Body: For love and lemons / Sko: Kurt Geiger / Skjørt: HER / Smykke: HER
00:23
Tekstene mine blir kortere og kortere. Det er faktisk litt gøy at dere vet når det kommer et tanke innlegg igjen. Dere merker på meg når det er mye som foregår i hodet mitt. Ha, noengang kan jeg leses som en åpen bok, og andre ganger er jeg siste side med så liten tekst at ingen gidder å tyde den engang. Jeg er den delen av biblioteket alle vil lese, men gir opp bare ved tanken.
♥
For jeg skulle gjerne fortalt om den rykende kaffekoppen jeg tok bilde av. Eller leppestift kanten på rødvinsglasset. Jeg skulle gjerne skrevet mer om blader, trær, kunst og litteratur. Men jeg gjør det ikke. Jeg sparer meg selv opp til å kunne skrive et helt innlegg av et kaos, hver gang. Så hva fader feiler det meg nå? Jo, jeg har funnet ut at jeg higer etter å fylle et tomrom om dagen. Jeg er på plantasjen å kjøper planter og trær for over 1000 kroner. Jeg drar på KID å kjøper meg en dundyne fordi den er dobbel, når jeg egentlig har to enkle fra før. Jeg kjøper en vase, fordi jeg skal putte en fjær oppi. Jeg kjøper inn middager som om jeg bor med seks andre personer. Men jeg er jo egentlig helt alene.. I går var jeg så trøtt at jeg sovnet med to venninner på besøk, og egentlig liker jeg ikke all denne kosingen venninner har for seg. Men jeg ba Silje pent om hun kunne ta på meg. Bare holde en hånd på meg. Hun svarte med å stryke meg på leggen blandt 1000 stikkende hår, fordi jeg er dårlig på å ta vare på meg selv. Jeg må på en måte gå i kjole eller ha en kjæreste før jeg gjør noe med disse legg hårene mine. Å som dere kanskje vet er jeg ikke så fan av kjoler, og jeg har heller ingen kjæreste. Så jeg sovnet, og i det jeg våknet hadde jentene dratt. Men tingen er hva jeg følte når Silje strøk meg på benet. Det føltes så godt at det nesten gjorde vondt. Jeg kan ikke huske noen sist strøk meg på benet, og jeg tror jeg har totalt manko på kjærlighet. Jeg er en person med ben i nesa, et kaldt hode, men et forferdelig varmt hjertet. Å det er kaldt om dagen. Jeg bare er sånn. Jeg trenger å bli elsket. Men samtidig vil jeg være alene med dobbelt dynen min, alle plantene og middagene jeg enkelt og greit steller i stand for meg selv. Med rødvinsglasset på bordet og en bok i hånden. For sånn sitter jeg. Midt i et rom omringet av min egen stil, klær og passion. Jeg elsker det. Men her om dagen leste jeg i boken min at mennesker som reiser. Reiser som regel fra seg selv, eller «noe«. Jeg tror jeg reiser fra ordet noe. For alt dette her får meg til å ville reise igjen. Kanskje jeg faktisk reiser for å fylle tomrommet mitt av kjærlighet, strykende hender og en som kan holde rundt meg, med et «jeg elsker deg» og «du er nydelig«. Haha, for en total klisje. Jeg blir så forvirra av meg selv. For jeg elsker å være alene, og da mener jeg E L S K E R. Men jeg hater å være ensom. Å herregud så ensom jeg er.
Woooow! This is so sexy! You Look abs stunning ! Love your Photos ! ?
https://www.fashionviolin.com
fy søren akkurat som å lese mine egne tanker. Elsker å være alene, men hater å vere ensom. kan du fortelle litt om hvordan du klarte å bygge opp igjen en ny vennekrets å komme dei ut?
Du er noe for deg selv du Anniken. Det skal du faen meg være stolt av. Og det er en der ute som bare venter på å få stryke på deg (og legghårene dine) og fortelle deg hvor vakker du er, men la han få en sjanse, la han komme inn på deg. Hvis du ikke går inn i livet naken og sårbar, kanskje du møter han men ikke ser han, og for en tragisk ende det ville vært. Du fortjener hele verden og alle stjernene, men du må tillate deg selv å ta de. Ja, du er noe for deg selv Anniken.
Kjenner meg så godt igjen i det du skriver her! Er enkelt og greit veldig fornøyd med og være for meg selv, men så driver jeg og får helt hetta innimellom av tanken på å være alene. Er jo egentlig helt normalt, men jeg blir likevel frustrert over at det her hodet og hjertet mitt ikke kan holde seg litt emosjonelt stabilt av og til. Er jo en berg og dal bane inni her til tider!
Du ser forresten fantastisk ut, tipper du finner noen som kan stryke deg på leggen snart!
xx
Takk. Tusen takk. Dette innlegget er meg – det beskriver akkurat hva jeg føler.
Herregud hvor du er nydelig og flink og klok!
både du og tekstene er kunst. jeg dåner
kjenner meg så igjen her! jeg er ensom, men jeg liker det. samtidig så vil jeg ha noen som passer på meg, holder rundt meg om natta. men samtidig så høres det bare slitsomt ut. skjønner ikke logikken? haha..
Heldig den som får deg jenta mi:))
Ganske sykt å tenke på at ei så smellvakker jente som deg er ensom og mangler kjærlighet.. Når det er sagt må jeg bare si at det var litt godt å høre at det finnes andre ensomme der ute også. Alltid godt å vite at man ikke er alene om noe <3 Sender over masse kjærlighet og varme herfra, og håper det letter litt på ensomheten du føler
Dette er meg de siste ukene også.. Jeg lengter så vanvittig. Handler for å fylle tomrommet. Bestiller reiser. Har nære venner. Føler meg ensom. TAKK for at du deler. Du er FANTASTISK
Jeg forstår deg og jeg forstår hva du mener. Jeg var på rømmen 1 mnd helt alene for og finne meg, finne noe som kunne fylle tomrommet som jeg går og bærer på. Jeg fant det ikke det som skulle til og fylle det store hullet inni meg. Så jeg rømte en gang til bare i 3 mnd. Fant mye glede og fant en liten bit av meg selv. Men da jeg kom hjem var det helt tomt, ingen følelser.
Jeg får panikk hver gang jeg føler på ensomheten og tomheten, vil bare reise langt bort men hva hjelper det når det er kortvarig lykke?
For en dag må man jo hjem. Hjem til tomheten og den stille ensomheten. Jeg er heldig som har mine fantastiske venninner som gir meg så utrolig mye glede og kjærlighet, men det er noe som mangler. Kjæreste og kjærlighet? Hvor blir det av friheten og den dyrebare alene tiden da? Jeg får en fornemmelse av at jeg blir kvalt av tanken på å binde meg til et annet menneske.
Dine dype tekster får meg til og føle meg mindre ensom, fordi du deler noe jeg kan føle på og kjenne meg igjen i.
Takk for det Anniken 🙂
Det føles så herlig å lese at man ikke er den eneste som blir forvirret av sine egne tanker. Jeg elsker nemlig også å kun (merk: kun) være i min egen tilstedeværelse. Men jeg føler meg så altfor ensom, selvom det kryr av bekjente rundt meg dagen lang.
Du har en vakkert hode du Anniken, som setter både spørsmålstegn og punktum på de riktig plassene.
Halleluja. Du gjør det igjen, blåser meg av stolen og inspirerer nok en gang. Msn kan ofte kjenne seg igjen i det du skriver. Du er så menneskelig, og du setter ord på det mange ikke klarer eller ikke selv forstår. Tusen takk.
https://www.thesassycards.com/#!product-page/c1iym/043ab538-fbfb-e4c2-38e2-f28151d8e2d9 hahha minte meg om dette. så sant. Kanskje muntret deg opp litt da 🙂
Blir like imponert over deg hver gang – det er som å lese mine egne tanker.
du er så sinnsykt flink til å sette ord på tankene og følelsene dine! er akkurat slik jeg føler det og. stå på Anniken!
Det er litt morsomt. Det du beskriver høres så merkelig ut, men jeg går rundt med akkurat samme tanker, men jeg kan bare ikke snakke høyt om dem. Jeg elsker å sitte med pizza, masse dressing og cola, flekkete joggebukser og ustelt hår, og se på serier dagen lang, kan holde på sånn i evig tid. Samtidig vil jeg bli elsket, jeg vil bli kost med og jeg vil ha noen som vil tekstet meg god natt. Jeg vil ha noen jeg kan fikse meg for. At all den sminken, det fine outifitet ikke bare er for ingen grunn. At noen skal like det, at det skal være for noen. Leggene mine barberes kun hvis jeg skal gå i kjole. Noen ganger barberer jeg bare nederst hvis jeg velger å brette opp buksa litt. Det er så morsomt hvordan andre kan føle det samme, men ingen av oss snakker høyt om det. Jeg er besatt av tanken på å bli elsket av noen. Jeg har hatt mange gutter i det siste. Man blir kjent, så blir det kos og der stopper det. Ingenting som er dypt, ingen lidenskapelig kjærlighet. Kun kos, kropp og overfladiske samtaler.
Tack. Jag tror att jag behövde läsa den här texten.
Skulle du kunna tipsa om några böcker? Böcker som du tycker om, som får dig att tänka och kanske förstå någonting om livet. Jag skulle uppskatta det något oerhört! Tack för att du är du och för att du delar med dig av texter som dessa.
Jeg skulle så gjerne ønske jeg kjente deg, Anniken. Du er et kaos. Men et kaos det hadde vært ok å leve med fordi vi to lever et nogen lunde samme kaos. Tror jeg i alle fall. Du er på en måte pennen som skriver ordene jeg tenker men ikke klarer å skrive selv. Jeg beundrer deg. Jeg beundrer at du kan vise oss at det fader meg finnes mer bak bare et pent ansikt. Det finnes en så vakker og dyp sjel bak det vakre ansiktet ditt. Fordi det er jo som regel slik det er – et pent ansikt, men mer er det ikke å hente. Men du er ikke sånn. Og takk naturen for det.
Det heter leppestiftkanten og dobbeltdyna, i ett ord, altså. Det plager meg litt, at en som formulerer seg så nydelig som deg sliter med en slik liten grammatisk feil. Et lite mellomrom for mye, kan du tenke, men sammensatte ord er så vakre, berikende til teksten og gir god flyt. Og ro i sjela for sånne som meg, som ikke klarer å ikke legge merke til slikt, i en ellers fantastisk skrevet tekst.
<3
«Ben i nesa, et kaldt hode og et varmt hjerte (…) Jeg elsker å være alene, men hater å være ensom». Det er som om du beskriver meg, og det er så rart for akkurat sånn har jeg det – jeg har bare ikke klart å sette ord på det. Det gjør du, og så fint. Du er er vakkert menneske. Ditt ytre gjenspeiler det vakre som blomstrer inni deg.