· STILLHETEN MIN ·
Jeg har vært så stille. Så stille at hjernen min selv ikke vet hva den gjør om dagen. 1 time, 50 sekunder, 2 dager, hva skal jeg si til dere? Jeg har ventet i et halvt år på sesong 2 av Sweatshop. Langt i underbevissheten min har det ligget å ulmet i et halvt år. Alt jeg trodde jeg skulle føle, kampen jeg skulle ta og alle ord jeg skulle få frem er ikke annet enn et stort rabalder på et lerret jeg ikke kan forklare. Jeg er redd jeg kommer til å skuffe dere. For jeg er så tom. Jeg er så innmari tom. Den siste uken har ikke vært annet enn tårer, følelsesmessig kaos og et liv som har gått i røre. Dere reagerer. Nelly? Hvorfor går du med klær fra Nelly? Mote, hvorfor i alle dager bryr du deg om mote nå? Passion? Drit i det Anniken, du er dobbeltmoralsk. Jeg leste en kommentar i går.. Tydeligvis er til og med øyenvippene mine uetisk produsert. Vel, skal jeg fortelle dere noe?
Dere er nødt til å legge fra dere tanken om at det å sy klær må stoppes. For dere må forstå en gang for alle at dette handler ikke om klærne. I 2016 må noen jobbe med å kaste søppel, noen jobber med å bygge hus og andre jobber med å sy klær. Sånn kommer det til å være resten av mitt liv, og kanskje ditt også. Maskiner kan ikke ta over jobben med å sy klær, sengesett eller bikinier. Problem stillingen er ikke at en blogger fra Norge fortsatt har en lidenskap for klær og mote. Problemstillingen er at disse arbeiderne ikke kan leve av jobben sin. At arbeiderne ikke får en levelønn, vann på jobb eller en vifte i taket. Det handler om korttids kontrakter og umenneskelige forhold. Det handler om at vi ikke har noe annet valg i 2016 enn å handle klær som er uetisk laget. For de etiske koster skjorta, og har et minimalt utvalg. Det handler om at plagget du kjøpte i går kunne kostet 10 kroner mer, og det menneske som lagde plagget ditt hadde fått en doblet lønn. Det handler om å legge press på kleskjedene som går i latterlige overskudd hvert eneste år, mens de gir blanke f i menneskene som gjorde de rike. Jeg som forbruker skal ikke måtte stilles til ansvar for hva en kleskjede gjør mot arbeiderne sine. Jeg som forbruker skulle forventet at jeg ikke gjør noen rike, fordi andre er fattige. 10 kroner, og vi hadde ikke engang merket forskjell i det vi bestemte oss for å kjøpe den nye kjolen vår på H&M. Dere aner ikke hvor mange runder jeg har gått med meg selv de siste dagene. Hvor mye jeg har lyst til å legge alt dette bak meg. La H&M få viljen sin om total stillhet. Vel, ber vi om så mye? Ber vi om så ufattelige mye at de i stede er nødt til å skyve alt under bordet enn å ta ansvar? Hvorfor kverulere, hvorfor fortelle at vi lyver? Hvor får dere samvittigheten deres fra? Hvem er det som har oppdratt dere til å bli så ignorante, kalde og harde mennesker?
Jeg kommer til å fortsette å inspirere dere med vakre klær, outfits og mote. Jeg kommer ikke til å gi opp min passion til stil og kreativitet. For det er ikke det det handler om. De fleste kleskjeder i denne verdenen vi lever i driver med et forbanna uetisk spill, det er ikke bare H&M. For et par år tilbake gikk jeg nettopp på de som mitt eneste valg. Jeg var nødt til å få noen sinte. Jeg var nødt til å gå på en, og ikke alle. For hadde jeg den gangen sagt at dette gjør «alle», ja da hadde kampen vært tapt før den startet. Jeg kan ikke fatte å begripe at ikke H&M kan stå opp som et godt forbilde, endre en forferdelig tekstil industri, for å så uten at de selv vet, legge press på de andre store. Det starter alltid med en. Det starter alltid med EN. Selvfølgelig gjør de mye bra, alle gjør det. Men det er ikke nok. Det er ikke nok å lage en kampanje om at alle skal få lov å komme til H&M å levere et gammelt plagg sånn at vi kan lage nye. Dere dreit dere ut. I gjengjeld ga dere alle 10% rabatt på et nytt plagg. Åh gud, jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Jeg tror som menneske at det er nå jeg må ta et valg. Jeg må velge å la musklene vike for den store tunge stenen jeg nå har dyttet oppover en bakke i flere år. La den rulle over meg, knuse meg for å så reise meg igjen å gå opp bakken uten. Eller jeg kan fortsette å pushe, jeg kan fortsette å bruke de små musklene jeg har til å dytte den til tops.
Noe som vil bli det tyngste så langt.
· HVA KAN VI GJØRE? ·
Det er det store spørsmålet vi alle lurer på. Til og med hele produksjonsteamet av Sweatshop sliter med å svare på akkurat dette. Det handler ikke om å boikotte, slutte med sin passion for klær, eller sparke noen. Jeg har alene tatt valget om å slutte å handle på H&M. Rett og slett fordi jeg ikke klarer å se, ta på eller føle. Jeg kjøper mye brukte klær på Fretex, men jeg handler fortsatt klær. Men ikke i samme mengder som jeg gjorde før. Jeg har blitt flink til å forstå at jeg ikke trenger så mye mer enn jeg allerede har. For jeg har fortsatt troen på sosiale medier. Den gaven vi alle har med få trykk på en knapp, dele og spre. Eksplodere en boble av raseri, sinne og medfølelse. Jeg vil aldri igjen i mitt liv måtte få høre at en jente får et egg i posten hver eneste dag for å få nok til å spise, fordi hun sydde t-skjorten jeg kjøpte på H&M. Aldri igjen. Vær så snill. Jeg skulle ønske at det å sende penger til Kambodsja ville hjelpe, men som veldig mye annet her i livet, vil de pengene ta slutt. Vi trenger en forandring, og nå skal jeg prøve med dette.. Så jeg utfordrer du som leser dette i dag. Jeg utfordrer deg til å gå inn på denne siden HER, og skrive «Når skal arbeiderne deres få en lønn å leve av?». En enkel setning, fra et enkelt menneske og jeg skal gjøre det samme selv akkurat nå. Jeg har fortsatt troen på mennesker.
«Jeg har fortsatt troen på at håp er det største som fins, og jeg er ikke den personen som skal knuse det håpet» – Sweatshop sesong 2
Hei, skjønner ikke hvor jeg skal skrive til H&M i linken du viste til? 🙂 Jeg får ikke til å skrive verken melding eller på veggen deres… Beundrer deg veldig, stå på, Anniken!
Vær så snill, gjør noe med de klistremerkene jeg er skikkelig gira på å få opp øynene til alle som ikke har fulgt med på dette, men handler på hm(og de andre)!!!
Hei!
Får ikke til å skrive som melding eller på veggen. What to dooo
Hei Anniken! Du skriver så utrolig bra og jeg har fulgt bloggen din siden du startet.. Du har utviklet deg så utrolig bra, og de dype tekstene dine har alltid truffet meg så – ene og alene for jeg føler det som deg iblant. Men denne saken derimot, den treffer meg langt inni sjela.. På måten du skriver på er jeg HELT sikker på at du vil få verden med på ditt lag – dette skal vi vinne sammen. Du er så utrolig dyktig!
Arbeiderne for H&M skal leve ett verdifullt liv, slik som du og jeg.
Jeg heier på deg, Anniken!
Vet du hva? Dette var et vel-reflektert og fantastisk innlegg og jeg syns du setter lys på en viktig kamp, aldri gi opp. Du kan kanskje ikke endre levevilkårene til alle arbeiderne, men DU kan virkelig sette preg på moteindustrien og kjempe for at småendringer blir til store endringer. Jeg ser veldig opp til deg, heier på deg!!!!!!
Helt utrolig at HM våger å gå offentlig å skrive «Vi vil at våre kunder skal være stolte av å gå med klær sydd av syersker som bor i Kambodsja, Bangladesh eller andre ikke-Europeiske land.» når hele Norge har vært vitne til tilstandene i Kambodsja via Sweatshop. Utrolig at dere tar opp denne kampen – så utrolig viktig og rørende å se slik medmenneskelighet. Det starter med HM og så følger resten med. Klem
Du har så rett i det du skriver – å stille forbrukerne til veggs er jo helt meningsløst. HM er ikke de eneste som kjøper klær av underbetalte underleverandører, men de er en av verdens største kleskjeder og har en enorm innflytelse på resten av markedet. Jeg støtter deg 100 % i ditt arbeid, stå på og ikke gi opp!
Du er et forbilde Anniken og jeg heier på deg!
Dersom me betalar 10 kr meir for eit plagg me kjøper er det nok ikkje syerskene som får dei, dei går nok uansett i lomma til sjefane. På ein fabrikk produserer dei klede for fleire merke samstundes. Uansett og det er ein H&M topp til 99,- som blir laga der, eller ein Gant genser til 599,-, så får framleis dei som syr den same løna. Det er opp til myndigheitene og administrasjonen på fabrikkane kva løn arbeidarane får. I Kambodsja har tekstilarbeidarane no fått ei minsteløn, samt pliktige bonusar. Dersom det ikkje hadde vorte produsert klede her, hadde jo det betydd at både arbeidskraft og løn hadde gått tapt. Eg ser at tekstilindustrien i desse landa har blitt forbetra, fleire selskap, samt H&M, har forbode såkalla sweatshops til å lage klede for dei. Eg meiner at det er viktigare at me sett selskap som ikkje gjer noko med trivselen og kvaliteten till arbeidarane under spissen, enn H&M som faktisk prøver å forbetre industrien.
HM forteller i media at de prøver å forberede seg kun for å sette seg selv i et bedre lys. Det er umulig at det er dette som er riktig. Det er HM som har stengte fabrikker(mange andre også), og der er nettopp disse fabrikkene vi har sett i Sweatshop. Det er nettopp derfor det er HM, som en av verdens største kleskjede, som er blitt satt i fokus i første omgang – for å få mest mulig presse og debatt rundt det.
Du er fantastisk, med gode holdninger! Sender deg mange varme klemmer.
Vær så snill, ikke gi opp denne kampen!!! Dere har allerede klart så utrolig mye, og folket er med dere mot H&M.
Veldig godt skrevet!! Det er også veldig viktig å huske på at om en velger boikott så går det medt ut over arbeiderne som lager klærne, hm har penger nokk til sine ansatte i «vesten» men arbeiderne som lever plagg for plagg har ikke råd!!
åh, ditt engasjement får meg til å skjemme meg!! På en positiv måte så klart. Du får jeg til å innse at jeg virkelig burde ta mer ansvar i å bruke min kraft som forbruker. Du skriver så bra her, og du treffer rett hjem. Jeg gikk rett til siden til H&M og postet setningen du ba meg og. Jeg skal rigge meg klar å se hver eneste sesong av Sweatshop 2. Og jeg skal føle ALT!
Hilsen hun som har innsett at dette er en kamp hun skal være med å kjempe.
«It’s hard to beat a person who never gives up»
Du er knalltøff, ikke gi deg <3
jeg blir så sint jeg. her sitter jeg i fantastiske norge og har det idyllisk og gruer meg til avsluttende eksamener når det for faen meg finnes folk som ikke gjør annet enn å jobbe for å kunne leve. det er helt forjævlig. det er så urettferdig. når h&m nekter dere inngang til fabrikkene de har listet opp som samarbeidspartnere er det helt latterlig hvor tydelig de viser at ting ikke er som de burde. det blir bare så dumt.
jeg blir så sint jeg. her sitter jeg i fantastiske norge og har det idyllisk og gruer meg til avsluttende eksamener når det for faen meg finnes folk som ikke gjør annet enn å jobbe for å kunne leve. det er helt forjævlig. det er så urettferdig. når h&m nekter dere inngang til fabrikkene de har listet opp som samarbeidspartnere er det helt latterlig hvor tydelig de viser at ting ikke er som de burde. det blir bare så dumt.
Hvem sier at du må gjøre noe som helst? Du har vært med i serien, skrevet blogginnlegg og gått imot hm. Blir det for mye å kjempe denne kampen så la andre gjøre det. Du trenger ikke å gå naken. Du kan bare starte en kampanje der du får Norges befolkning til å kjempe. Alle som har sett serien. Du har allerede gjort ditt. Bare produser noen klistremerker, og så vil tusenvis av mennesker klistre de rundt på hm for deg. Du har allerede starten en bølge, der flere nå vil hjelpe. Hvis ikke du har overskudd til å kjempe videre så trenger du ikke det. For det gjør ikke noe, du har allerede gjort ditt. Bare ikke slutt å blogg, for jeg digger bloggen din.
Først; Jeg elsker at du og de andre har tatt til dere denne kampen mot H&M. At du bryr deg. Det skinner gjennom alt du skriver at du er et godt menneske med gode hensikter, og jeg tror ikke at du mener å være dobbeltmoralsk eller falsk. Men jeg har likevel et spørsmål som du burde tenke over. Når du har så mye medfølelse for de som blir utsatt for det urettferdige, hvorfor spiser du kjøtt, egg og melkeprodukter? Grav litt i hvordan de industriene fungerer, så skal du se at det er like, om ikke mer ille enn det tekstilarbeiderne gjennomgår for dyrene. Jeg husker du skrev om hvor lei deg du var når kaninen din døde, så om jeg ikke tar helt feil har du medfølelse for dyr også. Dette er såklart bare et forslag, ingen mennesker er perfekte og det forventes ikke heller. Men se så stor stemme og påvirkningskraft du har i media, jeg tror du kan forandre på saker og ting! Heier på deg<3
Elsker sweatshop! Er helt fantastisk at dere våger å ta opp kampen for tekstilarbeirene bak de rike klekjedeeierene. Lurer bare på om du vet om noen kleskjeder eller klesmerker hvor klærne er laget på etisk vis, hvor arbeiderene har levelige arbeidsforhold og får en levelønn, men som likevel ikke «koster skjorta»? 🙂 Ønsker å unngå å kjøpe klær på kjeder som H&M, men synes det er vanskelig å få en oversikt på hva som er bra og ikke. Digger bloggen din!
Utrolig bra skrevet Anniken. Dette treffer meg midt i hjertet, det er så ufattelig sårt å se hvordan de har det som tekstilarbeidere. Jeg sitter å gråter med dere og under alle episodene av Sweatshop. Noe må virkelig gjøres, og det dere har gjort spiller virkelig en stor rolle! Dere er alle kjempe tøffe som gjøre dette. Jeg er på deres side ♥ Vi må alle prøve å få det til å skje en forandring for dette her er helt umenneskelig.