Jeg har vurdert lenge om dette er noe jeg skal dele på bloggen eller ikke, men som alltid ser dere rett igjennom meg. Flere har begynt å spørre etter Anders, om hvor han er på snappene mine og ikke minst i livet mitt. Vel, dette er veldig rart for meg. Jeg har aldri vært i denne situasjonen, og for første gang i mitt liv opplevde jeg noe jeg følte for å ikke snakke om. Så klart har vi alle saker vi holder nærmere hjertet enn andre, men denne? Jeg vil bare ikke ha noe oppstyr. Jeg vil ikke ha masse spørsmål om uendelig kjærlighet, tillit og mot. Hvordan det er å elske din bestevenn. La oss bare si at vi kjørte oss bort. Friheten, rusen på kjærlighet og livet på luft ble plutselig til kranglete veier. Jo mer jeg kjørte avgårde, jo mer humper ble det. Grusen begynte å slå på ruten og jeg? Vel, jeg knakk litt etter litt. Nå handler det om å finne veien hjem igjen. Jeg er nok et mer alene dyr enn jeg selv vil at jeg skal være, kontrollfreaken i meg tar over sinnet og jeg kan irritere meg over en gaffel liggende på bordet. Irritasjon kommer som regel av noe annet, man liker bare å tynge smerte over på andre ting. Anders og jeg skal flytte fra hverandre. Jeg vet ikke hvordan jeg skal kunne bo alene igjen, spise frokost alene eller sove alene. Ikke for å snakke om å betale en leilighet som koster mer enn jeg vil.  Men det er et valg som alt annet, det er det som er rett akkurat nå. Jeg håper at jeg og Anders kan smått finne tilbake til hverandre igjen, og vi er veldig gode venner. Vi snakker daglig og passer på hverandre. Vi må bare puste litt, jeg må puste litt. Som en liten fugl fanget i et bur blir jeg dessverre fort kvalt, enten av mitt eget hodet eller andre jeg bryr meg om.
Jeg har ikke vært i mange forhold i livet mitt, og man kan trygt si at jeg har vært alene mesteparten. 

Tilpasning er min fiende og venn her i livet. Vi er to veldig sterke personligheter og kanskje til tider altfor like. Jeg elsker Anders, han er min aller beste venn og han har lært meg å se ordet «vakkert» i det naturlige igjen. Men nå må jeg lære meg å ikke minste meg selv, det er fort gjort og det å være rundt noen 24/7 gjør det med en. Man mister det kunsteriske i seg, malepenselen om kvelden, rødvinsglasset på bordet og små tekster om morgningen. Vi lovte hverandre en ting, og det var å ikke gjøre den andre vondt.
Så vi prøver på det, så godt vi bare kan.

37 Responses to JA, VI HAR TATT EN PAUSE..

  1. Så utrolig godt skrevet, men samtidig så trist! Vondt å høre om deg og anders, jeg håper virkelig dere finner ut av dette og forhåpentligvis tilbake til hverandre.

    Unner deg ikke dette i det hele tatt. Jeg ble så glad når du fant Anders fordi du strålte lykke og man kunne føle den lykken gjennom skjermen.

    Håper det går bra med deg nå og selvom det blir tøft for deg med en overgang til å være helt alene i starten, Håper jeg du har venner og familie i nærheten som passer på deg.

    Jeg har lest bloggen din så lenge jeg kan huske, så det føles som jeg kjenner deg. Så jeg unner deg alt godt.

    Klem fra meg.

  2. Uff <3 men jeg forstår det.. litt luft er aldri dumt.. en setter mer pris på ting når en har fått kommet seg litt vekk.
    Ønsker dere begge lykke uansett hvordan det blir mellom dere

  3. Jeg liker at du er så flink til å sette ord på ting.

    Jeg og kjæresten flyttet akkurat fra hverandre, vi slo opp, sa opp leiligheten og jeg flyttet ut på dagen, men vi klarer ikke holde oss fra hverandre. Vi er fortsatt sammen, eller ble sammen igjen? Jeg vil bare du skal vite at du ikke er alene med å føle deg alene. Jeg tror jeg har sett deg si på bloggen tidligere at det er i motbakke det går oppover, o.l.

    Du er en stor inspirasjon Anniken!

  4. Du er så utrolig klok! Og kjenner meg sånn igjen i det du skriver. Du sier det jeg ikke har klart å sette ord på selv </3 Føles av og til dessverre som om man mister seg selv i et forhold. Kanskje forelskelse tar all oppmerksomhet, helt til man glemmer hva man var før…

  5. «But look,” she tells him, “I still need my space. I am an introvert by nature and sometimes I just need to be by myself.” “Do you understand that? Can you try? I love you but sometimes you have to let me go. Allow me to wander off into the forests and I will come back. Give me a little time alone and I will do my best, I’ll find my way back home.»

    Det kommer til å ordne seg Anniken<3

  6. <3
    Husk at du har vært veldig mye på farten i det siste og! Om man har hatt en stressende tid er det lett at det blir slik du beskriver.
    Jeg håper du tar det litt med ro nå for din egen del og ønsker deg alt det beste, uansett hva det er! 🙂

  7. Trist å høre at du mistet deg selv i forholdet, samtidig som du er sammen med din beste venn. Det er så viktig å ha seg selv, selv om en deler livet med kjæresten. Jeg og kjæresten har vært borti det samme, og vi prøver hardt å være egne personer med egne liv, samtidig som vi vokser sammen og blir mer og mer like. For oss følelse det som at vi bare må klare å ha egne ting å gjøre, som bare er mitt, og som bare er hans. Håper dere finner balansen i forholdet, for det er lett å rote seg inn i sin egen kjærlighetsbobble når man bor sammen ❤️ Stå på Anniken, og ikke nekt deg selv å utvikles, lære, bli elsket og vokse opp. Presset er nok betydelig større når hele verden ser på at forholdet deres vokser, og at du utvikles ❤️ Opplev Berg og dal banene, for det er dette som er livet!

  8. Trist å høre at du mistet deg selv i forholdet, samtidig som du er sammen med din beste venn. Det er så viktig å ha seg selv, selv om en deler livet med kjæresten. Jeg og kjæresten har vært borti det samme, og vi prøver hardt å være egne personer med egne liv, samtidig som vi vokser sammen og blir mer og mer like. For oss følelse det som at vi bare må klare å ha egne ting å gjøre, som bare er mitt, og som bare er hans. Håper dere finner balansen i forholdet, for det er lett å rote seg inn i sin egen kjærlighetsbobble når man bor sammen ❤️ Stå på Anniken, og ikke nekt deg selv å utvikles, lære, bli elsket og vokse opp. Presset er nok betydelig større når hele verden ser på at forholdet deres vokser, og at du utvikles ❤️ Opplev Berg og dal banene, for det er dette som er livet!

  9. Det var trist å høre. Vi hadde en tre måneds pause ikke så lenge etter vi ble sammen. Og nå er vi gift, vært det i mange år. Det er noe å vokse vær for seg og vokse sammen men ikke miste seg selv. Er viktig å være seg selv og å ta vare på seg selv.

    Håper det ordner seg for dere!

  10. Hei Anniken,

    Jeg tenkte jeg måtte fortelle deg litt om hva som skjedde med meg, da jeg føler jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Det er nå 18 måneder siden jeg traff kjæresten min for første gang. I dag er vi kjærester, og samboere, og har det helt fantastisk. Jeg visste ikke at man kunne bli så glad i en person. Vi er veldig like, setter pris på de samme tingene, og har de samme verdiene. Men viktigst av alt, så liker vi å gjøre de samme tingene, sammen. Vi sykler sammen, går masse tur sammen, er begge interessert i mat og elsker et glass rødvin foran tvskjermen om kvelden. Det høres nok idyllisk og perfekt ut, og det er faktisk det. Men det har det ikke alltid vært. Jeg har aldri vært i et lengre forhold før nå (jeg er 27) så jeg er veldig vant til å være strong, independant woman hehe. Jeg har alltid klart meg godt alene, og var veldig usikker på hvordan jeg skulle ‘oppføre’ meg i et forhold. Hvordan blir jeg som person? Er jeg nå 50 % av en enhet? Eller gir jeg vekk 20 % av meg til en annen person og beholder de resterende 80 % selv? Deles jeg, eller gir jeg vekk noe? Det var egentlig bare flaks at vi ikke bodde i samme by da vi traff hverandre for jeg trengte tid, masse tid, på å fordøye hva som holdt på å skje. Jeg var veldig frem og tilbake de første 6 månedene, og ble ikke ordentlig forelsket før 6-7 måneder senere. Men fremdeles så var det noe i meg som holdt igjen. Hva skjer videre nå? Er det dette jeg vil? Finnes det noen bedre der ute? Er jeg blindet av forelskelsen og klarer ikke å se at dette ikke kommer til å fungere? Har jeg bare tatt det første og beste som kom min vei? Jeg flyttet til Oslo 9 måneder senere og vi så hverandre nesten hver dag. Men det var ikke før 12 måneder senere at jeg valgte å satse. Sånn satse på ordentlig. Jeg hoppet utfor stupet og tenkte at nå er det ingen vei tilbake. Nå går jeg inn i dette med hele hjertet. Og fytti så fantastisk det har vært. Vi har det bra. Jeg har det bra. Men det tok tid. Lang tid.

    Jeg vet ikke om du er i en lignende situasjon. Jeg vet ikke om dette kan hjelpe deg. Jeg vet ikke noe som helst om situasjonen din. Men jeg håper du klarer å finne utav ting, uansett hvilken vei det går <3

  11. Nå ble jeg utrolig lei meg på dine vegne! Husker at du skrev at om noe sånn skjedde med deg igjen så visste du ikke hvor du skulle gjøre av deg. Det er godt at dere tar vare på hverandre og jeg håper ting går lettere for deg denne gangen. Ingen mennesker fortjener hjertesorg. Slenger opp en bønn for deg 🙏

  12. Du trenger ikke, og skal ikke dele alt på sosiale medier. Hele bloggkonseptet gjør at en tror en ikke trenger noe som er privat – en backstage om du vil. Du skylder ikke leserne dine noe, bare del det som kjennes riktig 🙂

    Det er vel ikke ordet «vakkert» du ser nå, men konseptet, ideen om det som er vakkert?

  13. Du trenger ikke, og skal ikke dele alt på sosiale medier. Hele bloggkonseptet gjør at en tror en ikke trenger noe som er privat – en backstage om du vil. Du skylder ikke leserne dine noe, bare del det som kjennes riktig 🙂

    Det er vel ikke ordet «vakkert» du ser nå, men konseptet, ideen om det som er vakkert?

  14. Håper det ordner seg for dere <3 Har fulgt deg gjennom bloggen i mange år og unner deg ikke en ny, tung kjærlighetssorg. Noen ganger kan gjerne avstand fra hverandre gjøre at man finner tilbake til hverandre. Dere flyttet jo sammen relativt raskt, og det er selvfølgelig en naturlig ting å gjøre om man føler man ønsker det og at det er rett, men kanskje det at dere flytter fra hverandre gjør at dere finner hverandre igjen? Jeg heier på deg. Ta vare på deg selv, så finner du ut av alt til slutt, uansett om det er alene eller sammen med han. Klem

  15. Sender deg all verdens gode klemmer ❤️ Og blir oppriktig irritert over VG.no som slenger dette opp som en nyhet

  16. Syntes det er veldig godt at du innser at du må ta vare på deg selv, og finne deg selv igjen. Slik er det. Dessverre så er det mange som ikke gjør det. Pust litt, lev. Du er klok og det vil alltid løse seg. Klem

  17. Verdens flotteste menneske,

    takk for dette innlegget. Dette trengte jeg nå.

    Jeg trengte å lese det fra noen som deg. Du er så utrolig flink å sette ord på ting.

  18. Jeg har nettopp lest en bok som hjalp meg enormt, om du ønsker å ta en titt på den. Den heter «You can heal your heart» av Louise Hay og David Kessler. Og husk at alt er som det skal være. Stol på universet. Du – alene – er kjærlighet.

Leave a reply