Odderøya, kjære, kjære Odderøya. Sant skal sies, jeg har aldri vært på en festival. 

Jeg vet ikke engang hva jeg skal si annet at hodet er fullt av minner og hjerte fullt av glede. Jeg og Mikkel kjørte hele veien til Kristiansand, uten noen spesielle forventninger annet enn at vi begge gledet oss. Jeg vet ikke hva som er en god eller dårlig festival, men for meg var dette helt magisk. Det var så utrolig koselig å se så mange samlet, men mest fordi alle brydde seg om samme sak. Alle sto mot scenen, veivet med armene og sang høyere enn høytalerne. Det var rett og slett liv, stremning og musikk. David Guetta og Avicii var også der, spesielt å se det på ekte. Jeg sitter iallefall igjen enda mer takknemlig enn noengang, til og med dette har jeg fått bli med på pga kjæresten min. Tror de koste seg veldig både Simen og Mikkel, for var det noen som lagde stemning blandt folk var det når de troppet opp på scenen! Å vet dere hva? Akkurat nå, som jeg skriver dette er jeg i ROMA! Herregud, endelig er jeg her. Jeg og Charlotte måtte mellomlande i Sveits av alle ting, og kom ikke fram før sent. Jeg gleder meg sånn til å få se Roma.. Oppdaterer dere igjen imorgen.. Eller idag blir det kanskje, altfor sent for lille meg nå! 
 

-A9