Jeg lovte å fortelle dere hvordan det gikk på siste eksamen, og hvordan jeg kom igjennom det hele. 13 års skolegang og de to siste årene har virkelig tært på psyken. Jeg vet det er mange som vil gi opp, og tro meg, jeg gjorde også det. Jeg ga opp, jeg hadde ikke sjans i havet til å holde meg på skolebenken dag inn og dag ut. I 13 år har vi sett på skole som noe vi må, og at vi ikke har noe valg. Foreldre har dratt oss opp, sendt oss på skolen og fortalt at alt ikke er gøy her i livet. Mine foreldre har ihvertfall sagt noe i den duren. Jeg mener at eksamen er å slå terning med livet til en person. For stryker du på den ene eksamen, men likvel har slitt deg igjennom 13 år? Da må du gå dette faget om igjen. Du må gå et år til, for du har tydeligvis ikke fullført videregående og ikke F om du får en sjanse til. Hadde dette skjedd meg vet jeg ikke hvordan jeg hadde taklet det hele. Eksamen er ikke noe annet enn å grave seg igjennom 13 års skolegang, og det er forventet at du skal finne svaret.TENK AT DET HELE ER OVERSå jeg kom meg igjennom, og i det jeg fremførte min siste muntlige eksamen braste jeg ut i tårer. Jeg gråt, og gråt og gråt. Jeg gråt over 160 kg som datt av hver sin skulder. For jeg er en av de personen som virkelig har kjempet meg igjennom skolen. Jeg har mått sagt nei til mye og har følt at livet mitt ikke har gått den veien jeg har hatt lyst til. Jeg har vært bitter og sint over at det lille livet jeg har her på jorden skal bli brukt på en pult. Hvis ikke har du ingen fremtid. Dropper du videregående er du en skikkelig taper, og kan drite i å få deg en jobb, uansett kvaliteter eller egenskaper. Så takk gud for at jeg har hatt helt fantastiske lærere som holdt motet oppe mot slutten. Jeg hadde så mye tårer at snørra rant og jeg ble kliss våt på klærne. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Det var en blanding av uendlig kjær og rein lykke, men samtidig følte jeg det hele var rart. Jeg har brukt mer tid på skolen enn jeg har gjort hjemme. Jeg har brukt så mange timer på noe jeg bare har mått. De fire veggene har jeg besøkt så ofte at jeg ikke vet hvordan jeg vil reagere på å ikke dra tilbake. Jeg husker alle gangene jeg har vært syk, og tenkt «fader, jeg må tilbake til skolen». Rett og slett fordi jeg har holdt på å kjede meg iiihjel.

Jeg vet ikke.. Jeg har blandede følelser til det hele. Jeg er 18 år gammel og føler at de 13 årene ikke har gjort meg noe smartere enn at man selv må sette spørsmål til ting. For jo mer du setter spørsmål, jo mer finner du ut at ting kanskje ikke er helt som du verken tror, eller lærer. Jeg står på egne ben og vil jeg plutselig ta en kjøretur til Italia, så kan jeg det. Vil jeg reise verden rundt, kan jeg det. Vil jeg ligge i sengen hele dagen, kan jeg det. Ingenting stopper meg lenger.

Jeg er min egen person, jeg er endelig min egen person.

-A9

26 Responses to TENK AT DET HELE ER OVER

  1. Viktig å være takknemlig også da. Jeg har ikke mulighet til å gå på skole, Pga sykdom. Er ordentlig misunnelig på alle som går på skole. Men jeg skjønner lettelsen!og gleden:) Så gratulerer med 13 fullførte skoleår!

    • Skjønner, ja man vil som regel ha det man ikke kan få vet du! 🙂 Tusen takk! Håper du blir frisk!

  2. Bra skrevet som alltid! Jeg har nettopp fullført 17 år skolegang, og den følelsen å være ferdig… den er GOD! Men det er også litt trist. Personlig syntes jeg det ikke er trist å være ferdig med selve skolen (universitetet) det er heller ‘student-statusen’ og menneskene rundt meg og tror blir ett stort savn i fremtiden. Jeg veit ikke om du har tenkt til å sitte lengre på skolebenken, men uansett hva du gjør så er all erfaring god erfaring 🙂

  3. Anniken du er motivasjonen min, inspirasjonen min, og den personen jeg ser opp til! Dette innlegget er helt utrolig fordi jeg starter i 10’ende etter sommeren og gruer meg veldig til eksamener, og jeg vet ikke om jeg vil klare det. Når jeg leste dette innlegget fikk jeg et helt nytt syn på det hele! <3

  4. Jeg strøk på nynorsk eksamen! vet ikke hva jeg skal gjøre med det enda, pluss at jeg må ta opp matte! snakk om å aldri bli ferdig med videregående haha

  5. Nå er vi fri, Anniken. Ingenting holder oss tilbake lenger.
    Jeg har selv vært deprimert, og slitt med å komme meg på skolen. For noen uker siden fikk jeg nok, og tok jeg meg friheten til å dra på dagstur til London. Helt mutters alene. På flyplassen var det gjenger på min egen alder _over alt_, mens jeg var helt alene. De jeg snakket med før jeg reiste kunne ikke skjønne hvorfor jeg dro alene. Men den følelsen som veltet inn over meg da jeg gikk av flybussen på Liverpool Street, var helt ubeskrivelig. Brukte hele dagen på å gå meg bort, drikke chailatte og nyte frihetsfølelsen.

    Endelig er alle eksamener bestått, og følelsen er så fantastisk. Til høsten reiser jeg til Cape Town for å jobbe frivillig med barn. Jeg skal ut å reise. Livet mitt skal baseres på å reise. Det er nå det starter, og jeg gleder meg så enormt.

    Trenger du noen gang en like eventyrlysten reisepartner som deg selv, er jeg klar for hva enn verden bringer:):)

    • åhh, høres ut som en lærringsrik reise!! Det skal jeg huske på, masse masse lykke til! 🙂

  6. Hvordan gikk bokmål eksamen ? og hva kom du opp i muntlig ?
    Du er nydelig, og jeg er helt enig i det du skriver i dette innlegget 🙂

  7. Åh!! Dette innlegget traff meg sånn i hjerte rota… I første klasse ble jeg så utrolig deprimert og ja, om jeg klarte å komme meg på skolen fem dager i uka, kom det som et sjokk for alle… Jeg var så utrolig sliten og bevegde meg nesten ikke ut av senga. Jeg bestemte meg så for å skifte linje, og startet på nytt neste år. (Fullførte forresten 1.året studie også) Nå i år har jeg gått påbygg, med karakterer jeg ikke har sett siden ungdomsskolen. I tillegg hadde jeg bare 3 dager fravær kontra 50 første året. Gikk opp en hel karakter på både nynorsk og bokmål eksamen, så sier meg fornøyd!

    Gratulerer til deg, og til alle oss andre!! 🙂

  8. wow. Du har sikkert hørt dette tusen ganger, men ikke det engang er nok. Du er virkelig et fantatisk menneske jeg virkelig ser opp til! Om du ikke mestret skolen slik du ønsket, håper jeg virkelig du fikk topp karakter i norsk, for tekstene du skriver her på bloggen er ikke bare følsesmessige eller personlige, men de virkelig åpner øynene mine. Tekstene dine er som en pust av lettesle. Jeg kjenner meg igjen i mange av situasjonene og blir rørt av de rareste ting. Du gir meg, og sikkert tusenvis av andre lesere bedre selvtilit, pågangsmot, og mestringsfølelse. Tekstene, og hele deg gir oss mot til å kunne være den vi er, og lyse av selvtillit.

    Tusen takk for at du og tekstene din åpner øynene mine, og setter livet i nytt perspektiv:)

Leave a reply