Siste dagen i Portugal gikk vi nedover stranden en siste gang. En gammel mann står i en slitt bod og selger brukte gjenstander i alle mulige farger og størrelser. Jeg ser speilet, får en vennine (haha) til å spørre hvor mye han skulle ha og kjøpte det. Hvordan det kom i full prakt frem til Norge er et spørsmål i seg selv. For det å få det ned i kofferten var ikke like lett som det så ut som, og siden jeg ikke hadde noe å beskytte det med? Ble det et par klesplagg og noen sminkeservietter. Ikke en skramme hadde det fått på reisen, og jeg gleder meg til å henge det opp… Selvom jeg kanskje nøler en smule med tanke på at jeg har begynt å synes det er bittelitt skummelt.. Haha, jeg innbiller meg at det er så mye historie bak dette speilet at jeg blir smågal når det blir mørkt. Hvem vet.

-A9