♥ Når jeg pakker ting ned, føles det ut som om jeg akkurat har pakket det opp. Jeg vet ikke helt hvilken følelse jeg har i kroppen, om jeg grugleder meg, er trist eller er glad. Jeg aner ikke. Det er som å starte på nytt igjen, men likevel tråkke i samme spor. Litt som at jeg nå har i lang tid har valgt å ikke tråkke på stien, men løpe i gresset. Nå er jeg plutselig tilbake på den ferdig lagde stien igjen. Året mitt i Stavanger har vært helt fantastisk, på både godt og vondt. Jeg har lært mye om meg selv, og ikke minst andre. Jeg startet her oppe uten venner, og drar hjem igjen med minner for livet. Jeg har ikke grått enda, men jeg vet det kommer. Jeg skal tilbake til stedet jeg dro ifra, og det med god grunn. Men en ting er sikkert, og det er at den samme jenta ikke kommer tilbake.

Leiligheten er ikke annet enn et stort kaos akkurat nå. Det verste var nok å rive ned alt over sengen min. Alle bildene og plakatene som har samlet seg opp igjennom et helt år. Så har jeg heller ikke vist dere bilder av min kjære bo kamerat Mina! Haha, jeg har faktisk aldri tenkt over at hun ikke har vært med på bloggen. Det er nemlig hun som har tatt 99% av bildene mine i år, fotografen sjæl. Jeg kommer til å savne den jenta sårt. Vi kjente ikke hverandre før vi dro hit, men nå vil jeg ikke dra ifra hun. Jeg tror ikke jeg har hatt så store latterkramper som jeg har hatt med hun her. Ikke minst noe å snappe, for hun gjør det ene rare etter det andre.
Når man tror hun har slått alt, så slår hun også det!

Året mitt er uansett over, og jeg skal hjem. Tror ikke jeg kan si det nok til meg selv. Jeg skal hjem. Jeg skal hjem og jeg skal hjem. Jeg tror egentlig ikke jeg har innsett det hele enda, kanskje når jeg kjører den lange turen hjem. Det blir siste gang, og ingen vei tilbake. Ready or not, here I come! ♥

-A9