For ca en uke siden fikk jeg en mail av deg, og jeg så den. Som alle andre mailer la jeg den bort i en mappe, så jeg skulle huske å svare deg når jeg fikk tid. For det er ikke alltid jeg heller har tid. Men det har alltid vært viktig for meg å svare. Så jeg kommer meg til Marokko, som du også så fint omtalte i mailen. Jeg tenkte på hva du hadde skrevet, og lurte også på om du kom til å sende noe mer, i og med at jeg ikke hadde funnet tiden til å svare deg. I stede våknet jeg opp første dag i Marokko med en tilsendt artikkel på facebook. Du klarte å få en hel side i Aftenposten. Jeg bukket i støvet og var imponert. Det håper jeg du var av deg selv også.
Kjære Anniken, jeg utfordrer deg til å gjøre en forskjell – igjen | Elise Knutsen (19)
Men du? Kjære Elise, jeg utfordrer deg tilbake jeg! Det er rart med det der. At man tenker at de menneskene med en blogg, bok eller høy stilling kan endre verden. Å det kan vi også, men du glemmer at du kan endre like mye som meg. Jeg er en jente på 19 år, fra Solbergelva utenfor Drammen med traktorer og åkere. Haha. Er du klar over at du nettopp fikk sagt akkurat det du ville si om meg til Aftenposten? De publiserte det, bravo, klapp deg selv på skulderen jente! Så hva forteller deg, at du ikke kan dra ned til Marokko for å besøke Vest-Sahara? Snakke med flyktinger og fortelle det på en blogg her hjemme? Alt starter et sted, du vet det? I det jeg dro ned til Kambodsja hadde jeg til og med sluttet å blogge. Et år senere, et helt år senere valgte jeg å starte bloggen min igjen. Med 0 forutsetninger om at det skulle gå den samme veien som den en gang hadde gjort. Mitt første innlegg handlet om Kambodsja, et innlegg som egentlig ikke skulle hatt noen lesere i det hele tatt. For jeg startet med blanke ark igjen. Hva så skjedde?
♥
1 helt år med helvette, senere vinner vi gullruten 2015 – og det ble sesong 2 av Sweatshop.
Så du? Jeg utfordrer deg til å følge den drømmen du ber meg om å gjøre. Vi må alle velge våre kamper, tro meg. Jeg skulle ønske jeg kunne endre hele verden om det så var. Men jeg er også bare et lite menneske, i en verden full av kaos. Å nå som jeg er i Marokko, er dette min lille ferie sammen med moren min, etter en hard sesong 2 i Kambodsja. Så Elise, værsåsnill å gjør dette. Reis, opplev, bestill den biletten og la verden se hva du vil at jeg skal se. Del det på en blogg, og jeg skal love deg at jeg skal dele det jeg også.
Hvis du kan gjøre det for meg, så skal jeg også gjøre noe for deg
Wow! Bra svart. Leste artikkelen hun skreiv, og ble litt sånn «Ok, så du utfordrer Anniken til det. Men du skal sitte hjemme på ræva og ikke gjøre en dritt selv?»
Veldig bra og reflektert motsvar! Vi har alle et ansvar, og du har jo faktisk gjort mer enn de fleste av oss allerede, så vi andre burde heller føle på det ansvaret! Det er så dumt at folk forventer en skal gjøre ALT når en først har gjort litt. Litt vil alltid være bedre enn ingenting! You go girl! Og nyt ferien din med god samvittighet 🙂
Gå inn på facebook og søk på eliseknutsen.no (det er vel også den nettsiden hun lagde når hun reiste til Palestina/Israel). Så til deg over her så har hun faktisk gjort mer og har flere meninger enn de fleste på hennes alder!
Du slutter aldri å imponere du, Anniken. Stå på, jeg digger deg!
Bra du svarer på sånt, gleder meg til å se sesongen!:)
Kjære Anniken, jeg drømmer om å ta utfordringen din!
Hver dag og hver natt drømmer jeg om å kunne gjøre det du sier, jeg vil det mer enn noe annet. På bloggen min, (www.eliseknutsen.no som i hovedsak er rettet mot venner og familie,) kan du se at de eneste innleggene er fra min tur til Palestina. Det var mitt første møte ekte møte med de virkelig urettferdige sidene av verden. Det var en tur jeg hadde drømt om lenge, som var både grusom og fantastisk. Det var også sist gang jeg var frisk.
Jeg mange hadde planer om å resie, se oppleve og lære utrolig mye mer det kommende året. Jeg skulle blant annet være en del av “sivil society” på klimatoppmøtet i Paris, og både delta på være med på å arrangere diverse konferanser i tillegg til at jeg ville reise til mange land. Alt ble lagt i grus på grunn av sykdom. Jeg har vært uheldig å først få kyssesyken på sitt sterkeste, og som etterfølge har jeg også fått ME. Om jeg befinner meg på et kjøpesenter i 30 minutt må jeg sove resten av dagen, kvelden, natten og dagen etterpå. Da sier det seg selv at jeg ikke kan gjennomføre utfordringen din, men jeg lover deg at jeg skal gjøre det så fort jeg blir frisk! Det kan uheldigvis ta mange år, og jeg hater det mer enn noe annet.
Noen ville nok kalt meg gal og rar fordi jeg har så mye engasjement. Jeg blir gal av at verden er så urettferdig, og gjør det jeg kan for å være med på å endre det. Jeg har vært veldig aktiv og på det meste var jeg styreleder i to i to forskjellige grupper, satt i to andre styrer og var på toppen frivillig i tre organisasjoner til, alt samtidig. Alle vervene var i grupper/organisasjoner som hjelper folk på forskjellige måter. Mange synes det er galskap å gjøre så mye, de har kanskje rett, men jeg synes verdens urettferdigheter er galskap. Jeg synes det er på sin plass å prøve å endre det. Det er ganske stor sannsynlighet for at det er en del av grunnen til at jeg har blitt så syk også. Når engasjementet er så stort at jeg ikke klarer å lytte til kroppens signaler så kan det umulig kan gå bra. Nå har jeg lært. Jeg gleder meg merr enn noe til å ta fatt i engasjementet mitt igjen, men enn så lenge går ikke det. Derfor tar jeg delvis ubevisst å skyver det over på andre. Jeg kan ikke gjøre hva jeg ønsker mest av alt, men kanskje noen andre kan?
Nå som jeg er lenket til sengen på ubestemt tid må jeg ta fatt i andre metoder, jeg kan ikke lenger løpe fra skolen til styremøte, til et annet styremøte, til det tredje møtet før jeg må hjem, gjøre lekser, spise og sove. Nå må jeg være engasjert fra sengekanten, så jeg velger å skrive, men det tar energi det også, så jeg kan ikkje gjøre for mye av det heller. Da blir jeg så utslitt at jeg må sove altfor mye igjen. Det var derfor jeg ville utfordre deg. Du har gjennom både blogging og Sweatshop dannet deg et kjent navn. Jeg tviler ikke på at det har vært vanskelig og mye jobb. Men nå trenger du ikke å jobbe deg oppover lenger, du er allerede oppe. Derfor ville jeg utfordre deg, du har allerede gjort 90% av jobben. Leserne er allerede skaffet, og jeg tror du kunne skrevet et veldig bra innlegg på mindre enn en time. Jeg forstår om du ikke vil bruke tid av ferien med moren din på å reise til Vest-Sahara, men kanskje du i det minste vil lese litt om det og la folk vite at det faktisk er verdens verste okkupasjon? (https://www.vest-sahara.no/a58x0) Tro meg, jeg klandrer deg ikke, jeg beundrer deg, og det er derfor jeg spør.
Heidu! Det var ikke noe hyggelig å høre, vet selv hvordan det er å være lenket fast i sengen. Så jeg ønsker deg god bedring! Jeg skal lese og titte litt, og igjen takk for at du har så mye power! Vi trenger det.
Dritbra!
Hadde lyst til å kommentere på artikkelen da jeg så den, men ville ikke gi den det den var ute etter.
Jeg ville kommentert at du allerede har gjort så mye, og etter du nettopp var å spilte inn sesong 2, som du også sier selv, fortjente du nå en ferie. Om du igjen skulle dratt på en slik opplevelse så kort tid etter din forrige, kunne det fort blitt mye å prosessere for ett menneske. Du har ikke hele ansvaret. I dette innlegget ditt formulerte du akkurat hva jeg tenkte da jeg leste artikkelen, bra måte du svarte på. Du er god!
Nå må vi slutte å dytte ned andre her. Er dette en konkurranse om å være mest engasjert, eller?
Hæææ hahaha, dummeste jeg har hørt
Det du skriver i dette innlegget var akkurat det jeg tenkte da jeg leste Elises innlegg på Aftenposten. For meg virket det litt sleipt at noen skulle sitte der og utfordre noen andre til å være engasjert, i stedet for å gjøre det selv. Men nå har jeg lest Elises svar i en av kommentarene over, og ser at det ikke er mulig for henne å gjøre noe selv. Det var fint av Elise å åpne våre øyne for dette, for jeg må innrømme at jeg selv ikke har tenkt så mye på konfliktene i Vest-Sahara. Jeg må fremdeles si at det var å dra den litt for langt ved å sende innlegget til Aftenposten før Anniken hadde rukket å svare på mail. Mitt inntrykk er at Anniken ikke er en av dem som overser det vonde i verden når hun først ser det. Når hun først er klar over det og har lyst til å gjøre en forskjell, så kan du banne på at hun skal det. Jeg tror i hvert fall at det hadde hatt en større effekt hvis du hadde appellert til andre bloggere, de som reiser overalt for å oppleve verden uten egentlig å oppleve den; de som reiser bare for å se de fine stedene i verden, og som ikke så mye som enser det vonde. Det er disse som trenger engasjement.
For øvrig vil jeg legge til at Anniken og Elise, dere er begge herlige jenter som prøver å endre verden på hver deres måte. Jeg vet ikke om jeg når like høyt, men jeg prøver, jeg også. På min egen måte. Så lenge det finnes engasjerte mennesker, har vi et håp. Varme tanker til dere to. <3
Flott skrevet, Anniken! Alle har muligheten, om man bare vil 🙂
Veldig bra skrevet Anniken! Og veldig bra av deg også Elise, jeg var hvertfall ikke klar over dette, noe jeg ble nå. Håper du blir bedre med tiden og får gjøre alt du ikke får gjort nå! 🙂
Jeg blir helt att ut hver gang du skriver. Du er så flink, og jeg forguder deg. Åh, for et forbilde.
Hva syntes du om at Mikkel holder på med en annen?
Om det er casen, så er vel bare det hyggelig for han!(:
, men: du er verdens fineste blogger. Skulle ønske du skrev hele tiden. Stå på, du er ett bra menneske
Verden trenger flere sterke forbilder som deg, som bruker bloggen til å formidle så mye bra og som tar opp så mange viktige saker og utleverer det på en måte slik at flere blir motivert til å gjøre en forskjell, inklusive meg. You go girl!
Først vil jeg bare si stå på til Elise Knutsen, jeg håper du blir frisk snart så du kan jobbe videre med engasjementet ditt. Jeg har selv vært i Palestina og sett hva som skjer der. Når man har sett det er det vanskelig å vende tilbake uten å gjøre noe. Jeg har selv drevet med mye advocacy rundt situasjonen der og rundt en rekke andre temaer som krever handling. Jeg er også helt enig med deg at bloggerne kan ta litt av dette ansvaret. Når en blogger skriver om et viktig tema, det være mobbing, de syriske flyktningene, bruk av pels eller miljøvern, skapes det så utrolig mye engasjement og mange viktig debatter som vi trenger. Når bloggere minimaliserer dette ansvaret og sin egen påvirkningskraft og skyver det vekk på andre syntes jeg det er virkelig en tapt mulighet for å endre status quo. Heldigvis har bloggernes påvirkningskraft på godt og vondt kommet mer og mer frem i media i det siste.
Ellers er jeg faktisk enig med deg Anniken, man må velge sine kamper, man kan ikke gjøre alt. Du kan være stolt over det du har oppnådd med sweatshop og gått i fremmarsjen for en viktig sak. Har også lyst til å spørre deg hva du gjør nå for tiden for å forbedre vilkårene til tekstilarbeidere bortsett fra sweatshop 2? Og hva mener du vi lesere kan gjøre for å forbedre arbeidernes vilkår? Det hadde vært spennende og ikke minst kjempeviktig å vite mer om.
Det er mange gode ungdommer i Norge som engasjerer seg i Vest Sahara saken. Sist idag så ble ungdom fra Industri Energi, FPU, AUF, Changemaker og mange andre deportert fra Marokko fordi de ville besøke de som blir undertrykt i Vest Sahara. Hvis dere vil vite mer om hva som foregår der så gå inn på https://www.vest-sahara.no
Veldig fin kjole! <3 Hvor er den fra?