Opplevelser

EN LITEN PAUSE

EN LITEN PAUSEEN LITEN PAUSEEN LITEN PAUSE

· SANDWICH & COFFEE ·

Jeg tenker på livet mitt om dagen. Om fremtiden, om hva jeg vil her i livet, om sommertid og kjøreturer. Jeg tenker på stress kvisene i pannen min, tyggegummien på nattbordet og kafferestene på kjøkkenet. Jeg tenker på at jeg må skaffe meg en grønn plante til, en gul jakke eller bare bikini underdelen til overdelen min. Jeg tenker på dagene som flyr og årene som går. Jeg er 20 år når sommeren er over. Et surrealistisk tall å tenke på når man bare var 14. Jeg føler jeg ser opp på meg selv, gransker enhver dybde i ansiktet mitt som kan påvise at jeg har blitt eldre. Det føles ut som i går da jeg sto å tittet på meg selv i speilet, og funderte på hvordan jeg ville se ut som 20. Haha, er det ikke bare helt rart? Hvor ble tiden av? Samtidig som man har alle minner og sår gjemt bak i underbevissheten. Fascinerende og skummelt spør du meg. Jeg husker ikke hva som skjedde i går, men jeg kan huske hva som skjedde for 10 år siden. Ikke bare fordi det er de spesielle minnene som gjorde inntrykk, men også fordi en helt normal dag kan være klistret i sinnet. Ikke vet jeg hvorfor, kanskje den dagen skal brukes til noe en dag. En dejavu perhaps.

// I think of my life a day. About the future, about what I want in life. I think of the stress pimples on my forehead, the chewing gum on the nightstand and coffee remains in the kitchen. I think that I should get myself a green plant, a yellow jacket or just a bikini bottom to my top. I turn 20 years when the summer is over. A surreal number to think about when was only 14. I feel I look up at myself, investigates any depth in my face who can prove that I’ve gotten older. It feels like yesterday when I stood and looked at myself in the mirror and wondered how I would look like when I was 20. Haha, weird? Where did the time go? While having all the memories and wounds hidden behind in the evidence public. Fascinating and scary if you ask me. I do not remember what happened yesterday, but I can remember what happened 10 years ago. Not only because there are those special memories that made an impression, but also because a normal day can be stuck in the mind. I do not know why, maybe the day will be used for something someday. A dejavu perhaps //

EN LITEN PAUSE

18 Responses to EN LITEN PAUSE

  3. Du skriver så vakkert, og du inspirerer meg hver dag. Håper du ikke hater meg fordi jeg sier dette, men vær så snill; orddeling. Er så forstyrrende å lese ´´stress kvisene´´, ´´bikini underdelen´´, ´´mamma hjertet´´ and so on.
    hehe, vet dette var veldig pirkete men ja..
    Ellers må jeg si at bloggen din virkelig er magisk. Digger at du er så annerledes, kjører ditt eget løp og ikke følger strømmen.

    Svar

  5. Du skriver så smukt. Jeg begriber ikke hvordan du gør. Jeg kunne sidde og tænke over et blogindlæg i timevis, dagevis, og ville stadig ikke kunne formulere mine tanker så elegant, så enkelt, så kort og så smukt og funderende som du gør. Jeg beundrer dig for den måde du skriver. Tak fordi du altid giver mig noget at tænke over!

    Svar

  6. jeg elsker måten du skriver på. du er et inspirerende og fascinerende menneske. jeg føler at hjernen min er hjernen din. du setter ord på tankene mine, virkelig. tusen takk!!

    Svar

  7. Du er rå fin,anniken! Elsker alt du skriver. Stå på❤️

    Har ett spørsmål! Er du sammen med mikkel igjen?

    Svar

  8. Hadde vært så herlig om du kunne lage en sånn «tankevideo» snart! Det trenger ikke å være noe mål for videoen en gang, så lenge du bare snakker om hva som foregår i hodet ditt. Gud, det hørtes rart ut, men jeg digger deg virkelig. Jeg tror jeg er blant de som filosoferer mest mens jeg sitter på bussen, ser ut av vinduet og tenker over livet. De videobloggene hvor du får frem tankene dine er så givende, Anniken. Jeg setter virkelig stor pris på det. Bloggnorge er så overfladisk. Takk for at du gir så mye mer av deg selv enn kun sminkeproduktene dine. Jeg heier på deg!

    Svar

Leave a reply