seg en hel kveld. Vi ungdommer idag har nok å angre på når vi blir eldre uansett, belive me.

God jul, og et sinnsykt godt nyttår.

Vi ses snart.

-A9 

 

Nå som jeg er så godt igang med festsminken min kan jeg likegodt også vise dere hvordan jeg fikser håret mitt! Jeg er utrolig glad i volum og fylde når det gjelder mitt hår og det er nettopp derfor jeg krøller det gaaanske ofte. Sammen med Makestyle skal jeg nå vise dere hva jeg bruker for å få de perfekte krøllene for både hverdag og fest! Jeg er allerede super fornøyd med mast sin rettetang som jeg blogget om før! Merket lever virkelig opp til sine forventninger.

Så har jeg også skaffet en rabattkode til dere med 15% på ALLE Mast produkter ut året! Koden er «Annie15«

Under ser dere resultatet etter både MAST vol. 1 og vol.2! 

MAST vol. 1 (ikke tenk på boksen)

Denne er virkelig god til party krøllene til fest! Den gir utrolig flotte og faste krøller som i gamle dager! Jeg har ofte prøvd å få de perfekte «dukke» krøllene, noe som har endt utrolig dårlig. Men med denne er det null problem. Den gir rett og slett et veldig lekent og grasiøst resultat. Itillegg er den også utrolig enkel å bruke da den sorte tuppen ikke blir varm! Aner ikke hvor mange brennmerker jeg har av forskjellige krølltenger på armene, men med denne blir det utrolig lett. Ledningen vrir seg også når du vrir på krølltangen, så ikke noe problem der! For å forklare det bedre er det denne som gir ordenltige krøller på håret og er perfekt til fest! Eller sov med det en natt og ha dødsfine bølger dagen derpå. Spray litt tørrshampoo i håret og du er klar for en ny dag med fine bølger som er litt rufsete. Denne finner dere HER!

Mast vol. 2 (ikke tenk på boksen)

Når det kommer til Mast vol. 2 er den som gir det mest naturlige og hverdagslige resultatet. Det er denne jeg f.eks bruker i luggen min. Denne gir store flotte bølger som om du skulle vært på stranden med perfekte sommerbølger. Denne pleier jeg å gre over med en hårbørste, noe som gjør det enda finere. Den er også veldig fint til å f.eks bruke kun i tuppene, eller den nedre delen har håret om man har dårlig tid en dag. Det er denne jeg bruker mest til hverdagen og bølgene holder seg utrolig godt. Denne finner dere HER!


Som dere ser har jeg brukt Mast vol. 2 i luggen, mens jeg har brukt Mast vol. 1 i lengden som gir små vakre krøller. Jeg har også brukt en børste over håret et par ganger for å få et stort volum. Jeg har også latt være å ta noen lengder for at det skal se ordentlig rufsete ut!

Så for å holde på volumet utover dagen eller kvelden, bruker jeg styling sprayen til Gun Britt. Denne har en helt nydelig duft og selvom den kanskje er «soft» holder den likevel på det ville håret mitt. Den gjør heller ikke håret ordentlig stivt men lett og bevegelig. Denne finner dere HER!

Har dere prøvd noe av dette før?

// I sammarbeid med Makestyle

-A9

Nååå er det ikke lenge til jul, og jeg er iallefall veldig klar. De siste julegavene begynner å komme i boks, mens skoledagene begynner å ta slutt. (Thank god). Likevel skulle jeg ønsket meg litt snø.. Det er virkelig mørkt ute om dagen og jeg blir totalt døgnvill. I det jeg sto opp idag var jeg helt sikker på at klokka var rundt 03.00 på natten, men neida, klokken var 07.00. Haha, var så skuffa at jeg holdt på å begynne å gråte. Det tok meg akkurat 5 tapte anrop fra pappa og 6 vekkeklokker til for at jeg skulle våkne. Jeg har kanskje problemer med å sovne, men når jeg først har sovnet? Gudene vet hvor langt i drømmeland jeg er.

Ny skjorte fra sheinside: HER 

Kjøpte denne på Etsy for et par uker tilbake, love it! Pc sticker: HER

-A9

Idag tenkte jeg å vise dere hvilken festsminke jeg bruker! Jeg har i det siste fått litt «dilla» på øyenskygger. Jeg har alltid følt at jeg ikke får det til, eller ikke kler det. Derfor pleier jeg som regel å slenge på litt mascara, deretter fly ut av døra. Men i det siste (føler jeg iallefall) at jeg får det til, og at jeg ikke ser ut som en jente fra et eller annet rockeband. Itillegg har jeg begynt å få til den hersens eyelineren som sikkert mange sliter med. Herregud jeg gruer meg hver eneste gang jeg kommer til det punktet. Er jo helt umulig. Men denne jeg bruker nå er helt fantastisk, jeg anbefaler den til ALLE. Det har plutselig blitt dødsenkelt! Alle produktene jeg har brukt er ifra Coverbrands!Jeg har også en rabattkode til dere som er «AJSMOKEY» som gir 20% på all sminke ut 19. Desember! 

 Først starter jeg såklart med huden, slenger på litt foundation og pudder. Deretter går jeg rett på øyenskygger. Jeg påfører først primeren til NYX som bokstavelig talt holder på øyenskyggen hele dagen/kvelden. Før samlet vel øyenskyggen seg i en eller annen kant på øyelokket i løpet av et par timer, men nå sitter det som støpt! Har faktisk av og til hatt på meg alt av øyenskygge og eyeliner dagen derpå! 

Primeren fra NYX finner dere HER og øyenskygge paletten jeg har brukt finner dere HER!

Så har vi denne yndlingen! Ahh, den er bare så god å bruke. Eyeliner har aldri vært enklere å påføre og jeg anbefaler denne til ALLE.
Denne finner dere HER!

Når det kommer til mascara bytter jeg ofte. Jeg liker å ha veeeldig mye på, og bruker derfor kanskje mest tid på øyenvippene mine. Denne mascaraen fra Magnetic vet jeg ikke helt om jeg er dødsfornøyd med. Den er litt vanskelig å påføre, men kommer seg etter du har påført Lash Builder som skal på etter mascaraen for å fjerne klumper. Syntes dette ble litt vanskelig, men sitter hele kvelden gjør den iallefall! Denne finner dere HER! Så har vi den beige kajalen til Glo Minerals! For å få en perfekt smokey eye look tar jeg alltid denne kajalen på våt kanten nederst på øyet. Det gjør at du ser mye mer våken ut enn en fra et rockeband! Denne finner dere HER i fargen «peach»!

Så til det veldig mange av dere lurer på, bryn! Jeg bruker Billion dollar brows og er kjempe fornøyd. Kjempe lett å påføre, og sklir ikke av! Det er det viktigste for meg. Husker jeg hadde med en av disse til spania i sommer da man bader mye. De satt faktisk etter flere badeturer, så om det regner? Do not be afraid! Denne finner dere HER! Så har vi også et annet favoritt produkt! Jeg elsker higlighteren til bdb! Det gjør at jeg ser utrolig mye mer våken ut, og løfter brynet! Denne finner dere HER! 

// I sammarbeid med Coverbrands

-A9

Sammen med Coverbrands har jeg plukket ut noen julegavetips til dere! ♥ Dette er deres bestselgende produkter, og jeg har plukket ut de produktene jeg faktisk har selv! Disse tipsene passer nok best for jenter, men kanskje en kjæreste også kan få litt tips? Jeg har iallefall fikset litt for mamma denne julen, noe jeg synes hun fortjener. Tror vi alle kan kjenne oss igjen i travle mødre som tar mer vare på alle andre rundt seg enn seg selv. ♥  Så småting som dette kan ordne litt på den følelsen. Nå er det ikke veldig lenge igjen til jul og Coverbrands har alltid levert lynraskt for meg veldig lenge. Med fri frakt er dette også en bonus. Så har jeg også fikset en rabattkode til dere som er «AJJUL» som gir 20% på alle bestselgerne! Hvis dere vil se flere bestselgende produkter finner dere de HER ♥ 

Øyenskygge primeren til Too Faced er utrolig god. Denne har jeg brukt i flere år nå og er alltid den jeg bruker under øyenskyggen for at den skal holde utover kvelden. Denne finner dere HER / Så har vi eyelineren! Denne har en utrolig tykk penn, noe som gjør at du slipper å ta flere lag. Den er utrolig lett å påføre og gir en fin «vipp». Den finner dere HER /
Så er det veldig mange som lurer på hva jeg bruker på øyenbrynene mine, og den finner dere HER!

Ansiktsmasken finner dere HER / Foundation kosten jeg bruker finner dere HER /
Og gløden i huden min kommer fra denne higlighteren som dere finner HER

Håper det hjalp dere litt! ♥ 

-A9

Jul er ikke det samme som det alltid har pleid å være. Det er ikke snø og alle «julegledene» er vel litt gjemt bort. Jeg lengter sånn hjem. Hjem til mamma og pappa, hjem til et julehus, julemat og julestemning. Man vil ha det man ikke kan få, right? Haha, rart sånn. Men dette er min første jul uten å være hjemme og jeg må helt ærlig si det er rart. Det er kjempe rart. Jeg var ikke med på å pynte huset, kjøpe juletre, se juleserier på tv (fordi jeg ikke klarer å få den rette stemningen) and so on. Det er nå 8 dager til jeg sitter på flyet på vei hjem, og det skal bli veldig veldig godt. Jeg trenger dette nå, jeg trenger å få komme hjem. Men så er ikke hjem lenger sånn det var for et par måneder siden, mye er borte, mye jeg elsket er borte. Men man må bare gjøre det beste ut av det, familien min er der og det er det viktigste. Jeg har fra jeg har vært liten alltid feiret jul kun med mamma og pappa iført pysjamas. Haha, alle synes det er så himla rart når jeg sier det, men det er min jul. Hadde et annet familiemedlem kommet inn den døra på julaften hadde jeg med glede dyttet de ut igjen. Det er koselig med oss tre, det har det alltid vært selvom mamma klager hvert eneste år at jeg må få på meg noe annet enn pysj på julaften. Kaaanskje jeg skal prøve noe annet i år, men det har blitt en tradisjon det også, som alt annet. Jeg lengter hjem.

Bluse:HER

-A9

Jeg tenkte å vise dere noen av ønskene mine til jul i år, eller egentlig alle. Hvor eldre jeg blir synes jeg det blir verre og verre å bestemme meg for hva jeg ønsker meg. Jeg har egentlig funnet ut at jeg har mer enn nok, jeg har alt jeg trenger. Men såklart er det alltid noe man ønsker seg. 


Min høyeste ønske i år er Celine mini luggage i sort. Denne vesken har jeg sikkert ønsket meg i 3 år nå, å lurer litt på om jeg kanskje kommer til å ta den med meg hjem fra London. Noe som kommer til å svi veeeeldig i lommeboken. Den er dyr, altfor dyr. Ellers har jeg ikke de verste ønskene i år, egentlig litt mer om hva jeg trenger enn hva jeg VIL ha.

1. Skjorte fra Only / 2. Blonde bh fra Kapphal / 3. Pc veske til macbook

Såå mitt høyeste ønske i år av foreldrene mine er vel dette kameraet fra Olympus Pen! Ikke bare ser det fantastisk ut, men det tar også helt utrolig fine bilder. Jeg trenger virkelig et kamera jeg kan ta med meg overalt. Speilrefleksen er tung, upraktisk og tar veldig mye plass. Så hadde det kanskje blitt enda mer blogging om hverdagen min også, da jeg kan ha med meg kamera overalt. Kanskje nissen er snill i år..

-A9

Akkurat nå er jeg på vei til Oslo for å være med på et spennende møte! I kveld skal jeg snakke om blogg og journalistikk, samtidig som jeg skal få møte Håkon Borud, som rett og slett fortalte avisene tidligere i år at jeg løy rundt krangelen med H&M! Rettere sagt sa at jeg aldri hadde blitt fortalt at H&M ikke skulle nevnes i media. Alt dette blir sendt LIVE her på bloggen, så det er ingenting som overhodet kan bli pyntet på. Makes me a bit nervous, men det skal man vel også få til. Det blir uansett veldig spennende å høre hva alle har å si, jeg har iallefall nok på hjertet – som vanlig. Dette er forresten helt åpent, og gratis! Så om du er i området? Stikk innom!

SE HELE MØTET LIVE UNDER FRA KLOKKEN 17.00 IDAG!

-A9


Urolig sjel: 18-åringen beskriver seg selv som en evig jaktende sjel. Foto: Angelica Martinsen
Blogger Anniken Englund Jørgensen (18) har alltid vært annerledes.
Av: Angelica Martinsen

Det er en kjølig novemberdag i Drammen. Formiddagen er godt på vei over i ettermiddag, men byen er stille likevel. Fredelig. På denne tiden av året balanserer været forsiktig mellom høst og vinter; i dag er det førstnevnte. Det er grått og dystert, med noen få, dyrebare innslag av dansende solstråler. I dag er været litt som hodet til Anniken.

Mørketiden
Anniken Jørgensen krummer den ene hånden rundt koppen foran seg. Fingrene trommer stødig mot porselenet. Rytmisk. I takt med regnet som treffer brosteinen utenfor. Lange, askeblonde lokker faller ned i de særegne øynene. En kaotisk blanding av grønt og brunt. Når hun tar en slurk av kaffen. Og enda en. Og en til. I to år drev Drammensjenta en av Norges største blogger, hvor hun skrev om sminke, klær, følelser og hverdagen sin. I overkant av 8000 lesere fulgte ivrig med på hvert innlegg, men det ble fort tydelig at medaljen hadde en bakside. I desember 2013 skrev Anniken innlegget «Takk for meg». Her fortalte hun, til manges fortvilelse, at bloggen ville bli satt på vent på ubestemt tid. Årsaken ble ivrig spekulert rundt i kommentarfeltet; gjennomgikk toppbloggeren et sammenbrudd? – Jeg trengte
den pausen altfor s
årt. Ikke bare pausen fra å skrive, men fra livet generelt. Det var så mye som skjedde på én gang. Det var kjærlighetssorg. Familiekonflikter. Venninnedrama. Det var meg. Det var alt. Jeg hadde det helt jævlig. Jeg ville bare dø, men samtidig var mitt høyeste ønske å få puste. 
Hun forteller lavmælt om en syltynn jente som sov konstant, så mye som hodet og tankene hennes tillot henne, i alle fall. Ei jente med fremtredende, blå ringer under øynene. Med synlige ribbein og et knust hjerte. Ei jente som følte seg som en fugl i bur. Ei jente som rømte hver natt, bare for å gå. Bare for å gråte hemningsløst. Ei jente som mistet alt hun kjente til. – Jeg mistet ikke bare meg selv i vinter; omtrent hele vennekretsen min ble borte også. 
I et lite sekund fokuserer det intense blikket på noe jeg ikke kan se. 

– Jeg husker veldig godt én fest. Det var ei jente som drakk av vinflasken min, så smalt hun den ned i bordet igjen og skrek «fy faen, det smakte hore!». Så ble det helt stille. Og dét var det forferdelige; ingen sa noe. Du sitter der, vinflasken har blitt smelt ned i bordet og det som ble sagt ble sagt. Tjue andre venninner er tilstede, og ingen gjør en dritt. 
Den kvelden inns
å jeg at jeg måtte tenke nøyere over hvem jeg omga meg med.
Veien tilbake
I august i år tok Anniken på nytt opp bloggpennen. Mye var forandret. Blant annet hadde hun tatt det hun nå beskriver som sitt livs beste avgjørelse; å pakke kofferten og flytte til andre siden av landet. Hun ville ha en ny start. En ny start borte fra alt hun elsket, men samtidig hatet, og det fikk hun. Til tross for at hun i følge seg selv har det bedre enn på lenge, sitter bloggeren fortsatt igjen med sine noe uvanlige og litt for granskende tanker.
Tanker hun ofte deler med sine mange tusen lesere.

– Når jeg skriver om hva som skjer oppe i topplokket mitt, da blir det automatisk veldig nakent. Rått. Kanskje er det fordi jeg skriver «følelsesinnleggene» mine når jeg er totalt dritings? Jeg vet ikke, jeg. Uansett skaper det sterke reaksjoner fra tid til annen; for eksempel får jeg ofte kommentarer på at jeg har psykopatiske trekk. Hun ler nonchalant, men de karakteristiske øynene er oppildnet. Investert.

– N
år jeg får slike kommentarer tar jeg meg selv i å tenke «herregud, er jeg gæren? Er jeg psykopat?» og det kan godt hende, det, altså , men det er jo vi mennesker som har valgt å kalle de som tenker annerledes for psykopater, ikke sant? Det er en menneskeskapt teori. Det er så korrupt. Tenker man annerledes, så må det være noe galt, liksom. Det konseptet hater jeg. Ordene kommer på rams, de er mer som en strøm av bevissthet enn gjennomtenkte setninger. De er uredigerte. De er Anniken. Hun sukker tungt før hun fortsetter.

– Livet var mer vondt enn det er godt, for meg, i alle fall. Men hva skal man gjøre, tenker jeg, da. Man må jo bare holde ut. For livet går videre. Morgendagen kommer enten jeg lever eller ikke.
Kjærligheten
Etter et turbulent forhold med Mikkel Christiansen, en halvdel av suksessduoen Broiler, har Anniken holdt seg singel. Så, hva skal til for å fange 18-åringens oppmerksomhet nå? – Jeg har en greie for det sære, altså. Det er trist, men det er liksom personer som ikke har et ordentlig følelsesregister som tiltrekker meg. Du vet, når man først er sint er man forbannet og når man glad er man helt euforisk. For det er jo sånn jeg er óg. Men når to sånne mennesker er sammen? Herregud, da blir det fort mange ødelagte gitarer og litt for harde grep når det er dårlig. Men når det er bra, da er det så ubeskrivelig bra. Det skader meg, jeg vet det, men det er dét jeg blir tiltrukket av. I noen sekunder er hun borte igjen. Fortapt i et sted i sitt eget hodet hvor ingen helt kan nå henne. En diskré bekymringsrynke rekker så vidt å forme seg mellom de mørke brynene før hun er tilbake i nåtiden. – Forholdet mellom meg og Mikkel var sånn. Eksplosivt. Vi hadde det enten forferdelig eller fantastisk. 

I følge Anniken var bruddet mye hennes egen feil. Hun hadde ingen personlighet på den tiden, forteller hun. Hun var ubesluttsom. Barnslig. Bortskjemt. Noe hun, slik det ofte er, innså så snart forholdet var over for godt. 

–  Jeg vet hvor unødvendig alt kaoset var. Herregud, jeg var en unge. Jeg sa jo til han flere ganger at «jeg er forandret, jeg er forandret», men det var jeg ikke. Jeg forandret meg ikke før jeg virkelig måtte. Man må treffe veggen for å vokse. Man må falle og tenke at «livet er ikke verdt en dritt». Når man bygger seg opp igjen da; da blir man et menneske. Hun ser ut vinduet. Minnes, kanskje. Minnes den første kjærligheten. Den som er så sterk at det føles ut som hjertet skal eksplodere ut av kroppen hvert øyeblikk. Den som er så vond at det føles ut som hele verden kollapser rundt deg. – Én dag, når vi er gamle og grå, håper jeg at jeg får snakket med han. At jeg får sagt unnskyld. Hun tar en ny slurk av kaffen.
En novemberdag
Klokken nærmer seg fire nå. Ute har det begynt å mørkne. Gatelysene skrus på, alle på én gang. Det er omtrent ikke mennesker å se. Bare en eldre dame, på julegaveshopping, kanskje?  og en middelaldrende mann på joggetur.
Regn har blitt til duskregn. Vinden uler.
  
Anniken er litt som denne novemberdagen. Trist og stormfull, men vakker, likevel.

//Interjuvet er kortet ned og sitater er flyttet inntil tekst

-A9