
Jeg nevner deg sjelden i bloggen min pappa, og egentlig vet jeg ikke hvorfor. Men noe jeg vet er at jeg hele livet mitt har vært en pappa jente, innerst inne har jeg alltid vært det. Du var den første som så meg og den første som holdt meg. Jeg vet du egentlig ønsket deg en gutt, og kanskje var du litt skuffet. Så jeg prøvde å kompansere med hammer, fiskestang og utslåtte tenner. Fader jeg var barsk en gang i tiden jeg også si! For jeg husker jeg ville være med deg å snekre og ikke minst bare være rundt deg. Når du vasket bilen, eller holdt på med gressklipperen. Jeg hang rundt bena dine dag inn og dag ut. Jeg husker du luktet en blanding av svette, røyk og en haug med planke støv. Å tro det eller ei, men det var min favoritt lukt. Du var bestevennen min. Jeg husker alle bilturene våre med karbonade og ferske baguetter som vi pleide å kjøpe på Rimi. Eller var det Rema? Nei, jeg tror det kanskje var Spar. Det er der minnene begynner å duse ut igjen. Vi var uadskillige, det er hvertfall noe jeg vet.

FARSDAG

Du har liksom bare alltid vært der for meg. Når jeg gjorde mine snåle feil som liten og mamma var forbanna, var det du som tok vingen rundt meg. Du forlot meg aldri pappa. Du har alltid vært min største støttespiller. Du tror det kanskje ikke, men når jeg er i panikk er du den første jeg ringer. Jeg vet at jeg kan fortelle deg alt mellom himmel og jord. Likevel stoler jeg blindt på deg, for du holder det for deg selv.

For du er ganske lukket pappa. Jeg vet ikke så mye om barndommen din, eller hvordan du hadde det i ungdomsårene dine. Det er bare sånne ting du aldri forteller om. Jeg håper du en dag gjør det, for jeg vil så veldig gjerne vite. Men i dag er det farsdag, og jeg skulle ønske jeg kunne gitt deg en klem. Jeg gleder meg sånn til å se deg igjen. Jeg gleder meg til å kunne bruke tid med deg igjen.

PAPPA
Jeg husker gåturene i skogen når vi hadde hytte. Jeg husker alle fisketurene våre. Jeg husker vi skjøt med luftpistol og blink. Jeg husker alle hvitløks brødene i utlandet. Jeg husker alle bil turene. Jeg husker alle klemmene. Jeg husker alle turene med Kiara i skogen og jeg husker alle vise ord. Jeg husker deg Pappa. Jeg håper at jeg på en eller annen måte klarte å kompansere for dine to andre døtre. Jeg håper jeg på en eller annen måte klarte å fylle et tomrom. Å at jeg den dag i dag enda gjør det. For værsåsnill å aldri tvil på at du ikke har vært god nok. For jeg kunne ikke ønsket meg en mer varm, god, snill, rund og fantastisk pappa som deg. Takk for at du er min største fan.
Takk for at du elsker meg uansett hva, og takk for at du har gjort livet mitt.
Jeg hadde ikke klart det uten deg.
-A9