Gone gone girl, Duggfrisk i Bergen har nydelig eplekake med vaniljeis!
// Duggfrisk in Bergen have the most amazing applepie with vanilla icecream, search and go //

ICEBAR, EPLEKAKE & REGN

Flotte Bergen, du er likevel fin på disse regntunge dagene dine. I går hadde Adeleine booket bord på Icebar i Bergen, utrolig kult – utrolig kaldt. Konseptet går ut på at du tar noen drinker i Norges største fryseboks, haha. Sammen med vakre isskulpturer og «malerier». Følte meg som en ordentlig nordmann der jeg tuslet rundt med drinken min laget av is. Det var kanskje helt grusomt kaldt, men utrolig kult! Verdt å ta en titt! Deretter føk vi bort på Duggfrisk for å spise eplekake før vi hadde booket et nytt bord. En fantastisk liten vinkjeller gjemt bak en anno 1800 talls gate, 4 real. Om man har levd noengang før følte man det hvertfall da, hehe. Skal ikke gå inn på den delen av meg selv for å si det slik. Vel, natten fortsatte slik. Med flere glass rødvin, litt smaking, for sur, for bitter, for syrlig. Perfekt, Alamos, har du den? Vi tar den, den er god. Boksnakk, følelser og litt tårer. Så gikk vi hjem, du og jeg. Venninner med avstand, alltid litt, alltid bittelitt.
Av med sminken, under dynen, god natt, sov godt. Ses i morgen, av med tven, varme fra ovnen, regn på vinduet. Stille ♥

U can find my dress: HERE (adlink, annonselenke)

// Bergen, you’re still pretty on these rainy days. Yesterday Adeleine had booked a table at an Icebar in Bergen, incredibly cool – incredibly cold. The concept is that you take some drinks in Norway’s largest freezer, haha. Together with beautiful ice sculptures and «paintings». Felt like a real Norwegian where I strolled around with my drink made of ice. It might be cruel cold, but incredibly cool! Worth a look! Then we went to Duggfrisk to eat apple pie before we booked a new table. A wonderful little wine cellar hidden behind an 1800’s street, 4 real. If you’ve ever lived before, you would feel it there. Well, the night went on like that. With several glasses of red wine, some tasting, too sour, too bitter, too sour. Perfect, Alamos, do you have it? We take it, it’s good. Books, feelings and some tears. Then we went home, you and me. Friends with a distance, always a little, always distance. Off with the makeup, under the pillow, good night, sleep well. Quiet //

Les mer om Icebar HER! De har det forresten også i Oslo!
// Read more about the icebar HERE //

❥ THE KNOTTY ONES

Regn. Regn.  Regn. Bergen er ikke annet enn små regndråper og varm luft. Glad for nummer 2, og delvis nummer 1. Jeg føler likevel noe for denne byen, noe litt gammelt og stille. Som om det er her jeg engang skal gå å trille. Vel, jeg tror jeg kunne hatt et godt og fint voksent liv i Bergen. Den kunsteriske delen av meg higer etter det. Vakre små hus, brostein og velkledde mennesker i alle fasonger. Lukten av nybakt brød, kaffe og regnjakker. Det er noe estetisk vakkert med Bergen, det er noe annerledes kanskje. Jeg føler også en rar følelse av tilhørighet, kanskje pga av Anders, kanskje pga av noe annet. Men tanken på at det er her han har levd sine få år, er rart. Merkelig. Jeg babler igjen, som den slusa som ikke kan stoppes når den først har noe å si. Genseren, jeg skulle fortelle dere om denne genseren. Det er rart hvordan livet innimellom er en liten sirkel, hvordan visse ting kommer tilbake til deg. For et par år siden snakket jeg med A plus, avisen skapt av Ashton Kutcher. En av journalistene der ble rørt, og noe trigget henne veldig. Noen år senere fikk jeg en mail, vi hadde ikke snakket sammen siden den gang. Det hun hadde å fortelle meg var om disse genserne, jakkene og knutene. Hun hadde produsert noe vakkert, og hjertet mitt ble varmt. Sweatshop trigget denne kleskolleksjonen og det må fremmes. Ikke minst er de nydelige å se på, håndstrikket av kvinner som trenger arbeid og blir godt nok betalt. Fint?

...

// Rain. Bergen are nothing but small rain drops and hot air. Happy for number 2 and part number 1. I still feel something for this city, something a bit old and quiet. As if this is where I’ll even go to take a stroll. Well, I think I could have had a good and nice adult life in Bergen. The artistic part of me looks after it. Beautiful small houses, cobblestone and well-dressed people in all shapes. The smell of freshly baked bread, coffee and raincoats. There is something aesthetically beautiful with Bergen, it’s something different maybe. I also feel a strange feeling of belonging, perhaps because of Anders, maybe because of something else. The sweater, I should tell you about this sweater. It’s strange how life sometimes is a small circle, how certain things come back to you. A few years ago I talked to A plus, the newspaper created by Ashton Kutcher. One of the journalists was touched, and something triggered her.. A few years later I received an email we had not talked together since. What she had to tell me was about these sweaters, the jackets and the knots. She had produced something beautiful and my heart became warm. Sweatshop triggered this collection and it must be promoted. Not least, they are beautiful to look at, hand-knitted by women who need work and are well paid // 

The Knotty Ones can u find: HERE /  The wool watch u can find: HERE

 

Så fornøyd med vippebøyen jeg tok her om dagen! Blir så fint og naturlig. Gjort på Avemo ♥
// So happy with my lvl, done here in Norway, sorry guys! //

HEISANN BERGEN!

Åh, gud i dag våknet jeg opp og forsto at dagen skulle bli vanskelig. Lenge siden jeg har hatt en sånn dag, men jeg var så utrolig tung i hele kroppen. Hadde rett og slett sovet så dårlig, og tegnet er alltid dårlig når jeg har klart å få puten ut av putetrekket. Jeg vet ikke, jeg hadde bare vondt i alle musklene i hele kroppen min. Det blir slik i perioder, når jeg ikke beveger meg riktig. Dagen ble ikke bedre da jeg ikke husker koden på min egen håndbagasje, og Anders hadde alt annet jeg eier. Så da måtte jeg finne frem noen dårlige bagger. Ah, så mye styr. Attpåtil hadde jeg ikke frokost hjemme så jeg bestemte meg for å dra tidlig til flyplassen for å spise der. Ikke nok med det glemte jeg søren rulle meg batteriet til kameraet mitt i laderen hjemme. Haha, oh my gad. Er det en ting jeg IKKE kan glemme, så er det nettopp det. Jeg tror faktisk det aldri har skjedd før.. Derfor håper jeg posten nå går jeg suveren jobb, sånn at det er i Bergen når jeg våkner i morgen tidlig. Ikke bare dro jeg til Bergen for å slappe av, titte litt på de fine gatene og ikke minst kose meg. Men jeg hadde planlagt så mange fine bilder. Så mye fine locations, altså. Nei, jeg trenger ikke forsvare hvorfor det er så viktig til dere. Jeg bare skjønner ikke at jeg klarte å glemme det, halleluja er det virkelig mulig.

...

// Today, I woke up and realized that this day would be difficult. Had just slept so badly and the sign is always bad when I managed to get the pit out of the pillow case. I do not know why, I was just so sore inn all my muscles in my entire body. The day did not get better when I did not remember the code on my own hand luggage, and Anders had everything else I own. Then I had to find some bad bags. I did not have breakfast at home, so I decided to go to the airport early to eat there. Then I realized that I forgot my camera in the charger at home. Haha, oh my gad. I think actually it never happened before.. Not only did I travel to Bergen to relax, have a look at the nice streets and not least, enjoy myself. But I had planned so many nice pictures. So many nice places, so. No, I do not need to defend why it is so important to me. I do not understand how I managed to forget that, halleluja is that really possible //

Anyway! Jeg er safe and sound i Bergen og vegetar pizzaen er i ovnen! Gleder meg sånn til å prøve vegansk ost!!
// Anyway! I´m safe and sound in Bergen and the vegetarian pizza is in the oven! So excited to try vegan cheese! //

Annonse // I samarbeid med foodora

HENT FERDIG KAFFE & BAKST ENKELT PÅ FARTEN!

Lei av å stå i kø? Ikke minst før du skal på jobb, møte eller andre viktige saker? Det er jeg. Jeg takler ikke så godt mengder med mennesker, og kø er noe av det verste jeg vet. Så kaffe om morgningen har som oftest blitt i en dårlig «termokopp« og et rundstykke i munnen. Vel, nå har foodora gjort det noe enklere for oss på farten til å få litt varme i kroppen disse kalde høstmorgningene. foodora har nemlig nylig lansert «pick up» der man kan hente kaffe, frokost, lunsj og hvetebakst på hele 23 kafeer i Oslo fra klokken 07:00 om morgenen. Du slipper kø, venting i restaurant og du betaler online! Noen av kafeene som er med er blant annet Godt brød, Fuglen, Eckers og så klart min favoritt nå på høsttider, Starbucks! Pumpkin spice latté kunne jeg seriøst druknet meg selv i. Det finnes ikke noe som smaker mer høst enn det.. I tillegg har de masse gode brownies, rundstykker og bagels! Virkelig verdt å gjøre en forsøk en travel høst morgen.

.  .  .
 Første 50 som bruker koden «annijor» får mulighet til å teste tjenesten kaffe pick-up med 30 kr avslag!

Bytt fra «levering» til «pick-up» i appen, deretter bestiller du som vanlig. Først velger du café eller restaurant, så hvilken tid du ønsker å hente maten.
Du betaler i appen, så er alt klart til henting i det tidspunktet du har angitt. NULL KØ folkens!  ♥

TODAY I`M WEARING:

Kjole: Ganni / Genser: Ganni / Bukse: Levis / Belte: Louis vuitton / Sko: Bianco

ANNONSE // I SAMARBEID MED BUBBLEROOM & MASTERPASS

..HVA ER EGENTLIG MASTERPASS?

Masterpass er en tjeneste fra Mastercard som samler alle dine bankkort og leveranse detaljer på et sted! Så du behøver bare å betale via mobilen med BankID! Enkelt og greit slipper man da å surre med alle kortnummer, sikkerhetskoder og annet søl. Man kan også legge til hele 25 forskjellige kort, og hva skal du med det? Jo, det er slik at opp igjennom årene blir det mye rot med forskjellige bankkort. Kanskje du til og med får låne mammas til noen nye høstklær, eller hva med å stjele kjærestens en liten time? Jeg husker hvertfall spesielt godt at det var vanskelig å handle på nettet når jeg var yngre, mamma var usikker på forskjellige nettsider og det ble ofte kluss med bankkort og rett informasjon. Det er kanskje noe nytt i dag enn det var før, og det er nettopp dette er så brukervennlig. Hiv og hoi, skyld på meg til foreldrene deres, men dette er genialt! Masterpass gjør det hele sikrere, enklere og kanskje litt mer smidig å handle på nettet, uten at du behøver å gå igjennom den samme reglen hver eneste gang du har lyst til å klikke noe hjem. Ikke minst har Masterpass og Bubbleroom en kampanje der du får 20% rabatt og fri frakt på din ordre når du handler med Masterpass! Ikke minst har de utrolig mye fint, og jeg har klikket hjem mine favoritter.

.  .  .

// Masterpass is a Mastercard service that collects all your bank cards and delivery details in one place! Simply put, you do not have to waste all card numbers, security codes and other spills. You can also add up to 25 different cards! Perhaps you even borrow your mothers card for some new autumn clothes, or how about stealing your boyfriends card a small hour? I remember, in particular, that shopping online was difficult when I was younger, mom was unsure of different websites and it was often unclear with bank cards and correct information. It may be something new today than it was before, and it’s just this is so user-friendly. Blame me on yout parents, but this is brilliant! Masterpass makes it all the safer, easier and perhaps more smooth to shop online without having to go through the same rule every time you want to click something home. Not least, Masterpass and Bubbleroom have a promotion where you get 20% off and free shipping on your order when shopping with Masterpass! Not least, they have a lot of nice pieces and I have here is my favorites // 

MY FAVORITES ON BUBBLEROOM:

1. 
2. 
 3
4

5
6
Bruk koden: ANNIKEN og få 20% rabatt + fri frakt på din bestilling. (Untatt marker som : Odd Molly, ROCKANDBLUE, New Look, TOMMY HILFIGER DENIM, Calvin Klein, Hollies, D.Brand, TOMMY HILFIGER, Steve Madden, Boomerang, Svea, Ida Sjöstedt, H2H, Truffle, LYDC London, Gessy, Anna Smith, Glossy, Mayline, Bella Milano, Moda Ex, Rea & Beauty)

Dere vet det. Dere gjør egentlig det. Den stille angsten, den som ikke vil slippe tak. Som en liten djevel i magen som forderver alt liv. Som sitter på skulderen, forsvinner rundt på kroppen som en edderkopp på jakt etter blod. Styggen på ryggen som vil si at dette går ikke, nå må du ut. Skremmer deg, spytter på deg, forteller at livet er skummelt og angsten er virkelighet. Jeg slet sånn. Jeg slet sånn at den tilslutt ville bli meg. For hva ble den egentlige store frykten og forventningen? Mitt eget hode, som to terninger ble kastet i et glass og begge endte på 1. Blank om de kunne. For mitt eget hode kom ofte på besøk. Når jeg skulle på butikken, når jeg skulle kose meg med venninner, når jeg skulle ta et glass vin, når jeg ville gå en tur, når jeg ville smile, når jeg skulle på trikken, når jeg skulle hente posten, når jeg skulle ut av døren. Ut av døren. Ut av døren. Ut av døren! Stille. Tilslutt var det bare meg og meg igjen. Tilslutt satt vi der. Uenige, men ting var knekt og en annen jeg hadde tatt over. Alt ble skremsel og marerittene ble så ekte. Så svette, så våte, så klamme og kalde. Som å fryse i varmen, som å svette av kulde. Så jeg ga etter. Jeg sluttet å gå på butikken. Jeg sluttet å hente posten. Jeg sluttet å gå ut blant mennesker. Det hadde vokst seg til noe større. Det ble plutselig så sosialt sterkt at meg og vi var de eneste som kunne snakke sammen. På lette dager kunne jeg gjøre disse oppgavene hvis jeg hadde med meg noen. Hvis en venninne kunne bli med, ikke for å snakke – men være der uten å si noe. Da ble det litt lettere å løfte osten, gå i kassen og bære pakker. Hvordan det ble slik, det vet jeg ikke. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive angst til deg, eller hvor ordet i det hele tatt kom fra. Men det skremmer meg ved tanken. Den første legen eller psykologen som måtte forklare den aller første personen at du ikke var gal, du var bare redd for verden.

Depresjon og angst kan være ganske like. De er vanskelige å skille. Jeg klarte ikke det. Jeg tror ikke jeg var deprimert i så mange år som jeg tror jeg var. Jeg tror jeg var fylt av angst, men at depresjonen knakk meg. Så jeg lot vonde tanker slippe inn. Som om jeg hadde vært i avhør i 346 dager og sårbarheten slo gardinene opp. Vel, dette har pågått i mange år. Når jeg flyttet til Bergen begynte intensiteten å slippe, men jeg klarte likevel ikke oppsøke mennesker. Jeg flyttet til Oslo, fikk meg kjæreste, jeg måtte plutselig ut av døren. Forståelse, testing og tårer. Tvang og trappetrinn. Slik var det lenge, med et par rødvinsglass før trikken gikk. Det hjalp.. litt. Når jeg dro til Manchester i slutten av August kom det tilbake. Rask pust, knyting i brystet og angsten for å få angst. Jeg ville ikke ende på sykehuset for å deretter føle meg flau. Få et par Paracet og en lege som forteller meg at det hele ikke var et hjerteinfarkt mens hun stirrer på de dyre klærne og det blonde håret. Jeg vet du så dumt på meg. Som om du lurte på hva jeg skulle være redd for, oppmerksomhet? Oppmerksomhetssyk? Kjærlighetssorg eller for lite problemer i livet? Jeg ringte mamma, mamma er den jeg ringer når angsten vil spise av magen. Hun roer meg ned, forteller at jeg må puste. Slik gjorde du et par sommere før også mamma, i Kroatia. Da trodde jeg at hjertet mitt skulle eksplodere, husker du det? Så jeg begynte å gå til psykolog igjen etter Manchester, og noe skjedde. Jeg lot være å dra til New York, og tok for første gang min egen psyke på alvor. Jeg tenkte nei. Jeg tenkte faen meg nei nei nei og faen. Det fikk ikke lov å ta over livet mitt lenger, og det var den uken. Den lille uken det skjedde noe med meg, jeg har bare ikke fortalt det enda.

Jeg dro hjem. Begynte å vekke meg selv tidlig, ta på meg klær til å gå tur. 10 minutter før frokost, før møter, før bloggen, før alt. Jeg prioriterte en liten ting i livet mitt, og de første dagene var et helvette. Hvem var i parken, hvordan ville de se på meg, hvordan tenker de at jeg er, tenk om jeg ser rar ut, hva om jeg ikke har kledd på meg riktig, hva hvis håret ligger feil, hva hvis de ser på meg, ja hva skjer hvis de ser på meg? Ingenting. For man må være 2 for å møtes i et blikk. Jeg fant ut at det bare var barnehage tanter og eldre damer som tok seg en joggetur så tidlig i parken. Fært å si, men det hjalp. Så jeg fortsatte. Jeg fortsatte med å gå tur. Male litt, spise ordentlig, sove nok timer, skrive litt bok og tvinge meg ut i fuglekvitter og soloppgang. Vel, det løsnet visst på mye. Sagte men sikkert. På disse 10 minutters joggeturene mine begynte jeg sagte å forstå at det at et menneske ser på meg ikke var så farlig, så kraftig. For det er normalt å se på det som kommer foran deg. Kanskje tenkte hun jeg var pen, ja.. ja kanskje tenkte hun at jeg hadde en fin jakke. Små tanker, store drømmer, slitne netter.
Det tærte, denne lille bragden tærte.

Jeg begynte sagte å finne ut at det ikke handler om å finne seg selv. Hvor man vil bo, eller hvor man er oppvokst. Det handler ikke om å finne sin stil, smak eller neglefarge. Det handler om å bli kjent med seg selv. Bli venn med seg selv. Forstå at hvis du står alene på en slagmark så vil du alltid ha deg selv. Du vil alltid passe på deg selv. Du vil alltid være din beste venn. Du vil alltid være den som kan sette rett og galt opp i mot hverandre. Du vil alltid være deg selv. Så du må bli glad i deg selv, forstå at djevelen er deg selv. At du bare er deg selv. Fantasi, virkelighet og trygghet. Det var ingen som skulle skremme meg, det var ingen som ville meg vondt, det var bare jeg som skilte hodet mitt i utallige små biter som knust porselen. Vi ble for mange, og de måtte limes tilbake. Den siste måneden tør jeg å kle meg som jeg vil. Jeg tør å snakke så høyt jeg bare vil. Jeg tør å sitte på en café helt alene med pcen på bordet og jeg kan til og med bestille meg en kaffe. Selvom jeg skjelver de første minuttene og servitøren kan se det. Det går over. Jeg forteller meg selv at frykten ikke er der, og at det hele går bra. Alle disse tingene, alle disse tingene tenkte jeg ikke på før jeg satt på denne cafeen alene i Drammen og Silje sendte meg en melding og spurte hvor jeg var. Hun svarte meg ikke på meldingen før hun gikk inn og så meg sitte der. I sjokk spurte hun hva som var galt med meg, hun kunne ikke fatte og begripe at jeg satt der helt mutters alene. Meg og min lille djevel var ikke annet enn litt frykt og vi har blitt ganske gode venner – vi tar ofte en kaffe. Jeg kan fortsatt få angst. Jeg kan fortsatt få små korte seanser med tårer og klump i magen. Men mer som kontrollerte sår som ble arr for lenge siden inni kroppen min, og jeg har klødd meg i arret. Så det går bra. Jeg bare plasterer de litt på nytt, smører sjelen med tålmodighet. For angsten min handler ikke lenger om mennesker og virkelighet. Den handler om meg selv. Den handler om å alltid være glad i seg selv. Stole på seg selv, og fortelle at disse tårene er små glipp av uroligheter som må få lov å slippes ut. Så er det hele over. Så fortsetter dagen. Det er en ting jeg kan leve med.

For jeg puster fortsatt, men det gjør du å.

Okey, really.. Har dere sett en så vakker jakke?

VAL BIKER SHEARLING JACKET · BY J.LINDEBERG

I dag banket det på døren for levering av denne nydelige saken. Altså, hakeslep. En ting var at den var helt nydelig i det jeg tok den opp av posen, men når jeg tok den på ville jeg ikke ta den av igjen. Den er sååå myk! Den er seriøst foret hele veien, helt ned til armene. Den er som en liten vinterdrøm, og dette er en typisk jakke jeg ville sett i sort og tenkt.. Njæ, seen it before. Men denne? Ææ, gleder meg så til dere skal få noen ordentlige outfit bilder av denne. I dag har jeg egentlig kun vært hjemme å pakket til klessalget. Jeg selger såå mye fint! Håper å se mange mange av dere der, så remember to not drink to much! Nå skal jeg spise middag, og må begynne å kutte litt grønnsaker. Har så sinnsykt hodepine i dag.. Er fortsatt så innmari jetlagged, og har hatt på klokken pga av møter hele uken. Vurderer å ture til Bergen neste uke for å «slappe» av litt.. Trenger litt Bergens luft og fine turer i finværet. Hehhe, snakkes snart!

.  .  .

// Today it knocked on the door for the delivery of this beautiful thing. It was absolutely beautiful when I picked it up from the bag, but when I put it on I would not take it off. It’s sooo soft! It is seriously lined all the way down to the arms. It’s like a little winter dream, and this is a typical jacket I’d look at in black and thought .. Well, seen it before. But this one? Ah, I’m looking forward to get some nice outfit pictures of this. Now I’ll have some  dinner! Have such insanely headaches today .. Is still sooooo jet lagged. Considering traveling to Bergen next week to «relax» some .. Need some mountain air and nice walks in the nice weather. Hehhe, talk soon!  //

It´s so fluffy I wanna dieee

… K U N S T N E R N E S   H U S

I går hadde jeg et motiv for hele dagen, og det var å komme meg på kunstnernes hus for et spesifikt bilde. Målrettet? Ja. Haha, er det virkelig mulig. Jeg så disse ponniene på et Instagram bilde, and I almost died. Visste ikke om dette stedet heller, og overraskende mye bra kunst. Synes nå jeg. Lite ord i munnen ser jeg, kommer ikke så lett ut i dag. Jeg dro dit med Anders, for å få oss en liten luftetur. Vi møttes etter begge hadde en del møter rundt i Oslo, og på samme sted finnes det en liten restaurant. Helt latterlig god pizza, forferdelig rødvin. Altså, etter du har spist en slik pizza vil en Grandiosa være som gift i munnen, for å seia det slik. De hadde pizza med reinsdyr som gjorde hjerte mitt varmt, og på Teatro har de kanskje den aller beste pizzaen jeg har smakt, med hvit fisk. Høres kanskje rart ut, men herregud. Dere må faktisk bare dra dit! I dag har jeg igjen vært på noen møter, i Drammen av alle ting. Så jeg sitter nå på en café helt alene og skriver til dere. Det er slike ting jeg bare kunne drømme om før, jeg taklet det ikke. Jeg klarte det ikke, angsten spiste meg opp innvendig. Som en fordervelse av kroppen, for det er faktisk like voldsomt som det høres ut som. Aff, jeg burde kanskje skrive om den biten til dere. Skrive litt om angsten, og hvor mye bedre den faktisk er i dag. I dag kommer den smygende på en litt annen måte, vil dere det? Vil dere at jeg skal snakke om det? Det er rart hvordan alle følelses innleggene mine fader litt ut. Med både bok og bloggerne føler jeg bare at jeg repeterer meg selv ved å skrive ting her også. Jeg gleder meg til boken forresten, til dere får holde den i armene.

.  .  .

 // I saw these ponies on an Instagram picture, and I almost died. Did not know about this place either, and surprisingly much good art.  Little words in my mouth I do not get so easy today. I went there with Anders to get a little air. We met after both had meetings in Oslo, and in the same place there is a small restaurant. Absolutely ridiculously good pizza, terrible red wine. Thus, after you have eaten such a pizza, a frozen pizza will be poison in your mouth.. They had pizza with reindeer that made my heart warm. So I’m sitting at a cafe all alone and writing to you. There are such things I could only dream of before, I did not handle it. I did not manage it, the fear ate me up inside. As a corruption of the body, for it’s actually as violent as it sounds like. Aff, I might have to write about that bit to you. Write a little about the fear and how much better it actually is today. Today, it comes in a different way, you want it? Do you want me to talk about it? It’s strange how all my feelings fade a little. With both the book and the tv show I just feel like repeating myself by writing things here too. I’m looking forward to the book by the way, till you keep it in your arms //

Til jeg får holde den i armene. Det blir en gledens dag. En tåre full dag.

& of course my outfit today..

Jacket: HERE / Skirt: Zara / Shoes & socks: Ganni / Bag: Prada / Sweater: WoodWood

ANNONSE

Wihuu! Jentene skal ha klessalg på Søndag, og jeg håper jeg ser DEG! Lover å være mer opplagt denne gangen, hehe! 
Jeg selger alt fra dyre merker til andre klær til supergode priser! Jeg kommer kun til å ta betalt med VIPPS eller kontant i rett beløp! I fjor hadde vi latterlig lang kø, så husk å komme i god tid!