Jeg satt på restaurant sammen med mamma da tanken blomstret rundt bordet om hvor slitsomt det er å være pen. Det hele startet med at mamma tok et bilde av meg og publiserte det på Facebook. Hun ville vise at mor og datter koste seg med litt vin. I det jeg fikk se bilde mumlet jeg forsiktig «blæ, fyfader det var ikke pent. Håret mitt er gult» Det startet en liten diskusjon. For det er slitsomt å alltid skulle være pen. For jeg vet som alle andre at det å gå ut av døren en sensommer kveld uten å føle seg vel, er en stor utfordring i seg selv. Jeg begynner da å tenke på hvordan håret mitt ligger. Hvordan mascaraene egentlig ser ut, og hvordan klærne mine sitter på kroppen. Noenganger føler jeg at jeg ser helt forferdelig ut, selvom jeg har sminket meg på samme måte som 100 ganger før. Det bare er noe med ansiktet mitt den dagen som ikke stemmer.

For det å få en kommentar om at man er pen på instagram er ikke alltid like «ok». Man setter da et ideal i sitt eget hode om at det er sånn man må se ut for å være pen. Jeg tenker ihvertfall sånn. Å da memorer jeg antrekket, sminken og håret. Å tenker at sånn.. Sånn må jeg gå en gang til. Sånn må jeg huske å gjøre en gang til. Bare en gang til. Haha, er det ikke helt absurd? Det å skulle være pen drar deg så langt at man begynner å lure på om man skal fylle leppen, puppene eller kanskje sette på litt mer vipper.
For man vil jo være pen hele tiden, sant? Det er slitsomt å være penJeg husker selv det, at så tidlig som på barneskolen ble vi stilt opp i rekke, og guttene skulle plukke ut den de syntes var penest. Det var alltid tungt om man ikke ble valgt. Eller hva med de gangene i eldre alder, at man går forbi noen, eller kanskje kjører? Man får øyenkontakt med en gutt, og for å være ærlig ser jeg innimellom  i speilet om de ser etter meg. Haha, helt utrolig teit å si, men jeg gjør det. Å hvis de ikke snur seg, tenker jeg en rask tanke om at jeg ikke var pen nok. Dustete, absurd og ikke minst unødvendig.

Men vet dere hva? Rundt samtalen kom jeg på en vennine som alltid ser bra ut. Ikke fordi hun alltid har på seg perfekt sminke og klær, men hun stråler. Uansett menneske gjeng hun er i, sitter hun å smiler, ler og forteller vitser. Hun tenker ikke over toppen som har krølla seg, eller det hårstrået som ligger litt feil. Nei. Hun koser seg, og er 110% seg selv. Å det er hva som gjør hun så ufattelig pen. For jenta ved sidna som knytter hender, små ler og passer på at håret ligger fint? Hun irriterer deg nesten, hun er ikke noe å se på, hun virker usikker. Jeg er en av de personene, med mindre jeg har den ene dagen i uka der jeg føler meg 110%, eller har inntatt litt alkohol. Er det derfor jeg synes det er lettere å holde en god samtale i en gjeng med gutter om jeg er full? Det er rart det der, og som jeg blir eldre tenker jeg mer på at jeg må drite i hvordan jeg ser ut. Jeg må slutte å tenke så mye. Jeg må være meg selv. Være den jeg er. Være meg. For jeg vet at det er så mange ungdommer som skulle lært seg det samme. Fordi jeg angrer. Jeg kan se tilbake på bilder eller minner å tenke «fyfader du ser jo amazing ut?» Der å da følte jeg meg mer som huldra på to ben. Å det samme gjør jeg sikkert nå. Ser fantastisk ut om et par år, men akkurat i det jeg tar bilde? «Okei, det går akkurat på instagram, men det var ikke det beste bilde jeg har sett». Vi må gi oss. Vi må slutte å finne det perfekte i hver ting, for er det ikke sånn at det er det uperfekte er det som utgjør det perfekte? Det blir litt som reklamen på tv, som forteller at det ikke du liker ved deg selv, liker noen andre. Ingen tenker over noe som helst, om man sitter der, og er seg selv. Er den personen som vennene dine liker så godt. Ikke den som sitter som et usikkert nek. Free yourself! Faen heller. Du er et menneske, ikke bedre eller mindre enn noen andre.

Og i det jeg satt å skrev dette på mobilen min etter en fantastisk lunsj med mamma, går enn mann forbi med stokk. Han var blind, og gikk med hodet hevet bortover gaten med en is i sommersola. Det traff meg, like mye som alltid. Men denne gangen lovte jeg meg selv å ikke glemme. Jeg må faen ikke glemme. 

-A9

23 Responses to Det er slitsomt å være pen

  1. Fantastisk skrevet, Anniken! Jeg er helt enig, og jeg kjenner meg selv veldig igjen… Fint du deler dine tanker 🙂 <3

  2. Jeg kunne ikke sakt meg mer enig i det du sier. Men «walk the talk» jeg er umulig selv. Jeg har funnet ut i det siste at jeg er en perfeksjonist jeg klarer ikke snakke med nye mennesker uten at jeg har sikkerhetsklarert det jeg skal si på alle nivåer. Jeg klarer ikke gå ut i offentligheten om jeg ikke føler meg bra nokk den dagen( trenger kanskje et badekar med selvtillit!) . Jeg kan ikke få folk på overraskende besøk, da får jeg nesten stress anfall. For jeg rakk ikke rydde før de kom. Det er ett så stressende liv, hvor skal alt ende? Jeg tar små steg og håper på det beste! Lykke til for oss begge.

  3. Du skriver så ufattelig bra Anikken! Kjenner meg igjen i så mye av det du skriver.. Keep up the good work søti ❤️

  4. Åh, har det litt sånn jeg også. Selvfølgelig, hvem har ikke? 🙂 Spesielt når det kommer til gamle bilder av meg selv, liksom, jeg så mye bedre ut enn jeg følte meg. Så jeg prøver å stoppe opp og nyte den dag i dag også. Jeg er snart 24 år, og jeg kommer neppe til å være særlig tynnere, ha penere hud, hår og alt det der, enn hva jeg har akkurat nå. Så det er best å være fornøyd, før det skal litt mer enn et strøk maskara til for å rette opp fasaden. Hihi, det er deilig å tenke sånn! Prøv det 🙂

  5. Du er utrolig flink til å ordlegge deg Anniken, og det er lett å kjenne seg igjen i det du skriver, til tross for at du denne gangen ble litt vel inspirert av det nye spalten 😉

  6. Ja, det er vanskelig å være pen basert på de standarne samfunnet innbiller deg er riktig…
    Jeg liker derfor å snu det døve øret og det blinde øyet til den flokken med sauer som følger samme sti. Personlig liker jeg terreng og den pene utsikten. Om ikke andre synes jeg er pen, så får det være dems problem.
    Og til alle i den saueflokken, en dag kommer dere til å tråkke i dritten til den forran deg. Det er aldri for sent å gå vekk fra den trygge stien!

  7. Vil først og fremst si meg helt enig i det innlegget her. Når du først begynner å fokusere på utsenedet, blir du aldri helt fornøyd.

    Jeg er egentlig ikke ei jente som leser mye blogger, men bloggen din fanget meg. Jeg kjenner meg igjen i så mange av innleggene dine, og synes at du formulerer deg på en måte som gjør at jenter kan føle seg vell om seg selv etter å ha lest det. Jeg har forstått det slik at du har hatt noen tøffe tider, og vil bare si at det er imponerende hvordan du kommer ut av det og utstråler så masse god energi. Jeg vet jo såklart ikke hvordan dette er face to face, men det at du formulerer deg på en så oppløftende måte på bloggen er inspirerendes. Selv om det i noen situasjoner hadde vært naturlig å brukt posisjonen du har til å løfte deg selv opp, og med det tykke andre ned.

    Keep going, Anniken!

  8. Dette har helt klart noe med menneskets natur av å ville bli godtatt. Føler vi oss godtatte så føler vi oss også vell. Problemet oppstår når vi ikke klarer å godta oss selv, og hvordan skal du da kunne se at andre egentlig godtar deg? Noen ganger må man bare, sånn som du sier, gi litt faen. Går du ut døra uten sminke, ja, så går jo det også bra 🙂 Smil til speilet, og speilet smiler tilbake… Kanskje vi må bli flinkere til å lyve til oss selv; forteller man en løgn nok ganger tror man jo tilsutt sin egen løgn, «Jeg ser egentlig ganske bra ut idag, jeg ser veldig bra ut idag!».

  9. Kjære deg.

    Er så godt å se at du selv tenker dette, tviler på at du er alene, for jeg var tilstede på årets stylista og jeg har aldri sett så mange usikre jenter som ønsket å ytre perfeksjonisme. 10 selfies og ingen var fortsatt pene nok… Jeg koste meg denne kvelden uten kamera og med gode venninner tilstede. Bloggen er jobben din, men av og til så er det beste bare å være seg selv og være fornøyd med en «mindre pen» selfie 🙂

    Du er rå flott, jeg synes du er penest naturlig 🙂

    God helg!

  10. Bra skrevet !:)
    Og når du syntes du er stygg innimellom , tenk åssen vi ‘ vanelige ‘ har det ???
    God sommer ❤️

  11. Det jeg liker best med deg er at du er så naturlig i forhold til litt for mange andre toppbloggere. Så væær så snill, fortsett å holde deg unna sånt tull som silikon, restylane og anorektiske tendenser, det er så alt for mye av det der ute allerede.

  12. Det er et bra innlegg og en god tankevekker. 🙂 Det er like slitsomt for gutter å være pen som jenter. Det er slitsomt for folk flest. Samfunnet har masse forventninger, en selv har osv.

  13. Fantastisk skrevet Anniken??? Jeg er så enig i det du skriver! Jeg kjenner meg selv igjen og det er helt forferdelig hvor mye tid og energi man bruker på å se pen ut!! VÆR DEG SELV? Den reklamen har jeg også gått rundt å tenkt på, det er en grunn til at vennene dine liker deg, de liker deg for den du er og ikke for noe du prøver å være❤️ De guttene jeg har møtt og snakket med har sagt at de er opptatt med å vite og se at du er deg selv! Det er vel noe av det viktigste i et forhold og ikke minst med venner❤️

    Dette skal deles på Facebook!??
    Mange gutter og spesielt jenter som trenger å lese dette! Sier det igjen, utrolig bra skrevet❤️

  14. Hvor går du å får hennaen her i Norge??
    Syns det er sååå fint, men vet ikke hvor man kan gjøre det! 🙂

  15. Amazing! Du er like vakker på innsiden som på utsiden, og stråler! En å se opp til. Keep going!

Leave a reply