EUNUCHS AND NYMPHOMANIACS

Hva skal man si? Dette er den siste boken av anonymous, og som dere kanskje har fått med dere så er jeg jo.. obsessed. Men denne er annerledes, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal si det heller. Jeg brukte aaaltfor lang tid med denne boken, og det var egentlig ikke meningen. Jeg har bare vært helt ekstrem travel, og da pleier jeg egentlig å bare la være å lese, så det er jo positivt, for jeg leste når jeg kunne. Boken handler fortsatt om kjærlighet, så fucka som den kan være. Om hvordan det er å elske i denne tiden, og kanskje også samfunnet vi lever i 2020. Han er mykere, snillere og litt knust? kanskje. Jeg elsket den, men den er.. haha jeg aner ikke hvordan jeg skal si.. litt tungere å lese, slutter kanskje litt brått og har på en måte ingen fast start eller slutt.. og det liker jeg jo eller at det er. Jeg vet ikke, forvirret er jeg hvertfall.

// What can I say? This is the last book by anonymous, and as you may have noticed, I’m obsessed. But this one is different, and I do not quite know how to say it either. I spent aaalt too long time with this book, and that was not really the point. I’ve just been extremely busy, and then I really tend to just stop reading, so that’s positive, because I read when I could. The book is still about love, as fucked up as it can be. About what it is like to love in this time, and maybe also the society we live in 2020. He is softer, kinder and a little depressed? maybe. I loved it, but it is .. haha ​​I have no idea how to say .. a little heavier to read, maybe ends a little abruptly and in a way has no fixed start or end .. and I like to have a bit more control. I do not know, I’m confused. Just be sure to read the first one first, because you need the story behind.