EVENTYRET MITT ER OVER
Akkurat nå sitter jeg på en café i Doha.
Etter en 14 timers flytur er jeg halvveis på reisen min til Kambodsja, og det får meg til å tenke. Eventyret mitt på 3 måneder i USA er over. Det er over, ferdig og kommer aldri til å komme tilbake. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare med ord hvor mange minner jeg har fått. Hvor mange situasjoner jeg har stått i eller hvor mye jeg har utfordret meg selv. Alt i alt, jeg har vokst som person. Jeg klarer ikke slutte å tenke på alle veiene jeg har krysset. Fra skravlete taxi sjafører til mennesker midt på gaten. Engelsken min har blitt ekstremt mye bedre, og jeg er komfertabel med meg selv. Jeg har utfordret meg på så mange måter jeg nesten synes det er kleint å fortelle om. Jeg har dratt på date, ikke bare en gang, men flere. Dette er noe jeg aldri i mitt liv kunne klare før. Bare tanken på å sitte med en gutt på resturant fikk meg til å grøsse. Jeg har helt ærlig aldri gjort det. Ikke middag, ikke kino og hvertfall ikke noen andre situasjoner med en gutt alene heller. Jesus, jeg er barnslig. Så plutselig satt jeg på en resturant midt i hjertet av New York på date med en gutt. Alene, på engelsk og med haugevis av mennesker rundt meg. Jeg ville så gjerne snu i taxien. Jeg ville løpe, jeg begynte å svette og jeg ville begynne å grine. Jeg måtte rett og slett ta med sammen. Etterpå hoppet jeg av glede. Ringte Kaja, og fortalte at mitt siste mål var på plass. Kanskje en liten ting for mange, men for meg var det rene panikken. Virkelig, haha det var det.. Det var virkelig det.EVENTYRET MITT ER OVER

Jeg har sovet på sofaer, luftmadrasser eller bare innklemt i Kaja. Jeg har ikke sovet et sekund alene. Jeg som er en liten ensom ulv av et menneske har plutselig blitt tvingt til å være med mennesker 24/7 av dagen min. Jeg har smakt trøffler, nye sjokolader og hummus. Jeg har møtt latterlig morsomme mennesker, og kjekke gutter. Jeg har møtt venner for livet og andre jeg vil ta med meg på veien. Jeg har løpt, svettet, badet og grått. Jeg har skreket, hatt latterkramper og vært sint. Jeg har vært syk, jeg har kastet opp og jeg har drukket vin. Jeg har møtt så mange kjendiser at jeg ikke har tellingen. Jeg har sett fantastiske bygninger, vært med på eventer og jeg har vokst. Jeg har vokst. Disse 3 månedene av livet mitt har virkelig vært en selvtillit boost. Tro det eller ei, men å gjøre alle disse tingene totalt alene gjør at du bare må. Hvordan ellers skal jeg overleve? Jeg må bare klare meg selv, og det er hva jeg har gjort. Dette har vært et av de eventyrene i livet mitt jeg trodde jeg aldri skulle klare. Helt ærlig. Jeg trodde aldri i livet at jeg skulle bli den jenta som fulgte drømmene sine. Ikke at jeg ikke hadde de, jeg bare hadde ikke nok troen på meg selv. Men noe brenner visst inni meg også. Det skal være sant.

EVENTYRET MITT ER OVER

Så nå er jeg på siste etappe av reisen min. Nettopp Kambodsja. Den jeg har gruet og gledet meg til mest. Jeg har levd livet i 3 måneder, og nå skal jeg få se alle menneskene som ikke har muligheten. Jeg vet like lite om episodene som sist, det eneste jeg vet er at i det jeg våkner? Får jeg vite hva dagen bringer. Så jeg vet ikke hva jeg skal forvente. Jeg er redd og spent på en og samme tid. Jeg bare vet at jeg må gjøre det her, uansett hva det krever av meg. Jeg har nå sittet på et 14 timers fly, mitt neste er på 7 timer. Men først skal jeg være her i 10 timer. Yep, dere leste riktig. Jeg reiser tilsammen i 2 hele dager før jeg lander i Kambodsja. La oss krysse fingrene for at alt går smertefritt og at jeg faktisk kommer meg igjennom det hele..  Skal være ærlig for at det er biten jeg er nervøs for akkurat nå, komme meg inn i landet. Jeg er så paranoid.

Pytt pytt..  Kambodsja? HERE I COME! 

-A9

8 Responses to EVENTYRET MITT ER OVER

  1. Åh Anniken, Jeg er så glad for at du har dratt på dette eventyret og at du valgte å dele så mye av det her på bloggen! Det har gjort at drømmene mine har fått liv i seg igjen og jeg er mer motivert enn noensinne til og faktisk oppfylle dem! Så takk, og lykke til i Kambodsja – og hvis du leser dette – si hei til Frida fra meg, vi er venner fra Sandnes 🙂

    Er spent på å se hva fremtiden bringer for deg, for jeg vet det kommer til og bli fantastisk <3 Klem fra Emilie

  2. Å, du er så fin, Anniken!! Jeg kjenner deg ikke, men allikevel er jeg glad på dine vegne over alt du har opplevd disse månedene. Ønsker deg en god tur videre, og masse lykke til i Kambodsja! <3

  3. Ønsker deg masse lykke til i Kambodsja og gleder meg til Sweatshop 2 kommer! Elsker bloggen din og tankene dine. Du gir meg så mye inspirasjon! Elsker at du våger å tenke anneledes og være deg selv. Du er et stort forbilde 🙂 Stå på videre!

  4. FEEL YOU! Reiste nettopp hjem fra Australia (etter mitt eget eventyr) hvor flyetappene er akkurat de samme.. Først 7 timer, så 14, så en siste på 2 timer. Har sovet i en uke nå..

    Masse lykke til i Kambodsja, du er så flink! <3

  5. STOR KLEM FRA MEG TIL DEG!! Fantastisk å følge deg på reisen din, Anniken! Vær så snill å skriv mer om opplevelsene dine om du skulle føle for det. Du kan aldri dele for mye, vettu 😉 Masse lykke til i K, enda et nytt kapittel i boka di xxx

  6. Ååå, det er som jeg skulle beskrevet det selv da jeg reiste hjem fra utveksling på New Zealand for 1 og et halvt år siden. Var helt forferdelig å vite at jeg aldri kunne dra tilbake til opplevelsene og tiden jeg hadde der. Det blir aldri det samme å reise tilbake dit på besøk 🙁

    Lykke til i Kambodsja!

  7. Det ser ut som om du har hatt en fantastisk tur og du kommer nok til å se tilbake på denne turen for alltid! Ellers vil jeg bare ønske deg lykke til videre når du kommer til Kambodsja. Gleder meg til å se serien! Og forresten; God helg! 😀

Leave a reply