Løgner og sannheterLøgner og sannheterLøgner og sannheterLøgner og sannheterLøgner og sannheterLøgner og sannheterLøgner og sannheterLøgner og sannheterLøgner og sannheterLøgner og sannheterKaja er hjemme. Kaja er faktisk hjemme. I går gikk kroppen i lykkerus da jeg så hun spasere inn i rommet uten forvarsel. Jeg gråt, gråt og gråt litt til. Så i dag tok vi en tur til fossen for å bade. Fy*** så kaldt det var. Haha, har ikke følt noe så forfriskende på år og dag. Vakkert sted er det også ♥ Skulle ikke tro at dette stedet finnes midt i skauen, av alle mulige steder. Såå, hva mer skal man si? I morgen drar jeg og Kaja til Tyskland! Æææ, gleder meg så sinnsykt at jeg ikke har ord for det en gang. Det kommer til å bli så bra!! ♥

-A9

30 Responses to Løgner og sannheter

  1. Kan du lage et innlegg om sminkerutinen din? Jeg mener ikke samarbeidsinnlegg me coverbrands, men hva du bruker hver dag og favorittproduktene dine er! Sann som di tidligere innleggene dine for flere år siden. Du er så sykt pen!!

  2. Anniken kan inte du skriva lite om din roadtrip till Holland senare?:) jag vill själv göra en roadtrip dit så vill gärna ha tips om vilken färja ni tog osv:)

  3. Nei.. å gud.. nettopp lest gjennom innleggene dine på bloggen, en god stund siden jeg var innom. Fyfader som du inspirerer, løfter hverdagen idét man leser, og jeg bare…koser meg rett og slett! Ønsker deg en dritfin dag, Anniken, muchoo love :——)

  4. Herregud. Jeg håper virkelig du leser gjennom kommentarene dine, og spesielt denne. For jeg pleier ikke å kommentere blogger, selvom jeg er innom din minst en gang daglig. Men nå vil jeg bare fortelle deg at du gjør en forskjell. Selvom det bare er en historie, min historie, så tusen takk. Det er helt sikkert ikke bare meg,

    Jeg føler jeg har gått gjennom mye av det samme jeg leser du går gjennom. Jeg er 20 år, og da jeg gikk på ungdomsskolen/videregående hadde jeg en veldig lignende prosess med sorg, depresjon og tanker slik som du skriver om nå. Jeg føler jeg allerede vet det du skriver, og jeg leser egentlig bloggen din kun fordi jeg syns det er hyggelig å se den samme utviklingen hos andre, og jeg heier på deg og ønsker at du når samme punkt og åpenbaringer som meg.

    MEN, den siste tiden var det noe av mine «lessons» jeg hadde glemt. Jeg har nemlig en sykdom, som gjør at jeg mister hår (alopecia areata) og den har vært veeeldig ille i det siste. Jeg har skammet meg. Gruet meg for å gå ut døra hver eneste dag, bare håpet på å ikke møte på noen mens jeg går tur med hundene. Og hvis jeg skulle ut, brukte jeg mye av tiden på å sitte å tenke og være nervøs over «legger noen merke til det? hva syns de? herregud, tenk om de hater meg og ikke liker meg lenger». Men, akkurat da jeg trengte det, så kom det forrige innlegget ditt. Det «det er slitsomt å være perfekt», og det minte meg på alt jeg allerede visste, men hadde glemt. Jeg trengte virkelig å lese dette, og få i gang den tankegangen på nytt akkurat nå. TUSEN TAKK.

    Jeg har gått å tenkt på det de siste dagene, og tenkte jeg bare måtte fortelle deg hvilken forskjell du gjorde for meg da jeg trengte det. På lørdag dro jeg på fest. Jeg hadde det SÅ gøy. Jeg tenkte ikke over om jeg så god nok ut i det hele tatt. Jeg bare lo og tullet rundt hele kvelden, og om noen så litt lenger enn et øyeblikk på meg kom ikke tanken at «å nei, nå legger noen merke til det og tenker stygge tanker» jeg tenkte heller «de ser hvor morsomt jeg har det, og vil bli kjent med meg»

    • Tusen tusen tusen takk! Betyr så mye å høre, og jeg setter så enormt stor pris på at du forteller lille meg dette. Takk.

Leave a reply