annonselenker

1. HERE / 2. HERE / 3. HERE / 4. HERE

5. HERE / 6. HERE / 7. HERE / 8. HERE

9. HERE / 10. HERE / 11. HERE / 12. HERE

Okey, dette var alt for lenge siden. Jeg har savnet bloggen, men mest av alt å skrive. Jeg vet ikke om jeg skal skrive på norsk eller engelsk lenger, og håper at hele identiteten min ikke forsvinner i språk. I et annet, et jeg ikke klarer å uttrykke meg helt med. Vi flytter om dagen, som føles utelukkende fint. Jeg trenger et nytt kapittel. Men klær, jeg trodde jeg hadde mer. Basics kommer du langt med, da trenger man kanskje ikke så mye likevel, hvertfall ikke hvis de er av god kvalitet. Jeg har alltid tenkt at det er viktig å få ut «søpla» i skapet, for det er den jeg alltid tar på meg når jeg uansett føler meg dritt. De mest utvaska, slitne klærne jeg ikke bryr meg så mye om. Jeg har forstått med årene at jeg ikke kan ha de tilgjengelig, for hvis jeg har, så tar jeg ikke på meg annet. Klær fra jeg var 14 burde kanskje vært solgt for lenge siden, eller endt opp i en fretex dunk. Jeg prøver fortsatt å lære meg at jeg ikke trenger å kle meg som en dass selvom jeg føler meg som en, men det er vanskelig. Så i går brukte jeg litt tid på å handle inn nye basics. Som kan brukes sammen, og om igjen, hver dag som et nytt antrekk. Det er ikke så dumt. Dummere å kjøpe en kjole med masse blomster til 5000kr som du anser som brukt etterpå hvertfall. Så jeg vinner.

// Okay, this was way too long ago. I have missed my blog, but most of all writing. I don’t know whether to write in Norwegian or English anymore, and hope that my whole identity does not disappear in language. One that I can’t quite express myself with. We are moving, which feels nice. I need a new chapter. But clothes, I thought I had more. Basics will get you far, so you may not need that much after all, at least not if they are of good quality. I’ve always thought it’s important to get the «junk» out of the closet, because that’s what I always put on when I feel like shit anyway. The most washed out, tired clothes I don’t care much for. I’ve understood over the years that I can’t have them available, because if I do, I don’t wear anything else. Clothes from when I was 14 should perhaps have been sold a long time ago, or ended up in a Fretex bin. I’m still trying to learn that I don’t have to dress like a trashcan even if I feel like one, but it’s hard. So yesterday I spent some time shopping for new basics. Which can be worn together, over again, every day as a new outfit. It’s not that bad. It’s stupider to buy a dress with lots of flowers for NOK 5,000 that you consider used after anyway. So I win.